Jegermeistern

For snart 25 år siden fikk jeg en Puma 4-Star Nicker i julegave. Det kantede skaftet ser litt underlig ut, men det er svært godt å holde i, sjøl om det blir sleipt av blod. Jeg kvesser kniven før hver jaktsesong, og da holder den sesongen ut! Og etter alle disse årene ser den ut som den på bildet!

Det eneste minuset er at den er litt tung å ha i beltet - derfor blir den mest "storviltjakt-kniv".

"Jeger" skjøt "storvilt" på feil "vall":

Men han brukte jo skikkelig storviltkaliber!

Det er riktig at uttrykket opprinnelig stammet fra Stalin og/eller Mao. I gamle Sovjet var det å ikke tenke "politisk korrekt" (dvs. det som sentralkomiteen til enhver tid måtte mene) å anse som en sinnslidelse, og psykiatrien ble i stor grad brukt for å få folk på "den rette vei".Det er mulig uttrykket var blant ml-erenes vokabular på 70-tallet, jeg omgikk ikke de folka, hadde nok med å rydde opp etter dem.

I dag er uttrykket synonymt med "moteriktige meninger". Og akkurat som klesmoter blir dirigert ut fra noen få, som tjener på det, og kolportert videre av ukritiske massemedia, blir også de korrekte/moteriktige"for-tiden-inne" - meningene spredd av presse/TV, der underbygde motforestillinger er fraværende.

På dette feltet bør vi alle sammen si som Karl Marx: "De herskende tanker er de herskendes tanker".

Men "politisk korrekthet" må ikke forveksles med naturvitenskapelig kunnskap. Når Frp frenetisk prøver å bortforklare global oppvarming, og blir korrigert, sier de at de blir utsatt for "politisk korrekte" meninger. Måletall er vitenskapelige fakta, og har ingen ting med politikk å gjøre. Men politikk bør bygge på økologisk kunnskap!

Dette kan jo også sees motsatt vei. Hvis du hevder at udokumentert "behandling", som homeopati, håndspåleggelse og annen humbug er nettopp det, får du hele det "politisk korrekte" kostebinderiet på nakken. "Alternativ ditt-og-datt" er jo så kjekt, så det må vi jo bruke masse penger på! Ja, du verden så mange kraftverk vi kunne bygd, hvis vannet ville renne i motbakken!

Jeg mener vi bør opptre ærlig, og si det vi mener. Men vi trenger jo ikke utbasunere alt, vi får gjøre det Fanden ikke gjorde, beregne vårt publikum litt. I en sammenstimling av diverse folk sier jeg for eksempel ikke umiddelbart at jeg synes en Steyr-Krag-kasse er mer kunstferdig enn det meste av samtidskunst.

Vi får glede oss over, og utnytte, at interesse for jakt og skyting til dels får innpass hos "de herskende", for eksempel at statsministeren har skutt noen duer:

Fra spøk til revolver; Jeg kan ikke få sagt hvor bra jeg synes dette er. Jeg driter tynt i om han er fra Ap eller FrP - en statsleder som offentlig går ut og forteller hvor flott det er å ta jegerprøven, og så hvor fantastisk det var å gå på jakt for første gang er vi ALLE tjent med.

 

Så til dere som absolutt skal prøve å 'ta' en av sine medjegere med diverse anklager og spekulative utsagn - hold opp. Dere bare driter dere ut, og driter alle oss andre ut i samme slengen.

"Problemet" er egentlig ikke noe problem, som "urogallus" og "juelsen" skriver. Men man kan jo sette opp 3 skiver, og skyte ett skudd i hver så fort man klarer, for å se hva som skjer når en må skyte oppfølgingsskudd. Og lære seg å forlegge siktepunktet i slike situasjoner.

Det at det smekre rifleløpet er solid "fortøyd" til et hagleløp, gir til gjengjeld en fordel: Min Zoli går "midt i" (førsteskuddet, ja!) med alt fra 100 grs. Rekrutt-ammo til 156 grs "Norma Selfangst". Så det er vel som i de fleste andre situasjoner - fordeler og ulemper har en tendens til å følge hverandre!

