villreinjegeren

Tyske Nickel har en som er beregnet på grovkaliber og kjappe skudd, denne har øyeavstand godt over 10 cm, nærmere 12 cm tror jeg, det var postet en tråd på Sluttstykket om denne kikkerten for ett par tre år siden.Jeg finner den ikke igjen. Kankskje søke litt på Kvasir

Adressen er her:

http://www.nickel-ag.com/en/products/zf.aspx

Her er den som er spesial for safari:

http://www.nickel-ag.com/en/products/scopes/15630.aspx

På min sauer Suhl mod 32 er det en bitte liten skrue bak den fremre avtrekkeren her justerer jeg snellert trykket, dette er i utgangspunktet justert fra fabrikk og skruen er "forseglet" etter at jeg justerte litt selv ble denne skruen veldig løs, slik at den skrudde seg selv, med det resultat at snellerten ble livsfarlig. Rådet mitt må bli: IKKE rør denne skruen, la en børsemaker se på dette og justere til riktig trykk, da kan han forsegle denne skruen etterpå.

Reiser mot sydkorset igjen i Mai og denne gangen blir det med en Ruger MKII i 338 Winmag.

Standardkula er 250 gr Woodleigh RN, med meget god presisjon.

 

Men så er saken den at de tre første dagene skal vi jakte bla. springbuck i et område i Northern Cape med tilnærmet ørken/lite vegetasjon.

Ifølge outfitter kan vi forvente skyteavstander på 200m++ og springbuck er ikke akkurat noe stort mål.

 

Følgende tanke har slått meg; burde jeg lade opp feks, 215 gr Barnes TSX til springbuckjakta og så gå over til 250 gr Woodleigh i bushen langs Limpopoelva?

 

Dette vil teoretisk gi meg en temmelig flat kulebane med 215 TSX , og så er det kun ny innskyting med 250 gr Woodleigh når vi kommer til Limpopo.

Jeg har ingen erfaring med TSX eller Barnes, og her på jobb har jeg heller ingen ladebok for konsultasjon.

Er det noen av dere som har erfaring med TSX i 338 på mindre vilt?

 

Eller er dette med to kulevekter bare tull?

Har sterke følelser for trofaste 250gr Woodleigh, da Limpopo kan by på korte skudd etter både waterbuck og bushbuck og denne kula vet jeg åpner opp og holder sammen selv på korte hold.

Hvorfor ikke bruke 250 grs på alt sammen kulebanen her er vel ikke værre enn at hold opp til 250 meter burde være overkommelig.

Eller kanskje gå ned til 215 grs TSX og bruke dette på alt du skal jakte, Kula er iallefall ekstrem god, jeg har ikke prøvd denne selv, men jeg vet flere som har brukt denne. Dem er meget godt ornøyd, bra presisjon har den også.

Hvor mye drop kan det være på en 250 grs kule på 100 kontra 200 meter? Tror ikke et er så mye at det er noe problem.

Jeg bruker å skyte inn på 150 meter, da kan jeg holde rett på ut til 250m og ikke er det noe problem under 100 meter heller.

Vet at mange skyter inn på 180 meter. eller skyte inn med 7 cm overslag på 100 meter.

Tuva, dachsfrøkna mi

Fauna, Æljbikkja mi

Fant denne:

http://www.dintur.no/default.asp?menuid ... inkid=2504

Det sitter en skrue under på baskylen denne er en del av gravyren, og kan være vanskelig å se. du må også ta av avtrekkerbøylen og en krysspinne som er skrudd igjennom skjeftet.

Da skal det være mulig å separere skjefte og baskyle. Men gjør som andre sier her, gå til en børsemaker og få hantil å se over låsemekanismen og smøre denne opp igjen med frostsikker olje.

På gårsdagens møte i viltnemnda kom det fram at nemnda har ringt sporhundsentralen ved trafikkskader - og de har antatt at vi har blitt kalt ut siden vi er de eneste med godkjent ettersøkshund i kommunen. Men ikke en eneste telefon har vi fått derfra. Vi er altså ikke blitt ringt til - i stedet har de sendt folk fra andre kommuner.

