Brandlbracke

Heisann, @Castor, og alle andre her inne, gratulerer med rev(er) i bakken og flotte innlegg, alltid artig med revefall og tilhørende historier + bilder. Her kommer en aldri så liten oppdatering fra meg også - revekløa var ikke til å holde ut stort lenger, så i helga MÅTTE jeg bare bort fra hestehov i grøftekanten og 10 -12 plusgrader her nede i dalen og opp i høyden, på hytta! Der er det gudskjelov fortsatt snø, klæss røtin, men dog. Har lagt ut åte (u)regelmessig i hele høst og vinter, for det er jo i gode tider en må sørge for de dårlige tidene. Rundlurte en rev forresten der oppe selveste nyttårsnatta, den ble med hjem. Men det er en helt annen historie. Nyttårsreven var ei tispe på 6 kg, med helt ok vinterpels. Kjørte på med standard meny, stekt, sur kylling (er vel for reven som pekingand med sursøt saus, tenker jeg) Topping er self hundepellets, og til dessert rester av ei gammal eplekake som nesten hadde fått egne bein å gå på. Nå skal ikke jeg skrive kokebok, så tilbake til revejakt. Hørte revekauking rett nede i skogen allerede før jeg hadde inntatt min egen kveldsmat, så optimismen steg med 120% i løpet av sekunder. Rigga meg til ved kjøkkenvinduet rundt 22:00, ikke optimalt jaktlys, men holbart når det er snø. Nå skal det nevnes at jeg er veeeeldig glad i å fyre i ovnen, så etter hvert måtte både bukse og gensere vike for t-skjorte og shorts, hehe... Nesten litt flaut, men nå er det sagt. Revejakt i shorts....i februar. Hadde også med meg tryllefløytene mine, men de fikk jeg ikke behov for, det ble simsalabim av seg selv, reven kom på åte på slaget 00:00 og takket for seg 00:02. Den ville ikke legge seg ned, men forsvant som en rakett ut i natta. Hørte at den skreik to ganger da det smalt, så jeg var rimelig sikker på at det var bra treff. (Selv om en, når det gjelder rev, aldri skal være sikker, utrolig hardskutte dyr.) For tidlig å krype i bingen, og jammen var det plutselig mår på åta. En kan jo bli stressa av mindre enn å se på mår, att-og-fram, opp-og-ned. Men endelig, etter ørten runder var det min tur, (fortsatt i shorts) opp med vinduet, rødpunkt på, PENG. Den var veldig godt oppdratt, tydeligvis, for den la seg pent ned i smellen. I godt selskap går tida fort, og rundt 04:00 kom en slektning av mår nr. 1, med samme oppdragelse, den la seg pent ned ved siden av slekta. Bikkja mi hadde da fått nok, det var hyling og jammer etter hvert skudd som gikk av, UTEN AT VI GIKK UT! På med klær og fjellstøvler igjen, og endelig ut. Mårene var jo greie, men fant ingen rev, var da så trøtt at jeg ikke gadd å ergre meg en gang, bom?? Men søndag "morgen" etter et par kopper kaffe tok jeg runden, og se der, den hadde sprintet over 50 meter ned i skogen, med et skudd som satt midt i maskinrommet. Hannrev, 6,5 kg med fortsatt fin vinterpels. Alle 3 ble skutt på ca. 70 m. med .17 hmr Håper nå bare at vinteren kommer tilbake, litt, for revekløa melder seg helt sikkert igjen. Herr og Fru Mår, gjenforent. Hannreven som la inn en siste spurt før lyset sloknet for godt.

