Epilepsi hos hunder

[Ragg]

Var ute med bikkja på fuglejakt forrige søndag. Etter en drøy times jakting fant jeg han liggende i noe som lignet veldig på epilepsianfall. Har vært til grundige undersøkelser hos vetrinær, og de finner ikke noe galt. Dette styrker da mistanken om epilepsi. Etter å ha tenkt igjennom jakthøsten nøye tror jeg nå at dette er tredje gang det skjer i høst, men at det er første gang jeg har sett det selv. Oppføselen i etterkant lignet veldig på det jeg har opplevd på et par turer i høst. Hunden er bare drøye tre år gammel, og jeg hadde sett for meg mange fine jaktturer sammen med han. Nå er jeg skeptisk til det.

 

Er det noen som har erfaring med bruk av medisin mot dette? Andre erfaringer?

 

Bjørn

[LeivVidar]

Gråhunden til faren min hadde epilepsi. Han fikk medisin mot det og var fri for anfall i noen år. Men første jaktdag etter elg for 3 år siden var det tydelig han hadde hatt anfall igjen. Null jaktlyst utpå dagen. Resten av jakta gikk alt strålende og han fikk 5 elg på samvittigheten det året. 14 dager etter jaktslutt fikk han noe inni helvete med anfall ei natt og hunden var ikke "til stede". Etter morrafjøsen bestemte pappa seg for å ta han til veterinæren sånn at han skulle slippe, men han kom seg aldri så langt for Birk sovnet inn foran vedovnen i stua. Helt tragisk rett og slett, men det var nok det beste for han hadde nok tatt skade etter alle anfallene den natta

 

Etter at han hadde hatt anfall var han veldig sliten og han luktet vondt, sannsynligvis skvetta han litt piss under anfallene.

[videlgen]

Hadde en Finsk spets for mange år siden som fikk epilepsi,fikk noen tabletter hos veterinær som skulle holde dette i sjakk,samt å holde hunden i god fysisk form.

Han ble 14 år, og jaktet til siste høst, så ikke gi opp håpet for tidlig.

[jaktlykke]

Bikkja til mine ekssvigers hadde epilepsi. Den hadde anfall i ny og ne men levde til den ble 16 år. Tannlaus, halvblind og ganske så døv ble den til slutt påkjørt og drept. Epilepsien var aldri til hinder for et godt hundeliv.

 

Det finnes gode medisiner i dag som kan gjøre at bikkja di får et godt liv så ikke gi opp!

[Ragg]

Vet det finnes medisiner, men disse har også bivirkninger. Inntil videre blir bikkja hjemme til vi får tatt noen avgjørelser etter råd fra vetrinær. Ikke trivelig å finne hunden liggende slik jeg gjorde forrige helg, spesielt viss dette skulle skje igjen langt til fjells.

[RWA]

Heisann. Det er ikke nødvendig å medisinere hunden fordi den har epilepsi. (hvis du har fått det konstantert) Hunden kan leve godt med sykdommen i mange år. Det er bare å ta hensyn til det i det daglige og gi hunden den treningen den behøver for å fungere som jakthund. Som du sier så viste hunden en annen adferd etter anfallt, og det er normalt. Den første tiden etter anfallet, så vil noen av sansene være satt ut, og den vil stort sett bruke øynene som "sanseinformator". Den vil sikkert virke desorientert og den kan få en annen adferd enn du er vant med. Noen ganger vil den være veldig søkende på deg og oppleves "klengete". Ha ro rundt hunden når det skjer, og vær som normalt mot den. Skjer det på jakt, så koble hunden, så vil den føle seg tryggere. Fortsett jakta som om den ikke er med. Et lite tips kan være å gi hunden tran, det har vist seg at det kan være med å hjelpe mot sykdommen hos 3 hunder jeg kjenner til - i varierende grad. En AH som har epilepsi har ikke hatt anfall på 3 år etter at de fikk sin daglige dose med tran - en rottis som hadde anfall hver mnd - opptil flere - fikk disse redusert til 2 - 3 i året. Så det viser seg at tran er godt for både folk og hunder - så bare "fyll" på både deg selv og hunden

[treføtingen]

Jeg har blant annet en Siberian husky tispe,som har såkalt idiopatisk epilepsi, første gangen hun fikk anfall var i forbindelse med fôring. Med en gang hun satte snuten ned i fôrskåla,var det som det ble slått på (evt av) en bryter,bikkja rygga og ble helt fraværende i blikket,spant rundt og ble liggende med rykninger. Det var det mest uhyggelige jeg har sett,og min første tanke var at jeg bare måtte få avliva ho med en gang,dette så forferdelig vondt ut! Men,etter ca to minutter begynte ho å roe seg,løfta hodet og prøvde å reise seg opp,satte meg ned ved siden av ho,og "trøste" så godt jeg kunne. Deretter sjangla ho rundt på ustø bein et par minutter,deretter frisk som en fisk,som om ingenting var hendt. Veterinærkompis ble konsultert,og han sa "slapp av,bikkja merka ingenting så lenge det sto på." Dette er ca tre år siden,og ho fikk tilsvarende anfall ca 5-6 ganger etter det,med ujevne mellomrom,det kunne gå dager eller måneder. Etter at jeg la om fôringsrutiner,har ikke dette skjedd en eneste gang,så det er helt tydelig at disse anfallene var stressbetinget. Det som er litt rart,er at jeg aldri har vært borti sånne tilfeller i forbindelse med oppseling når vi skal ut å kjøre,stressnivået er til tider ganske høyt da og... Har aldri medisinert tispa for det,det var nok å legge om små rutiner,som feks å fôre den tispa før de andre.

[Ragg]

Problemet har vært at han har vært helt totalt utslitt etter anfallene sine. Jaktturen er ferdig, og det er bare å komme seg raskeste vei til bil/hytta. Inntil jeg så hva som skjedde, trodde jeg han var særs dårlig trent, og brente allt kruttet før to timer var godt. Byttet for, trente mer etc. Holdt ut dagen på noen turer, ferdig etter halvannen time på andre. Men nå vet jeg jo grunnen.

Tror næring og foringsrutiner før fysyske økter kan avhjelpe litt. Vi får se hva vi gjør framover.