 

Etter den historien i første innlegget mitt skjønner jeg jo at de selekterer oss fordi vi har inngått en privat avtale med ett vald under jakt... Men er dette egentlig lovlig da? Jeg mener - privat avtale under jakt har da vitterlig ingenting å gjøre med offentlige søk på trafikkskadde dyr?

 

Vi snakka med den nye viltnemnda om dette og de var ikke klar over at det hadde vært slik.

De kommer heretter til å ringe oss direkte. Får de ikke tak i oss så ringer de sporhundsentralen.

Flott at en ser hva dialog og møter kan føre til, nå får dere de telefonene som dere skal ha.

Det er ingen som har noe med om hvem eller hvor mange avtaler ettersøksringen inngår enten der er private jegere eller kommunere rundt omkring, jo flere ettersøk dere får, jo bedre er det for dere dere får brukt bikkjene deres og samtidig får dere den erfaringen som er så viktig for å kunne gjøre en god jobb.

dere burde vel også ha en del samtaler og kanskje en intensjonsavtale med sporhundsentralen.

Lykke til Helga-Mari, dere gjør en svært viktig jobb

Og da ble den tight igjen? Pokker, jeg skulle heller gjort det jeg og!

Vi som har drevere må jo regne med litt slitasje på drillingene, de smeller jo støtt og stadig

Så sant så sant, Jeg bruker drillingen min til alt, husker en gang på førjulsvinteren i ett skikkelig snøvær var ute og hadde rådyrlos etter en par timer med los kom losen mot der jeg sto, da jeg skulle forberede meg oppdaget jeg at drillingen så ut som en isklump. fikk karret vekk is fra sikringen ogløpsvelgeren, og skjøt rådyret med hagla, børsa var helt gjengrodd med snø og is. Min er også sånn passe blankslitt i baskylen og bakerst på løpa etter bæringen på jakt. Har prøvd og blånere, det hjelper akkurat en dag så er det like blankt igjen, varmblånering går ike pga. lodda løp, denne har jeg skutt alt fra skogsfugl på topp til rein og elg. men det er nok det mest ideele våpen for jakt på rådyr/småvilt med hund

Ja, har hatt en slik jeg og villreinjegeren. Savner den stort, mye bedre løpsvelger enn på krieghoffen ( stillere og mer tydelig) Dessverre tålte den ikke bruk, fikk slark i kryssbolten...

Jeg har byttet kryssbolt på min jeg også.

Takk for tilbudet, men jeg har vert stolt eier av en 96K i en uke, men trakk meg pga for høy pris. (den var brukt)

Fiklet på en trumpf her om dagen, og klarer ikke helt se hvorfor denne skal koste det dobbelte av en oppgradert 96k. Derfor prøver jeg å provosere frem en forklaring på akkurat det fra Krieghoffentusiastene...

 

Kort fortalt kan jeg pga reklamasjon bytte en krieghoff plus mot en trumpf mot et greit mellomlegg. Har egentlig lyst til å slå til, men klarer ikke helt se hvorfor den koster det samme som to merkeler...

Kan det noen samenheng med tidligere Øst-Tyskland og stålkvaliteten som den gang ble brukt

Sauer Suhl var også billigere enn Sauer & Sohn, Krieghoff er vel også fra gamle Vest-tyskland.

Merkelen er vel ikke av noen dårligere kvalitet enn de andre drillingene.

Den eneste jeg ikke ville hatt om den så ble kastet etter meg er Blaser sin, Fydda for styggedom.

Jeg har en drilling Sauer suhl mod 32, som er generasjonen før de med kuleoppspenner, her er løpsvelgeren genial synes nå jeg og lettbetjenet

Hva du skal velge er vel avhengig av flere faktorer:

1. Hvor mye pengerskal legge ned i en Drilling, Krieghoffen er vel dyrere

2. Hvilken personlige smak har du

3. Hvilken er kjappest å betjene

Takk for mange gode tips hmm. Du har svart på mange ting jeg har fundert på selv og halveis funnet selv. Blant annet med dette å gå ned på kne å skyte når den kommer mot deg, nettopp for å bedre skytevinkelen samt å treffe mest mulig bein.

Har heller ikke tro på hjerte/lunge skudd på bjørnen annet en ved lengere hold og man er i skjul....

