Grimner

Skjønner, men jeg lurer på om ikke den generelt større massen til Defenderen trekker det lengste strået. Bare en måte å finne ut av det på, men jeg skaffer ikke begge knivene

Hukommelsen spilte meg et puss. Det er en Pounder i aksjon og det bladet er ganske likt en samekniv.

Anbefaler "modding" av kniven hvis du ikke er fornøyd og det ikke er et arvestykke

Ganske forundret over hva som skjedde med Afghaneren med litt amatørflikking.

Glenn_G: hvorfor tror du samekniven tar småbjørka raskest? Ville normalt trodd at en tyngre kniv var best. Om spørsmålet er om hvilken kniv du raskest blir sliten av å bruke og bære, vel, da er jeg med

Litt i tvil og det blir ikke bedre av at den eneste videoen jeg fant av en Defender i øksemodus var en kar som tydeligvis har snakket med en slektning av meg. Han visste også hvordan man skulle stelle seg for å få veden til å sprute fra huggestabben...

Tre er og blir pent, ingen diskusjon på det punktet

Merker at jeg ble litt fysen på den Strømengen, ja. Samekniven er jo lett og hendig og tradisjonsrik... og... magisk? Vil jeg nå virkelig ha med et lass englefjør og Gry Jannicke på tur?

Og den koster like mye som en Grayman Defender... som også har gravering med på kjøpet. I steden for magi, så følger en haug amerikansk krigsromantikk med på vekta - som vel er klart mer enn kniven til Strømeng. Ikke så veldig glad i G-10, lett for å bli glatt med mindre teksturen er riktig, men Micarta skal jeg altids få fatt i... beslutninger, beslutninger.

Thor og jeg er langt på vei enige.

Men Flashman setter fingeren på noe vesentlig her - antagelig hele motivasjonen min for å si noe "høyt" i denne saken: så lenge vi tier og lar POD definere akkurat som de vil, så kan disse egenrådige byråkratene fortelle sine foresatte (i den grad det går noen diskusjon om norsk våpenlov på Stortinget), at forskriftene er uproblematiske og uten motforestillinger.

Med tråder som dette er det i det minste litt dokumentasjon på at det ikke stemmer helt. Det kunne jo tenkes at POD en vakker dag mister blankofullmakten sin.

Så for å ha sagt det enda en gang: med "frittstående grep" mener man i norsk lov at koble og grep er i to adskilte deler - hvilket betyr at de som ønsker seg en Saiga-12 eller lignende kan drømme videre. Poenget med det er at man skal måtte bruke sag for å lage et kort, kraftig våpen som er relativt lett å skjule. Denne tankegangen finner du to andre steder i lovverket: minstelengde og foldekolbe. "Frittstående grep" er med for å plugge et smutthull som oppstår med selve konstruksjonen av halger som f.eks Saiga-12 (sikkert morsom å skyte leirduer med, men ser ut som et tungt beist å dra med på jakt).

Og hvis noen fra POD leser dette her og mener at jeg tar feil, så bør de nå kjenne litt på embetsmannsplikten sin.

furuoglyng: ta med et overordnet avsnitt om at det er folk som dreper folk og vi er godt i gang med ny våpenlov

Støkkjakt med tradisjonell kolbe - fri og bevare...

Sist jeg så etter, har ikke amerikansk lov gyldighet i Norge med mindre det er sagt klart i fra om i lovteksten. Tviler ikke på at Thor har rett i at sånn er det i USA, men med mindre det finnes en forskrift et sted om at; "... for øvrig skal gjeldende våpenlov i California gjelde ved behov for innskrenkende tolkning", så er det ikke brukbart som argument.

Uheldigvis har ikke lovgiver her sett seg tjent med klarhet. "Frittstående" kan i dag tolkes. Ut fra resten av lovverket med lengdebegrensninger og forbudet mot foldestokker, så får jeg inntrykk av at man er livredde for hagler som lett kan skjules. En vanlig 870 med stokk som i første bildet er stadig et omfangsrikt skytejern. Kan den gjøres om til bankrøverhagle - like enkelt som enhver sideligger fra H&H? Uten å ha gjort noe utførlig eksperiment vil jeg tro at med en sag eller to er du klar på en times eller to.

