Dagl Posted February 25, 2016 Share Posted February 25, 2016 Innlegg opprinnelig publisert 6 januar 2016. Hei! Tråden jeg laget ble tydeligvis borte under tilbakelegging av backup, så jeg lager en ny.. Nå med bare vinterjakta for 2016, da høsten 2016 liksom blir "neste år".... Jeg feiret nyttår forsiktig, og var ute 1 nyttårsdag. Ikke i lysningen, men dog...jeg var alene..... Slapp Ronja i bjørkebeltet. Det var snø i bjørka, men ikke på snaua. Truger ble løsningen. Litt løs snø i bjørka for hunden - men det gikk. En del vind, såpass at det føyket litt. Det gjorde det surt ovenfor bjørka, men nede i bjørkebeltet var det fin vind å jobbe med. Ronja gjorde ikke store søkene her nede, men når vi kom på åpne områder strakk hun søkene ut. Men vi gikk i bjørka - som her er veldig tett, og søket ble smått. Men etter en halvtimes tid så jeg at hun dro an. Stod og været, så på meg, og ventet liksom. Jeg fulgte på, og hun jobbet framover. Ble mer og mer bestemt, halen fikk mer den - for henne - karakteristiske knekken bakerst, og jeg skjønte at det var noe foran. Tilslutt stod hun noen meter foran meg. Så på meg, snudde hodet og stod igjen. Jeg forsøkte å liste meg bak henne på trugene - innimellom bjørkene - så godt det lot seg gjøre. Hun avanserte videre, ny stand. Nå kom jeg til en åpning til venstre, har jeg flaks kan de komme ut her. Ronja avanserer igjen og står. Da hører jeg steggen idet den letter! Men ingen kommer ut over åpningen. Jeg ser heller ingenting i tetta, men Ronja starter og vil sette etter. Jeg roper "Sitt!", og rumpa rett i bakken! Sitter og ser etter rypene - eller lyden av rypene... Masse ros, og joda - her har det vært ryper! Kommer du far - jeg vet hvor de er! Her foran meg er de! Lydig jente sitter og ser etter lyden av rypesteggen. Joda, her har de vært: Vi trasket videre, snudde og var på vei hjem. Med litt skrå medvind. Kom over beit, og Ronja ble gående å fote. Ville dra henne med meg, men da støkket jeg jaggu ryper som satt litt ned i vinden! Pokker også. Fikk etterhvert bikkja med meg i en ring så vi fikk vind derfra, og det ble en blindstand. Det kunne jo sittet noen igjen.... Mønsteret gjentar seg litt senere, men da støkkes rypene av Ronja. Hun kommer på beit, foter, og støkker. Hun er ikke erfaren nok ennå til å slå ring og få vitring. Må jobbe litt med det, og få henne ut av beita. Forsøke å få mer motvind hele tiden. Men noen gang må man jo gå i medvind også.... Min overbevisning er at de lærer av erfaringene. Dermed var første jakttur iår over. Det ble ingen fangst, men vi har da sett fugl og hatt en stand. Er igrunnen ikke veldig missfornøyd når jeg reiser tilbake til hytta... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted February 25, 2016 Author Share Posted February 25, 2016 Innlegg opprinnelig publisert 15 februar 2016 Lørdagen blåste bort. Det vil si, på ettermiddagen ble det faktisk strøkent slik helt uventet, men da var jeg allerede ute på vanlig skitur... Søndagen opprant med kaldt og klart vær. Minus 20 på morran. Synes det er vel kaldt for hunda, så nå bestemte jeg meg for å teste riflejakt. Så ble det også en mulighet til å teste den ny-investerte håndkikkerten med avstandsmåler. Det ble jo aldri noen toppjakt på meg..... Har aldri forsøkt slik jakt, men har hatt lyst til det lenge. Det er jo helst fjellryper man jakter med rifle, men disse er fraværende i disse fjella. Da må man laaaangt inn og opp, og det har jeg ikke tid til på en vanlig kort vinterdag. Så det ble å forsøke like over tregrensa. Ganske snart fikk jeg se spor, og fulgte etter forsiktig. Stadig speidende i kikkerten (som forøvrig fungerte upåklagelig så langt..). Til slutt ble jeg stående ved veis ende... Men jeg tuslet videre uten å se noe. Dagen ble helt strøken. Hadde vært fint med hund, temperaturen var neppe under 10 minus i sola. Men valget var tatt, så jeg gled videre. Veldig fin jaktform slik å gli på hvite vidder og speide på rabber og ned mot bjørkestammer. Det ble ikke lange turen, og da jeg snudde tok jeg ei pause - med flott utsikt! Jeg tuslet videre etterhvert, speidende ned i bjørka og på rabber. Jeg så spor innimellom bjørkestammene, men så ingen ryper. Jeg fikk se ett enslig rypespor som gikk