Elgen

Vel, børsemakeren jeg snakket med igår falt innenfor den 0.01% og tok "feil" ang fullblods verktøystål i kassa - den var "heldgvis" settherda.

Nå er det mulig jeg er på skikkelig tynn is, men jeg har nå hørt (og lest) at M98-kasser utelukkende ble settherdet så lenge de var i produksjon. Jeg har ihvertfall aldri boret og gjenget M98-kasser som har vært annet en settherdet, og de har hatt produksjonsår fra tidlig tredve til noenogførtitallet. Kvaliteten har vært (svært) varierende, men alle har vært settherdet...

Det er nok børsemakeren som er på tynn is her. Jeg skal ikke utrope meg til ekspert, men jeg har vel lest stort sett det som finnes av litteratur om produksjonen av Mausere før og under 2. verdenskrig, og gjengs oppfatning blant forfatterne er at alle militære kasser ble laget av settherdet lavkarbonstål. Det sies imidlertid at Waffenfabrik Oberndorf eksperimenterte med andre, høyere legerte ståltyper i sivile kasser midt på 30-tallet, men jeg har aldri sett dette dokumentert ved kjemisk analyse. Brno brukte også en spesiell legering i noen av sine Vz.24 kasser, men også dette stålet er å betrakte som settherdet.

Jeg har vanskelig for å tro at en eneste Mauserkasse ble levert gjennomherdet eller i "hardstål"/verktøystål. Det er sikkert teknisk mulig å lage noe slikt med moderne ståltyper og herdeteknikker, men med datidens teknologi anser jeg det som helt uforenlig med kravene til seighet som må stilles for en låskasse.

HK33 er helt korrekt det, brukes av engelske politistyrker som primær rifle.

Nja, gjør den nå egentlig det? HK33 brukes av det som tidligere var Royal Ulster Constabulary (RUC), nå heter de vel noe slikt som Police of Northern Ireland. Det engelske politiet har så vidt jeg vet bare MP5 og G36. Men jeg kan selvsagt ta feil.

Av ein eller annen merkelig grunn, så trur eg faktisk eg MÅ ha ein sånn kniv...

Av en eller annen merkelig grunn er jeg helt sikker på at jeg ikke vil ha en sånn kniv, til tross for at jeg omtrent bare har Mausere i skapet. Men hver sin smak!

Men du kan sikkert bygge den om til .30-40 Krag som jo i utgangspunktet var en svartkruttpatron, bare glem å bruke amerikanske løp, de er nemlig normalgjenget, ikke links.

Bare litt flisespikking, men .30-40 Krag ble så vidt jeg vet aldri ladet med svartkrutt. Tallet 40 angir her ladevekten i røyksvakt krutt.

Var det ikke Elgen her på forumet som vant Langholdstevlinga på Sf. nettop med 9,3x62? Med Accubond i 800 ms. er 9,3'en et riktiig fint langholdskaliber, men da nytter det ikke med 40 cm. pipe

Det stemmer nok det... med en gammal slarkete Mauser!

Leupold VX-III 1,5-5x20...

Prisforskjellene er 5-gangen i forskjell. Er det noen som har prøvd det fra Gibbs ?

Ja, jeg hadde en stund noen slike Gibbs magasiner. De fungerte helt greit, hadde ingen problemer med matingen eller andre ting, men det var nødvendig å justere litt på låsehaken for å få dem til å sitte på plass. Det er gjort på noen få minutter med en egnet fil.

Når det er sagt, er disse magasinene noe skikkelig ræl. De er stygge som nøkken og etter min mening en dårligere magasinløsning enn originalen. Bunnplatene er av lakkert støpegods, og lakken slites raskt bort. Den eneste grunnen til at jeg brukte dem var at mauseren min var kranglete på matingen med rundnesede 220 grs Woodleigh kuler (8x57 IS). Jeg brukte magasinene en høst, før jeg solgte dem og gikk tilbake til vanlig magasin og spissere kuler.

Jeg kjøpte mine fra Numrich, kostet ikke mange kronene.

Takk for gode tips, hvilket type svartkrutt og da mener jeg grovhet, er det som er å anbefale?

Siden dert er en MK III jeg har så skulle det gå bra med .458" kuler, hvor er det best å kjøpe disse?

Jeg har magnumhetter liggende, kan jeg bruke disse?

Hva med patronlengde, måler jeg maks patronlengde som jeg gjør med annen ammunisjon (bruker pussestokkmetoden) og trekker fra 2-3 mm?

