Grimm

Innen jakthunder blir det vel i så fall mest et spørsmål om fare for innavl ved avl på de høyt premierte linjene.

Jeg må presisere at jeg ikke aner om noe slikt foregår, og at det er derfor jeg spør om hva som er situasjonen her hos oss.

Jeg ser at britiske dyrevernere går ut mot hundeutstillinger og avl på hund.

Britiske dyrevernere boikotter hundeutstillinger

Kan de sies å ha noe poeng i det de hevder?

Gjelder dette i så fall kun selskapshunder eller også innen jakt- og brukshundraser?

Hjortejeger skjøt kuer

To ett år gamle ungdyr ble ofre under hjortejakten på Tysnes i helgen. Politiet har opprettet sak mot jegeren.

Noen som vet om disse er å få tak i her til lands? Det ser jo utvilsomt mere profft ut med de duene... I tillegg blir det mindre synlig avfall i naturen.

Det kan tenkes at forhandlere tar inn flashduer, man kan i alle fall spørre Håkedal Jakt.

Det hender vi tar inn noen kasser med flashduer når vi importerer leirduer til egen forening. Det kan være verdt å merke seg at de som regel koster 5-6 ganger mer enn standard duer.

Avfallsmengden i naturen øker ved bruk av flashduer, da slike duer består av en "pose" med fint støv som er montert i tillegg på undersiden av en standard due. Ønsker man å redusere synlig avfall i forbindelse med leirdueskyting så anbefales det å bruke svarte eller hvite leirduer. Svarte duer synes selvsagt lite i terrenget, og det hvite fargestoffet vaskes mye raskere av enn det oransje/røde som de aller fleste bruker. Mot rett bakgrunn har svarte og hvite duer utmerket god synlighet under skyting.

PS! Helt enig med aresm!

Leirduer heter på ordentlig norsk "leirduer" fordi de er laget av leire, jfr. "claytarget” og ”clay”.

Hva "lerduer" er laget av vites ikke, kanskje de er laget av ”ler” eller "lere".

Muligens kan de være laget av egoet til Blærumsfolk med panisk skrekk for nynorsk og alt annet som kan virke bondsk. De synes trolig at "lerdue" på en måte høres litt freshere ut, lissom...

Dermed har det blitt slik at både NSF og deres halvoffisielle side lerdueskyting.com bruker den pussige termen "lerdue". Jeg tar det imidlertid ikke så tungt at de knoter til språket vårt i Asker, Bærum og der omkring. Jeg mener faktisk bestemt å ha truffet noen jordnære og fornuftige mennesker også fra de kanter av landet. Jeg kan bare ikke huske hvem... eller hvor... eller når...

Skal godfølelsen være til stede så må jeg ha sjekket på papp, selv om det er meg selv som har kalibrert skivene.

Jeg har kalibrert våre skiver en del ganger nå, og jeg husker kun én gang å ha måtte gjøre mer enn ganske marginale endringer. Den ene gangen konkluderte jeg med at problemet skyltes en frontplate der sikteblinken var blitt limt noen centimeter for høyt. Slikt fanges jo opp nettopp ved å kalibrere skivene når man bytter frontplatene.

Ellers har jeg erfart at skivene er meget robuste. Jeg vil ikke uttale meg om millimeterpresisjonen som kreves hos DFS/NSF. Avvik her kan sikkert komme selv ved ganske moderat slitasje. Større avvik pga. at kammeret er blitt alt for luftig eller at det ligger støv på mikrofonene, har jeg ikke opplevd uten at skivene har vært fullstendig overmodne for overhaling. På monitorene på standplass kan vi på vårt Megalink-system lese de trykkverdiene som de tre mikrofonene registrerer, skudd for skudd. Der kan man se om verdiene ligger jevnt og passe høyt, eller om det forekommer avvik. Det er en klar indikasjon på om det er behov for reparasjon.

Jepp, ingen forskjell. Avtrekkerbøylen holder seg flatt i sporet sitt inntil jeg drar til den siste omdreiningen for å få den fast. Da spriker det ut foran.

