Kalstad

Selv om jeg ikke anser meg som ladenerd lengre har jeg angst for at sidemannen på skytebanen ved en feil skulle ta en eller flere av hylsene mine når han rydder etter seg mens jeg skyter.

Eller har angst for at man ikke skal rekke å finne igjen ALLE hylsene sine etter HVER standplass i en feltløype.

Har vært på pallen med den.

KM, DM eller NM? Jeg synes faktisk det kan være vesentlig tilleggsinformasjon... Det er stor forskjell på å vinne bronse i KM for veteraner og å komme på pallen i åpen klasse i NM.

Så sant, så sant. Forskjell på å vinne bronse i et samlagsmesterkap, og å få plass på kongelaget i LS. Har vært der.

Desert Eagle er, som noen sa, et tungt lodd av en pistol. Uvanlig, men også morsom. Har bare skutt noen få serier med en i .357, uten funkfeil, med mantlet fab-ammo. Passer best for tohåndsskyting.

Husker en film der Dolph Lundgren skjøt enhånds med en.

HAN har store hender (197 cm høy, Dolph).

Er shots ute?

Neida, får det ved disken på de rette etablisementer, på sen kveldstid, gjerne.

Bruken av .22 short til silhuett ble faset ut nokså nylig, kun få år siden.

Ammo i .22 short, med targetladning, kan man få tak i forsatt, men er vanligvis dyrere enn .22 l.r. Er vel på veg ut av fabrikkasjon. Da blir våpen av denne typen pyntegjenstander.

Klumpen foran avtrekkerbøylen er et vektlodd, og våpenet har "gassdeflektor" fremme på løpet, som reduserer løpsvippen. Viktig når 5 skudd skal avfyres på 4 sekunder, på 5 forskjellige skiver, enhånds, fra utgangsstilling med armen i 45 grader.

Håper meningsmålingene er noenlunde korrekte og at SV er på vei ut i kulda nå.

Nevnte parti har i mange, mange år åpenbart arbeidet (bevisst eller ubevisst) for å ødelegge norsk skolesystem, og har et stykke på veg lykkes med det, dessverre.

At de nå også vil legge seg ekstra i selen for å ødelegge en viktig fritidssyssel og kilde til livsglede for store deler av befolkningen bør ikke forundre noen.

Men du kan ta det med ro, - partiet er blitt et mikroparti, og etter høstens valg vil deres innflytelse på norsk politikk i det store og hele være over.

I likhet av mye av det jeg ser på TV, synes jeg det er søppel - men likevel underholdende.

Men de omtalte våpenprogrammene zapper jeg innom ganske ofte. en viss underholdningsverdi tross mye dill og reklamepause etter 7.-8. minutter med program. Trekker man så ifra "repetisjonen" fra de forrige minuttene med program før reklamepausen,og de innlagte slow-motion visninger av eksplosjoner som ikke har mye med gjeldende progam å gjøre, blir netto program 5 - 6 minutter mellom hvert reklameavbrekk, dvs. kun 20 - 24 minutter program ut av en times sending.

Zapper bortom Sport1, STV1-2 eller NRK 1 -2 -3 i ca 8 minutter mens reklamen vises...

@MrM67.

 

Av ren nyskjerrighet, har du lyst å forklare fremgangsmåten din matematisk? Har lett etter måter å regne ut kammertrykket på. Har jo QL, men lettere å bruke programmet når man forstår matematikken bak det.

Fra nede på 1960 -70 tallet fantes en "regnestav" som beregnet Vo utifra trykk, og omvendt. Den ble kalt "Powley PSI calculator." (fikk flere treff på Google med det søkeordet).

Tror nok at mye av fysikken/matematikken bak brukes i QL i dag.

Neppe mye nytt under solen der.

Beregningen baserer seg nok på en antatt form på en trykk-tid kurve. Arealet under denne kurven, for gitt løpslengde og hylsevolum, -gir da en stipulering av Vo for en gitt kulevekt. Man beregner så netto kraftpåvirkning på kulen gjennom løpet, dvs. total tilført impuls til kulen.

