Påsan

Finnes det muligheter for etterpåmelding på dette stevnet, noen som vet?

Kan bekrefte at en i D2 hadde høyeste poeng på skillefigurene, så da er vel det godeste Påsan. Dette var nok en meget solid 150-serie! Dette lover ikke godt for andre D2-skyttere (eller oss i andre klasser heller, for den saks skyld) under nm I NM kan mye skje, og jeg hadde ikke hatt 150 om innerblinkene hadde vært tilsvarende de som skal brukes under NM. Nappet et skudd i 1'er ringen på grevlingen. Dessuten har det lett for å komme noen nerver snikende

Åpnet sesongen på Eidskog i dag. Løypa var samme som NM-løypa, men med innerblinkene i 1'er ringen. Dette syntes jeg blir for enkelt på et åpent stevne, tviler på at alle på 150 poeng i klasse A fikk premie. Ulv, hjort og rådyr var skillefigurer. Hadde hhv 24, 21 og 25 poeng på de selv. Ble 150 på meg Når jeg sier at jeg syntes løypa var for lett, sier jeg det ikke for å være "svær", men det er ikke meningen at så mange skal kunne fylle.. Bra arrangert stevne ihvertfall, godt å komme i gang!

Den er vi flere om

Pengepremier blir da ihvertfall fullrost innen hagleskyting. For å ta fjellreven-cup som eksempel: 12 tusen til vinneren, summen avtar med plassene. Dette må da vel være en god løsning, ihvertfall i mine øyne. Figurjaktmesteren har ei hagle til vinneren, slike ting motiverer til stevnedeltagelse! Hadde jeg ikke hatt økonomi til å drive med 5 jaktskytingsgrener hadde jeg helt sikkert ville prioritere, men pengepremier kan gå rett inn i hobbyen igjen, noe ikke krystallvaser og trevirkeprodukter kan..

For min del vil jeg mye heller vinne ting jeg faktisk får brukt til noe, enn å få en krystallvase som bare blir stående og støve ned. Har også et intrykk av at de veldig mange gir totalt f... i premiene, de går det ann å kjøpe lell. Hvorfor ikke ha små pengepremier istedet? Det er en dyr hobby, patronene kommer ikke fra luften helt uten videre..

Jeg skal skyte lørdag 10:00. Tipper mye blir avgjort i det laget..

Villsvina kommer om vi vil eller ikke, det er bare et spørsmål om tid. Med den veksten som er i den svenske villsvinstammen er det klart at dyra må finne nye leveområder, det blir en gang fult i områdene de befinner seg i nå. Angående vinterforholdene her til lands tviler jeg på at grisene vil "slite" med det, de har da villsvin flere steder i Russland, steder der forholdene er klart tøffere enn her. En annen ting som er verdt å nevne er at ulven ofte skyr områder med nyetablerte villsvinstammer. For min del ønsker jeg villsvin her til lands, et spennende jaktvilt med godt kjøtt.

Kunne ikke klimamøtet i København blitt avholdt i mars, for de fikk da ordnet det slik at jeg ikke har fått skutt de dagene jeg hadde tenkt pga kulda.. Sesongen for min del begynner på Eidskog, siste helga i januar tro? Har kjøpt ny pipe til saueren nå, den gamle var ikke heeelt ferdig, men kjedelig å måtte bytte pipe midt i sesongen.

Har grense på -15 da jeg jakter med dachsen min, dunkeren slipper jeg enda lenger ned på gradestokken. Disse hundene står ute hele året og har hårlag deretter. Temperaturen i hundhuset ligger på opp mot 10 grader.

Uansett hvor god kontroll jeg har på skytinga mi, etterstreber jeg å sikte i midten. Hvorfor? - Som Sniper-Arne sier, da har en mer å gå på om man skulle nappe eller skyve på med skuldra. Korte hold er alltid synonymt med små blinker. Små blinker vil selvfølgelig føre til gode samlinger blandt de beste. Regner med at arrangørene er klare over den problematikken dette KAN bli, og skulle det være et hull i skiva på størrelse med en 5'er, så regner jeg med at det ikke bare er vi foran skjermen som klarer å tenke logisk. Anviste selv på et stevne under sesongen som gikk. Holdet var 50 meter på en bever, i skiva var det umulig å se hvor mange kuler som satt der. Jeg visste at vedkommende som hadde skutt er blandt de soleklart beste jaktfelt- og elgbaneskytterne i landet. Utfallet av dette ble selvsagt 5/5, ikke fordi jeg visste hvem det var, men tvilen skal komme skytteren tilgode. Nettopp dette regner jeg med det blir eksempler på under neste års NM. Velger å konsentrere meg om skytinga fremover jeg, løypa er fastsatt og jeg får ikke gjort noe med den, om jeg liker det eller ikke.

