Silverback

Enig. Spis heller litt godt med fiber i blandt. Det smeller mer hvis du får litt dreisen på trykkpunktet.....

Det forekommer meg at det eneste fornuftige denne "arvingen-i-nød" kan gjøre, er å kontakte sitt lokale våpenkontor (politiet) og fortelle akkurat hva som er saken. Det er ikke lovbrudd å finne helt uventet et våpen- ei heller dette- på et loft etter en avdød bestefar. Det er nok mange avdøde bestefedre og fedre som har etterlatt seg div tyske og andre våpen fra krigen på loft og kjeller (Og vi har sikkert ikke sett den siste ennå på lang tid). Det vet politiet "alt" om vil jeg tro. Plakaten de delte ut til skytterlagene for noen år siden med bilde av en Stengun og advarte at selvom bestefar frigjorde Norge med den så er ulovlig besittelse i dag ensbetydende med at du (skytterne) må finne deg en ny hobby. Maskingeværet er utvilsomt ulovlig å inneha, men (mer enn jeg vet) en samler kan kanskje få ervervstillatelse også på et slikt våpen . I så fall vil jeg tro at et fornuftig våpenkontor vil vurdere en slik smidig overgang. Om de ikke har hjemmel for å være smidige for et tungt maskingevær er vel saken (og drømmen om en pen liten salgssum) klar. Enten plombering (og/eller museum) eller spiker. Og så får livet gå videre i ro og fred. No harm done. Men, jeg kan ikke se at "arvingen-i-nød" på noen lett måte vil kunne forsvare unødig lang (skjult) oppbevaring av dette maskingevær-klenodiet etter funnet - som, unektelig, er å anse som et rent (svært ildkraftig) militærvåpen ikke (normalt) tillatt i privat eie. Har han ammo til det på loftet også, blir jo "case"en litt ekstra heit sett i slikt lys...... Hvis vår venn slutter å tenke penger - og kan leve godt med det - er vel ett av de egnede museene våpenets neste hjem - til glede og kunnskap for oss alle -også de som kommer etter oss (ikke minst !). Så har vel arvingen nå fått alle de synsvinkler, tanker og forslag på tråden her som noen kunne ønske seg. Da burde veien videre være ganske så enkel, ikke sant....?

Den forrige ulven registrert i Vestfold viste seg, og ble avbildet, ved Teie torv i Tønsberg for mange år siden. Ble deretter sporet nordover igjen og tråkka 100 meter fra revebåsen min - omtrent der jeg hadde sett spor av den da den (antagelig) var på vei sørover mot Tønsberg i uka før. Så tok den en elgkalv litt nord for Holmestrand (tror jeg det var) - for så å bli ihjelkjørt av NSB nærmere Drammen. Sic transit gloria mundis. Og alle sauehjerter gledet seg. ....og slik går nu dagan. Vet ikke helt om alt vi gjør, og alt vi mener så sterkt, alltid er det riktigste, jeg...men de som kommer etter oss vet nok å vite det. Vil vi ha natur så må vi ville det - kort og godt. Sau er det mer enn nok av på New Zealand til at vi kan spise alt vi hælær av helstekte lammelår, lammekoteletter og får-i-kål - om det er slik at vi ikke kan gjete all sauen vår skikkelig her i Norge. Men, gratis fjell- og skogsbeite er jo gratis her til lands - hvor vi samtidig har verdens høyeste kjøttpriser - så jeg kan jo til dels forstå sauebonden også, jeg da. Men, natur produserer ikke han - den stakkels bondemann. Hver ørn i Norge spiser 64 rein i året - og lenger sør, hvor det ikke er rein, tar hver ørn omtrent like mange lam. Det er rart at norske ørner ikke er tre meter lange og veier 150 kilo - så mye som de eter. Det var bare det jeg ville ha sagt.

Hei chiefen.... Langt fravær her, ser din link først nå. Takk skal du jammen ha ! Vil prøve meg der.

Om chokene er matte, men rene og gjengene oljet - hva er problemet? Stryker du press i boxershortsene dine - for eksempel? Dessuten er vel chokenes innside ikke av det samme materialet eller behandlet slik innsiden av løpene er. Altså at det er en naturlig grunn til at du ikke får chokene blanke som løpet - uansett hva du gjør....(?)