Ved kjent Vo kan man regne baklengs og få et anslag av maks trykk.

Et litt springende punkt her kan være trykkurvens forløp, - graden av "progressivitet" i kruttets forbrenning. Dvs. at denne kurven er litt forskjellig for forskjellige kruttyper og forbrenningshastigheter.

Edit: rettet leif.

@"byf": du er inne på mye riktig...

Hvis man montere en vægt på pibens munding, vil det altid medføre en ændring i svingningsmønstret. Generelt vil svingningerne blive mindre(lavere amplitude).

Ja, svingningene vanigvis mindre, som du sier, og frekvensen også vanligvis lavere.

En korrekt monteret symetrisk dæmper vil altid medføre relativ lavere træfpunkt, jo tungere jo mere markant.

Der kan også være afvigelser uden at kuglen røre dæmperen direkte, men bare næsten.

Ja.

Forøvrig vil demper/ikke-demper ha liten innvirkning på utgangshastigheten, på samme løp.

Jeg forstår ikke at det er noen religionskrig mellom 6.5 folket og andre. Jeg synes 6.5x55 er en genial rådyrpatron, og fin langholdspatron, og fin å trene med.

Det jeg ikke forstår er hvorfor 6,5-gjengen er så til de grader på barrikadene mot folk som syntes det er moro med magnumkaliber.

Her kan det minnes om de nå historiske Kalstad-tråder her på Kammeret om 6,5. Da ikke i kontrast til .375, men til den godslige .30-06.

Avstedkom mye angstbiteri fra 6,5-menigheten.

Kostelig morsomt.

Har målt litt på bildet, og kulen er nok mindre enn .25. Tror forslaget fra "ko-stens" er verdt å gå for. 4,25 mm for pistolen "Lilleput", temmelig ukurrant.

Bilder av den patronen, samt de enda mindre kolibripatronene, litt ned på denne siden:

http://www.oldammo.com/may05.htm" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

Jaktammo til rådyr? Er blyspiss

Ja

Virker som blytupp

Gammel "rekruttammo"

Merket Z S Special Air Gun Pellets 5,5mm - .22cal

Hann Munden

Kuler av merket "Z" dukket opp på 60-tallet. Husker jeg riktig så overtok Haendler & Natermann denne virksomheten fra dette stanseverket.

Tenkte det samme, patroner til revolver er et mindre heldig forslag her.

Andre har foreslått .25 ACP, hvis det ikke er den må det være noe temmelig ukurrant.

Endelig ble det rev igjen:)

Inn i bogen og ut i kjeven med nosler bst 6,5x55.

Kan jeg få slippe inn på et lite sidespor her?

Har ikke skutt så mange rev fra glugg selv, men noen har det da blitt. Lette kuler i 6,5 og èn felt med 30-06.

En troverdig jeger i grannelaget her sa i et godt lag med diskusjon om gluggjakt at han hadde felt rev med 9,3 x 62 for noen år siden. Hvorpå en annen påsto han hadde bruk en .375 han hadde en gang. Litt mer usikker på gehalten i siste påstand.

Hva er det grovest noen har felt rev med? Ikke "rev med kanon", men likefullt et overkill?

Er der nogen begrundelse for at der ikke kan tales om kinetisk energi tilført et legme, hvis en impuls stopper en modsat rettet bevægelse.

Tror vi snakker litt forbi hverandre, og at vi ikke helt ser samme innhold i begrepene vi bruker.

Kinetisk energi er vel strengt tatt den energi et legeme har i egenskap av sin hastighet (fart) og masse.

Du skriver: "hvis en impuls stopper en motsatt rettet bevegelse". La oss se på to biler av samme modell, begge kjører i 8o km/t, i motsatt retning, frontkollider og vrakene står umiddelbart stille. Den kinetiske energi av de to kjøretøyene før kollisjonen er stor, men etter kollisjonen null. Her er det motsatt rettet impuls som gir null kinetisk energi til slutt, selv om de "tilførte impulser" var store. Så hvis man så skulle si at de to kjøretøyer tilfører hverandre kinetisk energi i kollisjonen, så vil det vel bli litt misvisende? Da ingen av dem har noen kinetisk energi etter impulsoverføringen?

