dahlenlund

Velger løp ved å dytte avtrekkeren framover på denne hagla, så er nok ikke det som er problemet. Må vell bare sende hagla inn til børsemaker å satse på at han fikser det. Får håpe det bare er en skikkelig rengjøring innvendig som skal til for å få bukt på problemet!

Har ikke demontert å rengjort mekanismen nei, tror jeg skal holde meg god for det, da jeg er redd for å ødelegge hagla. Fikk du fikset problemet på din? Hagla har enkeltavtrekk ja.

Har ei o/u baikal hagle som fyrer av to skudd samtidig, ikke hver gang det skytes med den, men ofte! Når jeg skyter med klikkpatroner fungerer avtrekket som det skal og det fyres bare av ett skudd om gangen, men med vanlige patroner så skjer det ca. hver andre/tredje gang jeg fyrer av. Har hatt hagla i ca. 5 år og brukt den en god del, men problemet har altså kommet nå. Noen som har nå forslag til hva det kan være? Vil det være lønnsomt å sende den inn til reparasjon da hagla kostet 3000 ny?

Har drevet en del med bulvanjakt etter gås de siste årene. Først startet jeg med 6 gåseskall, så oppgraderte jeg til 12, så 24 og nå er jeg oppe i 40 lokkegås når jeg jakter. Før så gikk det stort sett i gåseskall, men de siste årene har det gått i NRA-FUDS. Har hatt en teori på at lokkegåsa bør være så naturtro som over hode mulig, men har nå konkludert med at det ofte heller er antallet lokkegås som teller mest. Har nå derfor tenkt å oppgradere samlingen bulvaner med opp til 100 lokkegås. Skulle gjerne hatt alle i FUDS, men dette blir alt for dyrt. Ser mange bruker silhuetter og sillosocks med stort hell, men sliter fortsatt og finne noe av det billige slaget. Skulle gjerne hatt hjelp med å finne bulvaner til under 50-lappen, noen som har forslag? Kom gjerne med innspill på deres erfaringer om det er antallet bulvaner eller realismen i bulvanene som har mest å si.

Jeg ser uten tvil mest rev ute når det snør. Tettere snøvær, desto bedre er min erfaring. Virker som om revene finner det mye tryggere når det snør. Regnvær derimot har jeg ekstremt dårlig erfaring med. Dagene etter det har kommet en del snø er det som regel ingen eller lite trafikk på åte.

Hadde bare brukt honning, fiken osv. før jeg snakket med en gammel mårjeger, og hans tips var å bruke kjøtt som åte, og vinger av fugler, under eller ved siden av fellen. Første gang jeg sjekket fellen etter å ha fulgt hans råd, hang det en død mår der

Endelig fikk jeg tatt den første måren. Dette er første sesongen jeg og brodern prøver oss med mårfangst. Det har stort sett bare resultert i nedturer, men endelig fikk vi tatt den! Etter som jeg ikke har sett noen mår før, er jeg ikke habil til å se forskjell på skjønn, men tror det var ei tispe. Fant hvertfall ingen baller. Ble tatt med Fenn MK 6 slagfelle, med fiken, hånning og kråke som åte. Som sagt så har sesongen mest vert en nedtur, og det er pga. en felletyv i terrenget som har stukket av med 2 av de 3 fellene våre. Enormt irriterende og meningsløst og ødelegge for andre på denne måten. Motivasjonen for mårfangst hadde nesten allerede forsvunnet etter første sesong pga denne tyven. Skjønner ikke hans intensjoner med å ødelegge på denne måten. Fellene er satt langt inne i skogen fra vei og skiløyper, så denne personen har fulgt våre spor i snøen for å finne fellene, Pinn igjennom råttent! Har nå tatt inn den eneste fellen som er igjen, og lagt igjen et brev til tyven, med vennlig hilsen om å levere de tilbake. Bilde kommer senere.