Det er viktig å skyte på bjørnen så motoren stopper. ett skudd som samtidig med at det går inn i Brystregionen samtidig tar overarmsbena er det optimale, Hjertefrekvensen på en bjørn er svært lav, slik at det tar tid for den å dø.Den kan løpe stygglangt med ett lungetreff. Det å skyte oppfølgingsskudd så lenge det er mulig er også smart.

Sjekk alldri om den er død ved å pirke borti den, det sjekker du effektivt med ett nytt skudd i Øvre del av nakken.

Har snakket med jegere i Nordland som har skutt bjørn: de fortalte at når de skjøt den med et bogskudd,datt den i bakken og lå som død, etter noen minutter begynte den å riste og sparke noe forferdelig dette holdt den på med i lang tid, den fikk da noen oppfølgingsskudd. bare som et lite apropo

Kan tenke meg at dette Rødpunktsiktet til Docter må være fortreffelig på en drilling.

Lavt montert er jo også en fordel på en drilling som egentlig har mye fall på kolben.

på min egen driling har en Zeiss 1,25-4X24 på hakemontasje.

Hakemontasjen har jeg drevet og modifisert selv. Dvs. jeg har frest av disse sporene som var til den gamle zeiss Jena kikkerten til jeg kommhalvveis ned på sidejusteringsskruen på den bakre festet. satte på 30 mm stålringen og skrudde disse fast. Bjørn Erik hos Børselars hjalp meg med denne saken. det som nå står igjen er å få sveiset dette sammen og blånert sveisen.

Jeg kjøpte også en kolbeforhøyer som var laget i skinn/lær hos Børselars med strikk som går under kolben, festet med en trykknapp på yttersiden av kolben. dette gjør at kolben passer suverent med kikkert. Våpenet er også innskutt med åpne sikter, selv om de åpne siketene på drillingen min ikke er av de beste, men de går...

Enig med deg i det du skriver hmmm.

Nå er det også slik at den skandinaviske bjørnen er mye "snillere" en den som lever i USA/Canada/Alaska, de sistnevne lever nok også under tøffere konkuranseforhold ute i naturen og er nok noe mere grinete av natur.

Men bjørn skal behandles som bjørn uansett hvor i verden du befinner deg.

Det største problemet er at Norske jegere har lite erfaring med bjørn, og det er ikke så fryktelig mange av jegerne som har sett bjørn/hatt på post, da vil en naturlif reaksjon være en hvilepuls som plutselig skvetter opp i 170 og man blir usikker, hva f..... gjør jeg nå..? Jeg ville personlig ha gjort meg tilkjenne med lyd/aktivitet i ett tidlig stadie først og fremst for å unngå konflikt med bamse brakar.

Når det gjelder jakt, må det vel være noe en norsk jeger setter høyt å skyte en skandinavisk brunbjørn, istedet for disse elgbikkjestore søplesvartbjørnene som lever rundt jaktcampene i Canada.

Det er nok slik mange ødelegger hunden sin på, Jeg har alldri skutt rådyr som har vært på "flukt" ut av området, men kun skutt rådyr som går og turer i sitt område hele tiden, om losen er på 20 minutter og dyret kommer så skyter jeg. og roser hunden selvsagt.

Jeg har også erfart at når du driver innjagingen alene og er forsiktig slik du beskriver så kan dyra ture rundt runde på runde, da er også forutsettningen for å lykkes med hunden sin mye større, jaktkompiser og laget kommer inn etterhvert.

 

Hadde et kroneksempel her om søndagen. Dagens siste slipp, bikkja jagde et rådyr som tura ok i terrenget, men unna postene. Forferdelig føre så det nytta ikke å flytte etter. Det ble skumt og losen slutta, så vi trakk inn postene til dit jeg slapp hunden. Og når vi stod der viste både peiler og erfaring at hunden var på vei bakspora tilbake til utgangspunktet. Likevel var det en som bare måtte begynne å rope og plystre etter bikkja. Utålmodig da vettu... Fullstendig unødvendig, i verste fall begynner bikkja å løpe etter lyden og roter seg bort fra baksporet.