Hvis jeg forstår deg rett så mener du vel at den kinetiske energi gassen har "delvis brukes opp" når det støter mot og bremses av et annet legeme, f.eks. gass mot sperrevegger inne i en demper? Dette forklares vel best med impulsloven, slik jeg ser det. Gassen taper kinetisk energi, men når et legeme bremses så blir det i mine ører litt galt å si at det da "tilføres" kinetisk energi, hvis hastigheten (farten) altså ikke økes. Tror heller jeg ville si at det tilføres impuls.

Tror i det store hele at vi mener det samme, men bruker litt andre ord.

Etter en "haggelstorm" av PM-er og sms-meldinger må det foretas brannslukning:

Er der nogen speciel grund til at du konsekvent ser bort fra at gassens bevægelsesenergi kan overføres til demperen som bevægelsesenergi????????

Grunnen er at det ikke overføres kinetisk energi til demperen. Dette har jeg påpekt før. Omdannet bevegelsesenergi fra gassen overføres til demperen som varme, og trykkenergi. Systemet gevær/demper (som jo siter fast på geværet) får faktisk sin kinetiske energi REDUSERT pga impulsoverføringen fra gassen når denne bremses ned i demperen, fordi rekylhastigheten bakover reduserers (som jeg trodde alle var enige om).

@"Ignorant". Mulig jeg misforstår deg litt: dersom du med "demperen tilføres kinetisk energi" mener at nedbremsing av gass, delvis pga den motstand demperen m/interiør utøver mot gassstrømningen, derved tilfører demperen en impuls, så kan jeg være med deg.

(Hvis demperen ikke var festet til løpet, slik at den "fløy avgårde" i skuddløsningen, så kunne man snakke om "bevegelsesenergi tilført demperen" .... .)

Den "energi" som beskrives av "Per-S" her er misforstått, det er potensiell "elastisk" energi lagret transient pga den marginale volumutvidelsen av demperen under trykksetting. Dette er helt marginalt, og uten betydning for demperens helhetlige effekt.

Mange interessante synspunkter, noen litt på kanten sett fra fysikkens synspunkt.

Pussig at du synes det, jeg synes dine synspunkter her er litt på kanten, sett fra fysikken synspunkt, for ikke å si heller litt utenfor kanten....Her skuffer du meg faktisk ganske mye.

(ja Ignorant har rett, når demperen utsettes for trykk vil den ekspandere, og tilføres derfor kinetisk energi, når trykket faller går demperen tilbake til normal størrelse og noe av energien overføres tilbake til gassen som kinetisk energi).

Dette er i bestefall helt marginalt, og er en potensiell elastisk energi forbigående tatt opp av en helt minimal volumutvidelse av demperen.

Fluid dynamics er fagområdet som brukes for å beskrive slike forhold. Det kan modeleres med meget godt resultat, men er arbeidskrevende.

Interessant. For en som har hatt sitt virke innen hydrodynamikk (fluid dynamikk, gjerne det) og mekanikk i flere tiår, vil jeg gjerne se hvilke ligninger du da vil anvende for modelleringen, og under hvilke forutsetninger? Og at du tar høyde for kaotisk strømning, og supersonisk strømming, særlig i startfasen hvor de største krefter er involvert? Kanskje du sitter på ny viten om modellering av slike systemer som ikke er kjent for andre?

Husk at Bernoulli, bevegelsesligningen i integrert form etc. gjelder under visse forutsetninger. Og at en "sjokkfront" (kompresjonsbølge), som du nevner, gir ikke noe større netto forflytning av gass.

(Hvis du frykter at dette går for dypt faglig, og kjeder forumets lesere, kan vi jo ta diskusjonen på PM? Er lutter øre...)

