førstegangs eier av stående fuglhund.

[sturla88]

Hei, om noen få uker får jeg min første stående fuglhund. En IS tispe.

Har jaktet masse både med og uten hund på skogsfugl, men aldri med en IS.

Det har for det meste gått i GS.

 

Har hørt av flere at IS ofte går vidt, men er det noen som har sluppet IS'n sin i skog fra første stund å fått snevra inn søket slik ?

Skal i all hovedsak KUN jakte skog me hunden, da det er dette som er lidenskapen.

Jakter mye i sverige der bestanden av skogsfugl kan være utrolig bra.

 

Viss noen har noen gode innvendinger/gode tips for meg å ta med meg videre, sier jeg takk på forhånd.

[Klondyke Bill]

Nå er det sånn at du gjør mye av jobben før valpen blir annskaffet. Skal du bruke hunden mest i skog kjøper du valp etter foreldre som er premiert på skog, sjekk også søsken og besteforeldre. Har du derimot bestilt deg valp fra høyfjellsracere med mye amerikaner (us) i seg kan du fort ende opp med problemer.

Jeg slipper alltid unghunder i fjellet, der har man god oversikt og ser hva hunden driver med, når hunden er fast i stand drar jeg til skogs. Jeg har ingen tro på at man klarer å innsnevre søket ved å starte rett på skog, tvertimot mister man fort oversikten og problemene tårner seg opp.

[300ULTRAMAG]

Miljø og trening betyr vel så mye som arv. Kanskje mer? Har sjøl en "høyfjellsracer" fra Trøndelag (ES), og siden jeg ikke lenger har rypeterreng så har det ikke blitt annet enn skogsjakt med han. Det har riktig nok ikke fungert noe særlig. Noe man lett kan skylde på arv. Men sannheten er nok mer nær at det ligger på eier'n. Først i år, nå som gutten er blitt 6 år, så har han begynt å gå tett med meg i skog. Dvs han blir i allefall ikke borte for meg lengre. Noe har skjedd. Det har gått opp et lys for han om at også jeg skal ha del i moroa.

Du har skaffet deg ei tispe. Tradisjonelt er tisper mindre vidtgående enn hanner. Jeg ville ikke tatt bekymringene på forskudd, men jeg ville tatt treninga på alvor fra dag én. Gå gjerne via fagfolk og få hjelp. Det er verdt pengene om det koster noe.

[sturla88]

Når det gjelder rype i mitt nærommeråde er det mange fine plasser, men det er kriminelt lite rype der.. rart de ikke har blitt utryddet.. har et fjellstyre som ikke tørr å stenge + at de de har dobbel så mange jegere på markene sine iforhold til andre fjellstyrer.

 

Så tørr med en gang å si at det å finne skogsfugl blir lettere for hunden en å bryte seg opp på fjellet på dagesvis for å finne enkelte stammfugler.. å få en case ut av det hele da igjen, har jeg liten tro på.

 

I sverige er bestanden av skogsfugl i de siste årene ( spes. i år på enkelte ommeråder ) vært utrolig god, så jeg tenkte følgende.

 

Om vi starter de små turene i skog som valp med et bål, eller bare tusle rundt en tur.. Dette gjentatte ganger jevnt å trutt for å venne på hunden skog..

skulle hun finne på å ta seg en liten tur bort ifra meg, kan jeg jo leke litt gjemsel, slik at hun blir litt stresset av dette å vil holde kontakten.. vil heller ikke ha noen skopusser... men har hørt at dette kan være tingen ved vidt søk som valp.

Har sett filmer av Anders Landin, å måten han gjør dette på ser jo faktisk ut til å fungere ?

[Robin.B]

Vil nå først og fremst annebfale kurs i regi av en lokal fuglhund klubb, det så mange ting å tenke på før man tar bikja med ut i skogen med fugler i tankene, og iallefall en liten valp. Starter du nå med å slippe valpen og la den stikke ut før du har kontroll, vil jeg tro du har oppskrift på en hund som vil fortsette og utvide området sitt. Sjansen blir derimot liten for et tettere samarbeide senere.

 

Når valpen er moden ta den med på en ukjent plass for så at du stikker å gjemmer deg, da vil den fort lære seg å holde kontakt og det er ingen dum ting å lære den før den vokner på fugl. Som en instruktør sa til meg la bikja vimse rundt deg til den er 8-9 månder, når den vokner vil den stikke ut uansett. For så å gi klar beskjed om å hus dressuren på plass før den får oppleve fugl. Men så har vi vel alle forskjellige krav om hva vi ønsker å bruke bikja til. Tenker da jakt og tur/ og jaktprøver. Sist nevnte krever både tålmodighet og mye lederskaps trening uten at man dresserer bikja ihjæl, men lar den få utvikle seg normalt.