 

Heldigvis en godt innjagd 4 år gammel tispe som jeg tror og håper at klarer å holde på de gode egenskapene framover, men jeg ser at "jaktlagsjaktinga" gjør noe med hunden. Hun henger på adskillig mer nå enn før. Hun blir neppe noen heldagshund, men kanskje litt i overkant av hva jeg synes er ønskelig i mine terreng og slik vi jakter. To timers los er egentlig mye... Det rådyret som ikke vet av oss da, er døv og blind.

Helt enig med deg Jibrag, Når du vet at hunden er på vei tilbake mot deg, dvs. følger bakspora sine, er det ingen poeng ved å rope på hunden, det er som du sier at hunden hører du roper, og begynner å løpe mot lyden, skulle du flytte deg etter at du har ropt må hunden begynne å lete etter deg, kanskje den ikke finner deg, og roter det til for seg selv.

Hunden roper jeg på for å kalle den inn fra drevet, når den har gitt seg og jeg vet at den er på tur tilbake til deg da sitter jeg bare og venter, viktig at du sitter rolig og venter..

Hvor lang losen skal være er terrengavhengig, i små terreng med tett rådyrbestand er nok korte loser det beste, i terreng med noe størrelse og ikke så stor bestand mener jeg at det er mere formålstjenelig med en hund som har ett bra søk, evne til å greie ut kalde spor, og som kan ta ut dyret og hode losen en viss tid 2-3timer mener jeg ville være det ideelle.

Jibag: Kan godt være du har rett, men hva kommer det av at når en hundeeier har to drevere, gjør alt likt med begge bikkjene, at den ene jager maks 2 timer om det turer så lenge ( noe som er skjeldent) og legger av straks rådyret tar ut, mens den andre jager 8-10 timer og søker til nærmeste gård når mørket senker seg?

Hva er din teori om at en blir fylkesjager og en blir topp jakthund når alt gjøres likt fra starten av?

Jeg tror det skyldes genetisk variasjon, og vet hvem jeg ville avlet på...

 

Jeg vet også hvem jeg ville ha avlet på, men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det kun handler om gener. En klarer ikke å gjenta innjaginga til en hund eksakt med en ny, og jeg tror at forholdsvis små "skjønnhetsfeil" i innjaginga kan få stygge konsekvenser. Og det kan også være en av de få tilfellene som er unntakene som bekrefter hovedregelen...

 

Jeg er absolutt åpen for at det er enkelte individer som fra fødselen av er helt sprengt i topplokket.

 

Her hos oss har vi to jaktlag som jakter rimelig hardt. På mitt jaktlag bruker vi å være 2-5 mann som posterer med tanke på vind, unngår å støkke losen, posterer slik at losen kan passere uten å bli støkt osv. Nabolaget stiller med 10-12 mann, posterer konsekvent i utkanten av terrenget, og går på med 2-3 hunder. De leter hund stort sett hver kveld de har jakta, vi har uten unntak hundene med hjem. Sånn har det vært de siste 12 åra, selv med en del utskiftning av hunder (spesielt hos naboene).

 

Jeg tror rett og slett at måten naboene jakter på, der de forutsetter at dyra skal ut av terrenget for å skytes, gjør at hundene henger hardere på. Hundene lærer seg at når de jager dyr ut av terrenget, får de belønninga i form av felt dyr. Hvis losen går ut, peiler de seg etter losen, kjører rundt, posterer ut, og skyter dyret (av og til). Dvs de lærer hunden at det er bra å jage dyret pokkerivold, det blir fall likevel.

 

Ikke godt å vite...

Det er nok slik mange ødelegger hunden sin på, Jeg har alldri skutt rådyr som har vært på "flukt" ut av området, men kun skutt rådyr som går og turer i sitt område hele tiden, om losen er på 20 minutter og dyret kommer så skyter jeg. og roser hunden selvsagt.

Jeg har også erfart at når du driver innjagingen alene og er forsiktig slik du beskriver så kan dyra ture rundt runde på runde, da er også forutsettningen for å lykkes med hunden sin mye større, jaktkompiser og laget kommer inn etterhvert.

Jeg hadde en finne iblandet en av mine første drevere. Den kom fra Gutøens Stort hareinteresse.

Det driver noen karer å leiter etter en drever som lever "sitt eget liv", i skrivende stund...........

