Apelars!

Du trenger briller: DFS har som hovedmålsetning å ivareta sine medlemmers interesse i denne saken. Vi har deltatt på en del av de møter som var i forkant av det skrivet som du omtaler. Sammen med NJJF har vi foretatt en vurdering av situasjonen og funnet at våre to organisasjoner har felles forståelse av problemstillingen. I motsetning til de andre organisasjonene har vi vurdert det slik at den beste måten å påvirke prosessen omkring forskriftene er å ikke innta en konfrontasjonslinje. Dette har vi gjort fordi vi anser muligheten til å forandre allerede vedtatte forskrifter for å være minimal. Forskriften er vedtatt men som kjent ikke trådt i kraft. Vi anser at det vil være uforsvarlig ovenfor våre medlemmer å gjøre noe som formentlig vil skape et dårligere sluttresultat. Vi anser dette å være begrunnet i at vårt samarbeid med myndighetene så langt ikke har avdekket noe som anses å være alarmerende i denne saken. DFS har ikke blitt rammet av noen store forandringer ved de nye forskriftene. De tingene vi har sett på som viktige har vi fått signaler om at vil bli lagt til rette på en tilfredsstillende måte for våre medlemmer.¹ NJJF har hatt flere temaer i de nye forskriftene, som de har reagert på og som de har tatt opp med myndighetene. NJJF reagerte allerede i sommer på avgjørelsen om våpengarderobe for kun 6 våpen. DFS har stilt seg solidarisk bak NJJF’s krav/anmodninger i møter vi har hatt med myndighetene og vi har blitt møtt med forståelse for våre synspunkter, og at våre behov langt på vei blir fullstendig oppfylt. Myndighetene signaliserer i så måte at det vil bli lagt til rette for all aktivitet som våre to organisasjoner lovlig bedriver. Det signaliseres at i det vesentlige vil det bli lagt til rette for all annen lovlig og legitim virksomhet som andre organisasjoner også bedriver, inkludert bruk av halvautomatiske våpen. I det hele ser vi faktisk en forbedring på noen områder, selv om kanskje de som har hatt størst forventninger til en lempeligere forskrift, ikke har fått alle sine ønsker oppfylt. Summen av denne vurderingen blir at DFS velger å forholde oss til myndighetenes signaler om gode intensjoner. Vi er en organisasjon som blir finansiert av offentlige midler fra de samme myndigheter som vedtar våpenforskriftene.² Det skulle derfor ikke være noen grunn til at de samme myndigheter ønsker å føre oss bak lyset i denne saken. Vi velger å ha tiltro til myndighetenes signaler om at de spiller med ”åpne kort”, så får det bli opp til hver enkelt av dere hva dere personlig mener om saken. DFS har valgt å ha en dialog med myndighetene som vi mener fører fram i vår sak. Vi mener at å velge en annen linje i denne saken vil være uansvarlig ovenfor vår organisasjon og våre medlemmer. Det vil neppe tjene saken å gå til konfrontasjon fordi det vil vanskeliggjøre å få gjennomslag for fornuftige argumenter i ettertid.³ Vår linje er, og har vært, at vi skal framstå som saklige og redelige, og at våre argumenter skal være basert på kunnskap om saken. Vi ønsker at vi også i fortsettelsen skal holde oss til denne linjen.

Leif.

Små teiger og (som regel) flust av dyr, hytter, turgåere og lausbikjer,og trafikerte veier, så derfor. Det er ikke så veldig tett skog ,heller mere glissen kystnære furuskog og kulturlandskap. Vi har bare en teig som er stor nok til å jakte med løs hund. Det er foresten en Dachs på 4 år.

