Jump to content

Desert-Beagle

Members
  • Posts

    748
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Desert-Beagle

  1. Veldig enig m67. Banen jeg bruker mest har åpent i fellesferien. Har mange ganger tenkt at det er utrolig at det fortsatt finnes folk som gidder å tilbringe julikvelder der for at folk som betaler noen få kroner til klubbkassa er ute i siste liten før bukkejakta. Det er et utrolig bra tilbud. Mitt inntrykk er at det er verre og verre å få folk til å bidra med frivillig arbeid i lag og foreninger mens folk samtidig forventer at andre skal gjøre den jobben, eller mer sannsynlig, de reflekterer ikke over det.

  2. Katt eller elghund? elghund. Det går sikkert fint, men husk historiene om katteskinn so har skamfært unghunder. Har selv to jakthunder og en stk katt og der er i intet avklart. Blir det trøbbel vet jeg hvem som må vike for å si det sånn. Må forøvrig tillegge at jeg er betenkt på den skade katteskinn er i stand til å gjøre lokalt. Det er fremragende jegere. I dette museåret er det ikke tall på antall mus som er lagt ned. I tillegg ryker småfugl og faktisk ekorn. Tør ikke tenke på hva dyret er kapabel til å gjøre med et harekull eller storfiglkull. Katt er både og

  3. Mens mange, iallfall her sørpå, pakker sammen børsa og setter rådyrbikkja, hvis de i det hele har noen, i hundegården, er det bare å gnu på for oss som jakter hare i tillegg til det meste annet. Alt har sin tid og det har sin sjarm å dra på rådyrjakt hver helg generelt og de siste helgene i desember spesielt. Kø på bensinstasjonen av postjegere i oransje capser, munndiare i alle kanaler på jaktradioen og peileren full av drevere på bærtur. Et og annet skudd i det fjerne. Men så senker freden seg for oss som også har harebikkje, og aller helst kombibikkje på lur. Det er ei herlig tid. Vekk med den vonde ørekringla til Icom'en, fram med øks og fyrstikker og hare-tv (astro). Fred og ro i skauen til harejakt. Herlig fravær av dårlige rådyrloser på vidvanke og pratmakere på radioen. Joda, mang en tur har det blitt også i høst, på allsidig jakt. Men etterjulsjakt på hare, med lave skuldre, håp om feiende los og sideliggeren oppetter furuleggen er et privilegie for oss som vel så gjerne teller losminutter som grains, i allefall fram til 1 mars eller 1 april eller 15 april eller 1 mai. Vi er heldige vi nordmenn som kan jakte omtrent året rundt på et eller annet, og heldige er de med gode harebikkjer som kan by opp til los halv året

  4. Positivt: Lett å få til en hund som vil jage rådyr. Stor jaktlyst. Godt og hørbart mål. Tåler mye jakting. Lite sykdom og skade. Stor rase med meget godt avlsmateriale og gode prøveresultater. Det er mange svært gode Drevere.

    Negativt: (subjektivt) igjen, det er mange veldig gode Dreveren men min erfaring med hverdagsdrevere er: Er nok overrepresentert ift jaktidioter som ikke føler behov for å legge av når det drar ut i langløypa. noen er i overkant ukritiske i målbruk med full los på fot og om de ligger langt bak. Litt innefektive i søk og på retur.

     

    med drever er du nesten garantert en brukbar rådyrhund!

  5. Har prøvd div drit fra billig til dyrt nok. Kasta ei panne i går faktisk. Green pan. Ikke måte på hvor god den skulle være. Bare drit. Jeg bruker jernpanne og sper på med div beleggpanner som kastes når de viser svakhet. Når jeg bruner kjøtt, steiker biff, brukes høy varme fordi det er riktig. Hvis panna ikke tåler det er det drit. Jernpanne duger. Men jeg det finnes sikket flottere saker på markedet som jeg ikke har prøvd ennå.