mellom to enslige bjørker i en solskråning. Den hadde landet ved den ene, og gått til den andre bjørka. Satt den ved en av de - eller hadde den fløyet ? Snøen var minst ett døgn gammel så det var vanskelig å si. Studerte bjørkene nøye i kikkerten men så ikke noe. Gikk på skrå nærmere, og plustelig lettet den! Jaggu satt den der! Den satt vel bak bjørka tror jeg, kanskje litt nedi snøen også. Full oversikt over meg hadde den jo... Målte avstanden når den lettet, og den stod på 99 meter. Perfekt hold...... Men borte var den. Gikk litt etter, speidet på første topp innover rabbene den veien den fløy. Men jeg visste at den retningen hadde også skigåere nettopp gått. Så jeg så vel litt halvhjertet rundt meg uten å oppdage noe som helst. Gikk noen meter til, og jaggu fløy den opp igjen, nå på vei tilbake! Den HADDE sittet der, men jeg så den ikke. Kanskje bak en sten, i ett søkk, i skyggeparti.. eller bare at jeg ikke så den i farta... Nå fikk den fly, og jeg satte snuta hjemover. Så flere spor, men ingen av de som hadde satt sporene. Jaktformen var fin, men jeg lærte meg at selv med god kikkert er de vanskelige å oppdage. Jeg kan nok fristes til gjentagelse, men generelt synes jeg nok det er mer spennende med hund. Så var det konklusjon av kikkert-testen, da..... Jeg så jo ikke rypa selv om jeg beviselig kikret rett på den. Men den kanskje satt bak stammen. På 150 meter blir det vanskelig å skille selv med 10x og god opptikk. Ellers var jeg godt fornøyd, knivsparp optikk og jeg plagdes ikke med vekta. Alt i alt var jeg veldig godt fornøyd når jeg stod ved bilen - selv uten fangst. Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted February 25, 2016 Author Share Posted February 25, 2016 Innlegg opprinnelig publisert 22 februar 2016 Lørdag var det rufsevær, så dagen ble tilbrakt med snømåking og en kortere gåtur. Søndag var det bedre, og jeg tok en liten tur. Denne gangen tok jeg med eldstebikkja - Frøya. Etter jul har det mest blitt unghunden som har fått bli med, mens de to eldste har blitt litt tilsidesatt. Så nå ville jeg la Frøya få prøve. Også litt interessant å se hvordan hun taklet snøen og terrenget - for å sammenligne litt med unghunden. Jeg slapp som vanlig nede i bjørkebeltet. Her er det jo naturlig nok litt løst, men nå var det ikke helt bunnløst... Det viste seg at noen steder sakk både jeg og bikkja til bunnen, andre steder bar det oss begge. Unghunden ville nå ha gjort noen små utslag, men stort sett gått i beina mine. Men Frøya dro avsted..... Før jeg fikk på meg igjen alt av hundebånd, børse og fått "nullstilt" peileren, så var hun nesten hundre meter unna alt. Og dro på... Det ante meg at hun dro an - var det mulig? Men det er absolutt ikke første gang det ligger ryper i området, så jeg hastet etter så godt jeg kunne. Hun dro på oppover, men tilslutt døde interessen. Tydeligvis hadde det vært noe der, som hun "sjekket ut av saken".... Vi gikk oppover mot grensen av bjørkebeltet, og snøen ble hardere og fin å gå på. Frøya søkte i fine slag. Dette var jaggu noe annet enn unghunden! Oppe i kanten av bjørkebeltet var vinden påtagelig, og det begynte å drive litt. Men vi jobbet oss videre skrått oppover. Litt oppe i sia kom det plutselig ei skikkelig byge! Og vips - så var fjellet i kok! Det snødde vannrett og vinden ulte. Jeg så nesten ikke noe rundt meg lenger, og bestemte meg for å snu. Men ikke Frøya.... Hun dro på oppover i fjellsiden i nydelig sidevinds-søk... Snart var hun 300 meter unna, på grensen av hva jeg egentlig liker - selv i fjellet. Her snudde hun og kom ned igjen. Jeg sa at "nå går vi hjem" - og snudde skia hjemover. Frøya fulgte lydig ved mitt kne. Kanskje var hun også lei av været? Men når vi sakket på peip hun og hoppet opp på meg. Kom igjen, da far - vi har jo nettopp begynt! Nede i bjørka var det roligere, og vi tok en runde lenger ned for å kontrollere. Men var snart på hjemvei. Her begynte hun å dra an. Oppover igjen. Mot samme sted som hun dro an tidligere viste det seg, og som hun gikk ifra da. Men nå fulgte hun på oppover. Tilslutt lignet det veldig på en stand. Jeg nærmet meg, og jo - nå smøg hun videre og stivnet igjen. Vi nærmet oss grensen av bjørka, og hun smøg videre i etapper. Tilslutt