Tenkte på å få dratt ut holdet litt, 30 meter er ikke rare greiene.. men for all del, jeg klarer sikkert å miste poeng på den lell

Nå begynte jeg plutselig å glede meg til NM Løypa ser variert og fin ut, skal være mulig å treffe der. Ved første øyekast kunne kanskje orrhanen settes på lengre avstand, med 1'er-ringen som innertreff. For alt jeg vet er det ikke sikkert dette lar seg gjøre ift. terrenget.

Dachsen tok ut ved 09:30-tia idag, og losen gikk rett på en post. Det smalt to kjappe hagleskudd, og skytteren var sikker på at han hadde truffet for lavt. Bikkja hang hakk-i-hæl på rådyra, så han fikk ikke stoppet hun. Losen fortsatte på det skadde dyret en times tid, det turet veldig trangt, tydelig at dyret ikke var friskt. Så får bikkja at anfall av ett eller annet vi aldri finner ut hva er, og må bæres ut av skogen. Det blir enighet om at vi skal samles på en post høyt i terrenget. På vei opp til posten finner jeg blodspor ut på en vei. Der dyret hadde gått på veien var det umulig å se sporene, men jeg fulgte vegkanten opp og ned 100 meter på hver side uten å finne avhopp. Faen, hadde dyret gått ned til bygda? Jeg følger ene siden av veien helt til riksvegen, intet avhopp. På vei oppover veien på andre siden får jeg se rådyret, det hadde kommet seg over en bekk og lagt seg til innunder ein bergskrent. Jeg satte meg rett ned der jeg sto. Den eneste jeg så av dyret var lårene og hodet. Holdet var omlag 80 meter, veldig skrått nedover. Trådkorset plasseres mellom øynene på killingen og den tar kvelden. Takk og lov at dette ettersøket ble vellykket, det ene frambeinet på killingen var avskutt. For å slippe hylekor grunnet rifleskuddet mitt legger jeg IKKE ut bilde. Har hatt en enslig killing gående på jordet hele uka, og idag fant vi forklaringen på det. Geita lå i jordekanten halvt oppspist av gaupe. Veldig moro å slippe forbi seg geiter i los da de ender opp som kattemat..

Som jaktfeltskytter har jeg hatt stor nytte av hard kondisjonstrening. En ting er at ikke pulsen flyr i taket på grunn av gangen mellom de forskjellige holdene, noe jeg ser/hører enkelte sliter med. En annen ting er at ved å begynne med lav hvilepuls, vil pulsen aldri bli for høy til å kunne avgi presise skudd. For min del trener jeg KUN kondisjon av den fysiske biten, vektløfting er sikkert vel og bra, men det ser ut til (for min del) at kondisjonstreninga har hjulpet meg opp på det nivået jeg er på nå. Ut av godstolen og jogg!

Til Slovakia på dåhjort- og villsvinjakt for min del. Ellers blir det vårbukkjakt i Sverige, i tillegg til et par-tre villsvin- og dåhjortsturer på samme sted. Ikke umulig det blir en tur til Scotland på avskytningjakt etter hjort heller, men det vil tiden vise..

Ja, det koster litt penger.. men om en skyter en stor galte med medaljetenner betaler en bare for kjøttet. Hvor mye koster vel ikke dette lengre ned i Europa? En dåhjortbukk koster 2000 SEK i trofeavgift uansett størrelse, og en råbukk 1200 SEK inkl. kjøtt. Dette kan da ikke være så verst.. Vi har allerede booket dåhjortterrenget for oss selv ei helg til neste år, det ga skikkelig mersmak!

http://www.svenskgeografi.se/laen/oeste ... ehult.html Kart som viser hvor vi bodde. Jakta foregikk i området rundt gården. Send PM om du vil ha telefonnummeret til guiden. Et liknende opplegg kommer på mellom 10 og 12 tusen SEK. En dag i dåhjortterrenget koster 2000SEK pr pers pr. dag + trofeavgifter. Alt vi skaut måtte vi kjøpe igjen for 50kr/kg. Bortskjemt, jeg? Senior fikk tilbud om å være med, men han bryr seg stort sett bare om elg og storepus..

