Optimal Charge Weight - Brukererfaringer.

Har akkurat lastet opp en utskriftsvennlig versjon av Dan Newberry's OCW i kammergalleriet rifle. Søk på ocw.

Fungerer godt både som toalettlektyre og sovemedisin (dog ikke samtidig får jeg håpe )

Utskriftsvennlig versjon av Dan Newberrys teknikk for å finne godladninga som tåler variasjoner i trykk, temperatur og komponenter uten at treffpunktet endres. Baseres på at kula forlater løpet i et tidsvindu hvor løpssvingningene ved pipemunningen er på sitt minste. Testprosedyren minsker feilmarginen for at endringer i vind, løp, skytter eller forhold skal forkludre resultatet.

Håper å få høre om deres erfaringer med å bruke ocw til å utvikle ladninger.

Egne erfaringer er begrenset til et par forsøk etter hurtigmetoden "hvordan finne ocw på 30 skudd" (eldre link her på kammeret), og det med hell.

Best og klarest resultat fikk jeg med 156grs Oryx i 6,5x55 og MRPII. Får uforandret treffpunkt og tette grupper selv om jeg går opp/ned med 0,5-1,0grs i ladevekt. Ved å gå for midtpunktet i ocw som standardladning kan jeg skyte under temperaturforhold fra +20 til -15grader uten å bekymre meg for endringer i treffpunkt! Ladningen samler også svært godt i andre rifler. Skal skrive mer utfyllende om det er interesse for tråden...

2010.11.15:Sakset litt fra egne kommentarer om settedybde og ocw i andre diskusjoner for å oppdatere tråden litt:

Her er noen av mine ravende tanker om settedybde. Når jeg prøver nye kuler starter jeg med å måle maks patronlengde iht rifling (0 friflukt) og magasin, så måler jeg hva som gir settedybde=kulediameter for godt nok kulehold (trekker fra boattail og riller). Etterpå finner jeg fram en del data om hva som anbefales/brukes av fabrikant og andre ladenerder for gjeldende kule. Deretter bestemmer jeg meg for en settedybde/patronlengde som jeg mener er fornuftig avhengig av kaliber og bruksønske.

(Eksempel på egne justeringer: Jaktkuler vil jeg ha godt hold på, så røff behandling ikke kan flytte på kula. I min 6,5x55 vil jeg ha bedre kulehold enn det som er oppgitt i kjente data pga bakblåstpotensialet med utslitt kammer og løp. Fyllingsgraden med enkelte kruttsorter kan også optimaliseres med å endre litt på settedybden. Med colletdien fra Lee kan jeg selv bestemme hvor godt kula skal sitte.)

Jeg ender ofte opp med kulehold=kulediameter som grunninnstilling for enkelthets skyld.

Deretter tester jeg krutt og ulike ladevekter for å finne godladninga (ocw) innenfor hastighetsområdet jeg ønsker. Helst ei lading som har samme treffpunkt som den over og under, uavhengig av om den gir aller best presisjon (trykktolerant lading). Først etter det kan jeg noen ganger finne på å justere settedybden for å fintune, men synes sjelden det er så mye å hente til mitt bruk.

Jeg synes denne metoden er grei, for det kan være vanskelig å bedømme resultatene av tidlig settedybdetesting. Det er ikke sikkert at kruttet du gjør denne testingen med passer til kreasjonen din, og da har du sløst vekk tid og krutt, og du kan ende med å basere utviklingen på gale data.

 

Utviklingsmetoden min er basert på OCW, men jeg følger den ikke slavisk for vanlig testing. Har kjørt ocw fullt ut noen ganger men da må skyteutstyr, optikk og ikke minst mannen bak børsa gjøre jobben godt for å få maks utav OCW. Til "daglig bruk" f.eks test av ny jaktkule korter jeg prosessen ned litt, som forklart i mitt første innlegg, men tester ofte flere kruttsorter med noen stiger oppunder maks. Om noe ser lovende ut gjør jeg en grundigere stige.

Mønstret av en ladestige blir ofte seende ut som en innsnevret S som er tiltet mot høyre. Starter ned til venstre, beveger seg først til høyre, så opp, så til høyre. Bare å se når klysa kommer Men best er det å skyte "round robin" på enkeltskiver for ulike ladevekter. Skulle aller helst hatt transparente skiver for å legge de oppå hverandre... Overheadark?

Kommer bare på ett tydelig tilfelle der min ocw-lightmetode ikke har funket. Det var med 53grs Barnes TSX i .224. Prøvde både med 22-250 og .222Rem i ymse hastigheter og kruttslag uten å få samlinger eller tydelige OCW hotspots. TSX'en er visstnok utrolig følsom for settedybde, og etter å ha brukt opp pakka til testing var det ikke aktuelt å kjøpe ei ny for å fullføre jobben

Har klokketro på denne metoden, prøvde for en Mauser jeg hadde, se nederst i denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=17&t=19131

Nå har jeg rota bort presisjonen på Saueren min, så kommer til å kjøre en serie i den når det blir mildere i været..

Hvordan gikk det med Saueren Gammelfiskaren?

Jeg tror slett ikke at ocw er løsningen på all verdens utviklingsproblemer, men det er en god tids- og kulebesparende metode til å finne trykk- og temptolerante ladninger som samler godt.

