Ultra-langhold: - er "Balanced Flight" fremtiden?

[Kalstad]

På hjemmesidene til Desert Tactical Arms fant jeg en link til følgende "white paper" fra Chey Tac, på sidene 16 - 20:

http://www.cheytac.com/WhitePapers/Chey ... r%20V2.pdf" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

 

En utfordring ved langholdskytte har bl.a vært overstabilisering ved svært lange avstander. Kulens fart fremover bremses mer enn rotasjonshastigheten, og dette kan resultere i overstabilisering.

 

Noen har tenkt i den retning å lage løp med dypere riflingsspor som teorietisk kan gi vesentlig økt nedbremsing av rotasjonshastigheten, slik at flukthastighet og rotasjonshastighet holdes i et "balansert forhold".

 

Noen som vet om dette har vært påtenkt på denne siden av Atlanteren?

[M67]

Nå er problemet som regel understabilisering... Men noen tilfeller kanskje overstabilisering?

 

Det som ofte oppfattes som hovedproblemet i ELR skyting (showstopper) er at de mange HPBT-kuler, og andre kuler av lignede fasong er dynamisk ustabile i transsonisk og subsonisk hastighet.

Siden den dynamiske stabiliteten øker med den statiske (til en viss grad) og samme kule med høy Sg vil være stabil lenger enn med lav Sg.

 

Det er riktig at riflingens gravering spiller inn, og dette kan være med å gjøre at noen kuler kan være effektive lenger ut fra to nesten like rifler. Dette er svært vanskelig å forutse teoretisk, men beregninger jeg har sett (McCoy, "Modern Exterior Ballistics" bla.) antyder at rotasjonshastigheten avtar langt raskere enn folk tror.

 

Såvidt jeg har forstått er det alltid ønskelig med høy Sg, innen visse grenser. Litz mer enn antyder dette i 2.utgaven av "Applied Ballistics".

 

Eksempler på det motsatte er Sierras gamle 168gr MK, som er dynamisk ustabil for alle riflestigninger slakere enn ca 1:7", og utvikler større og større presesjon ila. flukten, noe som resulterer i tumling eller håpløs presisjon, vanligvis før 1000yds, men utmerket presisjon på 600yds. Bedre presisjon enn den har ved bruk av 1:7" som gir den langt bedre stabilitet...

 

Innen dette temaet er det mange myter (nesten bare myter), det kan kun beregnes vhja. 6DOF metodikk og tung bergningskapasitet, eksperimenter er beheftet med store eksperimentelle feil og usikkerheter. Synsing er stort sett fåfengt for oss fleste, siden matematikken er heftig, og noenganger langt ifra intuitiv i resultat - og de færreste har noen særlig erfaring. Ihverfall med flere kuler og riflestigninger, på hold der kuler er blitt subsoniske. Les iallefall Litz sitt ELR-kapitter neon ganger først - og gjerne stabilitetskapitlene i McCoy...

En pekepinn kan en fjo å fra Sub-gutta, som stort sett regner HPBT kuler som håpløse selvom de har lavest drag - alt som gir kuler lavt luftmotstand (særlig lange fin båt-haler) gjør de mye mindre stabile i subsonisk hastighet..

 

Men for å svare på spørsmålet: Kanskje Lutz Möller? Men han har brukt svært rask stigning på sine meste radikale 338-kuler, eller funnet seg i at de er ustabile som f.. når de har flydd en stund. DEtte er nett-lærdom, det har vært deltatt med hans LM-105 kule i Finnsniper, uten at jeg vet resultatet, men fyren er stor i kjeften - mye ala CheyTac-teamet. Og skriver mye som ser vitenskapelig ut før en har prøvd å begripe temaet via fagbøker.

Jeg sier ikke at de de skriver er vas, men vær kritisk - det henger ikke på samme greip som det andre, og mer anerkjente folk skriver... Husk at de skal selge.

 

K

[Kalstad]

Men for å svare på spørsmålet: Kanskje Lutz Möller? Men han har brukt svært rask stigning på sine meste radikale 338-kuler, eller funnet seg i at de er ustabile som f.. når de har flydd en stund.

Ett eksempel på nettopp det er vel Müllers første utgaver av Viking-prosjektilet (navngitt etter norske vinkinge-skip!) , med "spiss" både foran og bak. Både statisk og dynamisk ustabile til det håpløse, kan man lese i kommentarer fra andre.

fyren er stor i kjeften - mye ala CheyTac-teamet. Og skriver mye som ser vitenskapelig ut før en har prøvd å begripe temaet via fagbøker.

Litt bredmunnet, ja, kan ikke benektes det.. Gjelder vel både han og Chey Tac /Lost River Ballistiscs i noen grad.

Jeg sier ikke at de de skriver er vas, men vær kritisk - Husk at de skal selge.

Det kommersielle motivet ligger der, helt klart. Ellers virker det som om Müller er glad i å eksperementere i nye retninger. Han bruker åpenbart svært mye av sin tid (og penger?) på dette. Fant glede i å lese om eksperimenteringene hans.

