Vargen

Bare å skyte, hvis de klamrer uten nevneverdig motstand. Men hylsa kan være såpass svekket at den kanskje ikke tåler å lades om mange ganger. Messingen utvider seg av trykket, så bulkene forsvinner igjen stort sett. De av oss som skyter med sære kalibre er vant til skyteforming av hylser fra et kaliber til et annet, jeg har skutt et par hundre patroner som hadde innsnevring på midten nesten som timeglass etter at bare hylsehalsen var utvidet til større kaliber. Det gikk fint, bare en håndfull sprakk og det skjedde ikke noe skummelt. Som @Per-Ssier, gasstettingen skjer lenger bak på hylsa.

Glemte det med ammo... Det eneste jeg har prøvd som ikke funker i den er 50 år gammel ammo der kulene er gråhvite av oksydering. Alt annet går helt utmerket.

Definer "fyre av salver"... Jeg skyter ikke så fort jeg klarer bare for å sløse med ammo, men jeg går ikke inn for å skyte sakte så den skal få kjøle seg ned heller. Det blir naturlige pauser for å fylle magasin og klistre skiver, og så skyter jeg bare en pakke eller to med ammo før jeg har fått nok for en dag. Det er ikke all verdens med energi i .22 så det går ganske mange skudd før pipa går varm, jeg tenker du må gå virkelig inn for å varmskyte den for at dette skal være noe problem. Paul Harrel skjøt vel flere hundre skudd i rask rekkefølge da han testet en, varme var ikke et problem. Det som derimot er et kjent klagepunkt, og som også skjedde med Paul Harrel sitt eksemplar, er at det originale baksiktet er elendig og løsner. Jeg visste om dette, og fjernet de faste siktene med en gang. Satte på et gammelt rødpunkt sikte jeg hadde liggende.

Joda, men sub ammo finnes å få kjøpt.

Jeg har en Wildcat. Den er 100% pålitelig med originalt magasin, men er bare 90% kompatibel med Ruger magasiner. Hadde noen gamle 10/22 magasin liggende, alle måtte files litt på for å passe ordentlig i rifla. Og ikke alle ettermarkeds "Ruger" magasiner funker i det hele tatt, Butler Creek med plast magasinlepper er bare å glemme. Jeg håper og tror at disse ikke blir forbudt med det første, "problemet" løser seg stort sett selv over tid ved at man ikke får kjøpt store magasiner. Som det også ville ha gjort med 10/22 hvis man fremdeles tillot disse, men det toget er visst gått. Morsom rifle, greit avtrekk til prisen, men den er ikke superpresis. God nok til plinking og sikkert til småviltjakt på kortere hold.

Hva er det som er nytt med dette da?

Er nokså sikker på at pipa ikke er den eneste kaliberspesifikke delen i en 870, alt som har med mating fra magasinet samt sluttstykke og utkaster osv er vel forskjellig på de ulike kalibrene? Mulig selve låskassa er forskjellig også, litt usikker på det. Nye piper i kal 12 er alminnelig handelsvare, kaliber 16 kan være vanskelig.

@Per-S, leste du den proposisjonen jeg lenket til, og som konkret omhandler akkurat dette med administrative sanksjoner og grensegang opp mot forebyggende vedtak? Der vises det til saker som har blitt grundig behandlet i den europeiske menneskerettighetsdomstolen og der konklusjonen er motsatt av det du hevder. Det er bunnsolid rettspraksis i EMD at det IKKE er administrativ sanksjon, altså IKKE straff, å tilbake trekke en offentlig tillatelse på det grunnlag at den som har tillatelsen ikke er skikket til det. Tilsvarende må gjelde det å avslå søknad om offentlig tillatelse. Du hevder her å forstå EMK bedre enn EMD gjør. Jeg foreslår at du derfor søker deg jobb som dommer i EMD. For øvrig er der noen andre bestemmelser som tilsier at det kan være lov med administrativ sanksjon i tillegg til dom, også hvis sanksjonen er å regne som straff. Det som er forbudt i EMK er etterfølgende administrative sanksjonsprosesser, etter at straffesaken er ferdig behandlet i retten. Samtidig behandling i to spor er derimot tillatt, og det er også tillatt i EMK at forvaltningen fortsetter sin forfølgelse av saken administrativt etter at domstolen har avsluttet straffesaken så lenge det startet som en samtidig tosporet behandling. Her antar jeg at forvaltningen har påbegynt tilbakekall av våpenløyve før straffesaken var endelig avgjort, i alle fall dersom han hadde andre våpen i tillegg til den rifla som ble beslaglagt og etter hvert inndratt i straffesaken. Forvaltningen er da i sin fulle rett til å fortsatt nekte ham våpenløyve inntil han er å regne som skikket til å ha våpen igjen, også dersom dette kunne regnes som straffesanksjon, på grunn av at de to prosessene startet opp samtidig og gikk parallelt fram til straffesaken ble avgjort.

