Snoen

Øverst en liten (1,3 kilo) hannmår, antagelig en årsunge. Nederst ei tispe. Fangsten går bra, men vil gjerne ha litt snø og kulde. Ingen nøtteskrike eller lavskrike har gått i fellene i år, og det tyder kanskje på at dyr og fugler har god tilgang på mat og ikke bryr seg med å undersøke mårfellene mine.

Jeg har forresten ikke så mye å kritisere politiet for heller. Riktignok synes jeg de brukte lang tid på å vurdere saken, og det kunne klart seg med en påtaleunnlatelse. Det er jo ikke snakk om noe som ligner på tjuvjakt. Men når det er sagt, så har jeg ikke noe stygt å si om politiet. Det lokale lensmannskontoret undersøkte fakta i saken og sendte den til en politijurist i Trondheim for vurdering og avgjørelse. Lærdommen må være at vi må være nøyaktige med å følge forskriftene. Det er nok av dem som vil forby både jakt og fangst.

Jeg driver fangst av mår, og noen ekorn går jo i fellene. Hittil har jeg gitt dem til en taxidermist jeg kjenner (i bytte mot tjenester), men jeg tenker litt på om jeg skal flå dem, tørke skinna og få dem beredt. Så kunne jeg få sydd lue og labber til barnebarnet. Det er i alle fall eksklusivt! Hun som syr av mårskinna mine forteller forresten at skinn av dyr som er skutt med hagle er veldig 'skrype'. Hullene etter haglene blir større i beredningsprosessen og mye av skinnet går til spille.

Jeg har 3 typer CB: Duke, Oneida Victor og Belisle. Jeg bruker dem alle, og alle er fullt brukbare. Dersom jeg måtte peke ut den beste, måtte det bli Belisle. Den synes å være av bedre kvalitet, bedre materialer og mindre slark. Men Belisle's viktigste fordel er de faste sikringene som gjør fella enklere og sikrere å arbeide med. Det reduserer sjansen for at fella smeller igjen over fingrene. Den fordelen setter du pris på når det er -20 C og fingrene ikke fungerer helt som de skal. Er du uheldig og får fella over fingrene og ikke har en rask og god rutine for å få falla av fingrene (du har bare ei hand å arbeide med!!), så kan du fort være i en ganske alvorlig situasjon.

Jeg korrigerer litt. Har sett igjennom notater og funnet ei tispe på nesten 1,5 kilo. Apropos størrelse: Jeg har aldri tatt mår over 1,9 kilo, og inntil nå har jeg egentlig tvilt på at måren kan bli noe særlig over 2 kilo. Jeg har tvilt på historier om mår på 2,2 og mer. Men det er nok mulig.

Den var jaggu spesiell!! Jeg har tatt mange mår, men aldri tispe over 1,4 kilo. Dumt spørsmål, men er du sikker på at det er ei tispe?

Homår på 1,2 kilo og 77 cm tatt i Duke CB-felle. Virka liten og med ikke så veldig fin pels. jeg mener å ha erfaring for at en periode med sprengkulde i nov/des gjør pelsen tettere og blankere. Dessuten at den blir 'strammere', det vil si at hårene 'spretter tilbake' når du drar handa mot retningen hårene ligger.

Jag har laget noen feller av denne typen, men jeg vil ikke legge ut detaljerte fotos eller tegninger. Ikke for å være hemmelighetsfull, men jeg er ikke helt fornøyd med dem. Jeg har tatt noen mår i dem, og de treffer bra, men litt 'utviklingsarbeid' gjenstår. Selve prinsippet mener jeg er bra, men jeg skulle gjerne hatt vrifjærer av passende kraft og størrelse. Grunnen til at jeg bruker trampolinefjærer er at jeg får dem gratis. Unger vokser jo fra trampolina. Materialkost pr. felle er så lav at den nesten ikke er målbar. Men det koster litt arbeid. Det er nok egentlig billigere å kjøpe CB-feller, men jeg synes det er artig å stå ute i bua og skru og banke.

To fjølbiter hengslet sammen. Trampolinefjærer. Flattjern. Utløsermekanisme som ei vanlig gammeldags Musumfelle. Må monteres på ei smal grein slik at måren kommer 'rettveien' inn i fella.

Homår på 1,3 kilo tatt i heimelaga felle. Slaget litt for langt bak, kanskje, men sikkert steindau etter slaget. Må kanskje justere litt. Fella er grei og rask å sette opp. I sammenslått tilstand er fella ikke større enn to fjølbiter sammenlagt. Plass til mange i ryggsekken.

Jeg må vel bare hoppe i det: Fella stod 2 meter over bakken i ulendt terreng 150 meter fra tursti. Fella visitert hver uke og vel så det, dette er like ved der jeg bor. Stormen 'Ivar' raserte området der fella stod, fant ikke fella i kaoset av stammer og granbar. Katta/fella funnet av hund. Jegeravgift betalt, fangsttillatelse fra grunneierlaget. Hvorfor jeg ikke merka? Latskap. Dessuten er det heromkring ingen hemmelighet at jeg driver fellefangst, jeg er den eneste som driver i noen utstrekning, og jeg har bare opplevd positiv interesse fra folk som er interessert i skog, dyr og jakt. Jeg har ikke engang hørt om negative reaksjoner. Kan ikke klage på lokalavisa, selv om jeg ikke synes saken er viktig nok til så stor dekning. Litt skeiv vinkling, kanskje. Jeg er bøtelagt for manglende merking av fella, ikke for å ha tatt livet av ei katt.

