Venatoren

Jeg har en pointer som fungerer godt både på skogsfugl- og rypejakt. Dette er min første hund og jeg var også veldig usikker på hvordan hunderaser som stort sett blir brukt på rypejakt og er mer stortgående ville fungere i skogen. Etter å ha snakket med mange som eier ulike typer stående stående fuglehunder var mitt klare inntrykk at det viktigste var hvilke linjer hunden var avlet på og hvor god dressur en er istand å gi hunden, og ikke minst hvor god man er til å håndtere hunden under jakten. Blant de stående fuglehundene jeg har opplevd på jakt har det vært stort variasjon. Fra svært stortgående hunder uten grunnleggende jaktdressur med dårlig kontakt med fører, til glitrende hunder som tilpasser søket til terrenget på en svært god måte og har god kontakt med fører. For at hunden skal tilpasse søket, god riktig i forhold til terreng og vindretning, og fungere godt sammen med fører trengs det mye trening. Før en begynner å bruke hunden ute i terrenget på jakt må grunndressuren være svært god og en må ha god kontakt med fører. Så kan en trene hunden i kontrollerte fuglesituasjoner med f.eks. duer før en i neste omgang kan trene hunden på ro i oppflukt og skudd (RIOS) med klikkertrening. Parallelt med ette kan en også trene apport. Når dette begynner å sitte er det på tide å begynne å trene ute i terrenget. Er en nøye og tålmiodig med slik trening vil en få en velfungernde jakt- og familehund til glede for alle. Det flere hundesenter som tilbyr et slikt helhetlig opplæringsløp. Investering i tid til slik er gull verdt! Jeg må si at jaktopplevelsen ble noe helt annet med en hund som turkamerat, som finner fugl og ikke minst leter opp påskutt fugl. Når det gjelder hvilken rase som er best så er dette en stor diskusjon... De britiske fuglehundene er mest stødige i forhold til at de ikke bryter av søket når de treffer på hårvilt. Slike utbrudd ender ofte ut i lange håpløse løp på minst 500-1000 meter og er ikke hyggelige hverken for viltet eller eier. Til slutt vil jeg ønske deg lykke til med fuglehund og anbefaler deg å ta kontakt med lokale fuglehundklubber/raseklubber.

Kjøpte denne dressen i håp om at jeg endelig hadde funnet en lett og behagelig jaktdress, for dager uten mye regn og vind. Dessverre viste det seg at membranen var veldig tett og ikke slapp ut noe kondens, selv om det er reklamert med at den er "vanntett og ventilerende". Jeg var klammere i denne jakken enn i de tyngste gore-tex jakkene jag har, selv om jeg ikke var jeg i mye fysisk aktivitet. Det eneste denne jakken vil blir brukt til er små lufteturer med hunden i nabolaget. Buksen fungerte rimelig bra. Andre som har erfaringer med denne jaktdressen?

Da er kortsalget stoppet f.o.m. 6.oktober på fjellstyreområdene i Midtre Gauldal. Innenbygds, jegere med kort for tidlig periodejakt og sesongkort får jakte med bag limit. Dette er et forunderlig kvasivedtak. Dersom bestanden er vurdert til å være for lav, burde en totalfrede området!

De fleste av oss har vel innsett at det er en nedgang i både skogsfugl- og rypebestanden siden i fjor og at bestanden med dette er langt unna toppårene vi hadde i 2008/2009, særlig i Trøndelag. Når det er sagt så er min erfaring at antall observerte fugler kan variere mye fra tur til tur, noen vi selvsagt også alle har opplevd under jakten. Jeg var ute med min fuglehund i bånd i juni i år og gikk til Kråkfjellet fra Samsjøen. På turen så vi 15-20 ryper enda vi gikk i strak linje uten å forsøke å lete opp fugler. Nå i august gikk vi av samme ruten og opp på Rensfjellet og så en enslig rype. Dette viser at observasjoner fra tilfeldige turer og takseringer neppe kan sies å gi et godt statistisk bilde, men være en indikator på tilstanden. Etter å ha jaktet på områdene til Singsås og Budal fjellstyre i mange er mitt inntrykk at både fjellstyret og jegerne i disse områdene over tid har bidratt til en fornuftig forvaltning, som ser ut til å ha bidratt til mindre svingninger i bestanden enn en kunne fryktet sammenlignet med tilstøtende områder med høyere jakttrykk og uten bag limit.