Har fått PM-er om energitapet i demperen pga. varmeopptak i samme, på bakgrunn av mitt innlegg om oppvarming av dempere. Et tema lite omtalt i tråden hittil. Et siste innlegg da...

Det er slik at gassens hastighet kan ikke "nær nullstilles" uten videre...Gassens bevegelsesenergi går over i økt varme og trykkenergi. Det foregår også varmeledning fra gass til godset i demperen. Demperens indre overflate er stor ... Resultatet blir sterk oppvarming av demperen.

Energien frigjort ved forbrenning av kruttet går over til varmeenergi, trykkenergi og bevegelsesenergi i gass og kule. Bevegelsesenergi "tapt" i demperen går over både til varme og midlertidig økt trykkenergi.

- Varmetapet fra gassen til demperen er av betydning for en dempers virkning. Oppvarmingen av demperen er et energitap for gassen, som i sin tur reduserer impulsen fra utstrømingen av gassen fra demperen.

- Flere sperrevegger (og derved ekspansjos-del-kammere) gir trolig større tap av bevegelsesenergi fra gassen. Del-kammerne forsinker gassutstrømningen, også ved at de hver for seg har sitt eget trykkregime, som kommuniserer med delkammer foran, som igjen kommuniserer med delkammer foran..

- En demper med større indre overflate vil kunne ta mer varmeenergi ut av gassen enn en med mindre.

- En demper med større forsinkelse (= lengere oppholdstid) for gassen i demperen, vil kunne gi større varmeenergitap fra gassen.

- Et materiale i demper med best varmeledningsegenskaper vil trolig gi størst energitap fra gassen, og best virkning av demperen.

Har litt tid, og tar et innlegg til: Her skal (mot)debattantene få lov til å sette Kalstad på plass og en gang for alle, bevise at han bedriver kjettersk vranglære :

Utganspunktet er dette:

Knipen på bremsen var litt svak, den arbeidet seg ut etterhvert og måtte resettes, skrue byttes til fra 8.8 M5 til 12.9 M6.

La oss ta en stor, vanlig lyddemper, på satt en vanlig rifle. Det virker avtagende fremoverrettede resultantkrefter på denne demperen under utstrømningen.

La oss så ta en identisk demper, men sette den på et løp med større munningsdiameter (større gjengediameter på innfestingen). Samme kaliber, samme ammo. Da fremmer Kalstad sin vranglære om at denne demperen nå utsettes for enda større fremoverrettede krefter enn ved avfyring av geværet med mindre munningsdiameter.

Ordet er fritt, kjør debatt, men jeg overlater den til andre frivillige.

Sistemann slukker lyset.

Hva? Tok Kalstad feil der også, sier du? Lyset var allerede slukket...

Min amatørfortolkning Vedrørende gasanslag indvendig i en dæmper er følgende, delt op i forskellige tidszoner.

1: når kuglen forlader piben frigives gasmængden, og accelerere voldsomt (primær gasrekyle)

2: Gasvægten med meget høj hastighed vil ramme endevægen og producere en form for kontrarekyle.

3: hastigheden på denne gas vil nu blive næsten nulstillet, da her nu er tale om et trykkammer, med begrænset bevægelsesmulighed for gassen. Trykket er envidere reduceret til ca 5-10% af det oprindelige tryk i piben

Det er slik at gassens hastighet kan ikke "nær nullstilles" uten videre, slik du sier. Gassens bevegelsesenergi forsvinner ikke på mystisk vis, den går over i økt varme og trykkenergi. Det er varmelærens grunnsetning, energi kan ikke forsvinne, den går bare over i andre former. Den økte varme og trykkenergi påvirker også utstrømingens forløp.

Forstår at du har sterke formeninger om disse ting. Men, som jeg dessverre har sagt til "rocketman", det mangler litt i erkjennelsen av de grunnleggende prinsipper, det blir en nærmest religiøs tro. Og mot religion kan man ikke argumentere, har noen sagt, som å kjempe mot vindmøller det. Dessuten ser jeg vel i din forfektning at det er mer et markeringsbehov fra din side, en slags kamp om å tisse høyest. Der melder jeg meg ut.

