Jump to content

Harestell


Jegern78

Recommended Posts

Jeg er interressert i å øke bestanden av hare i jaktområdet, og starter derfor denne tråden om harestell. Jeg vet at harejegerne fra Finnland er veldig gode på dette området, men så lenge jeg ikke forstår finsk er det håpløst å hente informasjon derfra. Kanskje noen kjenner litt til hvordan dette gjøres der?

Områder jeg ønsker litt debatt rundt er:

- Bestandsregulering av rev, kråkefugl osv

- Anlegging av viltåker og evt hva slags planter haren helst vil ha her.

- Bygging av skjul for hare, og hvordan man gjør det.

- Felling av asp, selje, bjørk ol på vinteren.

- Utforing av tørrhøy på vinteren.

- Bygging av kvisthesjer på vinteren.

- Lyngbrenning.

Med andre ord alt som kan være med på å øke harebestanden.

Link to comment
Share on other sites

Ja dette er interessant.

Sørlandets harehundklubb har forsket litt på dødelighet hos hare i samarbeid med veterinærinstituttet. Se på deres hjemmeside.

 

Det er vel to tre hoveddødsårsaker til at haren dauer.

Sykdom

Predasjon

Mattilgang

 

Sykdom er nok ikke lett å gjøre noe med.

Rovdyr kan gjøres noe med. Det er liten tvil om at reven er en stor trussel. Det blir spennende å se effekten av at det ser ut til at revejakt ser ut til å øke i omfang, ikke minst mtp lokkejakt om sommeren. Av andre jaktbare arter vil jo særlig mår, men også kråkefugl være lurt å redusere.

 

Når det gjelder mat har jeg stor tro på lyngbrenning. Det er mange eksempler på kraftig oppsving etter skogbrann. Røsslyngen blir 30-40 år og det er kun de første 3-4 årene lyng er beite for hare. Osp osv trekker klart til seg hare på vinteren, kanskje også rev indirekte?

 

Viltåker kan iallefall ikke skade, det kan kanskje tiltrekke hare fra omkringliggende områder. I enkelte landsdeler/naturtyper mener jeg aktivt skogbruk har en postiv effekt. Hogst og planting ev forskjellig årgang gir skjul og beite.

 

Jeg er forøvrig en av de som ikke har tro på å sette ut harer. Jeg tror det er mye sykdom på oppdrettsharer, jeg tror ikke folk følger forskriften og får ungene kontrollert av veterinær ført utsettele. En ting er at utsatte harer fort dør selv, men jeg ser ikke bort fra at de også kan smitte de få harene som allerede finnes.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Prosjekt ”harestell”

 

I vår bestemte jeg meg for forsøke å gjøre noe for harebestanden i området, gjennom et langsiktig viltstell prosjekt for hare.

 

Jeg vil forsøke å kontrollere om dette har noen effekt ved å bruke viltkamera på fast sted over minst 5 år. Å kunne gi noen nøyaktig konklusjon blir uansett vanskelig, men det kan muligens gi en pekepinn på bestandsutviklingen.

 

Det finnes utrolig mange gode ideer for hva som kan gjøres for haren, men jeg Har valgt å satse på 5 hovedtilltak i det harerettede viltstellprosjektet. Disse tiltakene vil jeg nå komme nærmere inn på.

 

Grunnstammen i hele viltstellsprogrammet vil være et beiteområde på ca 0,5 mål. Dette er isådd beitegrass blanding, og er slått med ljå en gang. Det kan tenkes at mekaniseringen av jordbruket har gjort levevilkårene for haren vanskeligere. Spesielt med tanke på alle hareunger som går med i slåttonna.

Høyet tørkes ved hesjing og tas vare på for vinterforing. Dette vil for øvrig være plassen jeg setter opp viltkameraet på.

 

Hareungenes overlevelsesmulighet har vist seg å øke om de lett kan finne skjul mot rovdyr og rovfugler. Derfor har jeg annlagt en stor kvisthaug ved beiteområdet. I tillegg har jeg byggd ”småtak” av bølgeblekkplater, som ligger ca 20 cm over marken. Om hareungene beiter i gresset på åkeren vil de aldri behøve å løpe lenger enn 10 meter til nærmeste skjul

 

Vinterforing av hare tror jeg kan være med å øke avelsdyrenes næringskondisjon. Håpet er at de kullene som kommer til på senvinteren og våren blir større og sterkere, og at setta kan produsere mer melk.

Jeg kommer til å lage ”forautmat” for tørrhøy, ved å ta en gammel revenetting som jeg lager en sylinder av. Denne festes på et tre i slik høyde at haren får spise fra bunnen av sylinderen, men så lavt at ikke elgen så lett får tak i det. På toppen legger jeg en plate slik at høyet holder seg tørt. Denne høyforings annordningen plasseres i nærheten av beiteområdet mitt. Bildet kommer så snart jeg har fått satt dem opp.

I tillegg vil jeg felle enkelte løvtrær som haren kan kose seg med om vinteren.

 

På vårparten har jeg tenkt å drive litt bråtebrenning så fort det blir noen bare flekker. Dette for å få i gang spiring av næringsrikt grass så fort som mulig.

 

Rovviltkontroll er viktig for harebestanden. I et forskningsprosjekt fra Sverige fulgte man totalt 186 harer. 85 % av alle hareunger døde i løpet av første leveår. Av de som døde var dødsårsaken rov på 8 av 10 harer. De største predatorene på hare viste seg å være rev, katt og hønsehauk, med rev som hoved predator. De to som ikke ble tatt av rovdyr, døde av sykdom eller jakt.

De voksne harene hadde bedre overlevelsesevne. Bare 50 % av ranglerne og 30% av settene dør i året. 90% av dødsårsaken er enten rovdyr eller jakt.

Jeg vil forsøke å redusere revebestanden gjennom åtejakt, og jakt med støver og terrier. Mange harejegere vil helst ha en ren harehund, men ut fra et viltstell perspektiv kan det være gunstig å la harehunden få lov til å jage rev også.

Et problem ved denne jaktformen er å få støveren til å ”stå for berg”. Jeg sliter med dette selv, men vil forsøke å lære hunden dette ved gjentatte besøk ved kunsthi.

 

Oppsummert til slutt så er tiltakene innen prosjektet:

- Beiteareal

- Bygging av skjul

- Vinterforing

- Bråtebrenning

- Rovviltkontroll

 

Bilder fra prosjektet legges ut på: http://www.harajakt.com/27141784

Vil komme med oppdateringer om prosjektet så fort det er noen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Blir spennende å følge med på om dette gir utslag i harebestanden brutter :)

 

Tror det er viktig med skjul inntill vinterforingsplassene også.

Skal gjøre mitt for å få ned predasjonen i ommrådet med en haug med mår/ røyskattfeller og rev/kråkejakt i høst og vinter også.

Vi får prøve å få satt av tid til å få bygd noen skikkelige kråkefeller snart også, har trua på å begrense kråkefuglbestanden i forhold til å begrense tap av hareunger og stor/ orrfuglegg så mye som mulig.

 

Blir spennende å følge utviklingen her :wink:

Link to comment
Share on other sites

En ting som har vist seg positivt her jeg jakter, er å ta ut gamle hannharer.

Ingen fasit, men kjenner de gjerne igjen i hvordan losen arter seg. Har en tendens

til å gå en del viere enn vanlig. Utenom senvinteren da, for da er det jo hanner på vift over allt ;)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...