Bedre sent en aldri med en liten rapport Forrige uke var det vinterferie og det betydde revejakt. Etter en treg sesong med lite spor på åte og i nærområde var det endelig fart. Åteplassen var nedtråkket av spor og forventningene ble straks skyhøye. Jeg og brodern vekslet om å sitte annenhver kveld på gluggen. Vi oppserverte 2-3 rev, fire netter på rad, men langt hold og vimsete rever gjorde at skuddene uteble. Hørte mye reveskrik hver kveld, så bestemte med for å prøve lokken. Satt på revelokkfilmen av Ulf Lindroth og stemte inn Dan Thompsom PC1 etter den. Fant meg en post midt ute på et jorde å prøvde på noen reveskrik. Synes jeg fikk de til bra, men fikk ingen respons. Etter fem minutter frøys membranen så jeg ikke fikk ut en eneste lyd. Bestemte meg for å sitte noen minutter til for å speide i måneskinnet. Og etter ett par minutters venting kom det en rev midt imot. Fikk den inn i sikte på ca. 70 m, men måtte bevege meg pga ulent posisjon. Da mistet jeg reven ut av sikte og fant den aldri mer.. Surt, men kjempe artig å få inn rev på lokk første gangen Neste dag satt jeg meg til på gluggen igjen, og kl. 02.00 kom en rev midt imot. Fikk hastverk med å rigge meg til, så når børsa var ut av vinduet var reven på god vei til å passere fjøsveggen bare 20 m rett nedenfor. Plystret, reven stoppet og jeg skøyt, men endte med at reven føyk i hundre utover jorde og inn i skogen. Konkluderte med at det var bom ifølge kroppsspråket til reven, men neste dag viste det seg at det var treff. Fulgte blodsporene ca. 500 meter. Der hadde den lagt seg ned og blødningen hadde stoppet. Fant ingen spor vekk fra hvileplassen. Hadde en mistanke om at kikkerten hadde fått seg en trøkk, og ja det hadde den.. Treffpunkt hadde forflyttet seg 15 cm fra sist gang jeg skøyt med rifla. Next time no air!

Sliter med samme problemet. Har hatt rekordlite besøk på åte i år. Regnet ut at jeg har sittet over 35 timer i gluggen siden november uten å se en eneste rev. Ikke er det særlig med spor heller.. Har en teori om at det er en revirhanne i området som jager bort alle andre revene. På samme tid i fjor hadde jeg skutt 6 rever, og enda var det mye aktivitet på åte. så langt denne sessongen har det bllitt 0...

Kråkene vil som regel ikke komme inn for landing blant FUD'sa med mindre det har beitet en del kråker der dagen før. Angående lokking med faulks-lokken og FUD's er at du må være forsiktig med å bruke den alt for mye. Bruker bare utropende: Kraaaa kraaa og kraaa med veldig forsiktig blåsing. Har funnet ut at disse to enkle ropene er de som kråkene er tryggest på. Men undre lokking UTEN FUD's bulvanene kan det være en fordel å variere lokkingen. Da kan gjerne aggressive og intense utrop funke vell så mye, men disse utropene vil ikke gjøre kråkene trygge, men nysgjerrige. Dette ender ofte med at kråkene streifer innom for å se hva som skjer, det byr seg en skuddsjanse, før kråken forsvinner like fort igjen.

ja dette er nokk et eksempel på at det ikke finnes noe fasitsvar ved denne revejakta!

@bbdg: Brukte kalv som åte for 2 år siden og har samme erfaring som deg. Den ble lagt ut i desember måned. Når våren kom og jakta var over, var fortsatt halve kalven igjen, selv med masse revespor rundt. Alt annet åte som var lagt ut på samme sted var som regel borte på noen dager. Min konklusjon med kalv som åte var at kalv iallefall ikke var på hovedmenyen hos reven her i bygda.

Har faktisk alt det du ramset opp her, men har ikke prøvd å sett opp trær frem til åte, reven besøker åte jevnlig når det ligger mat ut, så tror ikke jeg kommer til å gjøre noe med det. Bruker gris som åte og har uten tvil mest besøk på åte når det ligger ei purke/stor gris på åte v.s mange mindre griser. Det trekke også til seg mye mere kråkefugl når det ligger noe stort ute av en eller annen grunn. Har også merket at reveaktiviteten stiger desto mer kråkefugl det er på åte, så det kan være en grunn til at det blir mere reveaktivitet når det ligger noe stort ute.

Må man søke lisens for å skyte gaupe? eller kan man selvstendig skyte ei gaupe, for så å registrere den inn på den kvota som er satt?