Forstår ikke problemet. Når du har skutt noen ganger med rifla, tar du en gang i blandt kokende varmt (!) vann i en egnet beholder/fat med en dråpe Zalo, stikker pipemunningen nedi og med pussestokken påsatt fille suger du opp vannet og presser tilbake og ut en del ganger. Glovarm pipe tørker opp vannet i løpet fort. Deretter kan du tørre ut og sette inn med noen trekk til med pussestokken og en godt olja fille. Får du tak i en literboks med god børseolje av typen som Forsvaret bruker, kan du gjøre jobben på en fullgod og rimelig måte i årevis. Produkter til 2-3000 kroner literen er jo Molboløsning etter mitt syn - på linje med at Königsegg skal være familiebil..... eller er jeg bak mål?

Teknisk sett, ja selvfølgelig, men en blank skrue......med spor etter flere skrutrekkerbesøk...må bruneres... Utseende teller litt også så da -for å si som bruden....bedre med en ordentlig en.

Har en slik hvor bakre skrue til feste av låskassen er uorginal. Den som er satt inn er for lang og kommer ut i avtrekkerbøylen bak avtrekkeren. Ikke særlig "sexy" - og sitter ikke helt godt nok. Finnes en original noe steds ?

Mon tro om ikke hytteutbyggingen i reinområdene sier mer om virkelighetsfjerne grunneiere enn om hyttefolket fra byene?! By til land med pæng i hand...liksom. Litt enveistrafikk kanskje - på pengestrømmen, mener jeg....?

Krag'en din er som sagt av andre en Mod/1894. Nummeret 16896 og produksjonsår 1911 viser at den ble bygget til sivile/private kjøpere og er da en av 1783 Krager produsert av Kongsberg til private kjøpere (skytterlag?) (Sn.: 16553 - 18335 i 1911) Kos deg med den - dens største verdi er den gleden den gir deg. Gjør som du tenker - kjøp inn Normas rekruttammo og koseskyt. Det sitter en Kongsberg diopter (Mod/30 tror jeg den heter) på den - en god diopter som har vært medhjelper til mange millioner tiere og innertiere i årenes løp.....har tatt en del av dem selv en gang i livet og har den ennå, på en Krag. Med rekruttammo (helmantel m/hulspiss) legger du gåsa flat i smellen - eller, om du vil, kula skiftet ut med samme vekt blyspiss kan du bruke den til mye annet også - rev, rådyr .....Enjoy !

Nei, klarer meg bra med huskatten in natura. Jeg sitter og leser og den følger med i vinduet. Oppførselen og kroppsspråket når den ser rev er ikke til å ta feil av. Da er det skjerpings. Når Mikkel er framme ved åtet, som er opplyst av en 300 W bygglampe, er jeg helt klar, åpner terrassedøra og klemmer til med en 12/70. Siste Mikkel datt i smellen for under 20 timer siden. Tror det er rev nr 40 hvorav katten har forvarsla borti halvparten. Den går på Whiskas og godbiter og gir aldri overraskelser i form av flate batterier eller unødig ulyd....Kjekk å¨ha ! Katta og jeg er begge like interessert i å ikke ha reven luskende rundt husveggene eller i rådyrskogen inntil.....! A winning team !

Du shaffer : Her fikk du mye respons - ikke alle fra Re får det hver gang de stikker hodet fram litt ! Artig - du har visst tenkt på helt plutselig å "gjøre alt" på en gang. Det klarer du selvsagt ikke - du heller. Mht utstyret: Skal du drive småviltjakt/rådyrjakt er det lurt å skaffe seg varme sokker, ei god "jaktøks", en skikkelig svartkjele. Ei driftssikker børse og mye skytetrening til sommeren !!! En god stolsekk, øreklokker og glimt i øyet. Sitt på post lenge nok til at lysten på hund er helt avklart mht type og avstamning. Litt gluggejakt på rev midtvinters er heller ikke at foragte....I Re må det vel også være mulighet for litt beverjakt i april - kanskje du må over i Andebu ? Masse gås i Tønsbergområdet også - som du sikkert vet. Bor i nabokommunen din og har tidligere jakta både due og rev i Re. Tror den kommunen forøvrig ville kledd en stor og god villsvinbestand også .....men ikke si til grunneierne at jeg har sagt det ! Good luck, mate !

