Luxus Lungemos

Jørund Lie er en av norges mest kunnskapsrike når det kommer til ammunisjon, og han skriver i nyeste Jakt om hvor tåpelig det er at folk tillegger bly magiske egenskaper.

Han kan vel ikke strengt tatt si noe annet uten å møte seg sjøl i døra.

I 2005 var Eley rype markedsført som arvtageren etter blyet. Det skulle ifølge enkelte våpenbutikker tilogmed være bedre enn bly. Aldri har vel så mange jegere følt seg så grundig lurt som 10 sept. 2005. Det må ha vært den dårligste og mest oppskrytte ammoen som noensinne er solgt. Hadde ikke kostet meg en kalori å få en haglskur av den dritten rett i feltjakka fra 30 meters hold.

 

Stod du langt til fjells med kun Eley rype som ammo var det bare å avblåse hele jakta. Du glemmer ikke med det første hvem som solgte deg det og at NJFF anbefalte det.

 

Denne ammoen er også et kroneksempel på at man kan bli grundig lurt av å skyte på papp.

sognefjorden

Rogaland

Skjønte instinktivt at dette måtte være Vestlandet når jeg leste første post. Litt munter knegging når åsted blir foreslått og bekreftet. Synes oppriktig synd på friluftsfolk og jegere som må slite med alle tullingene der borte som har for mye fritid og for lite vett.

Til leirdue og due er det greit å ha helt åpen

Da vil du garantert ha så glissen sverm at mange leirduer kommer helskinnet igjennom til tross for et godt skudd. 1/2 (***) gir bedre og riktigere tilbakemelding for å evaluere skuddet.

Altså, jeg mener utskiftbar choke er en hype og bare tøv!

En påstand som helt sikkert er gangbar for svært mange. MEN, dersom man f. eks. jakter rype med hund, og utnytter hele sesongen vil man på et tidspunkt kjenne behovet for å skru på tutene. Fra å stå midt i kullet med lettskutte kyllinger i september, til lange hold og tett vinterdrakt i februar vil man ha ulike krav til våpenet. Driver man i tillegg med skogsfugljakt og pleier å grine seg til hagleposten under rådyrdrevet så bør man ha litt justeringsmuligheter.

 

Alternativet til å bytte choker er å bytte ammo. Men man kommer aldri helt i mål med det uten å bytte tuter hvis man jakter allsidig. Neste gang du treffer rypejegere på fjellet, ta en titt på fangsten Deres. Noen har istykkerskutte, blodige og fillete fugler. Andre har fugl som ser ut som om de ligger å sover og bærer lite spor av avlivning. For mange jegere, spesielt nedover på kontinentet er det en æressak å ha fine slakt. Noe som selvsagt også påvirker kvaliteten på råvarene. Fine, rene og hele ryper kan fint henge mye lenger enn anbefalte 40 døgngrader.

 

Har jeg gjester til rypemiddag og en frue kommenterer at hun ikke får slike ryper hjemme sette jeg øya i gubben og spør: -Hvilke choker bruker du?

Optimalt sett så skal ettersøkshund og fører være endel av laget. Å gjøre seg kjent med terreng, trene og spore på fall er etter min mening en forutsetning for å lykkes.

 

At grunneierlaget tar litt ansvar i forhold til det sosialdemokratiske vissvasset tar jeg av meg hatten for.

Jeg klarer ikke helt å skjønne ordet "våpenredd". I min bok er skolerte våpenmiljøer de som har mest respekt og hensynsfull opptreden med våpen. I motsatt ende har man dårlig skolerte våpeneiere som kan ha et naivt forhold til våpen. Det gis i denne tråden noen eksempler på uakseptabel våpenbehandling som ikke var gangbar i 2014, 1994 eller 1975.

 

På 70 tallet fantes det ikke turgåere og soppplukkere i skogen når jaktiden startet. Storbonden kunne gjerne være avbildet på førstesiden av lokalavisa med Mausern over skuldra og uttalelsen: Det er forbundet med livsfare å være i skogen når vi starter jakta. Våpeneieren la elegant ansvaret over på 3. person.

