Jump to content

1095 karbonstål. Hvor skaffe?


potet

Recommended Posts

Takker malt. Skal snoke litt der:)

 

Bly: Er ikke helt låst ang dimensjon, men liker å ha litt å gå på for å kunne forme blad og tange som jeg vil.

 

Jeg skal vel egentlig lage mye rart, fra små søte 6-7cm blader til svære, stygge kukhuri beist.

Den kniven jeg driver på med nå har 17,5cm blad og ca 12 cm tange i hvertfall, regner den som middels stor.

 

Planen var å slipe ut form og herde ja, da jeg ikke har tilgang (eller komtetanse) til smie.

 

Hvilke dimensjoner har du tilgjengelig? Og pris på dette sånn ca?

Link to comment
Share on other sites

K990 har jeg i 5x50mm, 8x20 og 3x15 i 1 meters lengder.

C60 har jeg i 12x12, 25x25 og 10x50mm, også i 1 meters lengder

 

K990 inneholder så mye karbon at jeg ikke ville brukt det til store kniver ala finnkniv, kukhrii el.l

 

For "normale" kniver har jeg et stål fra Bøhler som heter 2842. Det har jeg i dimensjoner 4x50, 6x50 og 8x50mm.

Det inneholder litt mindre karbon enn K990. I tillegg har det mangan, chrom og vanadium som hjelper for eggholdbarhet og litt silisium som hjelper for bøy og tøy. Dette stålet er et oljeherdestål og har herdetemperatur på ca.820oC.

For det du driver med er kanskje dette mest interessant?

Link to comment
Share on other sites

Noen spesiell grunn til at du vil ha akkurat AISI 1095?

AISI 1095 er en amerikansk betegnelse, og ikke brukt i Europa. Da må du evt. kaste bort kroner for å få ting over vannet.

Det er ellers et mye oppskrytt stål.

 

Bly's K990 er svært nære 1095, ellers har du også Uddeholm 20C. UHB 20C var tidligere lett å oppdrive i 6 mm plate, men ikke sett det på noen år nå.

"2842" er vel mest sannsynlig Bohler K720 / AISI O2, og er et legert karbonstål.

Alle disse er relativt høye i karbon og ikke egna til store kniver, som Bly også nevner, men bruk heller K990 enn K720 i større kniver.

 

C60 vil være godt egna til store kniver, og en smed kan sikkert være behjelpelig med å bøye noe 10x50 mm til noen kukrier.

Link to comment
Share on other sites

Takker for mye god info:)

 

Grunnen til at jeg var ute etter 1095 er vel at jeg har hengt for mye på amerikanske forum og har oppfattet det som det "ultimate" knivstål:P

 

Bly: Ser ut som det er C60 som er mest aktuellt for min del med den infoen jeg finner her da. Hvor mye tar du pr meter i 10x50mm?

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at jeg var ute etter 1095 er vel at jeg har hengt for mye på amerikanske forum og har oppfattet det som det "ultimate" knivstål:P

De har mange ideer om hva som er det "ultimate" stålet ja, dessverre lite fornuftig... :winke1:

 

Til store kniver er det fordel med moderat med karbon, som vil si mellom ca 0,5% til 0,8%.

Andre stål som er gode kandidater i tillegg til C60 er AISI 5160 (fjærstål, lett tilgjengelig i USA), L6 (verktøystål, ikke fullt så lett tilgjengelig, men produseres også i Europa) og 55Si7 (fjærstål tilgjengelig i Europa).

 

Håper det kommer noen bilder av prosjektene. Har laga noen kukrier selv, og er en utfordring det. :)

Link to comment
Share on other sites

Det "ultimate knivstålet" blir aldri bedre enn varmebehandlingen. For store kniver eller sverd ville jeg heller brukt 5160, hvis jeg skulle velge. Moderat mengde karbon og relativt mye silisium er en fordel på store blader. Det er derfor mange bruker "fjærstål" med hell. Er det snakk om å lage herdelinje ville jeg gått helt ned i 0,5% karbon for å få en enda mere spektakulær bredde og mere detaljerik linje. C60 blir en mellomting med tanke på soneherding.

 

Du kan få kjøpe C60 fra meg for tilsvarende pris som 1075/1095. Det blir vel ca. 300kr per meter eller 75kr/kg.

Skal du ha mye kan vi sikkert bli enig om en pris.

 

For normale og små kniver vil jeg heller anbefale 2842. Den har mere karbon pluss noen andre småting som gir en bedre eggholdbarhet, og er rett og slett mere egnet for kniver enn C60 hvis du spør meg. Den har jeg også i bedre egnede tykkelser for knivblader (se over).

 

Det er heller ikke noe i veien for at du kan kjøpe begge, og bruke de til forskjellige prosjekter :wink:

 

Er du interessert kan du sende meg en PM, så kan vi finne ut av det.

Link to comment
Share on other sites

relativt mye silisium er en fordel på store blader.

Store mengder silisium er ikke spesielt gunstig. Det øker omslagstemperaturen (følsomhet for kulde) og inneslutningsmengden, men det er et billig legeringselement. Det har derimot et mindre problem med korngrenseoksidasjon enn kromlegerte fjærstål, som er en fordel i produksjon der man ikke fjærner glødeskallet før bruk.

 

Fordelen med legerte stål framfor C60 vil være at de kan kjøles i olje, og dermed er lettere å herde konsist, og mindre fare for sprekker og vridning.

Link to comment
Share on other sites

Historisk mener jeg å huske at tamahagane (japansk sverdstål) oppnåde sine fordeler over annet sverdstål fordi det inneholdt silisium fra 0.25-2%. Men det kan jo være jeg tar feil? I dag finnes det tross alt mere sofistikerte måter å lage stål på.

 

C60 har jeg pleid å herde i varm hydraulikkolje med helt greit resultat. Ulempen er at stålet/sverdet bøyer seg feil vei kontra vann.

Herding i vann har en tendens til å ende med et "pling", og rykk tilbake til start :wink:

Link to comment
Share on other sites

Historisk mener jeg å huske at tamahagane (japansk sverdstål) oppnåde sine fordeler over annet sverdstål fordi det inneholdt silisium fra 0.25-2%. Men det kan jo være jeg tar feil? I dag finnes det tross alt mere sofistikerte måter å lage stål på.

Nå vet jeg ikke om tamahagane var så mye bedre enn annet stål, men silisium vil i den prosessen redusere oksygeninnholdet og påvirke sammensveisingen av bitene.

Alt stål vil inneholde noe silisium som rester etter desoksidering, men i de tilfeller dette er over 1% er det legert inn med vilje.

Kverneland bruker mye silisiumlegert fjærstål, men ikke like mye som tidligere da dette er legeringer som det er færre som produserer.

 

Du vil miste noe hardhet av å herde C60 i olje, men sprekker er nok værre ja. :winke1:

Link to comment
Share on other sites

For monsterjumbokniver og sverd har jeg ikke brydd meg for mye om å oppnå maksimal hardhet. Det blir ikke så bra når man begynner å hugge rundt med redskapen. Jeg har pleid å anløpe stålet ca. nesten til "fjær" på øyemål. Er ikke helt lett å anslå hardheta, men føler det blir et greit kompromi om man bruker enkle teknikker.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...