I og med at det er enkelt å definere hva som menes med begrepet, så bør vi være forsiktige med å lage grenser der lovverket ikke har satt noen.

Nå er ikke det at NATO benytter de grunn i seg selv for å bruke de

Men at Tubbs Military er samme truga som i XXL linken (hvis man får den nye Military) over bare at den er hvit så kjøper jeg argumentet

Eller hva det norske Forsvaret velger å kalle truger. Gikk rett i "tactical-fella" på disse. Mulig de virker bra i en eller annen rolle, men ikke brukbare over lengre tid, i kupert terreng eller i løs snø.

Tubbs er bra og hæl-løftere høres ut som en god idé.

http://www.rei.com - friluftsutstyr, smått og stort. Sender til utlandet, bortsett fra visse gjenstander og kjente merkeklær.

http://www.511tactical.com - jobber hardt for å se skumle ut, men mye bra tøy og utstyr til daglig/friluftsbruk. NB! Norsk flagg på forsiden betyr ikke at det er noen spesiell forbindelse, bare at de tar vel i mot internasjonale kunder.

Jeffery tar kaka

Min passer perfekt: skarp nok til å takle en bløtekake (ikke nøttebunn), sløv nok til ikke å skade gjester og bladet er så langt og flatt at en normal kakespade blir bare tull.

Fra delvis spøk til alvor: jeg skal nok få min samekniv klar til barbering om jeg går inn for det (en annen sak er at det vel er litt bortkastet på denne typen kniv), men det koster mer i tid enn hva jeg gidder å bruke når jeg har x antall kniver som er ti ganger lettere å holde skarpe samt har enkelte andre fortrinn.

Da er den gamle samekniven restaurert så godt det lar seg gjøre. Lakk, oljing og banking av diverse bulker var greit, men det å lokke frem noe som minner om en egg var mindre hyggelig.

Bladet er åpenbart i ett eller annet fullstendig rustfritt stål som ikke gjorde annet enn å skitne til keramiske slipestenger, gav blaffen i vanlige slipesteiner og først svarte på tiltale fra et grovt diamantbryne. Det var spikeren i kista (eller på veggen), denne ender som pyntegjenstand etter litt puss på slira.

Ser at ER på akkurat denne kniven nevner lav eggvinkel som et spesielt fortrinn. Hvilket vel betyr noe sånt som at den ikke bruker 35-40 grader som funker fint på alt annet (hvorfor de "må" ha lav eggvinkel er litt utenfor min fatteevne), og at du må snu slipesettet til f.eks Spyderco opp-ned og i praksis ta det på frihånd.

Har et par kniver i N590 Co. De har omtrent 40', holder seg skarpe og er fornøyde med noen drag med slipestål. Hva jeg prøver å si er at med mindre eggen er helt gåen, så trenger du ikke jobbe så mye for å få kniven skarp.

Det var ikke ille. Feilbedømte lengden og antok at dette var en av disse knivene du må pakke midt i sekken...

seawolf: 7,5 mm Jeg som syntes skarve 5 mm var noe i overkant . Er det lov å spørre om vekten?

Glenn_G:

Omriss i en eller annen form skal jeg sørge for.

Enig i at det er noe med proposjonene her. Skulle også gjerne hatt lengre blad, men da øker vekten fort. Som den er, så er den kompakt nok til å henge på skulderreima på sekken, tung nok til å hugge litt ved og meget solid.

Stålet i slike er gjerne enten 1095 eller 5160 med en eller annen form for herding - og der tar min kunnskap slutt. Så vidt jeg skjønner er det flere her inne på kammeret som har fagkunnskap på feltet.