Da blir det jakt i år også.

Hvordan står det til med rådyra hos deg, HVSJT?

Synes fremdeles det er snodig at det kun er Norge (og muligens Finland?) som ser noe behov for en slik årlig oppskyting. Betyr det at det i resten av verden springer rundt mengder av skamskutte dyr?

Jeg har uthevet et ord i sitatet fra deg, Chiefen. Hver eneste gang jeg er på en skytebane der det er treningsskudd/skyteprøve, ser jeg svært mange eksempler på at sjøl de beskjedne krava vi har til trening og skyteprøve er nødvendige. Sjøl om heller ikke jeg er tilhenger av unødige offentlige påbud.

Forskjellen fra Norge og til de fleste andre land, er vår tradisjon om at "Hvermansen" kan jakte. I andre land er jakt en særinteresse for folk som oss her på Kammeret, eller den er forbeholdt en overklasse som setter sin (eventuelle) ære i å kunne behandle våpen på en "proper" måte. Så jeg skyter opp med samtlige våpen, med omtrent samme følelse som når jeg (som alltid har vært avholdsmann) blåser i alkometer i trafikk-kontrollen.

Nå kommer de som ikke har hatt tid til å prioritere trening og oppskyting. Men jeg vet at siste kvelden står der enn haug av de som løper for livet mellom flere baner for å bli ferdig til årets store happening. JAKTEN.

Ja, dette kjenner mange av oss godt til!

Jeg skal bidra med ei historie som kan høres utrolig ut - men den er sann!

På ettermiddagen 24. september fikk jeg telefon fra en person rimelig "høyt på strå" i lokalsamfunnet - vedkommende, og en sønn, måtte jo skyte opp, de skulle på jakt neste morgen (dette var før treningsskudd etc.).

Skytebanen var jo forlengst stengt, men jeg hadde et 100-m-stativ på et feltområde. Jeg og en av guttene kjørte dit, og tok med et brukbart lager 308 w, som var kalibret disse jegerne sa de hadde.

Da skytinga skulle starte, fikk ikke sønnen skudda inn i våpnet, som han nettopp hadde hentet fra en amatørbørsemaker. Ikke så rart - våpnet var i 6,5x55! Heldigvis hadde jeg noen skudd til kombien (beskjeden ladning) i bilen. Men disse skudda ga overtrykk, tennhetta falt ut! Våpnet hadde "negativ friflukt"! Når han tok ut patronen, satt kula igjen i løpet!

Til alt hell hadde jeg en 308 i bilen, og den fikk han låne, og greide prøven uten problemer (og Brno'en fikk noen dager på jakt).

Da var det verre med faren, maken til elendig skytter! Vi rigget han opp med skytejakke, hanske og reim, og etter et utall serier klarte han faktisk å få 5 skudd i sirkelen! Da var det så mørkt at vi måtte inn i bilen for å se å fylle ut kortet!

Så det der kravet om treningsskudd var kanskje et steg i riktig retning - !

Med dommer, jury og bøddel i en og samme person (etat).

Du glemte forsvarer, ettersom POD faktisk også er ankeinstans.

Dette minner meg om en replikkveksling i Jens Bjørneboes skuespill "Fugleelskerne":

Greifenklau: "De tiltalte har ingen forsvarer".

Caruso: "Hadde jeg forsvarer?"

Greifenklau: "Selvfølgelig hadde De forsvarer. Men oberstløytnant Klinger fra okkupasjonsmakten benyttet seg av sin rett til ikke å gripe ordet under forhandlingene".

Syns huske den børsa hadde 0,8 cm knepp på 100m. kan det stemme? Arrester meg om jeg husker feil altså.