 

Slapp sammen med meg i dag tidlig. Jeg sitter nå hjemme, godt og varmt og drikker kaffe, MED bikkja nedved ovnen!!

Da er jo ovnsrøret der det skal være, ved ovnen

Joda, Dachsen duger på rådyr også, Dachsen min Tuva, med sine to første rådyr.

Litt Off Topic:

Det er noen hunder som apporterer rådyr også

Drillingen er ett våpen du ikke bør varmskyte, rolige treskudd serier med en god pause mellom hvert skudd er vel løsningen her, da blir samlingen meget god.

Jeg har en Sauer Suhl mod 32 i kaliber 12/70 x 6,5 X55 dette skulle egentlig vært en 7X57 eller 6,5X57 men slik er det nå engang det er og forblir en 6,5X55 godkjent til elg.

Min samler meget godt på de tre første skuddene etterpå vandrer dem opp og til venstre ca 5 cm. det er så lite at det ikke har noen praktisk betydning. Når skyter du 5 skudd i serie på jakt med en drilling, jeg har alldri gjort det.

Jeg kjøpte min i 1990 og har brukt denne til alt siden da. Drillingen min er produsert i August 1987, borring er 1/4 og 3/4

De drillingene som har friliggende riflepipe (Blaser) er jo greie men fy og stygg den er

Sporfinner: Jeg har presisert at jeg ikke mener du skal gi opp hunden din, den er ikke gamle karen, og er vel heller ikke av de verste jaktidiotene slik du beskriver den. Beklager om du oppfattet det som du burde gi den kula..

 

Villreinjegern:

Som du sikkert også skjønte innerst inne, mener jeg ikke jaktlysten er dreverens problem, men mangel på kontakt/ evne til å gi seg mens leken er god. Les tråden "Drever holder lengst" så ser man hvilken oppfatning utenforstående har om dreveren. Og de har ett poeng må jeg si!

 

Du påstår du har hatt 8 drevere og ingen har vert i kategorien "fylkesjagere" pga at du har gjort dressuren etter boka.

Når du sier at din siste hund ofte jaget 7 timer i strekk når det turet, er du helt ærlig med deg selv (og oss) da? Hvor vanlig var det at rådyrene turet rundt beina dine i 7 timer med en drever i hælene egentlig?

At den jaget en eller annen plass i kommunen i 7 timer kan jeg heller tro på, men det er det jeg vil kalle en kommunejager med opprykk...

At den søkte tilbake til deg etter 7 timer istedetfor å kollapse ved nærmeste gård er jo et pluss, men likevel...

 

Jibag: Kan godt være du har rett, men hva kommer det av at når en hundeeier har to drevere, gjør alt likt med begge bikkjene, at den ene jager maks 2 timer om det turer så lenge ( noe som er skjeldent) og legger av straks rådyret tar ut, mens den andre jager 8-10 timer og søker til nærmeste gård når mørket senker seg?

Hva er din teori om at en blir fylkesjager og en blir topp jakthund når alt gjøres likt fra starten av?

Jeg tror det skyldes genetisk variasjon, og vet hvem jeg ville avlet på...

Det er faktisk sant, tru det eller ei, hun jaktet innenfor ca 5 kvadrat km, Løten er en liten kommune men lell da gut. De gangene hun tok etter dyr som dro rett ut enten det var med en gang eller etter en viss tid dem hang hun på en liten time eller nærmere tre kvarter før hun slapp dem og kom tilbake.

Slik vinterene har vært noen år, har rådyrstammen gått tilbake, da ser jeg det som viktig at vi har Rådyrhunder som søker ut og jakter av terrenget vi har bestemt oss for på det aktuelle drevet. Det er ikke slik som på slutten av 80 tallet at rådyra stod bak hver en busk.

dette har jeg en drøss med vitner på, både folk som postet i losen hennes og de som var med meg på jakt.

Det viktigste jeg gjorde i tillegg til normal dressur , var at jeg Alltid ventet på henne ute i skogen, slik at hun altid stolte på meg, at hun fant meg igjen i skogen.