Slår meg at hvis du tar fremparten av en Ontario Afghan Ranger og bakparten av en Grayman Dinka med litt mer gods i overgangen mellom skaft og blad, legger på et friksjonsfelt for tommelen i begynnelsen av ryggen og bruker Micarta, så har du en kniv jeg godt kunne kjøpt

Trøndelag er fint det! Både sør og nord. Her får man alt mulig av jakt hvis man går inn for det, og for min egen del trenger jeg ikke det engang. Det er herlig. Tjukt med elg i skogen. Hjort finnes også hvis man leter litt. Sunn og god rådyrstamme. Ikke for kaldt, ikke for varmt og stort sett ikke alt for vått heller. Fuglejakt er tilgjengelig over alt.

 

Fiske har vi også. Både lakse- og ørretelver finnes i rikt monn innen rimelig avstand. Likevel ser jeg ikke det jeg helst skulle sett når jeg titter ut av soveromsvinduet, siden jeg bor midt i byen. Trondheim er en grei by hvis man nå absolutt må bo i by, men jeg er nå egentlig bondetamp da, så da er det noe som mangler.

 

Fint andre steder i landet, det er ikke det, men æ e no trønder ja. E itj dåli bærre det.

Du burde ta deg en tur ut i ørkenen utenfor Trøndelags grenser. Jeg klager ikke, etter noen opplevelser i Trøndelag er hva vi østlendinger i vår villfarelse kaller "regnvær" og "storm" blitt noe jeg tar med et skuldetrekk; knapt noe å ta på seg lua for.

For øvrig ganske enig.

Jeg regner også med at hugging er hovedoppgaven sameknivene er tiltenkt men jeg måtte ta nytt grep omtrent for hvert hugg før jeg gjorde dette pga at den var så glatt, soppen som du kaller det var ikke nok til å holde kniven stabilt mens jeg hugget. Og dette har jeg prøvd med bare nevene og med forskjellige hansker.

Vel, "soppen" din er ganske liten. Om ikke hva du har gjort allerede holder, så kanskje en forsiktig senking hele veien rundt slikt at hånda får en liten grøft der bak. Men det er vel ikke allverden med tre å arbeide med.

Hvor har du fått tak i den afghaneren? Synes den var kjempetøff! Farlig å holde på med disse trådene her, fikk litt lyst å lage en kopi helt fra bunn nå..

Fant frem Dremmelen og gravde fælt bak og i underkant pluss litt mer demping av kantene. Nå er den riktig så brukbar, faren er at den ikke lenger passer for andre enn meg

Hvor? Tja, her:

http://www.knifecenter.com/knifecenter/ontario/" target="_blank

Jeg tror Ranger serien er stedet for billige og/eller litt rare ting, mens Randell tar seg av det velprøvde.

Leter etter en tynn unnskyldning for å bestille denne her:

http://www2.knifecenter.com/item/RC6P/e ... d-6-5-inch" target="_blank

Kompakt og bra, ja, men kjempetøff? Det er Hoodlum, det.

http://www.knifecenter.com/kc_new/store ... U0060BKSBH" target="_blank

Med hensyn til tre, så ville jeg gått for myreika, vel og merke til en fin kniv. Afghaneren er et rent arbeidsredskap. Teak eller myreik på den ville være som å sminke en gris.

Om du skulle gå for et kopi-prosjekt, så kan du godt få låne kniven av meg. Men jeg tror, ut fra mine høyst begrensede kunnskaper, at du begynner i feil ende med skjefte-emner - det er antagelig metallarbeidet som vil kreve tid her.

til Våpenrådet.

Jeg har personlig ikke behov for en halvautomatisk rifle, men er det noe som trenger offentlig søkelys, så er det våpenbyråkratiet.

He's not sure now that shots 10, 11 and 12 were absolutely necessary, but in the moment he and Thompson were -- for lack of a better word -- freaked.

No kidding.

Har i et par år spekulert på hva som ville skje om en bjørn skulle angripe undertegnede fuglejeger. Er kanskje like greit å skrive testamentet like godt først som sist. Tror ikke jeg liker sjansene mine i nærkamp med bjørn

Denne posten skulle vel kanskje ligget et annet sted, som f.eks Våpen i samfunn.