Jeg må tilstå at jeg aldri gjorde den testen jeg sjøl anbefalte, jeg tror nok kanskje den går i underkant av 1 cm pr. knepp med 74 cm pipe. Scou'en sitter på en Krag jeg skulle brukt på Stang-skyting, hvis jeg hadde giddet trene.

Scou-diopteren ble først levert med en kneppinndeling på omtrent 1,5 cm/knepp på 100 meter, siden kunne en få kjøpt "finkneppskrue" til høydejusteringa, ca. 1 cm/knepp (jeg skiftet til sistnevnte).

I følge de vanligste ballistikkprogrammene er det flere knepp mellom 200 og 300 enn mellom 100 og 200 - så 7 knepp fra 100 til 200 tyder tyder på "1-cm-skrue", mens 6 knepp fra 200 til 300 tyder på "1,5-cm-skrue".

Du får skyte deg inn på 100 meter, skru 30 knepp opp, og se hvor mye treffpunktet flytter seg på neste serie. Resten fikser ballistikkprogrammene.

Innimellom kjøper jeg svenske jaktblader, og jeg har sett minst 3 tester der de skyter gjennom kvister. Resultatene er omtrent som en kunne tenkt seg. Det oppstår 3 forskjellige effekter:

1: Kulesplintring/ -"eksplosjon". Skjer selvfølgelig med høyhastighets hullspisskuler, i mindre grad med gode jaktkuler.

2: Destabilisering/velting: Skjer med absolutt alle projektiler etter noen meter når de blir utsatt for en slik påvirkning.

3: Endring av retning: Skjer i mindre grad de første meterne, iallfall med tunge projektiler. Men når kula velter, kan en selvfølgelig ikke lenger snakke om flyveegenskaper.

I de svenske testene kom 308 W/30.06 dårligst ut, tunge projektiler i 358 NM - 9,3x62 - 375 H&H - 458 WM klarte seg bedre enn små kaliber og lette kuler. Når kontrollskiva var satt 1 m bak kvistene, var resultatet sånn noenlunde, 3 m bak var det få kuler som kunne gjort særlig jobb. I en test var skivene satt 10 m bak kvistene, da var det lite treff.

I disse testene kom 6,5x55 bedre ut enn 7 mm - 30 kaliber og 8 mm. Hvorvidt dette skyldes realiteter - tilfeldigheter eller manipulering av data for å tekkes den svenske "hemmapubliken", vet jeg ikke.

Så jeg må vel svare deg som de andre: 300 Win M egner seg ikke som skogsmaskin. Med et grovt kaliber og kvalitetskule kan en håpe at det ikke skjer så mye galt, om en LITEN kvist skulle være LIKE FORAN dyret.

Sein skyteprøve i år, 16. juni. Skjøt liggende m/rem, for å sjekke innskytingen på 22-250-en, samling ca 25 mm, satt der den skulle (pass dere 15. juli, kråker!). Og 3 skudd med kombien satt OK (rifleavtrekket på bakre avtrekker er skrekkelig).

Jeg har en kamerat som var både jeger og skytter rundt 1980, men han har sluttet totalt. Han kom til meg med noen digre plastposer med tomhylser og alt-mulig-ammo, jeg sorterte etter beste evne. Noe tvilsom gammel mil-ammo måtte destrueres. Men det var også 7 skudd Norma Elite 30.06 fra sist på 70-tallet, tydelig preget av jaktturer i drittvær. Jeg skjøt to av disse skudda med Scuhultz-en, som prøveskudd mot 60-cm-skiva, to 6-ere ned "kl. 5". Etterpå skjøt jeg resten mot reinen, siktet mot utkanten av ringen "kl. 11". Og resultatet av denne skrapammoen? 5-skudd-samling på 28 mm, midt i!

Her må en skille mellom (minst) 3 forskjellige kuletyper:

A: "Tradisjonelle" blykuler.

B: Spesialkuler bly/tambak (A-frame, Rhino, TB, Oryx etc.)

C: Homogene kuler (jeg har bare erfaring med BX).