Tredje helga med bandhund på rådyra. Virket helt dødt i skogen idag, og vi var i ferd med å gi opp, men hundeføreren skulle bare ta ett sveip over en liten øy nesten inne i hagen til svigers. To stk bukkekje kom rolig tuslende over en velbrukt overgang. Syntes holdet var litt drøyt, men en av de stoppet opp og så seg tilbake, og da lot jeg skuddet gå. Uvist om mor har blitt påkjørt (første rådyr skutt her i år) eller om de var blitt satt igjen av mor. Bikkja loser forøvrig ikke på levende rådyr, bare døde

Viktig å ha noe flere hagl man kan bomme med veit du

Skjøt mitt første rådyr idag. Ett bukkekje. Flere skal det bli Noen som har oppskrift på rådyrhjerte?

Hmm. nei sjekka nå, og det er ikke åpning til å kaste ut en utbrettet 76mm hylse. Da blir nok gammern pensjonert etterhvert.

Bare de billigste stokktypene er laget av myk plastik. Syntetiske stokker av kvalitet er laget av ett komposittmatriale. Typisk glassfiber o.l. Men som vanlig så får du det du betaler for. Innenfor rimlighetens grenser selvsagt. Fordelen er att det er lett og sterkt, samt att det "dødt" dvs att det ikke trekker til seg fuktighet, eller forandrer fasong som treverk kan gjøre. Om jeg husker rett, så er det McMillan som lager stokken til M24. Forskjellen på den og en vanlig 700, er vel først og fremst diverse presisjonsfremmende jobb som er utført bla, bedre kvalitet på løp, annet avtrekk, bedding, retting av mekanisme, sliping av låseklakker osv. Om det er fordelaktig med lengere løp er ikke så sikkert. Det kommer ann på hva du skal bruke rifla til, hvilket kaliber det er på våpenet,hvor tunge kuler du skal bruke og hvilken riflestigning det er i løpet.

Jeg er den ikke helt så stolte innehaver av en Winchester 1500XTR kal 12/70. Steel proof. Produsert før 1990 tror jeg. Kan den trygt brotches opp til 76mm? Har hele tiden trodd att det ikke var mulig, men ser att bla ALM's gjør det. Må man eventuellt bytte rekylfjær? Hadde tenkt til å bytte den ut, men om den kan brotches opp til å spise 3", så kan den få jobb som sjøfuglspett isteden for å bli skrapjern. Og med det samme vi er i gang, jeg synes løpet er unødvendig langt. Hva er billigst, kappe løpet, gjenge for choker, flytte korn, eller kjøpe ett nytt kortere løp?

4900 for Baikal i 12/76-223 hos XXL.

Remington 870 pleier å ligge til rundt 3500-4000kr. Går aldrig i stykker, og kan brukes som spett og padleåre ++ ved behov.

