Sigurd

Om dette er så pent vet jeg ikke, men et møbel er det iallfall.... http://www.bedgunsafe.com/index.html Og til Zeiss conquest diskusjonen; dette er et klassisk godt eksempel på at ting som er "Made in USA" betyr noe, markedsføringsmessig... Sigurd

Hu og hei, her var det mye rart... Har tre stk. 3-9 x 50, 3-12 x 56 (eneste med 30mm rør såvidt jeg vet), og nå sist jeg var i det forjettede land kjøpte jeg en 3-9 x 40. Alle står "assembled in USA". Jeg antar med rimelig stor grad av sikkerhet, at hvis alt i disse hadde vært produsert i det forjettede land, ja da hadde det ikke stått "assembled in USA", men "Made in USA". Dette fordi de tror at alt som er "Made in USA" pr. def. har høyere kvalitet enn alt annet i hele verden. Min antagelse mener jeg støttes av det som står på registreringskortet som fulgte med den siste jeg kjøpte for halvannen uke siden; "LIMITED LIFETIME TRANSFERABLE WARRANTY Carl Zeiss certifies herewith that the product indicated by the designated serial number has been properly imported and duties paid into the United States by Carl Zeiss Sports Optics and is therefore eligible for the Limited Lifetime Transferable Warranty" Jeg mener derfor at jeg da har ført bevis for at Hisbotten tar feil når han skriver at Videre tar Mappy også feil når han skriver ganske hardt og freskt at Mappy: Hverken denne siste eller noen av de to forrige har hatt noe registreringskjema som skulle til Zeiss i Tyskland. Derimot har alle sammen et registeringsskjema som skal sendes til Virginia i USA. Mulig Mappy har rett når det gjelder Conquester solgt andre steder enn i det forjettede land. Saken her gjaldt vel trådstarters utfordring at han kjøpte et produkt av en norsk forhandler som i mellomtiden er lagt ned. Jeg mener at den riktige veien å gå da, er å kontakte Zeiss i USA og legge frem problemstillingen. USA er forbrukerens hjemland, på godt og vondt, og det skulle forbause meg mye om de ville være totalt uvillige til å prøve å løse problemet. (I motsetning til de fleste fordyrende norske ene-importører). Har hatt et par garantisaker på andre ting kjøpt i USA, og kundeservice er noe de er veldig veldig gode på der borte. Det er igrunn ganske enkelt; ta opp telefonen, slå nummeret og snakk med dem. Du må snakke engelsk, og det er litt dyrere minuttpris, men ellers ganske likt som å ringe med norske, fordyrende ene-importører. Til sist vil jeg bare si at jeg syns det er underlig at instruksjonsboka inneholder instruksjoner på engelsk, tysk, fransk og spansk, hvis siktene kun skal brukes av brukere som har engelsk som morsmål. Men dette er bare en refleksjon. Jeg vil istemme de som sier; dette er mye kikkertsikter for pengene. Sigurd

Husk for all del å legge ved kopi av våpenkortet når du søker hos DSB. Skjema ligger her: http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/Eksplosiver/Innforsel-import/ - skjemaet ligger som PDF ute til høyre "Skjema innførsel/overføring av eksplosiver". Husk også å ha CE nummer på varene. Får du av Staffans. Stempla godkjent søknad i retur fra DSB, sving innom tolla på norsk side og si "voila, her kommer jeg med dette.... og her er tillatelsen. De stempler "innført" på arket, og du sender i retur til DSB. Ganske rett fram egentlig. Sigurd

På oppfordring til alle som vil reise til Syd-Grønland.... Dette var en ren fisketur, men det er fullt mulig å jakte også. Vi traff et par dansker på flyet som skulle opp for å jakte moskus... Fiske er billig på Grønland. Minnes vi betalte DKK 70,- eller deromkring for et ukeskort. Verre er det med dram. DKK 426,- for ei hel Gammel Dansk er ganske drøyt... De er glad i farger på husene sine der... Her fra Qaqortoq. Og her fra Narsaq. Ferga henta oss dagen etter, da var det myyye mer is i fjorden. Han skipperen der hadde nok ikke noe Titanic feber.... Slike omgivelser får man iallfall ikke i fjorder/elver her på berget. På fastberget altså. Mulig Svalbard kan by på noe lignende? Morgenstund.... Disse karene fikk vi en del av helt nede ved elveutløpene... Tasiusaq. Bor vel drøyt hundre mennesker her. Herfra hadde vi ingen idè om hvordan vi skulle komme oss opp til elva vi hadde fått anbefalt. En liten vandring i landsbyen bød først på en nyflådd hund og deretter på en båteier... Vi betalte han endel kroner, så kjørte han oss i en gammel trebåt i to omganger (vi var 8 stykker, 4 voksne og 4 barn). I denne elva fikk vi også mye fisk. Som denne f.eks. De helt store røyene uteble derimot. Men det var vanvittig moro likevel. Fikk tips i en landsby der om å prøve røye sushi. Det var faktisk ganske bra. Etter fjorten dager med stekt røye, kokt røye, gravet røye og røye sushi, så blir en litt lei røye... Kort oppsummert så var det en veldig veldig morsom tur. Ikke altfor dyr heller. Selve oppholdet ble jo billig, vi bodde jo i telt stort sett, med unntak av to netter på ungdomsherberge på hjemturen. Greit å ha tatt en dusj før en skal sitte sammen med en drøss andre folk noen timer på fly og buss... Vanskelig å ta seg rundt uten bruk av lokalfly/helikopter som selvsagt koster. Vi brukte lokalferge fra Narsaq til Tasiusaq, det tok halvannen dag. Ellers er det greit å vandre på bena, men rekkevidden blir jo deretter... Hvis noen lurer på noe, så send PM så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. mvh Sigurd