Et par svakheter i teorien er det likevel: - kan fungere dårlig for langhold ettersom fartsforskjeller ikke vises på skivene på moderate avstander (med mindre en bruker kronograf). - "Round robin"; det går lenge mellom hvert skudd på samme skive og prøvemetoden kan være mer utsatt for endringer i vær og mantling mm. Men den utligner kanskje variasjon i skytterprestasjoner noe.

Jeg bruker nå 15-40 skudd, alt etter hvor nøye jeg skal være og om det gir lovende utsikter.

1-Først 5-6 skudd i en grov stige. Ser fart og maksspredning. Får antydet senter og skutt inn, og forhåpentligvis funnet omtrentlig maksladning.

2-Lader deretter 5 eller 6 tripletter til round robin i den enden av trykkskalaen jeg ønsker (ocw finnes ofte i begge ender).

3-Om jeg får klare resultater jeg er fornøyd med bestemmer jeg meg for hvilken ladevekt jeg skal bruke.

4-Hvis det er ønskelig så lader jeg opp 3-4 tripletter med valgte kruttvekt med forskjellig settedybde.

Fordelen med metoden er at man kan avbryte på hvilket som helst trinn uten å sitte igjen med ei hel eske ubrukelige testladninger.

Jeg lader gjerne flere serier med forskjellig typer krutt til punkt 1. Dermed kan man luke ut det som gir "feil" hastighet og/eller størst stigespredning.

Dersom noen skal være skikkelig pirkete kan man etter settedybderesultatene gjenta punkt 4 eller hoppe tilbake til punkt 2 for å foredle valgte settedybde.

Resultatet er at man ikke trenger å bekymre seg for om kruttmålet kaster litt varierende og at treffpunktet ikke endrer særlig seg med temperaturendringer.

Har brukt det samme. Jeg bruker 0,3 grs intervaller. Skyter hele serien over kronograf og ser "hvor på stigen" kruttet er jevnest. (vi kalte det "krutt test" i gamledager.)

Da har man som nevnt mer å gå på om kruttmålet slingrer og får ofte harmoniske ladninger.

Problemet er at om man bytter kruttlot, hylsetype, kuletype osv bør man vel egentlig gjøre samme krutt test omigjen for å ha ting optimalt..... ?

Det må først av alt nevnes at jeg slett ikke er erfaren på dette tema, og det er sikkert en del som kan gruse meg på denne teorien.

Tror vi tenker i forskjellige baner her Høggern. Teori og praksis bak ocw er forskjellig fra krutt-testen (teori alene lager som kjent ikke hull i skiva ).

Krutt-testen har som mål å finne ladninger som som gir mest like hastigheter, altså ei jevn forbrenning med gjeldende komponenter. Denne må taes på nytt om man bytter en eller flere variabler eller komponenter.

OCW har som mål å finne rett ladning for at kula skal forlate munningen i det øyeblikk pipesvingningene er på sitt minste. Derfor kan man gjøre små endringer i variabler og komponenter uten at dette skal synes på skiva - i teorien og ganske rett i praksis også. Skal fungere så lenge endringene er så små at det ikke påvirker løpstiden nevneverdig slik at kula fremdeles forlater munningen i et "snilt tidsvindu".

Har kludret ned en grovskisse i paint for å vise grunntanken slik jeg har forstått den. Plassering av maks- og minlading er kun eksempel og er tilfeldig jfr svingningene.

Svingningene går fram og tilbake i pipa og munningen osilerer. Det er ugunstig at kula forlater løpet når svingningene er store, for da kan minimale mikrosekundsdeler tidsdifferanser i løpstid endre kulebanen fra det ene skuddet til det andre.

Det er ikke dermed sagt at man alltid finner ocw og gode samlinger med metoden. Den feiler blant annet når man ender opp med ocw med samme ladevekt som gir en ujevn forbrenning jfr krutt-testen din. Da får man heller ingen klare svar med ocw. Dette kan gi seg utslag i at man ikke kan finne et tydelig ocw eller scatternode. Eller at du finner din ocw, men at samlingene ikke er gode.

Hmmm... dette høres ut som ei helgardering ikke sant. Herlig med teori som vanskelig kan bevises feil!

Så lenge man har kronograf kan man gjøre begge testene samtidig, og tolke seg til hvorfor treffbildene ser ut som de gjør.

beklager. Formulerte meg mangelfullt. Skyter serien på skive og markerer skudd for skudd og legger merke til hvor på stigen det er jevnest (hvor kulehulla er nærmest hverandre)

Skyter samtidi over kronograf. Uansett er det en grei måte å gjøre det på om man gidder.

Jepp da gjør vi det ganske likt. Tror heller ikke det skader så mye å skyte stigen i enkeltskudds rekkefølge og notere om en er så god til å skyte som du er Høggern. Men jeg må ha både en og to tripletter av hver ladning for å være sikker!

Har prøvd enkeltstigen noen ganger og trenden er en lat S tiltet til høyre, men du verden jeg kan lure på de som ikke passer inn i mønstret... om jeg skal finne en annen årsak enn skytteren selv

Hei.

Vet at dette begynner å bli en gammel tråd, men jeg holder på med min masteroppgave i Anvendt matematikk og mekanikk og kom over OCW for kort tid siden. Er det noen av dere som har testresultater på det dere har gjort? Altså hvor stor er spredningen i forhold til distanse? Hva slags våpen og kaliber er brukt? Tabeller hadde vært fint.

Teorien bak dette er meget interessant og jeg skulle gjerne vært med om noen av dere skal teste mer i Oslo omegn!

Send meg gjerne en e-post på fredjac(a)math.uio.no for diskusjon, resultater e.l.