Fuglehund, går i skuddet.

[ween]

Hei.

Jeg har en KV, nylig blitt tre år, som nå viser tegn til å bli en duganes jakthund. Det har vært en ganske stri tørn å få ting på plass. Særlig fordi jaktlysten kom litt seint. Først sist sesong ble jaktlysten større en "lekelyst", behov for konglespising etc etc. Pga dette har jeg vært veldig forsiktig med å korrigere i fuglesituasjoner, og feks ikke lagt veldig stor vekt på ro i oppflukt i jaktsituasjoner, men sørget for at dressuren har kommet på plass i andre situasjoner. Bikkja er veldressert, og gjør som jeg kommanderer nesten alltid. I treningssituasjoner er rios akseptablet. MEN, han har skjønt at skudd betyr fugl i bakken (noe som selvfølgelig ikke alltid stemmer, men bikkja har opplevd det ofte nok til å tro det). På slutten av forrige sesong begynte han å gå i skuddet så det griner, og da var han vanskelig å stoppe.

Dette vil jeg ha slutt på og nå er det startpistol på vei i posten. Jeg tenkte å venne han til at skudd ikke nødvendigvis betyr "action". Kanskje aller helst dressere inn at skudd = sitt.

Noen som har erfaringer/tips å komme med vedr dette? Spesielt evt fallgruber man må unngå. Bør jeg feks begynne med dette hjemme nå (vi har stor eiendom i skauen), med div. sitt-øvelser og påfølgende skudd, eller vente til tamfugltrening/høsttrening på vill fugl?

For ordens skyld; bikkja er ikke (!) skuddredd. Apport er innlært men foreløpig ikke på nyskutt fugl. Og vi jakter nesten bare skogsfugl (skogsfuglprøve til høsten er et mål).

[ween]

Null respons; jeg får snakke med meg selv. 9 mm startpistol og hundre skudd kom i posten. Prøvde den i dag (øreklokker anbefales, lille tassen smeller godt).

Slipper borti i skauen ikke så langt hjemmefra, girer hunden litt opp og sender han ut. Avfyrer skudd når hunden er ca 10-15 meter ute, og et kjapt "Sitt!". Han blei ganske svart i øya første gangen og måtte ta en piruett før han ble "sittende" å gynge og dirre. Men jeg hadde full kontroll over situasjonen, og det gikk fint å roe ned hele greia. Tre skudd var nok for en test-økt, og nesten nok til at hunden setter seg i skuddet. Skal la det ligge til evt tamfugl-trening/høsten, men det blir garantert artig og effektivt ved trening på villfugl kombinert med apporttrening.

Egentlig er det litt flaut å glede seg til september i april....

[holmvaag]

har du tenkt å jakte første delen av rypejakten iår med startpistolen?

 

gleder meg til 10. september fra og 1 mars. vært år;) og til 25.sept når siste elgen biter i lyngen....

[Geco5]

TS. Tviler på om dette med startpistolen, er det rette i denne situasjonen. Men det er av div. grunner vanskelig å gi gode råd på nettet. En bør se hunden, se din såkalte dressur og ditt hundehold. Da ville det vært lettere å gi råd.

 

Beste rådet er å få kontakt med en annen, som kan dette og få han til å hjelpe deg i begynnelsen. Helst en som har premierte fuglehunder. Dernest melde deg inn i nærmeste avdeling av NVK, eller hvilken som helst "stående" fuglehund klubb.

 

Kan si hva jeg tror, ut fra det du skriver. Du har ikke nødvendig dressur i hunden. Spessielt "stoppkommandoen" SKAL sitte, i alle situasjoner! Så hvis du kan stoppe hunden din i full gallopp, etter en katt (forutsetter at den ser på katt som jaktobjekt), med stoppkomandoen og hunden skal spontant reagere og evne å stoppe i løpet av få meter. Men skal kommandoen fungere, kan heller ikke hunden bevege seg fra "stopp posisjon", før den får "friordre". Normalt et "ja", eller "søk" (etter gjenliggere). Først når hunden klarer dette, så sitter stoppkommandoen!