Endelig kom snøen, og både alpinkjørere og ikke minst revejegere fikk livsgleden tilbake. Har vært ute et par kvelder, men ikke sett snurten av rev. Nå må det lokkes! For en tid tilbake var jeg på et revelokkekurs med selveste Klaus Demmel, mannen bak „Rottumtaler Wildlocker“. Denne karen kan ikke bare lage lokkefløyter til rev, han ER rev!! I den forbindelsen kjøpte jeg meg et helt arsenal av fløytene hans, med DVD og hele pakka. Men det er jo med detta som med alle (blåse)instrumenter, her må det øves. Må innrømme at jeg har lokket inn mange forskjellige dyr på post, som ikke har noe med rev å gjøre i det hele tatt. Men begynner å få draget på detta nå, tror jeg. Kursmateriell - "Lokkejakt på rev" Som Castor har nevnt mange ganger, er dette med revekløa en helt uhelbredelig sak og det er bare en mulighet for lindring, ut på revejakt. Fullstendig helbredelse tror jeg ikke er mulig. Det har klødd forferdelig siden snøen kom, og en blir jo av andre, som ikke har peiling på å gæli dætta er, stemplet som tulling. Når en da i tillegg øver på å spille Mikkel Rev på fløyter, laget av rådyrgevir.... trenger vel ikke å si mer. I går kveld MÅTTE jeg bare ut igjen. Flott vinterkveld, med lett skydekke og fortsatt god måne. Denne posten er ei lita jaktbu som jeg bruker til rådyrjakt om sommeren. Ser fint oppover en liten lysning, med skog på begge sider. Det renner også en liten bekk ikke så langt fra posten og så vet jeg at det er revehi ovenfor hogstfeltet. Bua i seg selv er helt enkel, uten mulighet for oppvarming, 4 vegger, hvorav en med stooor glugge, + tak. Kjøpte meg et par hundre meter (alt for mye selvfølgelig) malerfilt i fleece og isolerte hele bua innvendig med den. Blir ikke varmere men STILLE. Har skutt flere rever her opp igjenom åra, selv om dette ikke er gromposten. Rigget meg godt til rundt 19:00, venta en halv times tid og så prøvde jeg med litt lokking à la hareskrik…..tok ikke mere enn 10 min. så kom det en nysgjerrig mikkel ut fra skogkanten på ca. 100 m. Puls i 200 med en gang! Den fortsatte ut og inn i skogen, da gikk jeg over til forsiktig musepip, og det gjorde susen. Lett trav mot meg og pulsen min ble ikke lavere av den grunn kan man si. Den stoppet da jeg ba den om det, med et „Hoi“… pang, rett opp og rett ned. Hadde jeg hatt munnen åpen, tror jeg hjertet mitt hadde hoppet ut. Spennede kveld som endte med ei fin revefrøken på knappe 6 kg. Resultat av bestått lokkekurs. Da jeg fortsatt har igjen et par rådyr og hjort på kvota for i år, falt valget på kaliber .270 WSM, med 130 grs. kule i går…..i tilfellet. Nå er det bare å håpe på at denne snøen får lov til å bli liggende så lenge som mulig. Så, hvis Gud vil og været holder... er mest bekymret for været egentlig, blir det forhåpentligvis flere posteringer utover vinteren. Til alle dere, gratulerer med rever i bakken og flotte innlegg!! Skitt jakt

Etter å ha vært passiv leser inne her på Kammeret i flere år, har jeg nå valgt å ta steget ut av skapet. Jeg er „gammal“ utfløtter, og har nå bodd i Tirol i Østerrike i mange år. Har ingen planer om å kjede dere med livshistorien min, gjør det kort – er også jeger. Nå, om vinteren (eller det som egentlig skulle ha vært vinter..) er det selvfølgelig REVEJAKTEN som gjelder. Det er vel verdt å nevne at jeg, desverre, ikke har så gode terrengmuligheter for revejakt, som mange av dere her på Kammeret har. Mye fjell og skog …ingen jorder. Så jeg må inrømme at jeg ofte leser med misunnelse her inne, om dere som har tilgang til store nyslåtte enger om sommeren og snødekte åkerlender om vinteren. Men, som kjent; Nød lærer naken kvinne å spinne….. så med tiden har jeg funnet frem til hvor og hvordan den beste muligheten for revefall ligger. Som dere sikkert har fått med dere, så er det veldig dårlig med snø her nå, for å si det rett ut….absolutt ikke noe i det hele tatt, under 1700 -1800 m. Men, ved hjelp av flott måne i helgen som var, måtte jeg jo bare ut og opp på jakthytta. (den ligger på ca. 1200m) Har hatt åte 60 m. forran hyttevinduet med jevnt påfyll i hele høst, og det fikk jeg uttelling for lørdag kveld. Kom på hytta lørdag formiddag og sjekket viltkameraet med EN gang. Stor glede over å se flotte bilder av mikkel. Veldig fotogen type forresten….. Det ble kveld og jeg hadde ikke skikkelig bra skytelys før etter 21:00 (Uten snø, ser alt ut som rev, som dere vet) Men, reven, den var innom åta flere ganger den, veeeeldig vár og forsiktig. Da han endelig fikk roet seg litt ned, så måtte det gå som det gikk, PUFF, game over. Han la seg rett ned der han stod å knasket på noen HELT forferdelig sure kyllinglår. Da var klokka 21:40 Det var forøvrig disse kyllinglårene som var grunnen til at jeg kom meg opp på hytta allerede tidlig på formiddagen. De hadde jeg hatt liggende siden midten av desember, rå. I og med at det er værre å dele opp 2 kg rå kyllinglår i mindre biter, enn STEKTE – bar det rett inn i steikeoven på 200° i 45 min. De ble ikke helt ferdig gjennomstekte, for jeg fikk beskjed om å ta med både kylling og det som ellers var og forlate heimen. (Hadde egentlig tenkt å steke noen sure pølser også, men det ble desverre bare med tanken…) Merker nå at jeg har sporet helt av, så tilbake til lørdag kveld i måneskinn. For tidlig å avslutte en så fin kveld og rundt midnatt kom en mår innom og plutselig var også rev nr. 2 der. Det var en utrolig stressa rev, mulig pga. kollegaen som lå stiv som en stokk oppi kyllinglårene. Vel, den fikk jeg ikke has på, og kl. 04:00 veltet jeg meg over i ei god hytteseng. Nå er det omsider spådd litt snø, så da håper jeg på bedre forhold og revejakt på hytta igjen. Det ble en hannrev, veid til 9 kg (min største rev) med flott vinterpels. Skal garves og tas vare på. Sktt jakt til alle dere, og som vi sier her, Waidmannsheil! Reven, oppegående og fornøyd med livet...... Lørdag morgen Lørdag kveld, hverken oppegående eller noe særlig fornøyd med livet lenger....