Jaggu har du god råd som kan bruke tiurkjøtt til måråte! Men det er sikkert prima åte, måren er visst glad i fugl.

Enda et par mårer. Det ene viser en mår i ei 'omvendt' gammeldags strupefelle. Dermed er den vel lovlig. Jeg har ikke alltid holdt meg loven etterrettelig i så måte, men det skal jeg gjøre heretter. Dessuten skal jeg holde mer orden på bildene.

Her kommer 4 nyfangede mårer. Men jeg er hverken fotograf eller datamenneske, så det blir rot. Jeg bruker både telefon og et lånt kamera og knipser fra flere vinkler. Håper det ikke blir dubletter. Fangsten går bra akkurat nå. Jeg har 9 mårer i fryseren. Håper på flere og skal prøve å få orden på bildene.

Det er nesten umulig å finne ut hvor lenge en mår tåler å henge ved en gitt temperatur - da må du jo vite nøyaktig tidspunkt når den gikk i fella. Men: Jeg har tatt mange mår og det har aldri skjedd at en mår har blitt 'skjemt' (som det heter på trøndersk, dvs. begynt å gå i forråtnelse). Noen av dem har helt sikkert hengt i fella ei uke i noen plussgrader. Dermed er jeg ganske sikker på følgende: En mår tåler å henge i fella i ei uke i 5-6 plussgrader. Men den tåler ikke ei uke i direkte sollys og plussgrader seint på året. Dette siste har jeg fra en preparant som av og til får inn mår som er ødelagt. Ved spørsmål har han funnet ut at måren har hengt i sollys og plussgrader, altså 'påskeforhold'.

En homår på 1,3 kilo og 80 cm (jeg måler fra snute til ytterste halehår).

For å finne fangstterreng er det enkleste å kontakte det lokale grunneierlaget ( iallefall i områder hvor det for det meste er private eiendommer ). Hvis de selger 'jaktkort for småvilt', vil dette kortet dekke fellefangst av mår og mink. Hvis de sier at 'nei, vi har fredet alt småvilt, for det finnes nesten ikke fugl og hare i terrenget', så presiser at du ikke skal jakte fugl eller hare, men mår og mink. I noen områder er det fritt fram for å fangste mår og mink (og jakte rev) helt gratis. Men du (eller den som er din instruktør) må naturligvis ha betalt jegeravgift. Hvis det ikke finnes noe grunneierlag, må du få tillatelse fra den enkelte grunneier.

De to første mårene for sesongen. Den første i heimelaga felle (dårlig bilde, beklager). Den andre glemte jeg å ta bilde av mens den hang i fella, så jeg tok et bilde av den liggende på ryggsekken. Begge er hanner med fin vinterpels. Men det går tregt. Det er mye mus i marka, så jeg tror måren er mett! Jeg ønsker meg litt snø og minusgrader.

Det er stor forskjell på å arbeide med fella i brysthøyde og å arbeide med fella 30 cm over hodet. Lovlydighet er en dyd, men, men.

Hele poenget med luktestoff er vel at det skal spre lukt lengst mulig utover i terrenget. Man skulle tro at virkningen er bedre dess mer du bruker. Men det blir jo dyrt, slikt luktestoff koster sannelig penger. Jeg prøvde et luktestoff for noen år sia, men er ikke sikker på om det gjorde noen forskjell i det hele tatt. Men det er ganske alminnelig å bruke luktestoff i mårfangst, så man må vel anta et det har en tiltrekkende virkning på måren.

OPPROP!! Undertegnede har i mange år drevet litt med mårfangst, og jeg har hatt stor glede av å følge med på dette forumet på nettet. Dessverre er jeg data-analfabet, en skjebne jeg deler med mange. Jeg har nå fått assistanse slik at jeg kan delta på forumet. Jeg kan til og med legge inn bilder, en prosedyre som på meg virker som ren trolldom. Det er sikkert mange som driver mårfangst og som leser dette, men som ikke deltar på forumet. Jeg oppfordrer dere til å søke hjelp med data'n og delta!

I mine områder (i Sør-Trøndelag) er det også mye mus. Det har vært et stor-år for rovfugler. Jeg er ikke sikker på hvordan det virker inn på bestanden av mår. For to år siden var det mye mus om våren og forsommeren, men så kollapset smågnagerbestanden i løpet av ettersommeren. Den høsten var det lett å få måren i fellene. Kanskje hadde måren unormalt store kull som så ble matlause utover høsten og derfor lettere gikk i fellene? Men dette er jo bare amatørbetraktninger. Jeg er spent på fangstsesongen.

Legger ut et bilde av siste vinterfangst. Jeg kjenner et par damer som kan å sy i pels. Buntmakerfaget er et døende fag i Norge, det er ikke mange som behersker det. Søm av pels er forresten et helt annet fag enn å sy i skinn! Produktene, luer, votter, babylabber, blir gaver til slekt og familie.

Mårfangsten begynner 1. november, men: Er det noen som veit når mårens vinterpels er utvokst? Er det f.eks. noen som har fått mår i ei (lovlig) minkfelle midt i oktober? Spørsmålet har jo bare teoretisk interesse, men det hadde jo vært artig å vite! Hva er det som 'trigger' mårens vinterpels? Er det lyset, temperaturen, snøen? Eller er det biologisk/hormonelt betinget?

Ser fram til årets sesong. Har tatt mange mår på et forholdsvis lite område de tre siste vintrene. Er det flere mår igjen? Har det kommet inn dyr fra omkringliggende områder? Jeg lager feller selv, men bruker også noen conibearfeller som jeg kjøpte for noen år siden.