Her er svaret jeg fikk fra NJFF på mine spørsmål ang våpenforskriften: Hei! Takk for henvendelsen om arbeidet med den nye våpenforskriften! Det er bra med engasjement i viktige saker! Vi har mottatt flere slike henvendelser med omtrent det samme innholdet. Da den nye våpenforskriften ble vedtatt og publisert av justisdepartementet i juli, var NJFF umiddelbart på banen. Blant annet ble det sendt et brev til Justisministeren for å påvirke og få avklaringer. Det kom rask respons på denne henvendelsen, og vi fikk blant annet avklart at den nye våpengarderoben skal få et reelt innhold slik vi mener intensjonen med denne bestemmelsen har vært både fra vår og myndighetenes side tidligere i forskriftsprosessen. Vi tok videre et initiativ overfor de andre skytter- og våpenorganisasjonen/-miljøene. Hensikten var å kartlegge om det var mulig med en felles virksomhet i det videre arbeidet overfor myndighetene. Blant annet ble det holdt et felles møte mellom alle disse interessentene her i våre lokaler den 18. august. I den påfølgende prosessen ble det etter hvert klart at selv om de fleste organisasjonene/miljøene langt på vei var enige om realitetene og målet med det videre arbeidet i forhold til den nye våpenforskriften, var det ikke full enighet når det gjaldt valg av strategi. Dette kom fram blant annet da vi foreslo et felles brev til myndighetene om saken. Et slikt brev fikk ikke tilslutning fra alle interessenter og vi valgte dermed ikke å sende dette. Etter den tid har andre organisasjoner med flere utformet og sendt et fellesbrev til myndighetene med et litt annet innhold enn det forslaget vi tidligere mente kunne vært sendt. Etter å ha hatt mye virksomhet angående denne saken gjennom ettersommeren og de tidlige høstuker, valgte vi å sende et nytt brev til Justisministeren tidlig i oktober. Der ba vi han i hovedsak om å påse oppfølgingen av det forskriftsinnholdet som er viktigst for våre interesser i saken. Denne saken har vi ansett og anser fortsatt selvsagt å være av stor viktighet for jegerne og skytterne. Vi har hele tiden ment at det er viktig at de praktiske konsekvenser av det nye regelverket, som tross alt ligner mye på det gamle, blir så godt som mulig for jakt- og skytterinteressene. Dette har vært førende for alt vi har gjort i denne saken. I en slik målsetting ligger det også et hensyn om ikke å bli oppfattet som ekstreme våpenfanatikere av samfunnet rundt oss. Tross alt er ikke jegerne og skytterne i flertall i det norske samfunnet selv om vi er mange. Det er viktig at vi har en god aksept i samfunnet for det vi holder på med. Vi har fram til nå fått avklaring på de fleste av de punkter i den nye forskriften som vi har arbeidet med og prøvd å påvirke myndighetene i forhold til. Vi kommer til å fortsette med dette også i tiden fremover. Vi har et bredt fagpolitisk engasjement, og er jevnlig i dialog med både departement og direktorat, samt grupper, komitéer og representanter på stortinget. Senest 3.10 2008 ble det sendt et brev til Justisminister Knut Storberget, hvor vi kommer med våre synspunkter, samt krever avklaring på en del sentrale spørsmål rundt våpenforskriften. Dette var også en oppfølging av vårt brev sendt i juli. Mange av våre synspunkter er sammenfallende med det som de andre organisasjonene/miljøene legger vekt på i sitt felles brev, og henvendelsene støtter således opp om hverandre på flere sentrale punkter. Så litt om det noe ulike strategivalget som de forskjellige organisasjonene/miljøene har gjort i denne saken. Noen mente det var beste løsning å satse ”alt på et kort” med målsetting om at den nye forskriften skulle tas opp til ny behandling og bli endret i sitt innhold. DFS og NJFF anså ut fra sine erfaringer med blant annet politisk påvirkningsarbeid, dette for å være et så risikabelt valg at vi har ment at resultatet kunne bli at vi ikke oppnådde noe. Derfor har DFS og vi drevet en bredere virksomhet hvor vi har forsøkt å påvirke de nye reglene på flere måter, slik at vi har trygghet for at resultatet til slutt blir så bra som mulig for våre interesser. Dette har skjedd både gjennom politisk påvirkning og virksomhet overfor forvaltningen. Ut fra den informasjon vi har per i dag, er det ingen tegn som tyder på at selve den nye våpenforskriften blir forandret med det første. Så langt om prosessen. For jegerne og skytterne er det de endelige realitetene i saken som blir viktige. I det etterfølgende skal vi komme kort inn på noen av de viktigste forholdene som vi blant annet har tatt opp i våre brev til myndighetene, og vi oppsummerer kort noe av innholdet i det siste brevet vi har sendt justisministeren: • Avviket fra det enstemmige forslaget som den nedsatte arbeidsgruppa kom fram til, er betydelig. Det opprinnelige forslaget var utarbeidet i tråd med mandatet gitt av daværende Justisminister Odd Einar Dørum. Den vedtatte forskriften har flere endringer som etter vår mening ikke er i tråd med det som var intensjonen med ny forskrift. • Forbudet mot halvautomatiske våpen. Vi ber Justisministeren være klar på at det ikke finnes intensjoner om et slikt forbud, og vi påpeker at forskriften på dette punktet er strukket langt i forhold til hva som hjemles i våpenloven. (§6a, sett i sammenheng med ot.prp.74 (1996-1997) pkt 7.2). • Jaktvåpengarderoben på 6 våpen. Vi står på vårt syn om at jaktvåpengarderoben bør være på 8 jaktvåpen, og vi ber Justisministeren om å påse at det blir en reell mulighet for å skaffe seg flere enn 6 jaktvåpen for de jegere som har et slikt behov. • Utfordringer knyttet til oppbevaringsreglene – spesielt med tanke på studenter, pendlere og andre som oppbevarer våpen på midlertidig bosted. Vi ber om at det utarbeides praktiske og sikre løsninger for de som i perioder oppholder seg på midlertidig bosted, og hvor et krav om våpenskap vil være urimelig. • Aktivitetskrav knyttet til erverv og innehav av våpen. Vi aksepterer at det stilles krav for erverv, men er kritiske til et mulig aktivitetskrav for innehav, slik det er formulert i forskriften. Vi påpeker at en skytters aktivitetsnivå gjerne varierer over tid, og vi ber justisministeren påse at de aktuelle organisasjonene blir involvert i en evt. prosess med innføring av slike krav. • Vi påpeker også overfor Justisministeren at politidirektoratet på flere vesentlige punkter har fått vide fullmakter i den nye forskriften, med hensyn til muligheten for å utgi retningslinjer/rundskriv. For å være sikre på at skytternes og jegernes interesser blir ivaretatt mener vi derfor at det er viktig at regelfastsettelsene også får en god politisk forankring, både nå og i framtida. Vi har selvsagt fremdeles et engasjement i denne saken, og avventer nå et svar fra Justisministeren på vår siste henvendelse. Samtidig vil vi gjennom det fortløpende, fagpolitiske arbeidet, fortsette å ta opp aktuelle problemstillinger knyttet til våpenforskriften med representanter for myndighetene og det politiske miljøet for øvrig. Vi håper dette svaret gir deg ytterligere innsikt i denne viktige saken og vårt arbeid med den. Med vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund Bjarne Oppegård Vidar Nilsen Generalsekretær Jaktkonsulent.