Å få skolen til å koste turen gikk greit. De betalte opphold + jakt, og vi betalte for det vi skaut. Vi går studieforberendende naturbruk, og har jakt og jaktledelse som fordypningsproskjekt. For å oppleve forskjellige jaktkulturer måtte vi ut av de tørre furumoene her på berget. Hva karen som eide dåhjortterrenget het vet jeg ikke. Gården eiendommen var knyttet til het Bersebo, og terrenget vi jaktet på var på snaut 4000 daa.

Etter mange skoletimer med tørr teori, sur kaffe og vonde stoler skulle vi endelig få dra på en skikkelig jakttur. Elg har de fleste av oss skutt, og det var enighet om å prøve noe nytt. Et par av oss har skutt villsvin tidligere, men noen veldig erfarne grisjegere er vi ikke! Turen skulle gå til Kisa i Östra Götaland hos söta bror. Vi skulle igjennom mye jakt de neste tre døgnene. Dåhjortjakt med drivende hunder, vakjakt på villsvin, vakjakt på dåhjort og rådyr, rådyrjakt med drivende hund i tillegg til smygjakt. Turen var planlagt så den falt på tidsrommet rundt fullmånen som egentlig skulle være der. Vi dro hjemmefra onsdag 2. desember, i håp om å være på plass i tårnene ved 22-tia samme kveld. Slik gikk det ikke. Etter å ha funnet riktig vei, kommet frem og fått noe å spise, hadde klokka passert 00:30. Fullmånen sto høyt på himmelen og lyste opp landskapet, og ettersom det var minusgrader i lufta og rim på bakken var det lyst som dagen. Denne natta var ikke da det skjedde mest. Guiden brukte å fore grisene mellom klokka 19 - 22 på kvelden, og da vi kom på post var allerede foret spist opp. Det eneste som ble sett denne natta var et par grevlinger.. helt utrolig hvor mye disse skapningene klarer å bråke. Den positive siden av saken var vel at det ble mye spenning, velogmerke før de viste seg frem. Ettersom vi var i seng klokka 03:30 på natta var det hardt å stå opp igjen ved 6-tia neste morgen. Den eneste motivasjonen vi hadde til å stå opp måtte være at vi skulle jakte i et av Sveriges beste dåhjortterreng, og det med en drever som har vunnet det som går ann å vinne. Beskjeden før vi begynte var klar; "Kun en skovlbukk pr. jeger, villsvinsugge er fredet, ellers er det bare å skyte det som kommer". Det var bare Knut Arne av oss nordmenn som hadde sett dåhjort i levende live før, men da vi skulle ut på post kom hind og to kalver over jordet og inn i drevet. Noen som ble optimistiske? Postene blir satt ut. Eivind fikk post på en lang fururygg med viltstier i alle retninger, jeg fikk en trang post der en viltsti kom opp gjennom et tett kjerr, og med litt godvilje kan jeg si at det var ca. 5 meter til sammen på posten jeg kunne ha fått skutt. Simon satt i et tårn litt lengre inn i terrenget med god oversikt over det meste som ville røre seg i mils omkrets. Knut Arne fant seg en post der en viltsti kom ned på et jorde. Det drøyde ikke to minutter før beskriket fra dreveren kom. Losen turet trangt mellom posten til meg og Simon. Noen minutter senere kommer dåhjortene opp mot meg. Det er mange av dem, og det var vanskelig å skille dyrene inne i tetta. I det dyrene forsvinner stikker ei hind seg ut fra de andre dyrene..her var det ikke tid til å nøle. PANG! Dyret forsvinner tilbake mot der det kom fra. De andre dyra forsvinner mot Simon, PANG! –Kalv påskutt med 6,5x55… jaja, den dør vel av lungebetennelse grunnet gjennomtrekk slik seinhøstes. Fra spøk til revolver, kalven datt i smellen. Jeg finner mye blod på skuddplassen, men trenger hund før jeg vil gå etter. Hundføreren kommer til meg og vi går etter..hele 40 meter, der lå hinden med hjerteskudd. Det var ikke bare jeg og Simon som fikk skutt dyr første drevet. Knut Arne hadde skutt et ungdyr ut av en liten flokk. Til sammen ble det sett 13 dyr i første drevet, som med litt godvilje varte i en times tid. Neste drev skulle bli actionfylt. Simon skyter en liten bukk, og i det sekundet den faller kommer kjempebukken frem. Ganske typisk, bukken gikk videre. Selv hadde jeg dyr på post hele tiden, men det kom aldri frem såppas at jeg fikk skutt. Siste gangen jeg så hinden hadde jeg 5 m hold.. Dette var den klart artigste dagen på turen, vi fikk skutt fire dyr og så ca. 30 stk… snakk om forsiktige postkarer! Dagene som fulgte var ikke like bra utbyttemessig. Jeg fikk has på en villsvinkulting fredag kveld. Grisen var på størrelse med de marsipangrisene som er å få kjøpt i butikkene i disse tider. Alt i alt var det en kjempefin tur, mye vilt og lite søvn. Takk til Solør vgs som kostet denne turen på oss! Lars-Ola

