Bedre sent en aldri med en liten rapport Forrige uke var det vinterferie og det betydde revejakt. Etter en treg sesong med lite spor på åte og i nærområde var det endelig fart. Åteplassen var nedtråkket av spor og forventningene ble straks skyhøye. Jeg og brodern vekslet om å sitte annenhver kveld på gluggen. Vi oppserverte 2-3 rev, fire netter på rad, men langt hold og vimsete rever gjorde at skuddene uteble. Hørte mye reveskrik hver kveld, så bestemte med for å prøve lokken. Satt på revelokkfilmen av Ulf Lindroth og stemte inn Dan Thompsom PC1 etter den. Fant meg en post midt ute på et jorde å prøvde på noen reveskrik. Synes jeg fikk de til bra, men fikk ingen respons. Etter fem minutter frøys membranen så jeg ikke fikk ut en eneste lyd. Bestemte meg for å sitte noen minutter til for å speide i måneskinnet. Og etter ett par minutters venting kom det en rev midt imot. Fikk den inn i sikte på ca. 70 m, men måtte bevege meg pga ulent posisjon. Da mistet jeg reven ut av sikte og fant den aldri mer.. Surt, men kjempe artig å få inn rev på lokk første gangen Neste dag satt jeg meg til på gluggen igjen, og kl. 02.00 kom en rev midt imot. Fikk hastverk med å rigge meg til, så når børsa var ut av vinduet var reven på god vei til å passere fjøsveggen bare 20 m rett nedenfor. Plystret, reven stoppet og jeg skøyt, men endte med at reven føyk i hundre utover jorde og inn i skogen. Konkluderte med at det var bom ifølge kroppsspråket til reven, men neste dag viste det seg at det var treff. Fulgte blodsporene ca. 500 meter. Der hadde den lagt seg ned og blødningen hadde stoppet. Fant ingen spor vekk fra hvileplassen.
Hadde en mistanke om at kikkerten hadde fått seg en trøkk, og ja det hadde den.. Treffpunkt hadde forflyttet seg 15 cm fra sist gang jeg skøyt med rifla. Next time no air!