Hei. Jeg og noen kompiser var 14 dager i Syd-Grønland på egenhånd for noen år siden. Dvs egenhånd.... Vi skulle primært fiske, så vi leide inn lokale/tok ferge for å komme til de stedene vi ville. Du kan campe overalt på Grønland som du vil. Problemet er som sagt å komme seg rundtomkring, det finnes jo ikke veier mellom "byene". Har endel info og webadresser, som vi brukte i vår "research". Kommer i farta på: http://www.blueice.gl - han driver en slags "outfitter" i Narsarsuaq, et av de to stedene Air Greenland flyr til direkte fra København. Vi brukte han for å båte oss fra Narsarsuaq to-tre timer til en elv litt nedi fjorden der. De kom også og henta oss etter ei uke og skippet oss til Narsaq. Her lå vi i telt utenfor "byen", over helga og tok så lokal ferge først til Qaqortoq - overnatting på ungdomsherberget - ferge videre til Tasiusaq og vandret omkring der til jeg fikk tak i en med båt som tok oss til en elv ikke langt derfra. Der lå vi i nesten en uke, hadde avtalt henting med en utrolig serviceminded og trivelig fyr på turistkontoret i Nanortalik. Lå over på et herberge i Nanortalik, ferge tilbake til Narsarsuaq og fly til København og buss til Oslo... Husker at vi fant mye info på http://www.visitgreenland.gl samt endel mailer til han fyren på turistkontoret i Nanortalik. Som sagt, vi var på Syd-Grønland. Har inntrykk av at de aller fleste reportasjer o.l. i blader er fra Vest-Grønland med utgangspunkt i det andre stedet Air Greenland flyr til - Kangerlussuaq. I Syd-Grønland kan du vente deg et landskap som ligner på Norge, bare at det er mye isfjell som driver rundtomkring. Ellers et rimelig oppegående samfunn. Mye sjørøye i elvene også, hehe. mvh Sigurd Vestby

Jeg fikk 768 m/s i snitt av 5 skudd med den nevnte ladningen i rifla mi, Ruger M77 MkII med 53cm løp. Imidlertid ga den ladningen helt elendig presisjon hos meg. I det hele tatt slet jeg fælt med presisjon på denne kula. 38 og 39 grs var det som ga meg best resultat... Sigurd

Går aldeles utmerket med MEC Short Kit. Dette er ei plate med avstandsstykker du skrur under, alt ettersom du vil ha 12/76 eller 12/70. mvh Sigurd

Har prøvd den på skiver og noen bløte telefonkataloger på nesten 100m. 45grs MRP ga fine samlinger, men litt slapp. Jeg stoppa på 48grs, da ga den 810 m/s i min rifle med 58cm løp. I katalogene gikk den 26cm inn med restvekt på 98%. Ikke skutt noen dyr med den. Sigurd

Du finner ikke noe krutt som du kan bruke som direkte erstatning for Longshot. Haglekrutt er noe ganske annet enn riflekrutt. Søk litt rundtom både her på forumet og nettet med Google, så fins det litt av hvert. Hodgdon har endel data på sin side med både HS-6 og HS-7. (HS-7 har vel gått ut av produksjon tror jeg). http://www.hodgdon.com Vihtavuori ladedata fins hos våre venner i Finland på UnlimitedAmmo http://www.unlimitedammo.fi . Det står på finsk, men med litt innsats så går det greit å finne ut av det. (Reseptit betyr ladetabeller). Alliant Steel er ikke i salg her på berget. Ikke i Sverige heller etter hva jeg forstår. I Danmark derimot, kan du kjøpe Alliant Steel. Hvorfor ikke i Norge er for meg en gåte. Spesielt når vi med stor sannsynlighet kan si at dette produseres hos Bofors i Karlskoga. Sigurd

Jeg har kjøpt Longshot fra Staffans for ikke lenge siden. Forhåndsbestilte (og betalte), søkte tillatelse hos DSB på eget skjema (husk kopi av våpenkort!) med riktig CE nummer. Fikk OK fra DSB i posten og kasta meg i bilen og kjørte til Staffans. Var noen mil, men må man så må man... Spurte hos Staffans om forsendelse på buss, og de sa at det var greit stort sett, men ikke lenger sør om Rörbäcksnäs (eller noe sånt), som er innafor Trysil. Dessverre vil jeg ikke selge noe av det jeg har. Det var tross alt *litt* styr å få tak i. mvh Sigurd