Sammenligner man A og C, tror jeg Tonheim har sine ord i behold. Jeg jaktet med BX i 3006 (150 grs.) og 9,3 (250 grs.) noen år, og fant bare igjen 1 stk. 9,3 i viltet (spesielt tilfelle!). Alt annet gikk rett gjennom, uansett viltstørrelse og skuddvinkel.

Når man skal velge homogen-kule, bør man ta en som ser ut som de blykulene en er vant til. Dvs. er en vant til 180-200 grs. blykuler i kal. 30, bør en velge 150. grs. homogen-kuler. Og lade dem etter data for 165 grs. blykuler, pga. at de har mindre evne til å føye seg etter bommene.

I kaliber 6,5 vil ikke jeg bruke homogene kuler på storvilt, pga. påbudet om minst 9 g kulevekt. 120 grs er lange nok, og ville gjort utmerket jobb, hvis de fikk lov!

En ammofabrikant som ikke vil ha gratis reklame, ved å sette merket sitt på hylsebunnen?

Jeg vil tro det er en eller annen fabrikk som leverer kvanta med "no logo", dvs. uten fabrikkmerke, til småprodusenter eller evt. våpenprodusenter som leverer ammo under "eget merke". Dvs. eget navn og merke på pakningen. Det er jo mye billigere å få laget trykk på ei pappeske enn å lage eget bunnstempel på hylsene.

Du må sammenligne skriften "308 W" med tilsvarende på hylser med fabrikkmerke, så kanskje du finner ut hva som er "opphavsfabrikken".

Men hvorfor ikke bare si..223 er godkjent men kun til Bane...(100-200meter)Da hadde det jo ikke vært noe problem?

Joda, de av oss som har drevet på noen år, har kanskje flere våpen og piper. Men en skytter i DFS må kunne klare seg med 1 stk. Sauer, med ei grovkaliberpipe og evt. et ombyggingssett kal. 22. Det vil neppe bidra til rekrutteringen hvis skytterne må velge våpen og kaliber til hver skyting etter forholda, på samme måte som langrennsløperne velger blant mange par ski med forskjellig stivhet - slip etc.

Kal. 223 kan neppe konkurrere med 6,5 som feltpatron uten med de tyngste kulene. Det krever mye saktebrennende krutt - ikke akkurat oppskrift på liten løpsslitasje. Og da går kanskje vinninga med litt rimeligere komponenter opp i opp med kostnaden med hyppigere løpsskifter?

Og hvis en absolutt skal ha nye kaliber - hvorfor er ikke 6 mm Norma BR og 6,8 SPC med i vurderingene? Etter mitt syn bedre alternativer enn 223.

I siste nummer (2/2008) av "Norsk Skyttertidende" er det et langt og grundig innlegg med overskrift "Uheldig å innføre 5,56 i DFS". Innlegget er skrevet av Ola Tore Dokken - som vel skulle ha nødtørftig kjennskap både til DFS-skyting og ammunisjon!

http://odalizer.com/cgi-bin/trondalizer.cgi?url=http://www.vg.no/. Anbefales. Nyheter for å komme i godt humør av ..

Nei, ka du sei, ha'n Martin Kvænnavika fått sæ jåbb i VeGe? Æ som truddj' hanj va jæktskipper!

Særegne språkformer er en effektiv måte for å holde "uvedkommende" utenfor! Derfor er jeg ikke så stor tilhenger av skriftlig dialekt - vi har tross alt en skriftlig fellesnevner for de norske språkformene, nynorsk. Skal en på død og liv skrive dialektpreget, må en legge mye arbid i det - da kan resultatet bli fremragende, som hos Olav Duun, Einar Skjæraasen og Alf Prøysen.

Tilbake til topic - kjører kanskje gjennom Stiftstaden fredag 9. på ettermiddagen.

Utgangspunktet er russisk ulv, det finnes desverre ikke rester av opprinnelig skandinavisk ulvestamme tilbake.