Svartkrutt i korning FF er passe. Regner med at du har ordnet med oppbevaringstillatelse og alt det styret der? Det er selvsagt ikke min sak, men du trenger det vel for å få lov til å kjøpe.

Jeg bruker alltid magnumhetter både til svartkrutt og Pyrodex, men jeg vet ikke om det strengt tatt er nødvendig.

Jeg vet ikke hvor det er best å kjøpe kuler, men hvis du kjøper ferdig kalibrerte og smurte kuler må du passe på at fettet er beregnet for svartkrutt. Kulene må også være forholdsvis myke (gjerne bly:tinn 20:1) og de må ikke ha gas check. Ellers kan jeg love deg at du ikke får noe som likner på presisjon.

Kulene setter du så dypt at du ikke har luft mellom krutt, forladning og kule. Frifluktmålinger tror jeg du kan glemme i svartkruttpatroner. Jeg har aldri gjort det. I utgangspunktet vil du sette kula så dypt at forrerste smørerille kommer innenfor hylsemunningen, eller slik at patronen ser "riktig" ut. Så bruker du en forladning som er så tykk at den fyller tomrommet mellom krutt og kule ved den settedybden du har bestemt deg for. Kruttet tåler fint litt komprimering også.

Til forladning vil jeg anbefale skiver av melkekartong stanset ut med 12 mm hullpipe, samt skiver av bivoksplate stanset ut med hylsemunningen. Eksempelvis, etter at du har fylt krutt i hylsa og komprimert det (litt), putter du oppi en ball med bomull eller det materialet du har valgt for å fylle tomrommet mellom kruttet og bunnen av hylsehalsen. Fyllmaterialet stappes på plass med en trepinne e.l. Deretter trykker du på plass en skive melkekartong, snur hylsa på hodet og stanser ut 3-6 skiver bivoks (plater fås kjøpt på hobbyforretning, til å lage vokslys). Deretter to skiver kartong, og så setter du kula slik at alt blir lett komprimert. Settedybden bestemmes av antall skiver bivoks du har valgt, her må du nok prøve deg frem. Det er normalt ikke nødvendig med dieset, men siden du allerede har kan du selvsagt bruke det.

Dette er ikke noen fasit, men et eksempel på hva jeg anser som en trygg fremgangsmåte. Vær alltid litt obs på statiske gnister når du bruker svartkrutt. Og jeg vil nok en gang anbefale deg å lese en bok eller to før du setter i gang, det vil sannsynligvis spare deg for noen tabber og mye irritasjon.

En Mk.III i god skytbar stand er verdt en god del penger, så pass godt på den. Etter skyting bør du ta ut blokka og rengjøre den, og løpet må pusses omgående med varmt såpevann og settes inn med egnet olje eller svartkruttfett. Svartkruttslam er korrosivt og Pyrodex er enda verre!

Jeg vil tro at Alkanna tinkturert i valnøttolje er et fint vedlikeholdsmiddel

Og her har vi grunnlaget for en ny diskusjon!

Etter å ha brukt linolje i alskens varianter i mange år har jeg nå gått helt over til valnøttolje, gjerne ispedd litt tungnøttolje (5-10 %). Ikke som vedlikeholdsmiddel, men som grunnolje ved førstegangs oljebehandling av nye skjefter eller ved restaurering av gamle. Hvorfor, jo fordi valnøttolje etter min erfaring gir et jevnere og penere resultat enn linolje, hvis den brukes riktig. Vi har alle våre hemmeligheter.

Hmmm... jeg har alltid vært av den bestemte oppfatning at oksetunge er Anchusa officinalis, rikignok en slektning ev Alkanna tinctoria, men ikke identisk med denne. Anchusa officinalis kalles av engelskmennene Dyer's bugloss, et navn som henspeiler til at også denne planten ble brukt til farging av tekstiler. Alkanna tinctoria vokser så vidt jeg vet ikke vilt på våre breddegrader.

Korriger meg gjerne om jeg tar feil. Her er et bilde av planten jeg kjenner som alkanna, Alkanna tinctoria:

Jeg har laget min rødolje på basis av valnøttolje og alkannarot, kjøpt i et "Drogisterij" i en av Brüssels bakgater. Jeg har en kompis som også har laget rødolje av oksetunge, og såvidt jeg forsto var den ikke noe dårligere enn min.