Om hunden din har mankehøyde over 41 cm så kan den ikke lovlig slippes på rådyr. Men så til spørsmålet: Om det blir noen suksess kommer nok mest ann på størrelsen på terrenget, vilttetthet og antal posteringsjegere. I et av terrengene jeg jakter i bruker vi stort sett bare bandhund på rådyr. Men det er et lite og veldig rådyrtett terreng.

Har prøvd å fortrenge det meste, men noen perler må nevnes: Første natt vi flyttet inn i "nytt" hus spiste han seg gjennom en skyvedør. Første gangen vi hadde en tispe i hus spiste han seg ut av ett lukket rom ved å rive av belistningen rundt dørkarmen, da han ble satt i bur så tygget han delevis opp plastplata i bunn av buret. Ellers så går det stadig med noen av ungenes leker (har en forkjærlighet for gummiaktige ting) og kosedyr. Derfor bor han stort sett ute Ellers har kjærringa en Amerikansk cocker spaniel som fortsatt kan finne på å pisse på gulvet rett etter att hun har kommet utefra... For ikke å snakke om kattene! Er vi dumme nok til å legge fra oss noe spiselig ett sted, så forsvinner det fort på mystisk vis. Til og med agurk og mais!

http://www.forsvarsbrukt.no/shopexd.asp?id=1018 Skulle tru den funker?