Har jaktet en del med hubro, men har aldri fått til den type jakt. Min opplevelse med jakt med hubro var at kråkene som fikk øye på hubroen ble livredde og stakk av med en gang. Tror jeg fikk inn 1 kråke på skuddhold i løpet av mange turer. Jeg så en video på nettet der de brukte bulvaner på kråkejakt, så jeg valgte å kjøpe meg 12 kråke-Fud's fra jaktfall.no, å har ikke angret siden. Skyter i gjennomsnitt rundt 10 kråker hver morgen jeg er ute nå. Kråkene går inn for landing blant lokkefuglene som jeg setter i 2 puljer ute på jorde 10-15 meter foran meg der jeg sitter godt skjult. Når kråkene ser artsfrender ute på et jorde tror de det er mat der og de tror det er trygt. Alt fra enkeltkråker til flokker på 200 fugler kommer seilende inn blandt lokkefuglene, har også opplevd at skjære, nøtteskrike, due, måse og til og med gås har kommet inn for landing blant kråke-FUD'sa. Med andre ord, disse er rimelig effektive! Men husk å IKKE bruke hubro under denne type jakt! Alt handler om å knekke den berømte koden, det gjelder også jakt med hubro, men den har iallefall ikke jeg greid å knekke. Det finnes èn måte å knekke en kode ved jakt, å det er å komme seg ut å prøve. En annet ting jeg har lært, de dagene mann gjør feil er dagene mann lærer!

kommer jo egentlig helt ann på hvor man jakter. jeg jakter i kulturlandskap med store åkere på begge sider av der jeg sitter i ei bekkegren. Har god kontroll på innkommende kråker og går dermed ut for å legge til døde kråker når jeg er sikker på at ingen er på vei "inn". Det at mann ødelegger ett jaktområde fordi ei kråke ser deg når du er ute å plukker opp døde kråker er bare tull. Når jeg jakter kråke fyrer jeg fort av 20-40 skudd på ett par timer. Da er de fleste kråkene som regel borte fra akkuratt den plassen for ett par dager, men etter ei uke alt som det var før igjen. I og med at jeg jakter med FUD-kråker som er rimelig realistiske, greier ikke kråker som tidligere har blitt lokket inn å skje forskjell på ekte og falske artsfrender. Derfor greier man også å skyte kråker som har blitt jaktet på før med denne metoden. Det kan jeg skrive under på ved at jeg har kjent igjen kråker som har kommet inn for landing. Ser at de har blitt skutt på før(mangler vingefjær). I område jeg jakter har kråkene den samme trekkruta hver dag, og derfor jakter jeg stort sett på den samme lokale bestanden. Jeg er den eneste i denne bygda som driver med målrettet jakt på kråke, med unntak av naboen som driver med kråkefelle, jeg har da derfor fått god kontroll på adferdsmønstret til kråkene i dette område. En ting som er sikkert er at hvis mann jakter for ofte på den samme plassen vill kråkene etter hvert sky dette område mer og mer. Har mann gjort denne feilen må mann bare ta seg god tid og vente, og kråkene vill etter hvert komme tilbake. Dette kan ta opp til et år før det blir som normalt igjen.

På jakt med kråke bulvaner er det et must å plukke opp skutte kråker. Ligger det døde kråker med brystet opp blant lokkefuglene, vill kråkene sky område med en gang de får øye på de. det er hvertfall min erfaring. Men for all del, du kan bruke skutte kråker som lokkekråker, bare de ligger någenlunde naturlig til. Da er de supre som aktraktorer!

Var ute en tur på støkkjakt med mine 2 brødre idag. hadde gått i en time, da det letter 2 eller 3 fugler på 30-40, ser såvidt den ene før den forsvinner bak noen graner. var svart fugel, men vanskelig å si om det var orr eller tiur. I det fuglen forsvinner ut av syne, letter 2 blåhaner 15 m bak, hiver opp børsa, men svingen ble ikke god og deretter en bom, før begge forsvant i tetta. Støkker ei røy og en fugl som vi bare hørte vingeslagene av den neste timen. Vi går så i en time til der vi ikke ser snurten av noe, før vi kommer til en bra biotop. Jeg tenker at her MÅ det sitte fugl, og med det samme letter ei orrhøne, midt mellom meg og brodern som går med 20 m mellomrom. Orrhøna setter fart ned lia rett mot meg og streifer i 100 forbi børseløpet. Jeg lar skuddet gå i det orrhøna suser forbi max 3 meter unna, men bli en dommelbomm... Dette var ergelig, men tenker at idag må alle gode ting er 3. Men dette viser det seg at det ikke kommer til å bli. Går i et kvarter til før det letter ei røy på 20 m. Ting skjer fort og det blir enda en enkeltbomm. Dagen i dag var fylt med både oppturer og nedturer. Må si meg meget skuffet over egen innsats (skyting). Ingen tvil om at det blir mye tørrtrening med hagla å noen turer til leirduebanen før neste tur. Det positive med turen var mye fugl, så 9 til sammen. fuglen trykket fortsatt bra, selv med 5-20 cm snø i terrenget. Så også mye spor etter både storfugl og orrfugl. Var også veldig mye mårspor. Hver 50-100 meter kom vi inn på nye mårspor, ingen tvil om hvor mårfellene skal settes, de blir med opp på neste tur, garantert!