Takker for øvrig for en særdeles interessant tråd!

EDIT: Jeg så ikke i første omgang at du kalte alkanna "en avart av typen Oksetunge". Det er ganske nære min oppfatning, selv om det strengt tatt er to distinkte arter. Men bildet ditt er av oksetunge, ikke sant?

EDIT 2: Jeg måtte undersøke litt, og jeg ser nå at Wikipedia omtaler Alkanna tinctoria som Dyer's bugloss, og de har brukt samme bilde som du viser i ditt innlegg. Nå blir jeg forvirret her - i min engelske botanikkbok er Dyer's bugloss Anchusa officinalis, og bildet viser de karakteristiske hårete bladene som visstnok skal ha gitt opphav til det norske navnet oksetunge. Vi lar det ligge.

Enig med Sako, .577/.450 Martini-Henry er det definitivt ikke. For meg ser det ut som 10,15x61 Jarmann, men det kan muligens også være 11,2x60R Mauser. Disse er visuelt veldig like, men du kan enkelt skille mellom dem ved å ta noen mål.

Nr. 2 fra venstre er jeg enig i at ser ut som en 7,5 mm Nagant. Nr. 3 likner mistenkelig på .30 Remington. Hylsa er for slank og har for lang hals til å være 6,5x55 korthold.

Riflingsdiameteren i Martini-Henry varierer nå endel. Mk.I, II og III har gjerne en riflingsdiameter på omkring .459", og skyter ofte bra med vanlige .458" kuler, bare de ikke er for harde. Mk.IV, som vel er den vanligste å komme over her på berget, har romsligere løp og en litt annen riflingsprofil. Jeg slugget min til ca .464", og fikk til brukbar presisjon ved å papirvikle kaldpressede .450" kuler opp til en viklingsdiameter på ca .465".

Originalladningen i trukne hylser var på 85 grs svartkrutt med en komprimert bomullsdott oppå, og med et smørbrød av papp og bivoks under kula. Kulevekt var 480 grs, men samme ladning kan fint brukes med 500 grs kuler. Den ladningen jeg brukte mest var 64 grs Pyrodex (som har samme volum og gir ca samme hastighet som 85 grs svart).

Pass alltid på å fylle hylsa, enden du bruker Pyrodex eller svart. Du gjør ikke noe direkte farlig om du fyller hylsa med krutt (120 grs svart eller 90 grs Pyro), men presisjonen blir som regel elendig. Det er bedre å bruke en passende kruttladning, og fylle opp ledig volum med bomull, semulegryn (polenta), bivoks og pappskiver. I en flaskehylse som M-H er bør du ikke ha papp- og bivoksskiver lenger ned enn til bunnen av hylsehalsen. Under dette kan du bruke mye rart, men jeg foretrekker som nevnt en komprimert bomullsdott, fordi det er autentisk og fordi det er ekstra artig når svidde bomullstrevler driver gjennom lufta.

Les gjerne litt om svartkruttskyting før du setter i gang. F.eks. boka "Vakre våpen, svart krutt" av Øyvind Flatnes. Det er nemlig endel sannheter fra røyksvakt-verdenen som ikke gjelder i svartkrutt-verdenen, og omvendt.

er ikke 280n basert på 3006? Børsa er en std m98, ikke en 3006 konvertert, så jeg antar 280 kan bli for lang?

 

planene har sirklet rundt 260 og 7mm-08, men er usikker på hvor mye kluss disse vil gi meg med matingen om jeg bare skrur i ei ny pipe, derfor 7x57.

En umodifisert M98 mater .30-06, 7x64 og .280 Rem helt fint, så lenge patronlengden holdes i underkant av 84 mm. Alt jeg har vært borti av fabrikkammo i .30-06, med unntak gamle (før 1960) helmantler har patronlengde på under 84 mm. Det kan imidlertid være vrient å få mer enn 4 patroner i magasinet, dersom det betyr noe.

Det var de gamle flatbasede helmantelkulene som var hovedgrunnen til at kassene og magasinene måtte åpnes ved ombygging til .30-06.

Men ikke et vondt ord om 7x57. Jeg har selv en m98 i dette kalibret, riktignok var dette også originalkaliberet i denne kassa (DWM 1908).

Nydelig børse Elgen. Et spml: er veldig intr i å få høre hele historien bak diopteret.

 

BTW: er det noe kjent med det underbeslaget ?