ble det fast stand. Jeg ladet, tok stavene i venstre hånd og nærmet meg forsiktig. Ikke helt overbevist - for Frøya har en tendens til å "gjøre seg viktig" når hun skjønner vi skal hjem.... Og her har hun jo nesten vært før idag. Men jeg har også erfart at en skal stole på hunden, så jeg listet meg videre. Plutselig så jeg noe hvitt i øyekroken, og Frøya tok sats. Rypa var klar av snøen, litt langt hold siden den naturligvis lettet feil veg fra meg. Skuddene rispet i snøen, men traff ikke rypa... Så VAR det altså ryper der. Flere - viste det seg i snøen selv om jeg bare så den ene. Etter litt utredning og hektisk leting i tilfelle treff, la jeg plutselig merke til at været hadde endret seg. Nå var det sluttet å snø, vinden løyet og sola tittet fram! Rene påskestemningen! Vi bare måtte ta en runde til...... Frøya søkte i god stil innover. Vi holdt oss i kanten av bjørka. Vinden kom og gikk, og til tider var det surt. Men det var opphold og sol! Etter en halvtime så jeg at Frøya dro an igjen nede i bjørka. Etterhvert stod hun - men her var det jaggu tett! Jeg ladet hagla og nærmet meg. Hun avanserte noen meter, stod igjen. Jeg innså at jeg hadde større sjanser om jeg kom meg i overkanten av et bjørkekjerr, og snudde - men sakk rett til bunns! Ingen annen råd enn å få ut patroner, henge hagla over nakken og bruke begge stava... Men jeg kom meg opp, og vi avanserte sammen. Ingen ryper satt i DET kjerret... Frøya avanserte videre, ble lavere og mer intens etterhvert. Vi nærmet oss ett enslig lite bjerkekjerr oppe på snaua, her måtte de sitte! Tilslutt stod hun støtt - 20 meter fra kjerret og i fin vind. Jeg kom opptil -kommanderte reis. Hun dro ut til siden, inn igjen og stod i samme "stråle". Nå var det ganske hard vind med litt snøføyk langs bakken. Jeg kom opptil igjen og kommanderte på nytt reis. Men nå nektet hun. Ble stående. Da innså jeg at det trolig var blindstand. Jeg gikk på selv, men ingen ryper gikk opp. Tilslutt løste Frøya ut, slo til side i vind, men havnet ved ei bjørkerot der det var rypespor.... Trolig hadde de lettet på lang avstand uten at hverken jeg eller Frøya merket det. Men nå måtte vi snu og komme oss på hjemveien. Frøya virket sliten, men søkte godt allikevel. Ikke i full fart lenger, men mer i luntetrav. Slik sparer hun krefter og erfaringsvis gjør det at hun kan gå hele dagen. Nå har hun passert 12 år, og vi er veldig forsiktige med å jakte for lenge med henne. Spesielt nå om vinteren i kulde og snø. Hun har heller ikke jaktet siden før jul, og ikke på snø i vinter. Så turen skulle idag bli kort. På vei hjem dro hun igjen på, men jeg visste hvor vi havnet..... og ganske riktig, vi endte der rypene satt. Man kan aldri være sikker, så for sikkerhets skyld ladet jeg også nå hagla da Frøya tok en blindstand... Like etter var vi på veien og gikk ned til bilen. En liten tur på drøyt to timer. Men "gamla" - Frøya imponerer meg stadig. Hun enser ikke vær eller føre, og hun finner fugl... Klarer å lage jaktbare situasjoner av de magre sjansene. En riktig jakthund med en stor indre "motor". Unghunden har nok ett stykke igjen før hun er på samme høyde.... Her noen bilder av Frøya i fjellet: Bare ei helg igjen, håper været holder..... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristine Posted February 25, 2016 Share Posted February 25, 2016 Var synd at det ble noe med forumet som gjorde at ting fra januar og frem til nå er blitt borte, men bra jobba av de som jobber med forumet! Kjempe spennende å høre på historien din fra sist jakttur. Flott hund du har! Kjempe herlig med vinterjakt! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted February 29, 2016 Author Share Posted February 29, 2016 Så var siste helga over. Det ble ingen ryper på vinteren iår heller... Men vi har da forsøkt. Denne helga hadde jeg med oppdretter til vår siste valp, og vi jaktet med mor og datter sammen. Til å begynne med ble de sluppet annen hver gang, da datter har lett for å henge på mor... Men det gikk seg til, og de ble etterhvert sluppet sammen. Det fungerte kanskje ikke optimalt, men greit nok. Og det var god lærdom for datter.. Det var fint vær med sol og blå himmel, men en del vind. Faktisk litt tøff vind, og snøføyka