Sitering av ovenforstående innlegg er fjernet jmonsen Må nesten spørre hvordan du greide å bomme med hagle på rev på åtejakt? Greit å bomme en gang, men mange ganger? På tide å se på hva man gjør feil kanskje? Hvordan kan du være så sikker på at rev som blir skutt mot, kommer tilbake. kan jo være flere rever i området. Jeg selv tror ikke en rev som nettopp har fått en haglesverm eller kule etter seg kommer tilbake med det første. Har selv bommet på rev med rifle i måneskinnet, raskere flukt har jeg aldri sett. Reven føyk av gårde i full fart over den 400 meter lange åkeren å bremset ikke ned før den forsvant inne i skogen. vettskremt? så sånn ut i mine øyne hvertfall.

Har prøvd urin på åte, men umulig å si om de revene som kom, kom av lysten av ferskt grisekjøtt eller lokta av det pisset. Er nokk mest effektivt under brunsten, er vell da hannene vil oppsøker hunnene. brunsten tror jeg er litt forskjellig fra hvor du bor i landet har jeg hørt, men den holder hvertfall på mellom desember og februar. Grunnen til at reven ikke kom på åte når du hadde på lyset, kan være at det ble for lyst. ikke bruk mer lys enn du akkurat trenger er min erfaring. Kan være lurt å lage ett oppsett slik at lyset konsentreres bare på åte og ikke hele synsvinkelen din. Dette kan gjøres ved å tre ei bøtte over lyskilden, med aluminiumfolie inni. Eller så må du få reven til å venne seg på lyset, sett på lyset i god tid før du skal jakte, noen ganger kan det ta flere uker, kanskje måneder før reven venner seg på det. Her er det bare å prøve seg fram

gledes Stort til åtejakta! må vell vente en måned + ennå til snøen legger seg, å det er da jakta starter for min del, plognadene sluker alt åtelyset som det er nå.. Årets første rev for min del ble skutt i forrige uke på skogsfugeljakt, det var en gammel hannrev, manglet fult av tenner, og de som var igjen var brune, nedslitte og hullete. Lurer på hvor mange skogsfugelreir han hadde røvet i løpet av sin tid. finnes det noe forskning på hvor mange reir èn rev kan gå over og ødelegge hver vår

takk for svar tom

å utnytte ordningen slik med å levere i annen kommune er styggdom! og ødelegger hele grunnen til at skuddpremien er innført i den aktuelle kommune! å det høres virkelig ut som om du spekulerer i å tilegne deg penger du ikke har krav på, i tillegg til å "innrømme" at du ønsker å utnytte at noen ikke ser forskjell på høyre og venstre labb! fy deg! jeg har da aldri sagt at jeg skal ta ut pengene i en annen kommune enn den jeg har skutt de i, jeg kom med et eksempel på hvor mye penger det ligger i disse revelabbene, og stilte derrfor ett spørsmål på om det virkelig går an å ta ut så store summer. Vet du hva et spørsmålstegn er? står vell ett bak venstre og høyre forlabb spørsmålet mitt også. Har hørt de bare trenger VENSTRE forlabb, i og med at de bare trenger VENSTRE forlabb regner jeg med at de ser forskjell på høyre og venstre forlabb, slik at det ikke går an å ta ut 2 skuddpremier for samme reven. Selv gjør jeg ikke det, og stilte dermed ett kritisk spørsmål om det. Om du ikke allerede er journalist, så tror jeg du hadde passet i det yrket, maken til vriing på tekst har jeg ikke sett på lenge!

er det noen max grense på hvor mye man kan ta ut i skuddpremie? har 15 revelabber liggenes fra forrige sessong, kan jeg få penger på alle disse hvis skuddpremien er 1000 kr som den er i noen kommuner? 15000 er mye penger! De sier at man bare trenger å ta med venstre forlabb, kan mann skje forskjell på venstre og høyre? ser prikk lik ut i mine øyne

Takk for gratulasjoner, dette var stort!