Dette så jo overaskende bra ut til den prisen! Gjorde ett søk på robsoft også, og det var ikke mye negativt å lese der bortsett fra vekt og litt problemer med ujevn kvalitet på etterkrigsproduserte våpen, samt att det ikke var helt uvanlig med sprekker i kolben der hvor den fester inn i baskylen. Pris på ett pent brukt eks i sverige (uten hakemontert opptikk) anslagsvis 10-12 svenske dinarer. Hvordan er rifle avtrekket? Er det til å leve med? Hva med sikringen og omstilleren? Noen problemer med disse? Bråk ved avsikring? Samskyting mellom pipene? Hvor mye klatring/treffpunktforandring er vanlig mellom første og andre rifleskudd? Med tanke på den ukurant løpsdiametern, hadde det vært mer hensiktsmessig å finne en i kaliber .224 istedenfor? Ser att det dukker opp en hel del Saur&Sohn til vettuge priser også. Hvordan er disse sammenlignet med Merkelen?

Ser att disse er relativt billige i Sverige. Som oftest i 12/5,6x52R. Har lest gjennom alle trådene om merkel, men finner ikke mye informasjon om denne. Ser att noen har/har hatt (Skaubjønn bla?) Er det noe å ha? Tiltenkt bruk er rådyrjakt. Og det blir å lade selv.

Etter 4 timer på rådyrpost idag, så har jeg fått tid til å reflektere og irritere meg over småting som lager unøding mye lyd. Noe er ikke så lett å gjøre noe med (som f eks en bråkete sikring), mens andre ting burde kunne gå ann å gjøre noe med. Det er spesiellt tre ting som jeg irriterer meg mye over: *Jeg sitter ukomfortabelt på stolsekken og må derfor skifte stilling forholdsvis hyppig = lyd. *Klær som lager lyd. Gnisselyder når jeg skifter stilling og ved armbevegelser. *Problemer med å holde våpenet på en komfortabel måte over en lengere tidsperiode, noe som fører til lyd, eller i værste fall missede skuddsjanser fordi jeg ikke var klar til å skyte. Om jeg hadde kunnet sitte komfortabelt, så hadde jeg ikke behøvd å skifte stilling så ofte, og derfor hadde det bråket mindre. Jeg har tenkt på en slik sammenleggbar "lenestol" eller en campingstol, men de er som regel for upraktiske å bære med seg. Noen ideer? Samme sak med å holde våpenet, om jeg kunne hatt ett bære/selesystem ala militær (med kolben i skuldra og tuten ned) hadde det vært lettere å stå komfortabelt som en saltstøtte uten å bli sliten i armene. Prøvde å improvisere meg frem til ett remsystem festet rundt kolbehalsen, men remma kom mellom kolben og kinnet ved anlegg, så jeg skrapet forsøket. Har sett litt på safarisling, men jeg innbiller meg med att det hadde vært bedre med en rem hvor man kan ha kolben opp og tuten ned i steden for omvendt. Klesproblemet er nok det letteste å løse, men det er fortsatt fint om noen har noen anbefalinger til varme lydløse og forholdsvis rimelige alternativer. Ser att forsvarsbrukt selger vadmelsuniformer. De må vel være temmelig lydløse og varme nok til posteringsjakt? Noen som har erfaringer å dele med en rimelig fersk rådyrjeger?

Trenger ikke være så avansert. Vi bruker 25 liters vanndunker med slisser i bunn plassert oppe på ett lavt bord med kant rundt.

Skal sette opp to automater i morgen. Forer hovedsaklig med knust havre, og suplerer med epler, poteter og gullerøtter. Vi har litt usammenhengende terreng, så planen er å fore på flere steder.

Noen bikjer loser ikke. Vi jakter med en fire år gammel dachs som ikke sier ett pip, så vi henger bjelle på bikja Men for de fleste så kommer det av seg selv.

Var nødt til å sende en mail jeg nå. Om jeg får svar så blir det postet her.

Det er 300 m bane både i Råde og i Rygge (eller den er vel 270m els) Har dog ikke vært på noen av de. I Svinndal traktene er det også en bane, men vet ikke hvor lang den er.

Lars monsen: På rein over vidda

Hvilken postkasse er det du mener nå? Om du hadde søkt om "rifle bolt-action kal 338LM" og fått det innvilget, så hadde du hatt allt på det tørre.