stod bortover fjellet. Det var på grensen til ubehagelig da det var en 7-8 kuldegrader i tillegg. Vi fant noen spor til å begynne med, men ingen fugl. Mor ble sluppet - som har mest erfaring på skog, og hun tok for seg av fjellet. Men etterhvert vistes det at hun var uerfaren i biotopen, og intensiteten sank. Det er da ikke noe her, tenkte hun....? Merkelig oppførsel av "far" - her er da hverken skog eller tiur - hvorfor gå her å jabbe? Etterhvert slapp vi begge to, men måtte koble datter da hun hang fortsatt. Byttet på litt med hunda, men når vi stoppet for pause hadde vi ikke sett noen fugl. Etterpå snude vi, og da slapp vi begge hunda samtidig. Nå interesserte datter seg mer om å søke enn om mor. Ihvertfall tidvis... Men vi fant ikke fugl med en gang nå heller. Vi var godt på hjemvei, da begge hunda så ut til å få noe i nesa. Mor jobbet seg framover, hadde en stand - så fikk datter stand! Men begge løste ut, datter kom tilbake. Mor jobbet nedover i bjørka, og det ble ny stand. Datter fulgte på, og sekunderte sin mor nede i bjørka... Vi kom opptil (eller mere korrekt nedtil) men både mor og datter jobbet nedover. Her var det masse rypespor i snøen. Det ble dyp snø, og hunda svømte mer enn løp. Vi - på truger og ski - fulgte greit på nedover. De jobbet seg videre, datter hadde en stand som jeg måtte gi kommando for å løse ut. Men det var tomt, luktet bare godt. Vi begynte å komme langt ned i lia, og jeg bekymret meg over at det ble tungt oppover igjen. Men vi fulgte på. Det så ut til å dø ut, men hunda jobbet sakte på rundt på beit. Jeg måtte "tømme blæra", og tenkte at det har jeg vel tid til. Tenkte at - nå skal du jaggu se det skjer... og det gjorde det! 4-5 ryper gikk opp fra dokk lenger ned. Mor hadde tatt stand like før, veldig tett på. De trykket godt - men sikkert fordi de lå i dokk. Og dett var dett... Ingen var igjen. Det hadde vært vanskelig å skyte uansett i tetta...... Det var bare å vende nesa oppover igjen. Og det BLE tungt.... Jeg hadde truger, og klarte meg bra. Kameraten hadde fjellski og sleit veldig. Søkk til bunnen nesten hele tiden. Hunda hadde brent krutt på beiting, og kom i spora våre bak. Jeg gikk først og tråkket vei. Det var utrolig deilig å komme opp til fastere snø og etterhvert åpent igjen. Det var fire slitne jegere som sakte steg mot bilen.... Dagen etter valgte vi - klok av skade - truger begge to. Å vi havnet direkte ned i bjørka igjen på nye spor.. Men denne gangen hadde de fløyet før vi kom til endes, og vi fant ikke fugl. Ikke på turen hjem fant vi noe heller. Men fine områder og det ble fint vær: Så vinter-sesongen ebbet ut med 0 i fangst - iår også. Har skutt (bom) i en situasjon - det er samme ståa som ifjor. Men jeg har flere jaktdager på vinteren iår. Men mindre med fugl i fjellet. Tror ikke det er skutt mange i vinter i disse områdene heller. Nå håper vi på en varm og normal vår og forsommer. Gode forhold for kyllingene, og store kull til høsten! Med det var fuglejakta ubønnhørlig slutt for denne sesongen for min del. Takk for meg, vi høres neste år! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
avtreksfeil Posted February 29, 2016 Share Posted February 29, 2016 Fikk to dager på vinterjakt med rifle før sesongslutt. Litt vind første dagen. Helsport LY er vindsekken jeg liker best til 2 pers. Graver hull til beina og jevner ut et bord i midten til snøsmelting. Vi var heldig med været og føret og fant mye fugl. Største begrensingen var egentlig ammunisjon og skredfare. Mye terrengfeller i området og rypa satt ofte i 50grader hellinger. Til slutt gikk vi tom for ammunisjon. Her er litt av fangsten (de henger i par). Begge jegerne bruker 6mm Norma BR og 105grs hulspiss med pointet tupp. Swaro EL og Zeiss conquest HD håndkikkerter var gode verktøy. Råeste spotten var når jeg fant enkelt stegg på over 300m i steinrøys. 8.5x forstørring. Når vi ga oss gikk det fortsatt hundrevis av fugler rundt oss og beitet og rapet. Gleder meg til neste sesong allerede. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted March 1, 2016 Author Share Posted March 1, 2016 @avtrekksfeil: Herlig! Takk for at du delte historien og bildene med oss! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.