Nei, det er åpenbart ingen skruehull i fremkant av avtrekkerbøyle. De to skruene som finnes går ikke an å bytte om grunnet ulik dimensjon. Når jeg trekker til bakre skrue slik at bøylen sitter fast, så spriker det ut foran. Jeg kan neppe legge shims på undersiden (over metallet i avtrekkerbøylen), men jeg lurer på om det går an å legge inn litt på oversiden.

Men hva tror folk om lim? Verdt et forsøk.

Bør jeg heller traske til børsesmeden å få satt inn en skrue foran?

1: Du har plikt til å forsikkre deg om at vedkommende skytter er den han utgir seg for å være.

I forskriften jeg refererte fra står det kan. Står det nedfelt noe annet sted en plikt? Hvor står det i så fall? At jeg vil undersøke dersom jeg er i tvil er selvsagt, men hvor står det at jeg har en plikt til å alltid undersøke identitet etter et slags "føre var prinsipp"?

2: At man har våpenkort/låneseddel på våpenet er vel en selvfølge at man kontrollerer (hvis man først skal kontrollere).

Dette da man ikke har lov til å skyte på noen offentlig godkjent skytebane uten våpenkort/låneseddel.

Hvor står det at det er påbudt med våpenkort/låneseddel for å skyte på offentlig godkjent skytebane?

Jeg mener ikke å drive noe flisespikkeri , men ønsker bare å få klarlagt disse spørsmålene i forhold til faktisk rett/plikt for skyteledere og jegere.

Jeg har kikket i DNs instrukser for skyteprøven, bla.dette:

Legitimasjon - kontroll

Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimere seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt.

Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur.

Likeledes kontrolleres våpenets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis.

...

Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks.

Jeg blir stadig ikke helt klok på hva som er lov og rett og hva som har blitt tilvent praksis, og jeg har derfor følgende spørsmål i forhold til mine (og jegerens) retter og plikter når jeg er vakt ved storviltprøven:

* Har jeg rett og/eller plikt til å kreve å se dokumentasjon på at jegeren er den han utgir seg for å være før jeg godkjenner en skyteprøve?

* Har jeg rett og/eller plikt til å kreve å se dokumentasjon på at jegeren er i lovlig besittelse av våpenet han har med seg før jeg godkjenner en skyteprøve?

* Har jeg rett og/eller plikt til å kreve å se dokumentasjon på betalt jegeravgift før jeg godkjenner en skyteprøve?

Jeg har hørt fra jegerne at det praktiseres temmelig ulikt rundt om. Noen steder avkreves det legitimasjon og/eller våpenkort og/eller dokumentasjon på betalt jegeravgift, andre steder ikke. Jeg har hørt at man noen steder ikke får ta prøven om man ikke har alle papirene med seg.

Spørsmålet er stadig aktuelt fordi folk er så glemsomme at det er et mirakel at de i det hele tatt har med seg riflen. Våpenkort og jegeravgiftskort er stadig mangelvare, og det må skrives og stemples på de blankettene som foreningene kan få fra DN.

Personlig er jeg av den oppfattning at det ikke er, eller i alle fall ikke burde være, min oppgave å kontrollere våpenbesittelse og jegeravgift. Legitimasjon på at du er den du utgir deg for ønsker jeg kun å kreve i tvilstilfelle.

Hva er egentlig min lovpålagte plikt (og dermed jegerens rett), og hvor står det nedfelt?

Bergens største blir enda større

Fana austre hjortevald er så digert at det dekker over en tredjedel av kommunen. I år har det blitt enda større, og skal for første gang felle et tresifret antall dyr.

Mulig Fantin stadig har en hannhund igjen av W-kullet, det samme kullet som min Western kommer fra:

Ellers så har Marion Nossen i Samnanger utenfor Bergen kull i disse dager. Det virker som hun fremdeles har noen som ikke er lovet bort. Marion samarbeider en del med Inger Handegård, og hundene hennes stammer for en stor del fra Kennel Desperado.

Helsport selger en fjellduk som med avtagbare armer og hette kan fungere også som poncho.

Helsport Fjellduk.

Jeg har en slik selv men kan ikke gi deg mine erfaringer med den, siden jeg knapt nok har hatt den ute av posen.