- - -

Ja, må nevne at jeg har fått en melding om at jeg tar feil angående temperatursenknngen i gassen når den strømmer ut i demperen. Sitat: "Sjøl Kalstad må da forstå at det tvert imot skjer en oppvarming, ikke kjøling, alle som har lyddemper, veit jo at den blir jævlig varm".

Ja, dempere blir varme, ingen tvil om det.

Tematursenkningen som inntreffer ved den omtalte betydelige trykksenkning er meget stor. Men det blir likevel "rikelig" med temperatur igjen i gassen, da den har betydelig temperatur i løpet, selv om temperaturen faller raskt under kulens veg utover i løpet. En del av gassens bevegelsesenergi går over til varme, pga av gassens friksjon mot de indre flater i demperen. Både gass og demper tilføres varme. Det foregå også varmeledning fra gass til godset i demperen. Demperens indre overflate er stor, godset nokså tynt, og demperens masse moderat. Resultatet blir sterk oppvarming av demperen.

Etter dette igjen kommer raketteffekten fra gass som strømmer ut framover, og dette vil selvsagt medføre en viss rekylkraft.

Da kan vi glede oss over at vi to i alle fall er enige om det. Har litt tro på at vi kan bli enige om flere ting angjeldende lyd/reaksjonskraft-dempere.

.. gassen strømmer ut med samme hastighet som uten demper med med mindre masse pr tidsenhet. I stedet for et smell får vi en langvarig hvisling der gassen unnslipper gjennom dysa over lang tid- men altså med samme hastighet som uten demper. Lik masse i lik hastighet gir lik impuls, korrekt?Lik impuls gir lik rekylhastighet, så i dette friksjonsfri fysikkland får vi samme rekylhastighet i begge tilfeller.

(Først en bagatell: lyden avhenger nok mye av utstrømningshastigheten også.)

Den samlede impulsen er sum av "delimpulsene" i hvert tidsintervall, mens utstrømingen foregår. Transporten av masse ut fra systemet pr. tidsenhet, massetransporten , er jo avgjørende for impulsens størrelse innen samme tidsenhet.

Ved å strekke impulsen ut over lang tid, vil likevel den samlede impuls over den tid utstrømingen tar, bli den samme, og resulterende bakoverrettet hastighet den samme, når utstrømingen er avsluttet, under din forutsetning om motstandsfri bevegelse. Men aksellerasjonen på systemet blir selsagt mindre.

La meg spørre: hva mener du når du sier rekyl? Er det reaksjonkraftens verdi (evt. største verdi), er det høyeste hastighet av våpenet bakover, eller er det den strekning våpenet beveger seg under påvirkning av reaksjonskreftene? Kan for meg se ut som om du veksler litt mellom innholdet i begrepet. Men mulig jeg misforstår deg.

Morsomt å les om dine dramatiske praktiske forsøk med ødeleggelse av geværer.

Der er uanset fysiske love ingen tvivl om at dit teoretiske forsøg med en dæmper hvor hullet lukkes efter kuglen, vil medføre at der forekommer et endog meget kraftigt ryk fremad i piben.

Det er i utgangspunktet riktig, men, dette bidraget kanselleres for det meste av at gassen på sin veg tilbake vil treffe en vekk, og gi "støt" i motsatt retning, hvis gassen skal ut gjennom fronten til slutt. Årsaken til det resterende "tykk" er en litt annen. Kommer tilbake til det i et senere innlegg.

1: når kuglen forlader piben frigives gasmængden, og accelerere voldsomt (primær gasrekyle)

Det er så. Men husk at i en demper er det kun den første del av gassuttrømningen som utsettes for stor trykkgradient. Gradienten avtar raskt i dmeperen, som du jo selv faktisk nevner, og da aksellereres påfølglende gass mindre.