 

Dette går ikke i dag. I dag er det våpeneier som ene og alene har ansvaret. Og sånn må det være.

 

Jeg har respekt for våpen, de er faktisk lagd for å drepe. Er du uenig med meg er du enten naiv eller mangler erfaring.

Geco5 skrev:

:Breton en kontenital (allsidig jakt) jakthund og brukes i Norge, som en "stående fuglehund". Breton holdes hovedsakelig av jegere og noen jaktprøvedeltagere. Bra jakthunder og noen av dem er i norgestoppen på jaktprøver, for stående fuglehund prøver.

 

Mens Engelsk Springer Spaniel er en "støtende fuglehund". ESS blir etter min erfaring, holdt av mest av "utstillingsfolk" og av få jegere. Men jeg kjenner jegere som bruker den og det arangsjeres noen få jaktprøver for "støtende fuglehunder pr år. Så kjøper du hund fra "jegerlinjer" kan du få en brukbar jakthund.

 

For å dra ut essensen:

 

Støtende hunder brukes dersom man jakter i meget vilttette terrenger. Stående hunder brukes der man må avsøke mer terreng pr. vilt.

Andreasv skrev:

I Norge har vi som turister i fjellet alltid praktisert sporløs ferdsel

En temmelig historieløs påstand. Stier, ferdselårer, buer, vadesteder, osv har vært viktig infrastruktur i fjellheimen lenge før turismen ble "oppfunnet". Trådstarter bommer også med sin overskrift som henviser til trapper som noe nytt i fjellet. Det mest spektakulære trappeanlegget jeg kommer på er opp mot Skålatårnet. Disse trappene er så gamle at de har blitt restaurert av sherpaer.

Sportinghagle:

Fullblods skytejern som gir ekte skyteglede.

 

Jakthagle:

Våpen med kompromisser som forsyner seg kraftig av skyteegenskapene.

 

Valget bør være enkelt når målet er:

Bruksområdet er å knuse en masse leirduer

Som du nevner innledningsvis så har du et overdrevent fokus på kornet. Det blir fort et problem når man bør ha full fokus på målet. Man er ikke avhengig av kornet for å prestere god fluksskyting. Men kornet er et bra hjelpemiddel for å lære seg å montere riktig og å kunne evaluere eventuelle bomskudd.

 

Personlig "ser" jeg ikke kornet før etter jeg har trekt av. Den gir rask tilbakemelding om våpenet fremdeles er riktig montert for å kunne avgi et skudd nr. 2.

Uten å ha god kjennskap til hvordan våpen ble fraktet i 1967 tviler jeg sterkt på om det var noe lettere den gangen. Det var kaldt krig og et helt annet grensevern enn vi er vant med i dag. Våpen på avveie var akkurat like stort problem da som nå.

 

I 1967 var det ingen "hvermansen" som var ute å fløy, spesielt ikke over Atlanteren. Det var direktører, politikere og eliten som kunne dra på langfart. En billett kostet sikkert flere månedslønninger for en vanlig arbeider.

 

I tidligere tider var samfunnet mer gjennomsiktig og vi hadde tillit til hverandre. Det var oss og dem. Nå er dem endel av oss. Takket være globaliseringen som luftfarten er en vesentlig del av.

Hørte en radioreportasje angående denne revolveren på NRK. Påstanden om at dette er verdens eldste revolver baserer seg på et resonnement om at de ikke kjenner til noen eldre.

 

Så lenge ingen imøtegår påstanden er dette verdens eldste revolver.

Lurer litt på hva trådstarter forventer av omdømme for sin jaktutøvelse? For egen del markedsfører jeg min jaktutøvelse minimalt til omverdenen. Anerkjennelse for bra skyting, gode hunder og dyktig jaktutøvelse er ikke noe man kan forvente av folk utenfor miljøet.

 

Min oppfatning av utenlandsjakten er i liten grad tuftet på selvsyn. Desto mer på "lunchprat" og møte med folk som kan fylle en vegg med trofeer på en ukes utenlandsjakt samtidig som de mangler grunnleggende evner til å kunne jakte i Norge.

