Jump to content

Snoen

Members
  • Posts

    52
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Snoen's Achievements

Contributor

Contributor (5/17)

  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

0

Reputation

  1. Sesongens fangst. 30 mårskinn skal sendes til Roar Pelsindustri for beredning. Deretter skal de til sydame (buntmaker) som skal sy luer, votter, labber, muffer osv. Håper slekta fremdeles synes det er gildt å få gaver i mårskinn.
  2. De to siste mårene i sesongen 14/15! Begge er hanner og med fin vinterpels. Kanskje sesongen bør forlenges? Dermed endte jeg på 29 mår for sesongen. Persen er 36, og jeg håpet å slå den, men er naturligvis godt fornøyd. Nå skal mårene pelses. Det gjør jeg hos en kar som har drevet minkfarm og har alt utstyr og tørkerom. Deretter sender jeg skinna til beredning. Har lenge tenkt å lære meg å berede selv, men beredning for hånd er arbeidskrevende. Deretter blir skinna til luer, muffer, votter, labber til barnebarn osv. Artig å se at mye gåing i all slags vær og føre ender opp med noe som er pent og brukelig.
  3. Homår tatt i rein almeskog. Bekrefter min tro på at måren er allesteder - unntatt ute på store åpne områder. Men jeg har fulgt mårspor ca. 300 meter over åpent landskap. Kanskje er det slik at den primært vil ha tett, gammel granskog, men at økende bestand gjør at den tar i bruk skog som egentlig ikke er det den mest ønsker seg? I mitt område (i S.-Trøndelag) har jeg tatt mange i terreng som ifølge boka ikke er primærhabitat for mår. Men som sagt, det kan ha sin årsak i stor bestand. Det nærmer seg slutten av sesongen. Håper på enda noen mår i fella. Og har tenkt ut strategi for neste vinter.
  4. Guttungen vil huske den måren lenge. Bra at noen av den oppvoksende slekt er med ute i skogen og ikke bare sitter med nasen i pc og telefon.
  5. Jo takk, det går bra. Det svarte seg å foreta en større omflytting av mange feller. Har et håp om å passere 30-tallet i vinter. Men uansett få eller mange - det er fryktelig artig være ute i naturen. Du får se mye som racerne i skitraseene aldri får se. Dessuten føler man seg litt som en indianer, eller som en Helge Ingstad. En bitte liten detalj som overrasker meg er at mårens strupeflekk fremdeles er oransjegul, vanligvis er gulfargen nesten borte i slutten av februar.
  6. Hannmmår 1,7 kilo tatt i heimelaga felle. Fella har bikka rundt i smellen, derfor ser det litt merkelig ut. Kanskje den samme som forrige vinter spaserte på bakken under fella og skeit og pissa. Tok deg til slutt!!
  7. Den største måren jeg noen gang har tatt, 1,95 kilo. Kanskje bryter jeg 2-kilosgrensa snart. Forresten er strupeflekken helt gul/oransje, vanligvis blir den bleikere mot slutten av vinteren.
  8. Dette var artig! Fella står i et lite løvskogområde (størrelse kanskje 50 dekar) midt i kulturlandskapet, halvannen kilometer fra nærmeste granskog. Fella satt opp etter tips om at et kattuglepar ikke fikk ha reiret i fred for måren. Jeg har forresten selv vært ute for å få uglereir (i kasse) ødelagt av mår. Men både måren og kattugla har vel rett til å leve i norsk natur!
  9. Lenge sia forrige fangst, så det var på tide. Tispe 1,2 kilo. Fin pels.
  10. Det slår til i år også: God fangst før jul og dårlig fangst etter jul. Er det så enkelt som at du ikke kan fange de mårene som allerede ligger i fryseren? Altså at det er færre mår i terrenget? Kanskje, men regelen synes å slå til også i områder der jeg ikke har drevet fangst før jul. Mår eller ikke, man kommer seg ut i naturen og får med seg mye interessant. Fra midten av februar begynner de første ørsmå vårtegn å vise seg, det kommer anna låt i fuggelen, på finværsdager begynner grevlingen å ta seg spaserturer ut fra hiet, og mye anna. Nå har styggværet 'Ole' gitt seg, og jeg skal ta en fellerunde.
  11. I dag la jeg ned den lengste (godt over ei mil) fellelinja. Den har stått sia lenge før jul - uten en eneste mår! På denne siste turen fikk jeg i alle fall en mår, ikke spesielt fin, men en mår er en mår! Fellene skal opp i et annet område som jeg har litt forhåpninger til. Jeg håper på litt snø, men ikke så mye at det blir et slit å se til fellene. Deretter gjerne litt kulde.
  12. Nå er det 2 uker siden jeg tok siste måren! Kanskje det var den siste - i bokstavelig forstand? Jeg tror jeg må foreta en stor omflytting av feller, delvis i nye områder. Det blir mye arbeid, men så lenge jeg har 'gnisten' er det bare artig. Sesongen varer nesten 2 måneder til, så jeg har ikke gitt opp!
  13. I mine områder (S-Trøndelag) er det mye mus denne vinteren. Men det rare er at det er store lokale variasjoner innenfor små avstander. Noen steder blir åtet borte på noen dager, og det er svart av museskit. Kommer jeg gående mot fella kan jeg ofte se klatremusa pile nedover stammen. Andre steder blir åtet aldri ett opp av mus. Men det har bare hendt en gang eller to at mår i fella har blitt skadet av mus. Alt i alt må jeg vel si musa ikke er noe kjempeproblem. Det største problemet er når jeg veit at det er mår i terrenget, men forbanna umulig å få dem til å gå i fella!
  14. Gratulerer med stor mår og mange mår! Jeg har aldri tatt mår over 1,9 kg, men de må jo finnes i mine områder også. Det er vel bare å vente og håpe!
×
×
  • Create New...