Takk, takk! Nå vil jeg selvsagt ikke kuppe tråden til Rino, men slike ting som sikter og underbeslag kan vel være av interesse for alle "prosjektplanleggere", så jeg kan si noen ord.

Når det gjelder sikter, så har det seg slik at jeg lenge har vært en stor tilhenger av jaktdiopter. Noen husker kanskje "Svinet", den stygge svarte 8x57 Mauseren som jeg hadde med på SF et par år. Svinet hadde et Husqvarna jaktdiopter på låskassebrua og i tillegg en 2x kikkert i Scout-montasje framme på pipa. Etter å ha skutt et par elger og flere tusen treningsskudd med denne børsa hadde jeg lært et par ting: 1) Scout-konseptet er for meg helt uegnet til jaktbruk, og 2) jaktdiopteret er forbausende raskt i bruk og dessuten omtrent jevngodt med kikkerten presisjonsmessig. Etterhvert kom det en ny høst, og svinet måtte som svin flest bøte med livet og ble behørig slaktet og partert. Mesteparten av flesket ble solgt eller gitt bort, noe gikk rett på dynga, men hjertet (dvs. låskassa) tok jeg vare på. Det er den som nå sitter i .404'n, som jeg i noen år hadde gått og grublet på.

Jeg var helt klar på at jeg ville ha diopter i stedet for et klassisk skur, rett og slett fordi jeg personlig skyter både bedre og raskere med et slikt sikte. Samtidig ville jeg ha mulighet for å montere kikkert. Her må jeg innrømme at behovet for kikkert har sitt utspring i Druugt Hold øvelsen på SF, som jeg pga. kaliberfaktoren var så heldig å vinne et år med 9,3'en. Men okkesom, den åpenbare løsningen var Recknagel sitt geniale jaktdiopter, som passer på baser for svingmontasje fra samme firma. Kanskje ikke like elegant som tradisjonelle åpne sikter, ettersom diopteret må plukkes av før kikkerten settes på, men det tar omtrent 5 sekunder.

Etterhvert som tiden gikk og børsemakeren (RH) somlet, begynte tankene å kverne omkring klassiske storviltrifler og mer "riktige" åpne afrikasikter. Til slutt ringte jeg Ragnar og vi ble enige om å droppe diopteret og heller sette et enkelt, åpent V-skur på løpet. Men da børsa var ferdig og jeg skulle hente den, ja da hadde karen glemt denne avtalen, og det satt ikke noe skur på løpet. Jeg syns jeg hadde ventet lenge nok, så jeg tok med meg børsa slik den var, med diopteret i reserve. Det er selvsagt ingen stor sak å sette et skur på løpet hvis jeg i fremtiden vil ha det, men egentlig trives jeg godt med diopteret.

Her er et nærbilde av diopteret sammen med en liten detalj som jeg er fornøyd med:

http://kammeret.no/bilder/albums/userpics/10710/IMG_2571-1024.jpg

Når det gjelder underbeslaget, så tviler jeg på at du drar kjensel på akkurat dette. Det kommer nemlig fra Ted Blackburn, og er laget for lengre patroner enn originalen. I utgangspunktet tar det patroner på opptil 92,5 mm lengde, men jeg har kortet det inn til 90 mm ved å lodde inn en platebit i front. Ted Blackburn er en trivelig kar som virkelig kan sine saker, men dattera hans Maggie som driver butikken er et rotehue av dimensjoner, og jeg kommer nok ikke til å kjøpe noe mer derfra med mindre jeg må. I dag lages tilsvarende underbeslag av både Duane Wiebe og D'arcy Echols, i tillegg til Sunny Hill og Recknagel (de to sistnevnte er svinedyre).

Har selv en G33/40 kasse liggende "å slenge". Denne må da kunne brukes til noe tilsvarende? Kanske en .404 .eks?

Det meste går an, men jeg ville ikke bygd en .404 eller noe annet tilsvarende grovt på en G33/40. Har en følelse at børsemaker'n vår er enig med meg her, men han skal selvsagt får svare for seg selv. For det første blir det lite gods mellom kammeret og løpsgjengen, og ikke minst, G33/40 er ei kasse skreddersydd for lettvektsrifler og .404 Jeffery er liksom ikke kaliberet man helst velger i ei slik rifle.

Oida, her var det mye pent å se på. Nå tar jeg sats og hopper etter Wirkola, men har man lovet så har man lovet.