2: Gasvægten med meget høj hastighed vil ramme endevægen og producere en form for kontrarekyle.

Som du skriver foran, så er det i en linjær lyddemper bare en liten del av den første gassutstrømning som aksellerer pga. av trykkgradienten mot lave trykk i demperen i utgangspunktet. Siden avtar gradienten, og derfor aksellerasjonen også.

3: hastigheden på denne gas vil nu blive næsten nulstillet, da her nu er tale om et trykkammer, med begrænset bevægelsesmulighed for gassen. Trykket er envidere reduceret til ca 5-10% af det oprindelige tryk i piben

For å sette kammeret under trykk må det jo strømme mye gassinn idet? Og husk at gass i ro utøver lik kraft mot flater, i alle retninger.

Er litt usikker på dine motiver: Ønsker du å diskutere fysikk, for å utveksle erfaringer, og for også selv å kunne få økt forståelse, så kan jeg være med der, om temaet interesserer meg.

Hvis du derimot ønsker å "bevise" at jeg tar feil og at du har rett, er jeg nok litt mindre interessert. Og ønsker du at jeg skal lære fysikk av deg, så må jeg nok si at om jeg føler behov for det, innhente den supplerende kunnskap et annet sted.

Siden du kommer inn på temaet om formler og teori, så kan jeg vel røpe at jeg for tiden arbeider med å lære opp studenter i dette faget.

(Anter moderatorene her kan finne ut hvor min IP-adresse for de fleste innlegge jeg sender stammer fra.) Vel, nok om det, jeg skriver her som helt uavhengig privatperson.

Det er jeg enig i, men jeg tror du undervurderer bidraget kruttet har på rekylen.

...

Det er selvfølgelig ikke i samme klasse som en idealbrems (all gass rett bakover under ideelle forhold) som i teorien burde kunne gi negativt rekyl.

Nei, jeg undervurderer ikke noe, jeg forholder meg til de fysiske lover. Ser at du ikke får tak i poenget her.

Og, nei, all gass rettet bakover gir jo reduksjon, men ikke nødvendigvis negativ rekyl. Det kan man få til, under visse forutsetninger.

Jeg orker ikke mer meningsløs argumentasjon nå. Ser at mine henvisning til de grunnleggende fysiske lovene ikke biter på din argumentasjon. Det bunner i et tema jeg har vært innom før: manglende kjennskap til de grunnleggende prinsipper. Mulig jeg fonærmer noen der, men det er nok dessverre et faktum.

Nå må jeg dessverre sette inn en sperre, slik at jeg ikke lenger ser dine innlegg. Beklager det, men noe annet har ikke noen hensikt, tror jeg. (Du er kun den andre her på forumet jeg sperrer for). Andre frivillige får ta seg av debatten med deg heretter.

Dette har vært omtalt før i tråden: En lyddemper har en rekyldempende virkning, men den skyldes ikke i hovedsak at gassen "treffer" flater, som "står i vegen" for gassen inne i lyddemperen, og gir støtimpuls til disse.

Dette er en gjenstridig misoppfatning, som jeg innser kan være bortimot umulig å få rensket bort.

Et lite forsøk til: Tenk oss at vi har en vanlig lyddemper som bare slipper ut kula, og at gassen stenges av en plate som lukker momentant bak kula. Gassen treffer denne platen, slik den også deretter treffer andre sperreplater inne i demperen. Men støtimulsene fra gassmolekylene fra motstående flater inne i demperen motvirker hverandre (nesten), og i vårt tenkte tilfelle her blir kun en liten komponent igjen av gassens virkning, som skyldes forflytning av massemiddelpunket for gassen (kruttladningsvekten) fra kammeret til et punkt lengere ut mot enden av løpet, (eller i bakre del av demperen, hvis demperen er stor). Husk at lyddemperen nå trykksettes ved skuddløsning, slik den til en viss, men riktignok litt mindre, grad også gjøres ved en normal avfyring.

Det som skjer av støtvirkning inne i demperen har mindre virkning, det er naturlovene som er i funksjon når gassen forlater systemet som avgjør gassens generering av impuls.

