Utgangspunktet for debatten vdr ”Jaktetikk på "arrangert" Utlandsjakt” var vel her delvis artikkelen i ”Jeger Hund og Våpen”. Akkurat den saken er vel rimelig avklart og etter mitt skjønn uproblematisk.
Generelt er det nok ofte et ”ønske” fra PH og de som arrangerer jakt at det faktisk blir skutt dyr. For de fleste på forumet her skaper vel ikke ”det å skyte dyr” de store etiske dilemma og søvnløse netter.
Det er vel nettopp også derfor mange av oss reiser på jakt til f.eks Afrika – for å jakte og å skyte dyr – ofte på andre avstander – under andre forhold og med andre våpen enn hjemme.
Det at ”ikke alt er som på elgjakta hjemme” er vel i seg selv ikke skummelt. Er det ikke derfor vi reiser? For å få andre utfordringer.
Det at en PH vil du skal skyte et dyr – under forhold som (for) lang avstand – altså et skudd du ikke vil avfyre er nok en av de utfordringer en reise til utlandet kan medføre. Dog vi er vel voksen mennesker som gjennom livet har måtte tatt stilling til verre ting enn dette? Alle på forumet virker klare på at det er jegeren som betaler og dermed er klienten – og klienten ”ruler”. Dette er selvsagt. Slik sett stopper debatten der.
Dog, det er mulig at skyting i ”padocks”/innhegninger av ulike slag enten dette foregår på noen få mål eller 100 000vis av mål kan foregå etter ulike standarder forskjellige steder. Det er mulig det selges jaktpakker med luksushotell og ”innbakt” et bestemt antall dyr samme hva (pluss hører vi av og til fra Øst-europa og Rep.S.Afrika -også innlagt besøk av kvinnelige terapeuter” i forventet ”totalpakka”). For noe er dette OK for andre riv ruskende feil.
Jeg tror likevel det er lett å skjære klar av mellom- menneskelige problemer om man i utgangspunktet forsøker: 1. å velge den jakt på de steder man ønsker, og 2. snakker med sin PH om hva som er viktig for deg – størst mulig dyr (Amerikansk stil), eller gode jaktopplevelse. Si at du ikke behersker skudd på mer enn 100m eller 200m. Si at du ikke har lyst til å skyte om dyret står bak 2m med buskas.
De 7 PHer jeg har vært borti i Namibia og Zimbabwe har jeg aldri opplevd som problematiske i slike sammenhenger. Generelt har jeg alltid hørt fra disse om Skandinaviske jegers høye jaktmoral – de liker å gå – spore-finne dyr. De sier vi skyter svært godt og har åpenbart god opplæring og skyter ikke ”på alt som rører seg”. Jeg har motsatt hørt litt om reservasjonen vi har mot å skyte gjennom litt gress og kvist – noe som faktisk går utmerket med langsomme tunge kuler i grove kalibre (om dyret står rett inni kvisten).
Sett fra ”den andre siden”:
1. Skutte dyr skaper verdier i form av kjøtt til eksempelvis lokalbefolkning i ”Comunal lands”, kjøtt for de som eier jaktområdet, penger i form av ”fellingsløyve”/trofeeavgifter til de som drifter områdene, midler som tilflyter lokalmiljøet og mer sentral organisasjoner og ikke minst eventuelt lokale taxidermister og selskap som står for transport. Det er en betydelig verdikjede her og ”skinnere” og trackere har alle familier og skal leve de også.
2. En PH som har jobbet livet av seg med sine beste tracker og fått kunden frem til ”årets beste dyr” som jeg har opplevd to ganger – vil selvsagt da at klienten kan skyte og vil skyte – og klarer skuddet. Dette gir PH en øket rating i sitt yrke og hans status øker. Mange av oss forsøker også å beherske også lange skudd, bruker laseravstandsmåler, skytestøtte og lærer om kulebaner – bruker egnede kalibere.....mange av oss liker dette.
Jakt skaper enorme verdier og bidrar til å bevare utryddningstruede dyrearter i Afrika. Vi er der del av en verdiskapning, og tvister kan sikkert forekomme - her som ellers i livet.
Mitt tips er å snakke ut med arrangør (agent/operatør) før booking, så snakke med PHen før jakten om ”hva du er ute etter” – definere dette - og å jakte deretter. Man har jo litt ansvar og vilje selv også.
I dag er det PHer som reserverer seg mot Leopardjakt med hund (jaktform litt som gaupejakt med (mange) hund(er)) – mange klienter ønsker dette – også nordmenn. Saken kan også vinkles fra denne siden.