Bilder er gull, ja. Nå ser jeg endelig hva du egentlig har gjort - ble enda lurere, dette

Kalstad: Jeg er ikke samekniv-ekspert, men så vidt jeg vet er disse knivene laget for å hugge med, derav 'soppen' på skaftet som ganske effektivt stopper kniven fra å ta en flytur ved hugging. I vedhugging og trebehandling stikker du ikke med særlig kraft bak og kommer ikke i en situasjon hvor kniven går bakover og ødelegger fingrene dine. Jeg vil tro at samene hadde/har redskap for finarbeide, kanskje noe lignende en tollekniv.

Sett i det lyset og særlig dersom dette kom som krav fra Forsvaret, så er den lett spøkefulle tonen rundt 'søring-sperre' misvisende.

Selv om amerikanerne på mange måter har videreforedlet samekniv-konseptet og forbedret det meste, så er det et problem; vekt. Afghaneren har et blad på 5 tommer (nesten 11 cm), men bredden over 95% av ryggen er 5 mm - en bredde som fortsetter hele veien bak skjeftepanelene (var det noen som trengte en hammer?). Dette gir en kniv jeg godt kan bruke som brekkjern, men det koster i vekt, særlig når bladlengden går opp til 7, 8, 10+ tommer. Disse knivene er samekniven overlegne i bruk, men vekta gjør at det er amerikanerne som ofte ligger på hylla, mens samekniven blir med fordi den er lett og gjør en brukbar jobb.

Det finnes, så vidt jeg vet, et unntak fra den regelen, men den er omtalt i en annen tråd

http://esbit.net/product-detail/items/0 ... blets.html

Liten forbrukerrapport:

Fantastisk for en person som skal koke ca 1/2 liter vann enkelt og lett.

Passer for små stearinlys i Fjellduken.

Brenneren lukket m/fire 14 gr brikker får god plass i håndflaten.

B-b-b-billig.

Enkel i bruk.

Lav vekt.

Fast brennstoff.

Brikkene bør oppbevares luft,- og vanntett. Først fordi de har lukter tvilsom fisk og for det annet fordi brennstoffet trekker til seg vann.

En enkel vindskjerm, en kjele som passer og noenlunde flatt underlag er en fordel.

Fire grams brikkene duger til en kopp varmt vann. 14 grams brikkene tar 1/2 liter på ca 10 minutter og da koker det skikkelig.

Soter undersiden av kjelen. Dette kan vaskes av når du kommer hjem, inntil videre har hele kjøkkenet egen pose.

Dette er ikke noe for gourmeten som skal diske opp med fem retter på vidda eller andre med snev av avanserte behov. Men etter noen turer hvor den fine Multifuel brenneren fra Primus bare ble brukt til å varme vann til frysetørket mat på pose (og en og annen kopp te), så er dette noe av en åpenbaring. Nå får alt kokeutstyr - brenner og drivstoff - plass inne i kjelen (som har krympet fra 1 liter til 0.7). Ikke noe dill med gass i vind og kulde, ei heller søl med bensin. Vektbesparelsen er merkbar. Dels "brenneren" (som egentlig ikke er noe annet enn en sammenleggbar minipeis i rustfritt stål), dels drivstoffet som ikke bruker beholdere utover litt plast.

Den virker spinkel, men det som kan ryke her, kan sannsynligvis repareres/erstattes i felten. Tror ikke jeg kan si det samme om primusen.

Av en eller annen grunn later det ikke til at denne selges i særlig grad av sportskjedene, men Equipnor har tatt seg bryet med på selge noe som må ha meget lav avanse.

Bladet er sånn, ja.

Jeg sjonglerer med to kniver i denne tråden. En er en gammel samekniv som har fått puss og nå slurper i seg olje, og en liten sak fra Ontario som avbildet etter utskjæring, sandpapir og vask

Den er våt fordi det viser gropene best.

Sandpapirbruken ser du om du vet at vinkelen over ryggen var nær 90" i orginalen - tilsvarende under.