På en skale fra 1 til 6, speikey, gir jeg deg en 6'er for ditt innlegg her. I Agder/på Sørlandet har vel bekymringene om at elgen er blitt lettere og av dårligere kvalitet over mange år vært påtagelig og høylydte. Når det kommer en ulv eller to i dette området som nå, tror jeg faktisk på at vi på sikt ville fått en langt sunnere og kraftigere elgstamme med ulven tilstede. Og den voldsomme reaksjonen som trekker 80-100 mann ut i terrenget for å få hatt ihjel disse ulvene med en gang de viser seg, er faktisk derfor litt forstemmende. Idag kan vi forvalte ulven på en slik måte at om stammen/populasjonen når en størrelse vi ikke er tjent med, har vi anledning til å sette inn ressurser som reduserer antallet fort og effektivt. Men, bak den intense ulvemotstanden som råder i Norge, ligger en ur-angst som det nok blir bortimot umulig å kurere. Respekt - det var ordet du brukte, respekt for ulven også. Det er stikkordet. Jakte den er jeg med på, men dagens "ha-ihjel-omgående-politikk" er bare trist.....At elgstammen i sørlandsfylkene er blitt en uttalt degenerert, skyldes for mange dyr i for lang tid, med redusert næringstilgang som konsekvens. Vi klarer altså ikke skyte ned nok av dem - da ville, etter mitt syn altså, ulven blitt en god viltpleiefaktor i noen år fremover. Men, vi er vel slik at vi skal ha både i pose og sprekk....og, når vi blir mange nok som vil akkurat det, blir det til slutt ingenting igjen til hverken pose eller sprekk....for noen.

Rust i røret??? Om så kanskje du skulle prøve litt fin stålull innsatt med olje og trekke igjennom noen drag og følge opp med vanlige pussefiller og kokende vann hvor du stikker munningen ned i kjelen og "suger" vannet opp i løpet med pussestokk og litt tett fille...? Skikkelig kokende vann....Prøv kanskje også litt Zalo i vannet for å fjerne event. annen gammel "guffe" i røret utenom eventuell rust....Når løpet er avkjølt igjen, kan du jo sette det inn godt med olje og tørrpusse etter noen dager? Er det ikke gravrust så kanskje resultatet blir prima?! Gjorde det med en Luger jeg kom over og som hadde ligget på et loft i 40 år hos han som i frigjøringsdagene knabbet den fra en tysk offiser. Den var mørk i løpet, men skinte som ei stjerne etter behandlingen - og hadde ypperlig presisjon etterpå (jeg skjøt nærmere 1500 skudd med den). Det lå et magasin i taska med tyske 9mm patroner med prosjektiler av stål (!!), tyskerne fikk trøbbel med tilgang på messing etc mot slutten.

Det vil jeg tro. Altså på våpenkortet har du en viss "kapasitet". Jaktgarderoben er maks 6 våpen (for jakt). I tillegg har du anledning til å ha våpen for banebruk om du er aktiv som skytter -Er ikke sikker på, her og nå, om det er en klar begrensing for antall banevåpen du kan ha, men driver du med forskjellig konkurranseskytinger så vil du nok kunne få det du med rimelig begrunnelse har behov for. Om du har en banekrag som KØ (konkurranse og øving) og skyter opp til storviltprøven med den (også) mener jeg du står fritt til å ta den med ut på en bukkejakt eller gåsejakt e.l. hvor kravene til anslagsenergi er innenfor Krag-ammoens kapasitet. Egentlig ville det være positivt i og med at du ikke trenger noen .375 H H "overkill" for å felle et rådyr eller ei gås.....Hvor mange som velger å ta med en 6 kilos banekrag er en annen sak - neppe så mange. men jeg har gjort det og gjør det nok igjen når det er fornuftig (ikke langt å gå eller med tung pakning).... Kan hende jeg tror feil her...? Noen som har kommentar til det?

