Blodspor, og kryssende ferskspor (ung hund)

[magn(e)um]

Som noen vet har jeg blitt endelig igjen blitt hundeeier. For snart to uker siden flyttet Konrad (-superhelt) inn i huset vårt . En da 10 uker gammel blandingskjøter, mora er ei kvitlevra svartelghund tispe og faren er en omflakkende border collie.

 

Jeg tenkte med en gang ettersøk når jeg fikk tilbud om hunden, og sist lørdag var vi ute hos Jaktlykke for å prøve oss på dette. Både vofsen og mannen var like ferske, selv om mannen hadde lest noen flere bøker om ettersøk... Det gikk rimelig bra, mest på grunn av god veiledning og hunden.

 

Så til temaet: Idag skulle konrad og meg prøve oss på egen hånd. Jeg la ut ett spor som var på samme nivå som begynnersporet til Jaktlykke. Omtrent 60m langt, to vinkler og rikelig med blod. Det jeg ikke viste før jeg satte hunden på sporet var at det hadde tråkket mye hjort i området. Hva gjør jeg når hunden vinkler av blodsporet og fortsetter på ferskspor til slutten på sporlina? Følger dere med, eller korrigerer. Jeg valgte å korrigere mildt, og da løp han tilbake på blodsporet og fulgte dette med litt halvhjertet innsats.

[beagle]

Som nevnt i andre tråder. Når hunden ikkje går det sporet den skal så stopp den. Ikkje la den få framdrift når du ser at det er ferskspor. Hold hunden att og ikkje slipp den framover før den starter med blodsporet att. Om den ikkje vil begynne på blode så kan du ta den vekk fra fersksporet og la den søke etter blodsporet på nytt. Går den blod så fortsett framover på sporet går den over på noko anna så stopp den.

[magn(e)um]

Men det er jo etter det jeg har lest en teori at man skal la hunden jobbe selvstendig, og ikke vise den sporet. Er det noe jeg har missforstått?

[Guest]

Lurer igrunnen på mye av det samme, hunden tar av og til en liten runde når ferskspor krysser blodsporet men går tilbake på blodsporet helt uten innblanding fra meg. Er dette noe som lager krøll på blodsporprøven?

[jaktlykke]

Det er forskjell på å jobbe selvstendig med et tap og at den får gå over på ferskspor.

 

Tapsarbeid er viktig for hunden å lære seg - den skal skjønne at den må jobbe selvstendig for å finne tilbake til det rette sporet igjen. Enkelte hunder gir helt opp og bare setter seg ned og ser opp på føreren sin for å få hjelp (særlig dersom de er vant til å få hjelp og støtte). Hunden skal på egen hånd (eller pote) finne ut av det - unntaksvis kan vi hjelpe hunden på rett vei men på en slik måte at hunden tror den finner ut av det selv.

 

Derimot går hunden over på et ferskspor - da er det noe annet. For lar du hunden styre på selv der så driter den i blodsporet og fortsetter på det som er mye kjekkere. Ergo så må du som fører stoppe hunden og fortelle at "nei - det er ikke dette du skal gjøre gutten min". Det er like mye en treningssak for føreren som for hunden. Du skal lære deg å lese hunden såpass godt at du oppdager når den går over på ferskspor. Og hunden skal lære å være trofast mot det den er satt på.

 

At den sjekker ut fersksporet må den få lov til - men den skal gå nokså raskt tilbake til det opprinnelige sporet.

[jaktlykke]

Lurer igrunnen på mye av det samme, hunden tar av og til en liten runde når ferskspor krysser blodsporet men går tilbake på blodsporet helt uten innblanding fra meg. Er dette noe som lager krøll på blodsporprøven?

Nei Chiefen - det er heller et pluss i mine øyne. Den sjekker ut det andre sporet men velger å gå tilbake til det den er satt på. Hunden kontrollerer og forteller deg om funnet - men holder seg til det opprinnelige. Og det er det som er det viktigste.

[Jeger'n]

Her er det helt klart viktig å lære seg å lese hunden, så man ser når den er på det sporet man har satt den til å spore, når den er i villrede og leter etter sporet og når den går over på ferskspor. Noen har forskjellig haleføring når de er på/av, andre setter opp farten/demper farten. Noen går med høyere hodeføring etc. Dette synes i alle fall jeg at jeg lærer enklest ved å trene på blodspor jeg selv har lagt, for da kan jeg kun konsentrere meg om å se på bikkja. Sporet vet jeg jo hvor er.

At den stopper og markerer evt går noen meter etter fersksporet for så å snu og gå tilbake til opprinnelig spor er helt greit.

Spørsmålet er jo hvor langt vi skal la den gå ut før vi stopper den de første gangene. Min mening er at den ikke bør gå nevneverdig lengre enn lina (ca 10 m) før den tar opp igjen det sporet man startet på, men her er det ingen faste regler. Dersom du har lært deg å lese bikkja di godt, vet du når/hvor den skiftet spor, også om det ikke er du som har lagt det, og da er du kommet langt. Sett den tilbake på blodsporet og gi kommando om å følge anvist spor. En kommando du forresten KUN bør bruke når du ber den følge spor.

 

Motivasjon for å få hunden til å fortsette på opprinnelig spor er viktig. Det er stort sett her, samt ved forståelse av hunden, vi mislykkes. Som dommer på utallige prøver, både blod- og ferskspor, ser man hele tiden eksempler på dette. Bevisst trening på forhånd slik at man kan stole helt og fullt på bikkja når man kommer på prøve gjør oftest underverker. Om du etter hvert gjør treningen en del vanskeligere enn det du forventer å bli møtt med på blodsporprøven, så vil det stort sett gå deg bra på prøver. Mindre blod/lengre spor/flere vinkler de siste treningsporene før prøvestart og du skal se dommeren smiler når dere finner klauven.

 

Lykke til.

[Guest]

Spørsmålet er jo hvor langt vi skal la den gå ut før vi stopper den de første gangene. Min mening er at den ikke bør gå nevneverdig lengre enn lina (ca 10 m) før den tar opp igjen det sporet man startet på, men her er det ingen faste regler.

 

For vår del er det ikke snakk om 10meter, 3-4 kanskje, og det er helt tydelig at han går over på ferskspor-hodet og halen kommer opp.

Sporing er kjempeartig synes både jeg og hunden:-)