 

Utenlandsjakten har fått et harrystempel, og jeg tror neppe De som har ræva full av penger som kan shoppe jakt fra øverste hylle ønsker å bli identifisert med rørleggere og trailersjåfører som reiser til Afrika for å avlive tamdyr. Norske jegere er ingen homogen gruppe og vil følgelig aldri kunne stå sammen solidarisk.

 

Har vært innom noen pene hjem der jegeren har stått under trofeet og utfører sitt glansnummer i eventyrfortelling til sine gjester. Det eneste som manglet var et vindpust som tok tak i hentesveisen....

Trådstarter skrev:

På skytebana låg eg og skaut mens ein kar i 60- åra prøvde seg på hjortefiguren. I løpet av dei 20 minutta eg låg og trente, forsøkte denne mannen å bestå oppskytinga 4 ganger!!! Må innrømme at eg låg og irriterte meg og spurte meg sjølv om jakt på storvilt er ein allemannsrett uavhengig av skyteferdigheter??

Vil for egen regning og med kunstneriske friheter lage en profil på denne karen i 60 åra:

 

Tidligere tillitsvalgt i både skytterlag og NJFF. Lagt ned 5000 dugnadstimer på skytebanen fordelt på 30 år. Premiehylla lasten til randen av pokaler og utmerkelser fra skyting og jakthundprøver. Sliter for første gang i sitt liv med oppskytinga, og får et første varsel om at noe er galt. Merker seg at en jypling reagerer på hans store nederlag. Oppsøker lege, tar noen blodprøver, følger legens ordre. Kommer sterkt tilbake etter noen måneder.....

 

......telefonen ringer. Ettersøk etter hjort. 60 åringen stiller med sin erfarne hund. Møter den uheldige skytteren på avtalt sted, hilser høflig på jyplingen.

Inge E skrev:

Du har ikke mye til overs for skyttere Lungemos?

Opplever bra miljø og trivelige folk på skytebanen jeg. Jeg bare setter et skråblikk på hva alfahannene i miljøet kan tillate seg å uttale. Dette er forøvrig et fenomen som er utbredt i mange miljøer.

 

Angående problemene med skyting på bane vs jakt som du nevner så bekrefter det bare at skyting er kompleks materie. Man kan stå på banen å trene inn en liten uvane som du ikke merker før du står i terrenget med 2 tomhylser og 2 bom. Sånne snikende uvaner kan ruinere en hel jaktsesong. En dreven instruktør vil fange opp feilen på 2 sekunder dersom det søkes hjelp.

 

Ellers har jeg inntrykk av at de som skyter bra på banen også skyter bra på jakt. Personlig tenker jeg minimalt på bevegelsesmønster leirdue vs fugl. Er 100% opptatt av montering av våpenet. Når dette sitter blir det pulver av duene og knallogfall. At fugl presenterer seg i andre vinkler enn leirduene og at man må legge inn foranhold er helt klart. Skyttere som har problemer med å skyte foran fuglen har en såkalt frekk skytestil og vil med små justeringer kunne treffe godt.

Det er en liten pause mellom seriene på banen og folket har benket seg rundt noen kaffekopper. En kar med skytevest påsydd norsk flagg forteller at han har observert et flygedyktig storfuglkull på et angitt sted. Jegeren orker ikke lage noen diskusjon, til tross for at denne observasjonen er imbesill. Eggene er ennå ikke klekket.

 

En annen av skytterene fører ordet. Jegeren vet at denne fortelleren har svært liten artskunnskap. Absolutt all fugl er jerpe, med unntak av tiur, som er tiur. Dagens eventyr handler om en jerpedouble. En situasjon som ikke stemmer med jerpas adferd, i et terreng som aldri har hatt jerpe.

 

Når praten kommer inn på bikkjer spisser jegeren ørene litt ekstra. Det her de virkelige gullkornene kommer for dagen.

Kjøttjegerene går i graven med sine frysebokser fulle av utgammelt kjøtt...