Har du en original langkrag, nummerlik og uendret på alle vis, har du et våpen som faktisk er verdt litt nå - og blir sikkert mer verdt med tiden. Ikke gjør endringer, bare stell den. Skal du ha kikkert på en Krag (gjør det på en som allerede er endret/ombygd) blir vel den montert med feste på siden (venstre) av kassa - neppe på stedet for det originale, åpne baksiktet. Skal du pusse opp treverket, kan det gjøres med sjel og nennsomhet for å bringe det opprinnelige tilbake. Men, vet ikke om det er verdt tiden og innsatsen på original militærstokk (trekvalitet) - med mindre du vil selv....(?). Har gjort det på en Krag med en eldre banestokk (fra 50/60-tallet) og den ble virkelig fin. I tillegg til den, gjorde jeg min debut som "børserestaurerer" på min Beretta pumpehagle fra 1962. Den hadde hatt noen turer i fjell og mark og stokken bar velkjent preg av det, med stukinger og riper. Fjernet alt og den ble fin som ny - blank og varm som ei nybada barnerumpe. Forøvrig - jo finere treverk på våpenet, desto mer gladjobb og utbytte er det å ta en slik jobb. Du klarer det fint selv. Fikk en gang hele "oppskriften" fra en kar som var spesialist på restaurering og reparasjoner av stokker som hele våpenet - og hadde bestillinger fra land og strand på restaurering av gamle,virkelig verdifulle våpen. Om noen er interessert, gi et pip så skal jeg gi dere "oppskriften". Du vil trenge både linolje, terpentin, narvesverte, skjellakk og sprit, Ikke nødvendig å være utdanna "finsnekker" - Det holder med sjel, kjærlighet, tålmodighet og en forsiktig hånd !

Hyggelig å være velkommen. Thanks - all of you!

Ny her idag, men av år er jeg godt forbi middagshøyden. Interessen for skyting og jakt og våpen har jeg hatt fra kortbuksetiden og beholdt den hele tiden siden. Når man i livet er forbi det stadiet hvor det ofte kan synes som om testosteronet styrer hjernen, blir synet på det man er interessert i også litt mer modent og innholdsrikt....forhåpentligvis. Det kommer en viss "ro" over det meste man gjør og tenker. En god følelse å ha. Ikke så viktig å vinne et stevne lenger, koseskytingen holder. På jakt derimot er et hvert avlevert skudd som ikke gir en "instant kill" en liten "nedtur" (perfeksjonistens svøpe ?) Men i helheten og alle opplevelser til nå kan jeg slutte meg til påstanden at "livet er ikke det verste man har"...... Hva angår våpen, er det i hovedsak rifler og hagler som opptar meg. Har skutt noe pistol i sin tid, bl.a. som befalsutdannet og med plikttjeneste som fulgte det. Vokste opp i den umiddelbare etterkrigstiden og det, sammen med å ha en far som var med i motstandsbevegelsen, gjorde sitt til at av rifler som interesserer meg langt utover smellet og treffpunktene finner vi Krag'en og Mauseren (M98K). Moderne tider kan man ikke helt melde seg ut av, så blandt riflene mine vil du finne en Tikka og en BRNO, samt en gammel KV "Sportsrifle" Mod 30A - altså salong cal .22LR. Haglene mine domineres av Beretta, o/u og pumper - alle "Silver Pigeon". En Beretta "Monocanna" ("412") ("Folding") er på vei inn i garderoben.... Jeg har klart meg utmerket med disse/slike skytejern for bane, felt og jakt. Nærer ingen interesse for de dyre, fasjonable kunstverkene til både 5 og 6-sifrede beløp som kun ville gitt meg magesår om det skulle komme saltvann på dem, enn si om et slikt "smykke" skulle ramle nedover ei steinur på rypejakt eller reinsdyrjakt i fjellet..... I den grad jeg vil komme til å delta med innlegg her fremover, vil nok denne bakgrunnen skinne igjennom. Så da vet dere i hvertfall nå litt om den....