Russisk ulvestamme finnes i rikelige mengder i Russland, og der er den både sunn og forplantningsdyktig, det er ikke noe som helst behov for å verne det som finnes i Norge.

Det er dette som er dilemmaet for ulvetilhengerne: Det er ikke (og har sannsynligvis aldri vært) noen egen "skandinavisk" ulvestamme. I "ulvetider" har en fått plenty påfyll østfra.

Derfor er det ingen grunn til å ta spesielt vare på de ulveindividene som i dag sysselsetter en masse forskere, forvaltere og oppsynsfolk. Tvert i mot taler mye for at de bør utryddes.

Når/hvis vi vil ha ulv igjen (når vi har opprettet store, inngjerdete reservater, f.eks.), kan vi kjøpe inn et tilstrekkelig antall friske individer av samme genetiske opphav fra Russland for en brøkdel av det ulveforvaltningen koster i dag.

Men da mister kanskje rovdyrvennene noe av den ny-religiøse mystikken de omgir seg med i dag!

Vedr. treningsskuddene.

- så får man ildkommando 15 skudd ild, og man skyter 15 skudd så fort man klarer, det går så loddetinnet flyter.

Helt meningsløst etter min mening, hvorfor kan man ikke legge litt mere bak hver treningskveld/økt ute i lagene, F.eks en mini kulesti hvor man skyter på forskjellige mål på litt forskjellig avstand og skytestillinger,

Det blir da gjort ute i lagene - og som vanlig når man den målgruppa som trenger det minst. De som møter opp til slike opplegg, er de som trener uansett. De som burde trent mer, vil ligge for seg sjøl og skyte disse skuddene, uten kommentarer fra oss "forståsegpåerne".

Hva intensjonen bak disse treningsskuddene var, skal jeg ikke uttale meg om, men den praktiske nytten er liten!

På langturer er det viktig at kløven er pakket med god balanse. Faktisk så viktig at man bør finjustere med småstein eller vannflasker. Man bør unngå å pakke skarpe og kantete ting som kan gnage.

Et lite tips: Legg et sitteunderlag (hvis det passer) eller klipp til en bit av et liggeundelag, og legg det i kløven, inn mot ryggen/sidene på hunden. Da vil ikke kantete ting gnage så mye.

En elghund går ofte med nesen i bakken, og da kan innholdet i kløven stues sammen i lengderetningen, og vekta ende over halsen på hunden. For å unngå det, kan en bruke store matbokser/oppbevaringsbokser i kløven. Det beskytter også innholdet noe (kikkert/fotoapparat på eget ansvar!).

Etter hva jeg har blitt fortalt er den svenske hvite elghunden nedstammet etter et par-tre tilfeller av hvite jämthunder. Er det noen som vet mer om dette?

Den "hvite" elghunden oppsto etter en tjuvparring mellom jemthund (mor) og samojed. Dermed er det genetiske grunnlaget temmelig tynt. Jaktprøvemessig har de vel heller ikke så mye å vise til. Men de er lette å se i skogen, hvis de brukes som løshund!

En bandhund/ledhund skal ikke dra i bandet - men de fleste glemmer det når de nærmer seg dyr. Du er nok sikrest på å få en god bandhund hvis du velger ei svarthund-tispe.

Hvis hunden er under 50 cm, er den ikke særlig egnet til kløv/pulk. Men en liten, lett hund har også mange fordeler.

Et spørsmål til, så skal jeg gi meg På hjemmesiden til DFS er riflestørrelsen/løpet(?) beskrevet med to tall, f.eks 70/21 eller 67/19.

Hva står det andre tallet for?

Det er (eller skal være) munningsdiameteren i millimeter.

Ei 67-cm pipe er altså både kortere og slankere enn ei 70-cm. De gamle Krag-pipene levertes både i 15, 17, 19 og 21-mm dimensjon, vekta og balansen i våpnet ble selvføgelig også forskjellig.