Her er .404'n min:

Stilen er nok mer praktisk enn klassisk, men jeg har prøvd å hente litt inspirasjon fra mellomkrigstidens "Game ranger" rifler fra Jeffery og Cogswell & Harrison. Ikke noe fancy. Jeg må understreke at stokken ikke på langt nær er ferdigbehandlet. Den har bare fått første dose med min hjemmelagede og superhemmelige (døh!) alkanna-valnøttoljeblanding. Stokken skal mettes og porer skal fylles når den tid kommer. Grepskappe og bakre remfeste skal selvsagt også blåneres.

Man kan forhåpentligvis skimte diopteret på låskassebrua. Noen vil sikkert stusse litt på valget av siktemidler, men det er en lang historie som jeg heller får ta en annen gang. Børsa har også baser for svingmontasje.

Her ligger et par bilder fra andre vinkler, for dem som måtte være interessert:

http://kammeret.no/bilder/albums/userpics/10710/IMG_2566-1024.jpg

http://kammeret.no/bilder/albums/userpics/10710/IMG_2558-1024.jpg

http://kammeret.no/bilder/albums/userpics/10710/IMG_2568-1024.jpg

Når tiden tillater det har jeg tenkt å lage en egen prosjekttråd med mer info og flere (og forhåpentligvis bedre!) bilder. Inntil videre skylder jeg på dårlig fotolys, dårlig fotograf, og dårlig kamera til formålet.

Hei Elgen! Long time no see

 

Klart du skal poste bilder - nå!

 

PS: Jeg håper å kunne legge ut flere av 30-06'en som er i sluttfasen nå hos Ola

Heisann Rolf!

Vi gutta i .400-klubben (du, jeg, rogre, noen fler?) får ta en sammenkomst på banen utpå vårparten. Jeg fikk tafset litt på .425'en din på villmarksmessa i fjor, men da var den jo ikke helt ferdig. Men jeg så det hadde kommet noen nye bilder på AR i dag - imponerende arbeid, ikke så mye annet å si!

Blir spennede å se .30-06'en også. Litt av en planke du hadde funnet til den...

Skal se om jeg får lagt ut et par bilder av .404'n i morgen. Den havner nok litt i skyggen av .425'en din er jeg redd, for min er endel enklere i utførelsen og stilmessig ganske annerledes.

Joda, jeg forstår deg faktisk godt. Det er artig å ha noe som ikke andre har, punktum. Valg av våpen eller kaliber trenger ikke baseres på fornuft, det kan jeg vel være den første til å innrømme!

Og til slutt.

Det å komme med påstand om å ha en M98 i 404, uten å poste et bilde eller to… Det er vel uhørt??

Hehe, det kommer nok etterhvert. Børsa er nemlig ikke 100% ferdig ennå. Jeg satt mesteparten av helgen og la siste finpuss på stokken. Første strøk med olje ble påført i går. Jeg skal ta noen bilder så snart den (hun?) er tekkelig antrukket og presentabel.

Mon tro om det er noe stemning for en prosjekttråd med litt bilder fra underveis i byggeprosessen?

Jeg skjønner selvsagt at det kan være stas å utvikle villkatter bare for villkattingens del, men er ikke noe av poenget å fylle et behov/bruksområde som ingen eksisterende patroner gjør på en tilfredsstillende måte? Således kan jeg godt forstå Fossdals .425 kreasjon; det geniale med den er i mine øyne at den har standard 12 mm hylsebunn og kan brukes om hverandre med alle .30-06-baserte patroner i våpen med løpsbyttesystem.

Men hvis man likevel skal ha en patron som er breiere over ræva, ja da finnes det allerede utmerkede alternativer. Som et alternativ til en .423" villkatt på 8x68S hylsa, tør jeg da foreslå gamle hederlige 10,75x68? Litt slankere enn 8x68S er den riktignok, men neppe så mye at man ville merke forskjellen i praksis. Hvis det er tilbudet av kuler i .416" som lokker, ja da har man .416 Ruger og .416 Taylor, som noen allerede har nevnt.

Hvis man vil ha en patron i samme klasse som de ovennevnte, men med litt mer historisk sus, da har man jo også .404 Jeffery. Å modifisere en M98 for .404 Jeffery er ikke såå omfattende og vanskelig som mange vil ha det til. Jeg har selv en slik.

hvor får jeg tak i denne tung oljen da?