Hun hadde også den egenskapen at fant hun ikke dyr i slippområdet, javel da slo hun ut såpass mye at hun fant dyr som hun "kom" inn med. Under losens gang turet drevet innenfor hørehold så godt som hele tiden. De gangene hun gikk ut av hørehold var losen borte kanskje en halvtimes tid før den kom inn igjen.

Punkern er hund som kan skryte uhemmet av, for hun var en særdeles god jakthund med ett topp eksteriør, hun manglet en "haretta" for å bli dobbelchampion.

Til Sporfinner vil jeg si, den hunden du har er faktisk en slik hund jeg ønsker meg, at en drever jakger 3-4 timer anser jeg som ideelt, er vi ikke på jakt da

Det andre du beskriver er også en bekreftelse på at du har en formbar hund... Stå på og lykke til

Har selv hatt drever, tricolor uten at det betyr noe. Men, han jaga kun 2 timer så kom han tilbake. Vi kunne da flytte oss et par hundre meter og han tok ut på nytt og det samme gjentok seg om det ikke ble skutt for ham. Mulig vi hadde kjempeflaks med den, men en fin hund var det. Den er desverre i de evige jaktmarker nå.

Har hatt i hovedsak røde og hvite men ett par sort-hvite har det også vært.

Jeg har hatt dreverne mine fra Svenske oppdrettere, "Majbergets" "Bosses" "Hallforsens" med e beste drevlinjene disse oppdretterne kunne fremstille. samt at jeg også har hatt noen fra eget oppdrett med disse. Da har jeg brukt hannhunder som er dobbelchampioner, disse har ved championatet sitt vist at de har de egenskapene jeg har vært ute etter, nå utgjør genene ikke alt i en hunds kvaliteter, men grunnlaget for at det er bra er til stede.

I prøvereglene er det ett krav at Dreveren skal kunne kobles innen prøvedagens slutt for å beholde oppnådd premiering, hunder som ikke lar seg koble får en premiegrad ned og eventuelle drevcert faller følgelig bort. samt at de også har såpass jaktlyst at det er morro å jakte med disse.

Husker jeg tok over en 3 år gammel hanne fra KAlmar som det var skutt MYE rådyr for.

Dette var en jaktidiot som ikke hadde kontakt i det hele tatt. Jeg holdt på med denne hunden i ett år før jeg fikk han som jeg ville, dvs. komme når jeg blåste signalet. Dette ble en svært god jakthund, og en god nedarver på bra tisper.

Er nesemidd veldig vanlig ?

Jeg ser at mine hunder jevnlig har "snørr" i øyet, spesielt dachsen min.

 

Hunden har ofte halsbettennelse i samband med nesemidd (irriterte slimhinner)

 

Den nevnte dachs har ødelagte stemmebånd, pga kronisk halsbetennelse sa dyrlegen, så når bikkja bjeffer/loser så høres det mer ut som ett hosteanfall evt en forbanna sel på land.

Denne bjeffinga/losen har han hatt så lange jeg kan huske.

 

Er det mulig at det er nesemidd som har gitt bikkja kronisk halsbetennelse som igjen har ødelagt stemmebåndene ?

 

Blei veldig teoretisk dette, men tanken slo meg...

 

Hvor mye koster en slik pillebehandling ?

Noen kjente bivirkninger på Interseptor ?

Det virker som kjente symtomer

Ta kontakt med en veterinær, medisinene er uansett reseptbelagt. Forklar vetrinæren at du mistenker nesemidd, du må uansett få antibiotike for halsbetennelsen. Veterinæren vil da ta brøver av slimet i næsa og gjøre en undersøkelse av de fremmre nesganger. Det er som regel i Bihulene at det største problemet sitter.

Der er det vanskelig å se noe, kjører du en nesemiddkur vil halsbettennelsen og snørringen avta for så helt å opphøre, Behandlingen skjer over tre ganger med 7 dager imellom hver. kur en tar levende voksen midd, kur 2 tar larver og kur 3 tar larver som er nyklekket. Håper det går bra.

Skyter klasse B jegertrap

Skyter sporting for morro

OL trap for morro

Var det ikke her Jaktlykke var på hjortejakt i høst med damegruppa.

Hvordan gikk det? tror ikke jeghar fått med meg det..

Bruker IE 7,0 på XP Pro har ikke hatt noe tull med denne.