 

Dette er ikke noe jegerproblem, det er et samfunnsproblem. Svært mange husholdninger i Norge har et hjernedødt forhold til mat, råvarer og husholdningsøkonomi. Man kan bli skremt av å se hva som befinner seg i enkelte frysere, og de som blir mest skremt er de som eier dem, fordi de har mistet oversikten.

 

At mange jegere også er sløve på dette punktet har jeg sett med selvsyn, dette dreier seg om manglene kunnskap og respekt. Folk som går inn i ny sesong med fjorårets varer i frysen fortjener pisk på pungen og et tupp i ræva fra jaktlaget.

 

Men jeg er overbevist om at folk som ser på jakt som endel av vår matkultur har orden i fryseboksen.

Informasjonsgrunnlaget fra TS er noe spinkelt. Jeg mener det første man må se på er om det er næringsgrunnlag for rådyr på terrenget. Rådyrene er kvalitetsbeitere som lever av næringsrike og lettfordøyelige plantedeler.

 

Litt på skjemt kan man si at det beste tiltaket for å få rådyr til å trives er en skikkelig skogbrann og en kraftig storm.

Har "hemmelige multeplasser", produserer bær, poteter, honning, egg, grønnsaker, urter. Baker brød flere ganger i uka, sylter, safter, speker, røyker, graver, raker, slynger, tørker. Fisker, jakter og sanker. Jobber kontinuerlig med å effektvisere jakta. Har 5 frysebokser og vinkjeller.

 

Mitt kall er å til enhver tid ha 1. klasses råvarer.

 

Har ikke ett jævla horn på veggen og fniser litt av folk som går seg vill i egen forfengelighet.

M67 skrev

å helt andre siden, så forstår jeg ikke hvorfor alt skal kunne forsvares hele tida, om noen har lyst til å skyte rådyr på 1000m hold, så må de gjerne det for min del, de får forsvare det for seg selv. Det er ingen risiko for andre, og de må selv rydde opp. Vi andre har etter mitt syn ingenting med det - det er en sak mellom vedkommende jeger, ham selv, og rådyret, elgen, villsvinet, gåsa, whatever.

 

Slik jeg har forstått det så er jegeren gitt tillit av demokratisk valgte myndigheter. For å være tilliten verdig både som jeger og våpeneier må man følge retningslinjene som er satt. Sett i lys av det kan man som jeger få seg en gedigen overraskelse dersom man tror jaktutøvelsen er en sak mellom jegeren og viltet.

Trådstarter skrev:

:Det ser altså ut til at styret I NJFF og kanskje mange andre som ikke sysler seriøst med jakt på hold ut over det som ansees som vanlig oppfatter aktiviteter under begrepet "langholdsjakt" som en "sport" der det er om å gjøre å få felt vilt på lengst mulig hold.

Er definisjonen til NJFF feil? Eventuelt hvordan skal langholdsjakt defineres for å gi et riktig bilde av hva vi snakker om?

.22 Winchester Rimfire Magnum (.22 WRM) heter det i litteraturen jeg har. Men når jeg sjekker pipa på CZ'en så står det .22 WMR. I det daglige kalles det 22magnum. Et lite villnis her altså

Synes å kjenne igjen argumentasjonen til 2alfa fra forsvarets blodige sanitetskurs. Vi har utrolig dyktige krigskirurger i Norge, og de har full kontroll på skader påført av ethvert våpen.

 

Man får anta at veterinærforbundet har adgang til samme kunnskapen, og som kjent er de imot buejakt.

 

Har også merket meg at det er betydelig skepsis til buejakt blant mange erfarne jegere.

 

Tror avgjørelsen til Miljø og Klimadepartementet var helt riktig.

Det er sikkert to forskjellige ting hostesaft. Men dagens ferske jegere får etter min erfaring svært ofte sin skyteutdannelse fra banen og blir instruert av baneskyttere. Jeg ønsker ikke folk i terrengene som avsikrer våpenet for tidlig, eller stenger resten av verden ute når det skal felles fugl over hund.

 

Jeg har ingen anelse om hvordan dagens jegerprøvekurser omhandler temaet, men har grunn til å mistenke at det er forbedringspotensiale.