Nå tror jeg ikke jeg orker å nevne dette en gang til. Snakker for døve ører, forstår jeg...(lettere oppgitt..)

Innser at dette kanskje kan falle vanskelig å forstå, men det er altså slik det forholder seg.

Impulsloven gjelder for gassbevegelsen inne i en demper under avfyring, selvsagt, til enhver tid, man kommer ikke forbi den. (Uansett om noen vil blande inn ekspansjon eller ikke, og gjelder enten midlere gassmolekylhastighet er hypersonisk, supersonisk, eller subsonisk også, bare så det er sagt. )

Ser også på den erfaringa som Ignorant skrev om her at hvis en sender gassmengden rett i en plate, så fikk man et voldsomt løft fremover.

Det er så, men hvor skal gassen gå deretter? Hvis gassen etterpå skal ut gjennom fronten, må jo gassen støte mot noe annet som sender den fremover igjen.....og da er man nesten like langt. Gass sendt mot en plan flate har en virkning hvis gassen derpå kan slippes ut til siden. Da har man ikke lenger en linjær demper, og lydtrykket mot skytter øker.

Så den linjære bremsen er nok en nokså lite effektiv rakett

Men du sier ikke et ord om hvorfor. I begge tilfeller slippes gassen ut i samme retning, i begge tilfeller har man en ekspansjon og et større utløp. Hvorfor får man utvidelse og nedbremsing i en lineær brems og utvidelse og akselerasjon i en rakett?

Har omtalt dette litt før i tråden: Det er hastigheten, og massetransporten ut av bremsen som avgjør. Det hjelper jo lite med høy gasshastighet ut, hvis masse pr. tidsenhet som aksellereres er liten. Da blir effekten liten. I linjær demper er utslippet gjennom fronten stor, aksellerasjonen av gassen moderat, og derfor "raketteffekten" (tilført impuls pr. tidsenhet til demper/gevær) liten.

 

hvordan gassen "vet" at den skal gå 90 grader ut til siden i en rekylbremsen du nevnte foran?

Avbøyningen skjer ved at den virker mot et frontareal og bremses opp, ekspansjonen akselererer så gassene i alle retninger og slipper ut til siden.

Gassen som strømmer mot metallflaten gir en trykkøkning der, siden gassen jo ikke kan strømme gjennom flaten. Gassen velger minste motstands veg, eller sagt populistisk, gassmolekylene "søker" seg dit de har minst sjanse for å kollidere med andre molekyler. Enkelt kan en si at gassen strømmer i den retningen trykkgradienten peker (vinkelrett på isobarene (liketrykkflatene)). Det blir da ut gjennom sideportene. Den "ekspansjonen" du nevner skyldes jo trykkgradienter. Uten trykkgradient, ingen ekspansjon.

Når det gjelder gasshastigheten, så vil nok gassutstrøming fra gevær være supersonisk i starten, og avta til subsonisk etter som gassen i demperen tømmes ut. Det enkeleste er nok å se på den vektorielle impulsen som generes når gassen forlater systemet demper.

Det var en upresis formulering

Så kan du prøve å svare på hva den prinsipielle forskjellen på en slik linjær munningsbrems og en rakett. Slik jeg ser det er disse veldig sammenlignbare.

Forskjell i prinsipp er nok at en "linjær" brems søker å minske impulsen fra utstrømningen ved å senke gasshastigheten mest mulig, altså gjøre rakettmotorvirkningen minst mulig effektiv (noe jeg forøvrig har skrevet om før).

En rakettmotor derimot forsøker få dra mest mulig impuls ut av utstrømingen, ved å få størst mulig gasshastighet, i gunstig retning (mest mulig rett bakover).

Så den linjære bremsen er nok en nokså lite effektiv rakett...

Da gjenstår denne:

Kan Meyer fortelle meg hvordan gassen "vet" at den skal gå 90 grader ut til siden i en rekylbremsen du nevnte foran?