 

Du må trolig "gå tilbake til basic". Tren mer dressur (hovesakelig lineføring) og spessielt stoppkommandoen. Tren både gående og løpende. Når hunden reagerer spontant på kommandon, minst 10 ganger pr. økt, gjentatte dager, kan du gå over til distraksjonstrening. D.v.s. samme som forran, men med tydelige distraksjoner rundt. Det kan være alt, som kan distrahere hunden. Kanskje begynne med andre folk, som går rundt dere. Og så andre hunder, katter, m.m. Begynn med lite distraksjon og når den mestrer, øk distraksjonen. Når dette sitter 100%, kan du gå over til å trene RIOS på duer/tamfugel og så på vill fugl. Både ryper og skogsfugl. Kan bruke langline i begynnelse, men har hunden klart øvelsene uten feil, skal det med line være unødvendig. Husk ros hver gang/økt. Feiler hunden, gå tilbake i treningen og tren mer.

 

Før du slipper en jakthund i terreng, må oggså innkallings kommandoen sitte. Trolig mankerer det noe på "husdressuren" også.

 

Personlig så mener jeg, at ikke bare eier kan ta fra hunden matskåla, men også alle andre kjente og ukjente, små som store. Det må mine Vorsteh hunder kunne.

 

Du nevnte noe om seint utviklet jaktlyst. Tja.... kan hende. Men oftest så er det eier, som ikke har latt hunden få nok muligheter i terrenget, eller på fugl. Jeg bruker å si: " at de to første leveårene (til fuglehunden), må en bo i fjellet"! Ikke bare for å få frem jaktlysten, men også for å la hunden få prøve, feile og bli en brukbar jakthund. Ellers kan det ta mange år, før hunden er tilfredstillende. Gennerelt så er det tidlig på høsten at fuglen trykker bra. Men vær og vitring varriere fra dag til dag. Så selv med 14 dager (i strekk og 8 timer pr. dag), er ingen garanti for å få optimale forhold, for en uerfaren unghund.

 

Et tips, for sommeren. Når dressuren sitter, kan du trene forsiktig på duer og på annen tamfugl.

[ween]

Takk for konstruktive innspill Geco5. Skjønner det er vanskelig å gi god tilbakemelding uten å ha sett hund og eier, men jeg merker meg det du skriver.

Jeg ser på fuglehunddressur som en balanse mellom veldig konsekvent dressur og "fri" til å utvikle ønskete jaktegenskaper, og jeg har nok heller vært litt for konsekvent eller stram i dressuren om man vil. Det kan være grunnen til at bikkja "våkna seint", at den rett og slett har vært eller var for opptatt av kontakt, for opptatt av å ikke gjøre noe galt. Det var derfor bevisst at jeg slapp opp endel i fjor høst, og lot bikkja få utfolde seg litt og heller oppmuntret til at den skulle slippe seg litt løs. Jeg var redd for å ha dressert vekk jaktlysten. Dette var forøvrig etter råd fra dyktige og erfarne hundefolk.

Hunden har bodd i fugleterreng siden den var 8 uker og blitt jaktet veldig mye for. Det er også felt endel fugl for den, og entlig fungerer bikkja bra nå, bortsett fra dette med knallapport. Det er helt sikkert min feil at det er blitt slik, og det er minst en situasjon i høst som bokstavelig talt gjorde at han fikk blod på tann (vingeskutt høne som bikkja fikk tak i). Uansett, jeg skal bruke vår og sommer til å stramme inn sitt/stopp, men prøve med startpistol noen ganger også for så realistisk trening som mulig. Det er smellet som er den største provokasjonen pr i dag, bikkja setter seg hvis fugl i lufta eller under kattejakt.

For ordens skyld, jeg kunne i og for seg hatt det fint med en knallapportør. Det er jakt som teller, prøver er bare en bi-greie for moro skyld. Men hvis fuglen ikke er dau når bikkja finner den har den blitt overlevert ferdig opptygd og ikke egnet som menneskemat. Og det er jo ikke greit

[Geco5]

Ser du har fått råd, om dressering av hunder. Men en stående fuglehund (i Norge), skal være ganske selvstendig, så det er mange som gjør feil her. Så ja, en kan dressere "hunden i hjel" og det hemmer hunden. Den tørr ikke, gjøre noe! Og det kan være her, du først fikk problemer i utviklingen. Greit da å justere på dressuren.

 

På kontinentet med små, lange striper av jaktterreng og dårlig, eller ingen gjerder, lager de roboter av hundene. De kan gjøre alt, men de må hele tiden kommanderes, men de gjør ingen ting selvstendig.

