At du ikke husker ting har jeg stor forståelse for. Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle deg at jeg måtte slå i meg resten av konjakken din, og bære deg til sengs. Du var litt forvirra, stakkar. Men noen trøstens ord, og litt vennlige hentydninger om at vi hadde drukket uavgjort morran etter, så levde du lenge på det. Helt til nå, faktisk .
I år får du vise deg som en mann, du også. Er bare første reisa du får gratis, vettu . Kan ikke drive å bære voksne mannfolk i åresvis, bare for de skal føle seg tøffe.