Jeg skyter ikke så mye 22 selv, så jeg lurer på hva som er å anse som max avstand tatt i betraktning at forholdene kan bli riktig vindfulle? (Lære å skru; ja. Bingo; nei ).

Vil det fungere å ha skyttere i 22 på samme lag som grovkaliber, men med egne skiver, eller vil spetakkelet og alvoret skremme vekk de minste? Jeg spør siden det er tungt å arrangere to forskjellige løyper samtidig, og jeg lurer på hvilke muligheter til effektivisering som vil kunne fungere.

Morsomt...

 

- men - det er sporterne som holder sporten oppe.

 

:shock:

 

Ja-ja godt å ha troen på seg selv...

Ja, men det jo sant!

Se bare på Rogaland. Hadde det ikke vært for at jeg reiser dit og besørger den ene starten i sporterklassene de har hvert år, så hadde det aldri blitt noe jaktfelt der i fylket!

Jeg skal for sikkerhets skyld sjekke grundig når jeg kommer hjem om jeg har oversett et skruehull, men jeg tviler litt på det. Det var uansett ikke noen skrue der når jeg demonterte. Jeg lurer litt på om det kan være noen form for shims/avstandsholder ved bakerste skrue som mangler?

Jeg kan jo gjerne legge turen fordi jerognal en dag, så kan jeg kikke på Browning mens han kikker på Western (ESS).

Jeg holder på å klargjøre en Browning for salg, og i den forbindelse har den stått demontert en tid. Når jeg setter den sammen igjen er det vanskelig å få stålet på plass i plaststokken. Jeg får det til på et vis, men det er problemer med matingen. Problemet er at man skrur fast med en skrue helt foran på hengslet til magasinet og en skrue helt bak i avtrekkerbøylen. Magasinhengslet fester foran i avtrekkerbøylen, men de to delene henger ikke fast sammen på noe vis. Når jeg skrur til så spriker fremre del av avtrekkerbøylen og bakre det av magasinhengslet ut en 5-6 millimeter i forhold til sporet i stokken. Dette hindrer effektivt mating.

Hva kan gjøres for å få fremre del av avtrekkerbøylen til å sitte fast helt opp i sporet i stokken? Lim? Hvilken lim er i så fall best egnet til denne jobben? Hvordan kan jeg unngå at det løsner igjen når jeg skrur til bakre festeskrue?

Tips mottas med takk!

Se bare på NJFF og NSF, hva er forskjellen på Nordisk Trap og Jegertrap, eller Leirduesti og Sporting? Det er vanvittig at vi idag konkurrerer i hagle og riflegrener for tre ulike forbund, dette kan vel ikke kalles verken bredde- eller toppidrett skapende, hverken på nasjonalt eller internasjonalt nivå?!

Enig. Innen leirdue kunne man ha brukt ressursene bedre ved full koordinering av disiplinene under én paraply. Men det vil være krevende å få til et fungerende samarbeid som forener de for så vidt meget ulike interessene det her er snakk om (idrett kontra dyktiggjøring for jakt).

En annen artig liten sak her er f.eks årets EM i Jaktskyting, hvor Norge ikke deltok. Dette ikke fordi vi ikke har jaktskyttere som er dyktige nok, men fordi deltagelse krever at forbundet er medlem i FITASC. Dette funket selvsagt ikke for NJFF, så da måtte våre kjære jaktskyttere være hjemme..

Så som tidligere nevnt, det må nok rives ned ENDEL pidestaller før vi ser en sammenslåing her på berget!

Hva er EM i jaktskyting? Har du en link?

Det er ikke EM i FITASC Sporting du tenker på? Der er NSF medlem og Norge har deltakere. Medlemskap og deltakelse er riktignok temmelig ferskt, da Norge meldte seg inn for 1-2 år siden.

NSF har ikke bredde i noen annen gren enn pistol...

Ingen stor sak, men hvor stor aktivitet synes du egentlig må til for at det skal fortjene betegnelsen breddeidrett?

Det er ikke bare Brovold og Jensen som svinger haglen for NSF. Jeg kan forsikre om at de aller fleste deltakerne i disse stevnene ikke er klar for OL riktig helt ennå...