[Barbarossa]

Begrepet Balanced Flight har vel ikke akkurat satt store spor igjen etter seg. Det forsvant vel i et støvete hjørne med LRB da de forsvant en gang på slutten av 2000-tallet. Noe mer enn et ullent begrep om en prosjektil som faktisk fungerte var det vel heller ikke.. Informasjonen som er referert til er vel skrevet på begynnelsen av 2000-tallet etter det jeg kan se. Mye har skjedd siden da, og de færreste CNC-dreia kulene ser ut som J40 kulene til LRB lenger.. Uansett er det vel ikke tvil om at det CheyTac og deres .408CT-M200 combo virkelig var en "game changer" som plantet en solid bro mellom det som før var upløyd mark mellom .338 og .50 - og i tillegg pisket .50 kraftig i ballistiske egenskaper så vel som presisjon.. Men CheyTac var ikke lenge i paradis før en forsmådd medarbeider (og mercenary) - Dean M - forlot skuta og lagde den første villkatten basert på 408CT i kaliber .375 - nemlig 375 SOE - som forøvrig aldri ble noe av komersiellt.. Siden har det meste i villkatt mellom .50 og .338 handlet om 375.

 

Selv om 419gr J40 prosjektilet åpenbart har vært en en suksess det siste tiåret har det ikke så mye til felles med sine nye arvtagere i den mindre divisjonen. Med omtrent samme kulevekt i et mindre kaliber får en lange og tunge kuler - noe som krever mye av både kuledesign og utskytningsrampe. I forhold til idéene om tung gravyre i kulene for å bremse rotasjon har tvert i mot bl.a subtile rotasjonsbånd (for minimum/maximum friksjon/varme/hastighet/slitasje/puss) med minimal obstruksjon overtatt - en idé som ikke er ny..

 

Her er rotasjonsbånd på prosjektil anno 1943 (15838207 grs) til Adolfkanonen (kal 16") i Harstad

 

 

Og her er up-to-snuff drive-band bullets..

 

 

..og her er old school full-dia J40 kulene

 

 

Andre konstruksjoner hentet fra WW2 artilleriprosjektiler og rakettsnuter har også vært hentet fram og forsøkt brukt i denne sammenheng - med vekslende hell. Når Lutz Möller trekkes fram her så mener jeg han bør være til inspirasjon for alle og ikke fremstilles som noen "snik" som han kanskje blir i enkelte kretser. Kanskje bøffa han noen idéer fra GSC en gang i tiden, og kanskje har han lagd noen kuler som ikke har flydd - men entusiasmen og entrepenørvirksomheten hans kan faen meg ingen si noe på! Det er tross alt forskjell på småskalavirksomhet = prøving og feiling - og storskala Doppler-Radar testing av prosjektil som CheyTac og Lost River B kunne unne seg back then.

 

Vikingkula fløy aldri selv om den så aldri så feit ut på papiret.. - ikke med 1-8", ikke med 1-7", ikke med 16-8" progressivt - neivel. GS custom bullets fikk heller ikke kulene sine til å fly før etter en del forsøk..

 

Synes uansett at alle som er interessert i monolitiske CNC-kuler skal besøke sidene hans og lese - om enn med litt nøktern skepsis

 

http://lutz-moeller-jagd.de/English/index.html

 

 

Her er litt "førstehåndsinformasjon" i form av tilbakemelding fra første testen av .375 GS 414gr - Lawton kasse og 1-8" lineært Lawton løp;

 

"I ran tests today with the 414gn bullets in one of your rifles. 100yd sight in groups were .112" nice round hole.

 

Speed i was testing at was 2900fps. I tried several differnt powder types, both produced the same velocity. I moved the target to 500 meters. My balistic computer said i needed 7 moa adjustment, i fired several shots and the group was rather large compared to the 100yd group. ( 7" ) I fired another test group and had one bullet go through the target side ways. Its apparent to me that the twist does not match up with the long bullets. I was afraid this might happen when we started this project. I have sent the test info onto GS custom bullets.

 

I decied to try some of the 350gn Predator solids, i use these in my rifle with the 8" exit gain twist barrel. I loaded these up with 154gns of US 869 powder @ 3200 fps. The group dropped into the 2.5" area. This is how they work in my rifle. There was a gusting cross wind, 5 to 15 mph."

 

 

Her er en rapport etter redesign av kulene fra GS;

"The GS custom 414gn bullet has been re designed after my first round of tests and is proving out very well. I have tested it in my 375 snipetac

 

and my 375 VM rifle. Groups were sub .5 moa at 1400yds, that is as far as i can test here. I am planning a trip to Wyoming in the late spring to do some

 

3000 yard tests with both rifle chambers.

 

 

The VM chamber requires a longer barrel to burn the powder properly. With 350gn bullets I am loading 150gns of Retumbo, with 400+ grain bullets I

 

am using 20n29 powder, 160gns. This is a 8" twist barrel i have been using for the starting tests. I have a slower twist barrel dedicated to the 350gn

 

bullets. The 8 twist barrel is producing velocities with 350gn bullets at 3400fps ( a slower twist barrel will give a bit more vel.). 425gn bullets are close to 3200fps."

 

 

 

Ting er definitivt ikke lettkjøpt eller lettgjort i dette segmentet av skyting - Ultra Langhold - eller Extended Long Range som betegnelsen egentlig er..

 

..men duverden så gøy

 

 

 

For ordens skyld er alt skrevet i relevans +.338

 

 

Alt som kan kjøpes over disk er kjedelig

 

 

-H