Jeg begynte med 67 cm pipe på Saueren (bl.annet pga. skifelt/skogsløp), men har ikke problemer med å skyte stående med 74 cm pipe og 3 mellomstykker før kolbekappa, jeg er 1,77/67.

hei. mange skudd gikk det gjennom pipa når den ble "fort utskutt"?

Den første pipa varte fra Saueren ble "innviet" (feltsesongen -90) og ble utskiftet før LS -92, den neste varte også omtrent 2 år. Aner ikke skuddtall, jeg regner meg ikke som særlig aktiv, men 1000-eskene med kuler varte ikke så lenge!

Heym-pipa varte mye lenger, og da skjøt etterhvert avkommene også noen tusen rekrutt-skudd gjennom den. Den første Sauer-pipa i deres våpen varte i 5-6 år, Heym-pipa har vart siden.

Noe av grunnen til at pipene varer lenger, er nok maten de får. 7 g Lapua Scenar med 39,5 grs NC-96 M, ca. 855 m/s, er ei mild og fin ladning, og likevel kan det bli en og annen feltomgang!

Hadde Sauer-piper til å begynne med, de ble fort utskutt. Men de fikk da også noen heftige ladninger enkelte feltsesonger.

Anskaffet ei Heym 70-cm pipe med riflestigning 1:220 mm, siden jeg bare bruker 7 g Lapua. Anskaffet maken til midterstemann sin Sauer, og den første ble etter mange år byttet ut med ei 74 cm, ellers samme spesifikasjoner. NB: Dette er vel 4-bommers-piper, mulig 6-bommers er mindre slitesterke. Det er også mulig S&L tåler enda flere skudd, de gamle Krag-pipene hadde jo nesten "evig liv".

Yngstemann kjøper vel Sauer snart, i tilfelle blir det også kjøpt Heym-pipe, og originalpipen blir solgt ubrukt.

67 - 70 eller 74 cm pipe? Smak og behag, og så kommer det an på program (3-5 eller bare kne/ligg). Våpnet blir framtungt med lang pipe, det kan en bøte litt på ved å legge inn avstandsstykker av jern mot kolbekappa, bruker ei til 70 cm, og 2 til 74 cm løp. NB: Maksvekt av våpen i DFS er 6,5 kg,

Her mener jeg instruksen er klar når det gjelder AG-3. Med "lignende" mener jeg mener jeg Forskrift om utøvelse av jakt og fangst sier resten:

Det mener jeg også. Men dersom noen insisterer på at skudd skutt f.eks. i konkurranse med AG-3 skal skrives som obligatoriske treningsskudd, vil jeg nok oversende saken til "høyere instans". Så får de avgjøre den, og kanskje også redigere instruksen sin, og skrive den i et noenlunde forståelig språk.

"Det uklart skrevne er det uklart tenkte" - det er nok det som er tilfellet her!

Nå har du ikke tilbakevist deltakelse i DFS klasse AG-3 slik jeg leser deg.

Jeg mener nå at jeg har gjort dette rimelig klart, da, men jeg kan jo sitere hele regelen i sammenheng:

"All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger tilsuttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de overnevnte viltarter. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt, for eksempel AG-3 og lignende. Skytingen må foregå samme jaktår".

Hvis man leser bestemmelsen etter vanlige regler for skriftlig norsk, peker "dette" i nest siste periode tilbake på "riflens kaliber". Dvs. det står at du må skyte med storviltkaliber, men dersom du bruker militærlignende våpen, klarer det seg med kaliber .22 LR, f.eks. en AG-3 med innleggsløp!

Dette er vel et eklatant eksempel på hva språkslurv kan føre til! Det er overveiende sannsynlig at "utstederne" av overnevnte retningslinjer ikke har hatt til hensikt å regelfeste noe slikt!

Et annet moment er at klasse AG-3 i DFS ble innført etter at disse reglene ble (så elendig!) formulert. Så jeg vil nok ikke skrive under på treningsskudd for skyttere i klasse AG-3, men sende saken over til Skytterkontoret eller DN for avgjørelse.