Men deltar gjør de. Så hvor bred skal egentlig denne bredden være for å telle med?

Fant noen relevante produkter i denne butikken, men jeg har ingen erfaring med dem.

Jeger og hund

Se spesielt på den hvileposen, lurer på en slik selv når valpen blir større.

Hvilepose

mitt "lodd" nr ble så ropt opp, og jeg går inn på standplass, finner meg en blink og rigger meg til. Etter å ha skutt vell 10 skudd, spør standplass leder meg om hvor mange skudd jeg har skutt, svarer 10. Han forteller meg da at jeg da har kun 5 skudd til jeg får skyte. Jeg himler med øynene, gjør meg opp noen ikke helt possitive tanker, tygger meg i leppen og svarer OK.

 

Han begrunner dette med at det er så sinsykt mange folk som kommer helt på tampen i august og skal skyte prøven. Jeg har til en viss grad forståelse for praksisen, men jeg mener også at skyttere som er medlem og vil trene jevnt og trutt fra april til ut august Må få fortrinns rett framfor skyttere uten medlemskap.

Hyggelig at du trives på banene våre, og at du synes det har blitt bra på leirduedelen der vi har bygget mye siste året.

Når det gjelder tilgang til riflebanen vår (og leirduebanen) så har vi i Åsane JFF valgt å differensiere mellom medlemmer og ikke-medlemmer økonomisk, og ikke ved tilgjengelighet til skytebanene.

Høy tilgjengelighet har vi spesielt på leirduebanen, der vi har en mann fast ansatt for å holde banen åpen 5 dager i uken året rundt. Også på riflebanen har vi mye åpent. Vaktene som driver banen på dugnad sørger for åpningstid to kvelder i uken hele året gjennom (unntatt på vinteren da går vi gjerne ned til en dag i uken). Obligatoriske skudd og storviltprøve kan altså tas året rundt. Jeg kan love deg at det ikke er så mange andre baner i distriktet som holder åpent når jakten har begynt!

En av årsakene til at det er noen vits å holde åpent så mye er at etterspørselen er på plass. Inntil videre har vi den eneste leirduebanen i Bergen, samt den eneste riflebanen som kun drives av jegerforening i vår kommune. Å drive et så sentralt baneanlegg for jegerne i Bergen, og til dels omegnskommuner, er et ansvar som forplikter. Vi har valgt å være et tilbud til alle jegerne i området, uavhengig av foreningstilknytting. Vi har valgt å ikke stenge ute andre foreningers medlemmer, eller tvinge dem inn i vår forening, når det begynner å bli meget trangt om plassen på banene oppunder jaktstart. Også skytedelen av andre foreningers jegerprøve har foregått på Åsane JFFs bane, selv i den mest travle tiden. Differensieringen mellom dem som betaler sitt medlemskap hos oss og dem som ikke gjør det, har som sagt vært økonomisk og ikke på tilgjengelighet til skytebanen.

Enkelte onde tunger har opp gjennom årene fortalt meg at man i Åsane er tullinger som ikke har benyttet sitt tilnærmede monopol til å skaffe seg en haug med medlemmer, gjennom å hindre eller å kraftig begrense ikke-medlemmers tilgang til skytebanene. Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg hadde aldri giddet å engasjere meg som jeg gjør dersom målet bare var å skaffe posisjon for meg selv eller foreningen. Stjerner og gullfisker i boken motiverer meg ikke, det var trolig derfor jeg hatet søndagsskolen…

En konsekvens av vår prioritering er at når vi på kvelder i august og september får 60-80 personer som ønsker å skyte på våre 6 elektroniske skiver, da må vi sette en stopp ved ca. 15 skudd (Vi bruker ikke ildkommando/serie). Det gjelder uavhengig om du er medlem i Åsane JFF, Bergens JFF eller ikke medlem overhodet. Rådet vi gir til alle som klager over kø, stress eller få skudd er at de må oppsøke banen tidligere på året. Da er det som regel mye mindre folk, null stress og du kan koseskyte, drikke kaffe og prate skit hele kvelden om du vil.