Jeg har IKKE på noen måte noe å bidra med når det gjelder ettersøk, joda - jeg har vært med å gått noen, men peiling vil jeg ikke si jeg har. MEN: Jeg har ei dachstispe som jeg både bruker til ettersøk og som løs på drevet. Når hun går i bånd og sporer kommer det ikke et ord ut av henne, men når hun er løs låter det bra og vel så det. Ikke det at jeg har en fantastisk hund på noen måter, men denne bikkja fungerer til begge deler. Ikke kan jeg si jeg har terpet henne på ettersøk heller. Så dette er bare et eksempel på at det går ann, råflaks? -Mye mulig.

Eller dasset (dachs/basset mix) Kjøp strihårsdachs du Høsten for min del har vært stang ut hele tiden. Terrenger flommer ikke av rådyr, men det er da alltids et som står inne i drevene. Har hatt dyr på post flere ganger, men enten så er det geiter, eller så kommer de for fort. Eneste jeg har skutt i forbindelse med rådyrjakt etter 25. september i år er en rev, og da dette atpåtil var den dårligste losen bikkja har hatt i år, er ikke høsten blitt til den helt store enda. Skal ut igjen i morgen, ligger en dachs opp ned i sofaen og drømmer om bukken her nå..

Jeg har tørrtrent veldig mye, skutt mye med konkurranserifla (6,5x55) og lest side opp og side ned om skyte- og avtrekksteknikk. Dette gjorde meg til en bedre skytter, men ikke bedre enn at jeg til stadighet kunne se en håndfull personer foran meg på resultatlistene. Alt ser greit ut når jeg tørrtrener, men i realiteten skulle det vise seg at jeg gjorde noen få, men grove feil. Disse feilene klarte jeg ikke å finne ut av før jeg begynte å trene mye med .22 og luft. Det at jeg hadde en av norges desidert beste skyttere til å hjelpe meg med å finne ut hva jeg gjorde feil, i tillegg til å skyte med .22 stående på drugt "salonghold", gjorde susen for min del. Konkurranserifla mi er "pimpet" på alle mulige måter, men med ei vekt på over sju kilo og avtrekksvekt på 1,2 gjorde ikke feilene mine noe utslag på skytinga. Skuddene satt stort sett der de skulle de, helt til den dagen jeg begynte å trene med ei lett salongrifle med et tungt, dog rent, avtrekk. Da kom plutselig feilene mine mye tydeligere frem, og det ble lettere å finne ut av hva jeg måtte rette på. Noen turer på skytebana med lasertreningsøkter bekreftet bare dette. Tørrtrening er vel og bra, ihvertfall ift. å finne riktige skytestillinger, riktig pusteteknikk, osv. Men for at skuddene ALLTID skal sitte der de bør sitte, har jeg tro på "høl i pappen", da tror en ikke bare at skuddet sitter, man VET..

Jeg har hatt mye hjelp i trening med luft- og salongrifle når det gjelder å få bort "smårusk" i ståendeskytinga mi. At børsa samler godt er en forutsetning for at du vil finne hjelp i det, for da kan du samtidig strekke avstandene så feilene dine kommer tydeligere frem. Feil med skytinga mi som jeg ikke visste om før jeg begynte med den type trening var f.eks. at jeg dyttet på med høyreskuldra idet skuddet gikk, napping i avtrekkeren, osv.

Samme situasjonen var det vel i fjor, men etter diverse innspill ble det vedtatt noe helt annet..