Det virker som det er det flere her tror. Og det virker som om flere ikke helt er kjent med hvordan rettsvesenet fungerer i en straffesak. Dommeren i en norsk rett kan ikke selv utvide sitt mandat, han kan ikke finne på rettighetstap eller forvaltningsmessige vedtak etter eget forgodtbefinnende. Dommeren er låst til den tiltalen og de påstandene som er lagt fram for retten. Når ikke påtalemyndigheten har bedt dommeren om å ta stilling til hvor lenge han ikke skal få ha våpen, så kan ikke dommeren gjøre det heller. Naturlig nok, dette er forvaltningens bed som retten ikke tråkker i. Retten skal dømme eller frifinne etter tiltalen, punkt for punkt slik tiltalen er lagt fram. Ikke mer, og ikke mindre. Videre skal retten ta stilling til eventuelle påståtte rettighetstap og inndragning av verdier eller gjenstander, erstatningskrav m.v. Men altså KUN det som er påstått fra partenes side- dommeren kan for eksempel ikke idømme erstatning dersom ingen har bedt om det. At ikke retten har sagt noe om tap av våpenløyve er da helt naturlig- det er ikke rettens jobb å mene noe om dette i en straffesak, og påtalemyndigheten har da selvsagt ikke lagt fram noen slik påstand heller. Avklaringen mellom ulike organer er da på stell, en unngår akkurat den dobbeltstraff-problematikken dere snakker om ved at de ulike etater ikke tråkker i hverandres bed. Retten har ikke hatt spørsmålet til behandling, det er det forvaltningen som har. Og, atter en gang: Beslag og senere inndragning av våpenet i det strafferettslige sporet er ikke det samme som tilbakekall av løyvet eller avslag på søknad om nytt løyve. Det er ikke engang automatikk i å bli fratatt alle våpen dersom ett blir beslaglagt, enkelte som er dømt for tyvjakt har fått inndratt ett våpen men fått beholde andre. Motsatt, hvis man har vist seg uskikket til å ha våpen i det hele tatt så blir samtlige tilbakekalt.

Spørsmålet er ikke hvor fin den er, men hvor lenge rifleløpet beholder presisjon uten vill treffpunktforandring når loddingen går mer og mer ifra hverandre.

@jeger63, retten har ikke sanksjonert i forhold til våpenløyve nei. Retten har inndratt en rifle som var benyttet til straffbar handling, men retten har overhodet ikke tatt stilling til hvor lenge han må være helt uten våpen. Hvis vi skal følge ditt argument, ad absurdum, så kunne han i så fall ha meldt seg inn i skytterlag og kjøpt ny rifle til blinkskyting dagen etter domsavsigelse. Dommen sier null og niks om tilbakekall av våpenløyve, det den sier noe om er jaktforbud i fem år. Og altså inndragning av en gjenstand brukt til straffbar handling, hjemlet i straffeloven men ikke i forvaltningsloven eller våpenloven. At denne gjenstanden er en rifle er i og for seg uvesentlig for retten, hadde han slått mannen ihjel med balltre så hadde man inndratt balltreet. Dette har intet med våpenløyve å gjøre.

Er det en ting denne tråden illustrerer, så er det at en og samme setning kan leses til like mange motstridende meninger som der finnes lesere.

Jeg kunne funnet på å kjøpe den hvis jeg hadde ledig plass i garderoben, men da som et prosjekt for å fikse selv. Tviler litt på at det er regningssvarende å betale noen kompetente til å gjøre jobben. Å fikse loddingen er en drittjobb, man kan ikke bare lodde de ti cm. Må lodde løs hele skinnen, fjerne rust og dritt under, deretter lodde på igjen. Krever litt kunnskap og planlegging, gjør man feil kan hele løpsbunten falle fra hverandre eller bli skjev. Og en slik sprekk i loddingen vil uvergelig bli større over tid og med bruk, bedre å fikse med en gang enn senere.

Nja, den paragrafen passer ikke helt her. Nå er du inne på forebyggende inndragning med hjemmel i straffeloven, det blir noe annet enn forvaltningsmessige tilbakekall av våpenkort eller avslag på søknad. Forebyggende inndragning kan for eksempel brukes til å inndra permanent et balltre, fra en person som har det med seg i en situasjon der det er åpenbart at han har tenkt å bruke det til noe annet enn slåball men der han ikke har rukket å gjøre noe straffbart med det enda. Sliter litt med å komme på gode eksempler på det med å pålegge tiltak, men tenker det kan brukes omtrent sånn: Poden i huset har det med å tyvlåne foreldrenes bil og kjøre uten førerkort, lanskje i sammenheng med annen kriminalitet. I stedet for å inndra familiebilen kan man da for eksempel pålegge far i huset å låse inn nøkkelen når den ikke er i bruk slik at ikke poden kan bruke bilen ulovlig. Man har da pålagt et forebyggende tiltak. I teorien kunne man sikkert i mange sammenhenger brukt forebyggende inndragning i stedet for tilbakekall av våpenløyve, men det blir et større inngrep enn nødvendig siden inndragning medfører at han også mister den pengeverdien våpnene representerer. Vanlig praksis er at man bare inndrar de våpen som er gjort noe straffbart med, og bruker forvaltningsmessig tilbakekall på eventuelle øvrige våpen tilhørende samme person.

@Per-SNei, du må lese det som står etter siste komma i paragraf 43. Disse reglene gjelder bare sanksjoner som regnes som straff i emk. Straffesanksjoner i EMK er sanksjoner som er pønært begrunnet, altså sanksjoner som ilegges i den hensikt å straffe. Sanksjoner som ilegges i den hensikt å forebygge fremtidige lovbrudd, for eksempel fordi vedkommende ikke anses som skikket til å ha en bestemt rettighet eller løyve, er ikke pønært begrunnet og regnes ikke som straff i EMK. De paragrafene du nevner er derfor irrelevante. Igjen, dette er grundig forklart med eksempler i den odelstingsproposisjonen jeg lenket til og som førte til at disse paragrafene ble vedtatt av Stortinget.