Ivrige rifleskyttere som ønsker å trene jevnt og trutt vil jeg utfordre til å ta tak i situasjonen selv, noe en del av dem allerede gjør. Det eneste som nå hindrer riflebanen til Åsane JFF i å ha mer åpent enn i dag er økt dugnadsinnsats, i form av vakthold og ikke minst vedlikehold.

Vil du ha åpent flere ganger i uken?

Engasjer deg!

Vil du skape egne treningstider for konkurranseskyttere og ivrige hobbyskyttere?

Engasjer deg!

Vil du skape andre aktiviteter på og rundt banen?

Engasjer deg!

Foreningens tilbud til medlemmene blir aldri noe mer enn hva medlemmene selv gjør det til!

Dette gjelder også i Bergen JFF og for den nye banen som kommer på Kismul.

Som medlem av både Åsane og Bergen ser jeg frem til at Bergens nye anlegg på Kismul skal komme i drift og avlaste Åsane noe. Det voldsomme kjøret på skytebanene før jaktstart er ikke positivt verken for jegerne eller for de som driver anleggene.

Åsane JFF har hatt stor vekst i både medlemstall og i antall besøkende på vår skytebane etter at vi utvidet tilbudet kraftig for 6-7 år siden.

Bergens JFF driver omfattende aktiviteter for sine medlemmer, men medlemsutviklingen har gjerne ikke vært helt som ønsket, trolig for en del grunnet mangler i skytebanetilbudet.

Bergens JFFs formann har i siste medlemsblad en etter mitt syn temmelig håpløs uttalelse om akkurat dette med skytebaner, medlemsvekst og naboforeninger, eller så formulerer han seg eventuelt temmelig klossete. Medlemsvekst på bekostning av naboforeningene i stedet for ekstern rekruttering er forhåpentligvis ikke et mål for ham...

Vi i miljøet i Bergensområdet håper uansett at banen på Kismul vil berike tilbudet for oss alle, og at den vil bidra til å øke aktiviteten og rekrutteringen til det vi driver med, på samme måte som banen i Åsane har gjort de siste årene.

Forhåpentligvis vil åpningen av Kismulbanen medføre at det i august/september 2009 blir lite grann roligere og triveligere på riflebanene i Bergen, og at flere slipper å få beskjed om ”15 skudd og så vekk med deg”.

Villig til å vedde mye på at du slett ikke klarer å nå frem til den låven med leirdueammo. Vil du teste selv så skyt ut over stille vann/sjø med haglen i ulike vinkler. Ved hjelp av lasermåler ser du lett hvor langt du når.

Tommelfingerregel er at haglediameter i millimeter ganger 100 er lik sikkerhetsavstand i meter. Dvs. at hagl med diameter 2,5 mm gir sikkerhetsavstand 250 meter.

24 gram leirdueammo har jeg blitt truffet av flere ganger på ca 100 meters hold. Helt uproblematisk dersom du ikke blir truffet i øynene, noe som kan gi alvorlig skade. Treff på bar hud svir, men penetrerer ikke på denne avstanden. Ikke for å gi noen fikse ideer til Jack-ass stunts , men bare for at man skal forstå hvor fort kraften i en haglsverm avtar.

Jentene tar ladegrep.

Kvinnelige jegere i Bergen er nær doblet på syv år. Nå arrangeres det egne jegerprøvekurs for jenter.

http://www.bt.no/lokalt/bergen/article611550.ece

Jeg har snekret meg en liten luftegård for hunden inntil huset.

I den forbindelse lurer jeg på om det noen som kjenner til om det går å få kjøpt en hundedør som er tilpasset for montasje på vanlig yttervegg av tre?

Kjekt om hunden kunne ha mulighet til å gå ut og inn på av luftegården på egenhånd, og da slipper jeg å bygge eget hundehus i gården.

Det går skogsbilvei et meget langt stykke opp fra Ytre Ålvik. Jeg vet ikke hvilket kjøetøy som kreves pr i dag og om den står åpen. Kontakt lokalbefolkningen. Det er fjellrype å finne i fjellene i retning Voss (Gråssiden), Bergsdalen og østover mot Skjervet. Det er mange steder røft terreng i dette fjellområdet, akkurat slik fjellfuglen liker det.