 

Så når det gjelder våre hunder, trenger du råd fra noen som har bevist at de får til stående fuglehunder. Ikke hvilken som helst type dressur. Så min. 2 AK hadde vært en fordel, på høyfjellsprøve. Eller kanskje din oppdretter har tips. Selvfølgelig finnes det også jegere som kan dette. Men det er alt for mange som ikke kan, men tror de kan. Ser vi bort fra noe husdressur, så er en ”stoppkommando” (som fungerer), alfa- omega! Dernest må innkalling sitte og hunden bør også kunne apport/apportsøk. Resten er ikke så nøye, men kan være et pluss, eller praktisk.

 

Jeg bruker ”sitt” som stoppkommando, men hunden lystrer også fløyte og håndsignal (gjelder også for innkalling). Mine hunder kan sitt- og innkallings-kommandoene i 8 - 9 ukers alder. Trener da kun, når valpen er fokusert. I 3 - 4 mnd. alder strammer jeg inn og driver med distraksjonstrening. Men, da kan de også søk og apport.

 

Valper/unghunder går sjelden ut av syne (med noe dressur) og da er sjansen for at hunden skal få en GOD luktstråle i skogen liten. Dette forsinker utviklingen. Ennå verre, hvis dressuren har vært for stram! De begynner ikke å forstå hva dette er, før de får noen gode stråler, gjerne med stand, eller nære støkker.

 

Det beste er å starte i åpent fjellterreng, hunden kan slå ut av nysgjerrighet og fremdeles se eieren. Og eieren ser hunden. Da kan hunden styres og en kan se problemer og sette inn tiltak. Og jeg vet ikke hva du mener med "bo i terrenget". Hvor ofte gikk du i terrenget med hunden og hvor mange timer hver dag? Med unghunder, kun korte søk og så pause i terrenget og kanskje litt leik i pausene. Ellers blir de ukonsentrerte. Slik bør en bruke dagene, hvis en skal få en god utvikling på hundene.

 

Nå har hunden våknet, så dette stadiet er over. Men å jakte med en udressert hund, kan føre til mye unoter. For mange er for utollmodige og noen vet ikke hva som er nødvendig dressur.

 

Tror det er flere negative ting som kan skje, hvis du skal basere deg på skuddsmell, som stoppkommando. I verste fall, skyte egen hund fordi den ikke stopper, før du skyter. Noe flere har gjort! Og jeg holdt på å gjøre det, en gang jeg glemte å gi kommando. Hunden dukket opp i min siktelinje (lavtflygende rype), i det jeg skulle trekke av.

 

Så, jeg anbefaler å terpe stoppkommando, også med distraksjon! Når dette sitter, kan du godt fortsette å trene med startpistolen. Tror du blir mer fornøyd med en dressert hund, enn en halv-vill hund. Og en slik hund får normalt flere unoter, ettersom årene går.

 

De første gangene du skyter fugler heretter, kan du la hunden forbli sittende, mens du hente fuglen. Litt for å markere, at fuglen er din. Og lær hunden apport. Så får du kanskje bukt med, at hunden maltrakterer fuglen. Men, lykke til! .)

[ween]

Veldig interessant. Takk for at du tar deg tid.

Jeg kjenner folk som har skutt bikkja si slik du nevner. Veldig ugreit, det endte nesten med skilsmisse for et ektepar

Og det høres uansett riktig ut å fokusere på stopp-kommando. Skal gjøre det, og er ganske sikker på at det skal gå greit å skjerpe inn.

Dette med unghund, løs i jaktterreng, slipptid, varierende forhold og skog vs. fjell har jeg grubla mye på. For det første er valget mitt mye trening/tur/jakt i skog eller sjelden på fjell. Jeg bor midt i et ganske bra skogsfuglterreng, så vi har hatt orrfuglstand på morra-pisseturen for å si det sånn. For meg har jobben vært å begrense antall potensielle jaktsituasjoner. Et luksusproblem som jeg har vært klar over, men det har blitt mange timer i skogen.

Jeg er bare betinget enig med deg i at "norske" fuglehunder skal være selvstendige. Til en viss grad skal de absolutt det, men i våre GPS-tider tror jeg det kan gå litt langt. Jeg har sett mange dyktige fuglehunder både på prøve og på jakt, og et flertall går for vidt. I hvert fall i skogen. Jeg har i økende grad sluttet med hjelpemidler som GPS, bjelle og på korte turer til og med dekken. Det er ganske artig, og gir jakta en helt ny dimensjon. Må virkelig bruke øra, men heldigvis rapporterer bikkja. Veldig bra egenskap for en skogsfuglhund.