Tror enkelte hunder har det i seg, men at noen raser er lettere å "få til" en andre.
Min far var uheldig i fjor under hjortejakten.
Vi fikk ringt etter hund, en blandinghund.
Spurte hundeføreren om hvilke rase dette var, men de kunne han ikke svare på,
fordi det var så mye forskjellig.
Men maken til hund har jeg ikke sett på ettersøk. Den førte oss rett til hjorte i det ulente
terrenget, ca 500 meter på kryss og tvers. Når vi var 30 meter fra dyret, satte den seg ned og så på føreren.
Føreren gav oss beskjed om at vi måtte være klar, for hjorten var nær.
Og det var bukken, den reiste seg 10 sek. etter, og ble avlivet.
Denne hunden var helt fantastisk, ikke en eneste lyd, bare gjore tegn på at vi var nær.
Denne var hunden skulle være en familiehund, men etter at eieren tifeldigvis prøvde hunden
på spor, så han den hadde denne "gaven"
Så jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å velge en blandingshund i fremtiden.