Hmm, stakkars kniv - den kom samtidig med en viss sak fra Buck og har vel ikke fått særlig oppmerksomhet siden. Når jeg ser hva den gjør med gulrøtter og en vedkubbe, vel, Afghaneren er ikke helt på jordet...

Tror egentlig ikke du kommer så veldig langt med ytterligere skjæring i samekniven. Som du ser er skaftkonstruksjonene på disse knivene meget forskjellige og samekniven har i grunnen et ganske bra skaft - det er i det minste ovalt og ikke firkantet. Au, sa jeg noe godt om samekniven? Ja, ja, skal jo skje en gang vært skuddår.

Er på fjerde strøket med olje på min gamle same - tørst kar dette.

Orming av børsa er en gammel tradisjon som du med et lite søk finner mye om her på forumet. Ettersom huggormen er totalfredet, så er denne praksisen på vei ut. Folkeopplysning kan også tenkes å spille en rolle ettersom det kan stilles et og annet spørsmål om hvor effektivt det er for treffprosentens del - huggormens sjebne er udiskutabel.

Du kommer nok lengre ved å høre på tidligere talere, samt løsne et hundretalls skudd på egnet bane - dels for din egen del, dels for å gi mekanismen sjanse til å gå seg til.

Fæl sak, kammeret.

I dag tok jeg ned en sliten samekniv (som nok aldri har vært på hils med Strømeng), slipte bort de siste restene av lakk, presset inn noen trefliser under messingen foran, slipte bort noen millimeter møkk fra bladet og begynte oljekuren (bruker jo ikke stokkolje til noe annet uansett). Blir nok aldri så pent som bildene over, men bare å få vekk lakken var en forbedring. Nå kan den kanskje få et liv som pyntegjenstand høyt oppe på en hyttevegg.

Ser forresten at den er på god vei til å gnage seg ut i friheten på samme måte som Jegerjentes eksemplar.

Litt mer matnyttig er erfaringen med Micarta. Fint å arbeide i både med kniv og sandpapir. Selv en kløne som meg får til noe som ser bra ut. Laget groper for fingrene under på begge sider, samt en grop over slik at tommelen ikke "knekker", samt en lengre sesjon med sandpapir langs hele undersiden. Nå er det blitt en brukbar kniv ut av det (Ontario Ranger Afghan - kort samekniv på steroider), så langt høvler den ost, skjærer tomat og skreller appelsin som om den ikke skulle gjort annet.

De opprinnelige skjeftene ble antagelig laget av en redneck med sirkelsag og trøbbel med mer enn to dimensjoner. Eller innleid arbeidskraft fra Gufseplassen.

Ser fornuftig ut for meg - med forbehold om at det er en serieprodusert brukskniv du har forbedret.

Med dette og 6x47s forslag, så nærmer du deg sakte en viss kniv fra Buck (som ikke fryser fast i kulda)...

Helt enig i at det stakkars skaftet må få noe annet enn lakk. Når du først har treverk, så skal det vises frem og tas vare på.

Tilfeldigvis gjorde jeg i går noe lignende på en sak fra Ontario som kom med halvfabrikata skjefte i Micarta. Noen omganger med fil og sandpapir gav et grep med mindre fare for kuttskader. Kvass foran, sløv bak - er ikke dette noe knivmakere lærer på første dagen?

Og mens jeg var i gang var det jo morsomt å se hvordan det er å skjære i Micarta. Hvilket gav en fin grop for pekefingeren. Stor forbedring med enkle grep, dette

Pakk sekken og gå noen treningsturer før du legger ut på viddene. Alfa sliter når kone og barn må bære det far ikke orker.

Mulig at de små vil forlange bål - det kommer ann på hvor du går om du kan/har lov til å tenne bål - dette er også noe du muligens bør trene litt på.

Støvlene du har og trives i er helt greie. Du slipper styret med moderne støvler og den helt egne følelsen når det går hull på membranen.

Telt, overnatting og mat: kanskje en tanke å begynne pent med DNT?

En variant kan være å ta hendelen helt til høyre, trekke av begge og så holde første inne. Artige børser; jeg presenterer den som en Star - i den grad den nå er ute av våpenskapet