Ren, ubehandlet tungnøttolje kan kjøpes fra www.tarinol.no. De har bare større kvanta (2,5 liter eller mer, tror jeg). Med litt flaks kan du muligens bestille Liberon tungnøttolje (Pure Tung Oil) hos en Liberon-forhandler, f.eks. Jernia.

Imidlertid er ikke ren, ubehandlet tungnøttolje helt enkel å bruke (jeg driver fortsatt og eksperimenterer for å lære meg triksene), så jeg vil heller anbefale Liberon finishing Oil, som Reinhard allerede har nevnt. Den inneholder hovedsakelig behandlet tungnøttolje, pluss litt tynner og noe harpiks. Finishing Oil finnes i de fleste butikker som forhandler maling.

kan man toppe liberon olje med f.eks tru oil som sluttfinish da? har en stokk som er ferdig pussa og klar for oljing nå,men det er så mye "gjør ditt og ikke datt" ,kort sagt mange gode råd for en stakkars fersking på stokkbehandling.....hvis linolje fører til at stokken " stinker" så er det uaktuelt igjen....heeeelp!!! Liberon finishing oil og tru oil,går det bra?

Det går utmerket, men erfaringsmessig kan man oppnå en like pen og vannbestandig finish med bare Liberon som med Liberon pluss Tru-Oil. Det krever bare litt flere påføringer.

Mulen? Sitter den på under eller overkjeven?

Mulen er selveste nesegrevet.

(fremre del av hodet, om det skulle være noen tvil)

Du får 35 Whelen til å passe i våpenet ditt - andre også. Det jeg synes er litt interessant og som jeg gjerne vil få belyst i denne tråden, er at jeg aldri har sett noen årsak til at enkelte mausere må ha justert matingen og andre ikke - til tross for at de i utgangspunktet har vært "like". (HV-mausere i 30-06)

Hør nu, min gode mann, det finnes knapt to HV-mausere som er like. De var alle like da de startet sitt liv i Tyskland eller Tsjekoslovakia en gang på 30- eller 40-tallet, men ikke etter at KV fikk kloa i dem og konverterte dem til F1 standard. Ved ompiping til .30-06 ble både materampa og vangene modifisert ganske betraktelig. Jeg går ut i fra at de brukte noen form for jig ved denne konverteringen, men det må ha vært flere ulike jigger i omløp, for det er ganske store forskjeller ute og går. Du skjønner straks hva jeg mener hvis du setter deg ned med skyvelære og et knippe HV-mauserkasser (altså M98k-F1).

Derfor krever bare noen av disse kassene justering av mating ved skifte til tykkere patroner. Et annet artig fenomen er at noen HV-mausere greit lar seg konvertere tilbake til 8x57 IS, mens enkelte nekter å mate den litt kortere og slankere patronen.

Mentor har kanskje noen interessante opplysninger angående dette?

Fylte ikke ut løpslengde da jeg søkte på min 10/22 i Oslo. De skrev minimum 58 cm i merknader feltet på søknaden for meg og uthevet det i rosa. (Så koselig)

Og hvor finner du en 10/22 med minimum 58 cm pipe?

Elgen har nok noen restriksjoner på hva han kan si og ikke si. Vi andre kan f.eks lese Felleskatalogen og finne ut at medikamentet Inderal der kun finnes som Inderal Retard, altså depotkapsler med lang virketid. Anbefalt dosering mot f.eks tremor (skjelving) er 1 gang pr døgn.

Grenseverdier for hvilke konsentrasjoner som er lovlig og ikke finnes stort sett ikke i dopingsammenheng, med et par unntak. Analysene gjøres i urin og konsentrasjonen av et medikament i urin kan påvirkes mye på forskjellige måter, og trenger ikke ha noe som helst sammenheng med hvor mye som finnes i kroppen. Blodprøver derimot.....

Takker for et godt innlegg med mange relevante og korrekte opplysninger!

Siden du antyder at jeg på noe vis er involvert, så vil jeg understreke at jeg ikke på noen måte har personlige interesser i den aktuelle saken. Jeg kjenner saken forholdsvis godt og har bl.a. skrevet den sakkyndige uttalelsen fra laboratoriet, men jeg kan naturlig nok ikke uttale meg om konkrete dopingsaker på et åpent forum. Når det gjelder doping og antidoping generelt, står jeg fritt til å lufte mine meninger som privatperson.

Mvh.

John Henninge

Faglig leder, Norges laboratorium for dopinganalyse