Hunting in Coutada Luabo (Moz)

[villreinjegeren]

Jeg har mange turer til Sør-Afrika og Namibia, og jakter da på jaktfarmer av forskjellig størrelser.
Denne jakta skiller seg ut på alle måter, Jeg kan ikke sammenligne dette med noe annet, Jakt i Sør-Afrika vil virke som en søndagstur i parken, uten at jeg skal forbreide noen.
Området vi jakta i ligger 7 fot under havnivået, og dette utgjør også Zambezideltaet, men ikke så sumpete som vi er vant til å se fra den kanten.
Zambezielva renner like ved siden av campen, og den elva er stor og mektig.
Jaktområdet er oppdelt av elver, store og små på kryss og tvers.
Vegetasjonen er mye palmer, mye slyngplanter og lianer, områdene langs elvene er preget av store trær, mangrove skog og kratt, assosiasjoner til tropisk jungel er nært.
Området er paddeflatt ikke en stein, ikke eneste haug, og kratt og gress dominerer, gresset er høyt over 2 meter.
Man er avhengig av å brenne dette gresset for i det hele tatt ha mulighet til overhodet å se noe som helst.
Dette var en måned forsinket i år pga cyklonene tidligere, disse oversvømte området så det var veldig grønt for årstiden å være, dette gjorde jakta svært vanskelig.
Campen ligger svært utilgjengelig til kun noen tråkk knapt farbare med 4x4 å fra Quillemane er det 6 timer å kjøre på elendige veier, om man skal kalle det vei i det hele tatt.
Ikke noe strøm eller slikt, lys fra solceller, vann fra elva, som vi ikke kan drikke kun til dusj og do.
Fra campen og til jaktblokkene kjørte vi bil ca 1.5 time, avstanden er ca 10-15km, dette sier alt om veiene.
Opp halv fem og begynte å spore kl 0700 dette gjorde vitil det var mørkt, inn i campen få i seg middagen og stupe i seng, dette gjentok seg hver dag, vi var i kontakt med bøffel hver dag men som regel hørte vi det bare braket i kvist og dundret i bakken pga at det var så vannvitig tett.
Vi fulgte inn i tettene og måtte krabbe på alle fire for å komme inn i de.
Vi skjønte at holdene kom til å bli korte, ja svært korte 6-7 meter.
Trackerne var et kapitel for seg, maken har jeg alldri sett, de fulgte spor i høyt gress i 37 grader varme hvor spor forsvinner som dugg for sola.
Luftfuktigheten er svært høy og sammen med varmen var det som å jakte i badstua.
Vi var 3 jegere men bare 2 av oss fikk skutt bøffel dessverre.
Størrelsen på bøfflene er ikke av de største, men ligger på fra 36 - 38 tommer, men fasongen på hornene er slik de klassiske bildene viser.
Dette sammen med at dette er noe av den vanskeligste jakta på bøffel som Afrika kan gi oppveier alt.
Nå har jeg prøvd det, og jeg angrer ikke.

Gressbrannen satte vi igang overalt men det brant dårlig fordi gresset var grønt etter en del fuktig siden Syklonen herjet.

Trackeren tar seg ei pause

 

Klimaet i dette området tæret hardt på børsa, olja rett og slett dunstet bort 
og rusta poppet opp alle steder, Våpenpleie i dette klimaet krever 
Olje som er laget for tropisk klima, F.eks Rangoon oil.

En lykkelig stund etter at bøffelen har sagt takk for seg, såret på ryggen er der hvor solidkula har trengt inn og fortsatt fremover i dyret.

Kulene som jeg plukket ut av bøffelen, den øverste ekspanderte er ei 500 grs A-Frame i 470 NE, Solid kula er 500 grs Barnes Banded Solid flat tip, Sistnevnte ble skutt 
på bøffelen bakfra, den gikk gjennom hele bøffelen på langs, fant igjen kula i skinnet ved stikkhullet, på sin vei hadde den kuttet alle store blodårer som går inn i hjertet.

 

Vi har hatt en fantastisk jakttur, som må sies å være av det ekstreme slaget.
Vadet elver og sumpområder, støkket bøffler, ja kort sagt dette var en klassisk bøffelsafari helt rått.
Vi gikk hver dagfra kl 0700 til 1800 ca 15 -18 km hver dag på sporet av bøffler.
Courtney boots egner seg ikke å vade i. Men det var bare å jumpe uti, skulle vi få tak i bøffel var det bare å ofre seg.
Vadet i vann til midt på lårene.
Jaktområdet ligger i deltaet og elver gikk på kryss og tvers.
Vi hadde noen vanvittig råe trackere

Tempen lå på 37 grader med relativ fuktighet på 85%
Mao vi stod rolig og svetten silrant.
Campen er en teltcamp og under meget primitive forhold spiste vi den hærligste maten med ferskt nybakt brød hver dag.
Vi spiste bøffel, kylling reker og fisk ja maten var veldig god.
Myggen surret hele tiden, så Malariapiller er et must

Vi tente på bushen for å fjerne dødt gress, det var forresten godt over 2 meter høyt.
Vi måtte det for i det hele tatt å kunne se.
Jeg hadde Jaco Strauss som ph, en meget dyktig ph med et humør som fikk sola til å blekne.
Han ledet meg til kontakt med bøffel flere ganger uten at jeg fikk mulig til å skyte.
Dette var ei meget vanskelig jakt.
På den 9 ende dagen skjøt jeg oksen min ut av ei gruppa på 5-6 bøffler. Den falt på 10 meters hold i fart. Jegså ikke at den datt, men etter svært kort tid kom dødsrallinga, hvorpå jeg og Jaco gikk innpå dyret, pga det høye gresset så vi ikke bøffelen før det var igjen 3 meter, der lå han.
Jeg ga han ett par skudd til mellom skulderbladene med doblingen.
Det var virkelig morro å skyte med dobbeltrifla.
Jeg setter inn en del bilder nå og kommer med mere etterhvert, nå skal jeg ha meg en dusj og få av meg møkk etter 10 dager safari.

Edited October 24, 2019 by villreinjegeren

[Federal86]

Flott skrevet og fine bilder  

Takk for at du delte