Vel. Jeg har også anskaffet en PTII. Selvom jeg ikke har allverdens erfaring (kun tre år med riflelading), så er jeg ikraft av min nysgjerrighet alltid på jakt etter å måle ting. Så mulig dette spørsmålet er litt teit for folk som har peiling, men jeg våger meg likevel frampå med dette: Referanseladninger. Hvordan kunne stole på de tallene som fremgår i PT? Leser med stor interesse det Etterbrenner skriver om usikkerhetsmomentene mht plassering av strekklapp, tilkoblinger osv. Finnes det noen ladetabeller der trykket er testet og opplest og vedtatt? (Nå ble jeg plutselig usikker her... står trykkene i Ladeboka? Ja, jeg har den. Og tidligere utgaver). Jeg ser at f.eks. Norma har trykket påskrevet på skytterlagskruttboksene sine. Dette er trykk oppgitt i MPA, dette er MegaPascal formoder jeg? Vil det si at dersom man lader opp patroner med nøyaktig det som står på boksen, vil man da kunne utgå fra at det er det man *burde* lese av i PT? Eller noe i nærheten. Selvsagt med varianter som temperatur, ulike tennhetter, dagsform osv osv. Sannheten er jo aldeles ikke absolutt... Jeg har gått til anskaffelse av PTII primært ifb haglelading. Pratet med Mr Ristow om dette og han sa at her må systemet kalibreres mot et kjent patrontrykk. Og han påsto at ladningene i Lyman sin hagleladebok utg 5 har trykk i psi som skal stemme ganske bra. Jeg er fremdeles en novise på dette, så foreløpig godtar jeg det han sier uten altfor mange men. Oppsummering av spørsmålet: Er trykkene Norma har på skytterlagskruttboksene å regne som opplest og vedtatt, og kan PTII om ønskelig kalibreres ut fra disse? mvh Sigurd

Da vi skulle kjøre opp skivene sist onsdag, oppdaget vi at noen hadde skutt og bommet fælt på skivene med et eller annet grøvt kaliber. Tre skudd hadde truffet treverket i ramma rundt skiva. Det rare er at kula så ut til å ha vært sekskanta? Nesten som en mutter. Hadde ikke noe å måle med, men tipper at det var en 12-14mm. Noen som har idè om hva slags kule/kaliber dette kan være?? og her: Kan forøvrig virke som om angjeldende skytter har litt å gå på i forhold til presisjonen...

BP har en særs dårlig avtale med UPS tror jeg. Fraktprisene dems med UPS er iallfall ganske ofte veldig høye. De anbefaler UPS fordi de ikke gir tracking nummer med vanlig posten (United States Postal Service, USPS). Jeg bestilte en stor pakke som jeg valgte USPS for frakten var 100 daler rimeligere. Den trodde jeg at jeg mista i posten. Postens kundesenter var overhodet ikke villig, ikke mulig, ikke ikke ikke alt til å prøve å hjelpe meg uten et pakkenummer. Bare når jeg nesten krøp gjennom røret til dem, ble jeg satt over til verdens hyggeligste dame som joda, "jeg kan søke på navn jeg"... Og videre (dette skjer altså to mnd etter at pakka ble sendt fra USA).... "ehhh den pakka ligger her på Alnabru den". Hvorfor det da lurer jeg da på. Neeeeijjaaaooo du skulle kontaktes for dette er jo våpendeler... . Jeg: "Dette er ikke våpendeler, kan de ikke lese pakksedler der oppe?" Hun: "jovisst, ja da så, jeg skal sende den til postkontoret ditt nå jeg, så har du den kanskje imorra eller senest på mandag". Jeg: "Du sender ikke noen pakke noe sted. Du og pakka blir der dere er, jeg kommer med en eneste gang og henter". Og jeg henta pakken min, to måneder etter avsendt fra USA som nevnt. Sånn går det uten sporingsnummer. Så gangen etter ble det UPS, koste hva det koste vil. Husk at fraktprisene går på kombinasjon volum/vekt. Wader tar opp mye volum, og det blir ofte dyrt. Precision reloading kan også prøves, de har også rullekrympverktøy. Sigurd

Både Tron og jeg har kjøpt oss stokker til våre tsjekkiske salongrifler fra Richards Microfit (linket til lenger oppe her). Kort og godt bare å bestille det du vil ha. 4 mnd senere ligger den på postkontoret Han tar ingen penger fra deg før stokken sendes fra bedriften. De skriver selv at stokkene er 99% ferdige, men vår erfaring er vel nærmere 80-85% ferdige tenker jeg. Må påregne litt puss og fres før jernet legger seg pent nedi... Tron er vel snart ganske ferdig med sin, jeg har enda litt igjen før jeg kan vise den frem i all offentlighet. mhv Sigurd

Eneste jeg har tenkt på er at man kan med et dertil egnet høyhastighetskamera (ala de videoene som vises på YouTube av kuler som flyr), faktisk filme kula fly over sensorene, og muligens vil kameraet kunne gi en tidsangivelse på videoen, slik at man kan ta tiden kulen bruker på å fly over de to fotocellene.... Feks denne: http://www.youtube.com/watch?v=HPedU-_3MRk