Varg Rastegaisa jaktstøvler

[Sako 30-06]

Etter å ha pådratt meg en belastning/betennelse på utsiden av den ene ankelen på grunn av ivrig gåing i hjort- og fjellrypeterreng, var jeg på jakt etter et par støvler som ga anklene mine tilstrekkelig støtte til at jeg kunne fortsette å dra fleskeræva mi opp og ned bratte lier og gjennom steinete ur. Jeg var rundt på butikkene og prøvde en rekke støvler, men ingen ga den ankelstøtten jeg så sårt trengte. Før jeg prøvde Varg Rastegaisa.

 

Konstruksjon og materialvalg

Varg følger en litt annen filosofi enn de store (Viking, Alfa, Meindl etc.) og lager støvler uten membran. De satser istedenfor på lær av god kvalitet og en viss gummikalosjering opp på sidene av foten:

 

Bilde linket fra Oslo Sportslager

 

Sånn sett minner de kanskje litt om Lundhag-støvlene, men de er stivere og gir betydelig mer støtte enn de Lundhag-modellene jeg har prøvd på foten. De er også laget i fullær hele veien fra toppen av skaftet ned til sålen, ulikt Lundhag som har en todelt kontruksjon med cellegummi i foten og lær i skaftet. Mangelen på membran gjør at man må smøre disse støvlene jevnlig for at de skal holde tett i vått terreng, men gummikalosjeringen gjør at vannet ikke trekker inn på sidene nederst mot sålen. Gode rutiner for vedlikehold vil dermed holde deg tørr på beina selv etter en hel dag i blautmyr av trøndersk nivå. Dette skyldes nok både materialvalg (3mm fullær av god kvalitet samt høy gummikalosjering) og mangelen på sømmer nedenfor ankelen. Selv pløsa er i ett stykke med overlæret, og den eneste sømmen man finner nedenfor ankelen går på baksiden av hælen. der læret er sydd sammen.

 

Det som skiller Rastegaisa (og den litt lettere broren Isogaisa) fra andre jaktstøvler er graden av stivhet og støtte. Når du prøver støvlene i butikken, er det som å tre føttene ned i et par slalåmstøvler. Regn med noen timer med inngåing og noen meter sportsteip på utsatte steder på føttene før du kan bruke Rastegaisa mer enn noen veldig få kilometer. Dette er absolutt ikke støvlene man velger for en liten formiddags-smygjakt i nærmarka eller for en søndagstur rundt hytta. På den annen side er de uovertrufne i bratt og ulendt terreng, eller hvis du skal bære litt tungt. Etter min mening bør det være bortimot fysisk umulig å brekke eller forstue ankelen hvis man har på seg et par godt snørte Rastegaisa. Lær- og sømkvaliteten virker meget god, jeg har nå brukt mine Rastegaisa Mk2 i omtrent tre sesonger, og jeg kan knapt se slitasjetegn på dem. De ser akkurat like fine ut som da de nylig var inngått.

 

Størrelsesvalg og passform

Jeg har prøvd to modeller av Rastegaisa: Forrige modell og dagens modell (som er avbildet på bildet over). Forrige modell var litt smal i framfoten, og jeg valgte å gå opp ett nummer da jeg kjøpte støvlene. Jeg bruker normalt nr. 43 i sko (42 i Forsvarets M77), men valgte å gå opp til 44 da jeg kjøpte det første paret med Rastegaisa. Jeg bruker alltid to par strømper/sokker inni støvler for å motvirke gnagsår bak på hælen, som er et veldig utsatt punkt for mine føtter. Da jeg prøvde støvlene i butikken, kjentes det ut som om det passet med ett par tynne ullstrømper (Ulvang-ullstrømper i dress-strømpetykkelse) og ett par litt tykke sportsstrømper (mellomtykke Original Ullfrotté). Nummer 44 viste seg å være et feil valg, for støvlene strakk seg i bredden under inngåing og bruk slik at foten min begynte å skli sidelengs inni støvelen når jeg gikk i bratte lier. Etter ett års bruk trengte jeg ett par strømper av tennisstrømpetykkelse (Original Ullfrotté) og et par middels tykke raggsokker for at foten ikke skulle skli rundt nedi støvelen. Siden støvlene er fòret ble det dermed rimelig varmt nedi dem såfremt det ikke var sludd og nullføre ute, og jeg valgte derfor å kjøpe et nytt par støvler. Denne gangen ble det størrelse 43. Disse kjentes hårfint trange ut i butikken, men viser seg å passe perfekt med min foretrukne strømpekombinasjon (tynn ull pluss mellomtykk sportsstrømpe). Disse var også av den nye modellen.

 

Den nye modellen har en bredere lest enn den gamle, og låseringene ved ankelen ble erstattet av lukkete låsehemper. For oss nordmenn er det stort sett en fordel med en bred framfot, meg inkludert. Låsehempene er mye mer effektive til å låse lissene enn de gamle låseringene der jeg tredde lissene "baklengs" gjennom ringene for å få tilstrekkelig låsing, men det er samtidig usannsynlig plundrete å tre lissene ut av og inn gjennom igjen når man skal vaske støvlene reine og smøre dem. Jeg kunne også tenkt meg at hektene som sitter to plasser over låsehempene ble byttet ut med enda et sett låsehemper, slik at man kunne snørt foten middels stramt, ankelen stramt og skaftet litt løsere igjen. Nåvel, man kan vel ikke få alt.

 

Impregnering og vannmotstand

Jeg bruker Kiwi Beeswax til grunnsmøring en gang hvert år, like før jakta starter, og NikWax voks på boks til vedlikeholdssmøring. Beeswax'en blir lagt rikelig på for så å varmes forsiktig opp med hårføner på lav varme mens jeg masserer smurningen inn i læret med fingrene. Når læret er mettet, tørker jeg av det som ligger utapå og setter støvlene til tørk/avkjøling i boden over natta. Med mitt bruksnivå trenger jeg å ettersmøre støvlene mellom en og tre ganger i løpet av en jaktsesong, men da holder jeg meg også tørr på beina. Støvlene puster også rimelig godt siden de ikke har noen membran som holder fuktigheten inne, så jeg blir sjelden klam eller fuktig på beina i disse støvlene. På grunn av gummikalosjeringen trenger man bare å bekymre seg om fukt som ligger oppå vrista og oppover skaftet, og jeg har gått en hel dag i trøndersk blautmyr med noenlunde nysmurte Rastegaisa uten å bli våt på beina. Jeg har heller ingen motforestillinger mot å vasse over bekker og lignende med disse støvlene så lenge vannet ikke når over toppen av støvleskaftet.

 

 

Kort oppsummert:

Fantastisk ankelstøtte

Imponerende vanntetthet selv uten membran såfremt man gidder å smøre støvlene etpar ganger gjennom sesongen

Tilsynelatende meget god slitestyrke

Litt krevende å gå inn

Noe tunge og stive for bruk i lett terreng, kompletter gjerne med et par lette gummistøvler eller et par M77 til slik bruk

 

Terningkast:

i bratt og/eller ulendt terreng, med opp-pakning, i vått terreng

i lett og tørt terreng (for topp kvalitet, men er ikke en optimal modell til slik bruk)

for de som ikke gidder å smøre sko

for de som tror de kan kjøpe et par støvler på fredag og gå Besseggen tur/retur på langs førstkommende lørdag