  6. Jeg vurderer sterkt å øke besetningen fra en til to beagler og driver og veier for og imot.

    "Rammevilkårene" ift at en skal ha hunden(e) 24/7/365 er forsåvidt på plass. Jeg har god plass, to hundehager, og dobbelt av det meste som bilbur, innebur etc. Beaglen jeg har jager hare, rådyr og hjort. Det gir meg en lang sesong fra 21.aug til ut februar og hvis forholdene er ok trener jeg hare utover ettervinteren. I hovedsesongen 10 sept - jul er jeg ute ca tre dager pr uke. (Har full jobb, småbarn og ei kone med god jaktlyst) Hunden jeg har er snart fire år og fungerer godt. Så hvorfor en til? Jeg har selv aldri mista en hund men kjenner mange som har. Hver gang en slipper bikkja er det en viss risiko. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har holdt pusten mens bikkja er på vei, jernbane, tynn is osv. Her ligger altså en tanke om å sikre seg mot å plutselig være hundeløs. For meg er jakt med egen hund ca 1000 ganger mer givende enn å være med andre hunder, selv om jeg kan bli bergtatt av en god harelos med støver. Et annet moment er at bikkja vil være -5-6 år når en ev ny hund er klar for jakt. Da vil gamlebikkja ha lite forbedringspotensiale av å jakte 1 eller 3 dager pr uke. Tror jeg.

     

    Men jeg ser for meg en lørdag i november hvor jeg må velge mellom å ta med unghund eller en rutinert hund i sin beste alder. Det er ikke lett. Å slippe begge er en mulighet, men jeg liker det ikke. Unghunden skal jobbe i ro og fred uten andre hunder og uten forposter som definerer jaktas suksess utifra om de får skutt eller ei.

     

    Jakt med- og trening av beagle er min store lidenskap og tar beslag på veldig mye tid og litt penger. Skal en da satse alt på et kort og begynne på nytt når en må, eller overlappe?

     

    Jeg kjenner flere som har både to og tre elgbikkjer til de får ukene. Jeg kan jakte omtrent halve året med drivende hund. Jeg kjenner også mange som ser på bikkja, ofte drever, som et verktøy/våpen med pels, for å få skutt mest mulig rådyr for seg og hæren med kompiser som er med.

     

    Det blei ei rotete framstilling. Hvorfor har du kun en hund? Hvorfor har du to hunder? Fordeler, ulemper, synspunkter mottas med takk.

  7. Det er kanskje lurt å sjekke til neste gang men det er sikkert ikke noe problem med god varmebehandling. Ekstra protein. Er de kun på hinnene eller også i selve musklene? Kjøttet ser fint ut syns jeg. Makk-øl og måsegg.

  8. Artig innledning i tråden hvor jeg tror det er litt rorbua-effekt ute og går. Den ene historien værre enn den andre. Jeg tror så absolutt at jakt og våpen blir mer fremmed for en stadig større del av befolkninga. Men vi kan ikke sammenligne bygda for 50 år siden og drabantbyer i dag. Det eneste som er likt er at mausermekanismen fortsatt er god nok og at standardkaliberne fortsatt er gode nok. Noen jaktformer er forresten også det samme. Men det har skjedd så mye nytt. Bukkejakt var ukjent begrep. Gås fantes ikke i min landsdel. Duejakt var det til nød noen byfolk som dreiv med. Det var harejakt med hund, elgjakt, skogsfugl, rev og etterhvert litt rådyr. Lite annet. Det var sjelden folk var innom seven eleven i ghillie suit på vei for å slippe dunkeren. Det var sjelden folk kledde seg ut som jungelkrigere og satt inntil riksveien eller bak rundballene ved sentrumsnære jorder for å vente på duer, gjess og rådyrbukk. Nært bebyggelse, områder hvor folk ferdes, er det i dag en balansegang mellom å ta litt hensyn og ikke slutte å jakte i slike områder fordi folk blir "redde" pga kunnskapsmangel. Det seriøse jegerstand må ikke få sine rettmessige aktiviteter innskrenket på usaklig grunnlag. Selv liker jeg ikke å jakte nær populære turområder eller bebyggelse. Jeg liker heller ikke å forstyrre omgivelsene med å trene med mine jaktvåpen. Jeg drar på banen eller til skogs og skyter litt med salong med lyddemper på egnet plass bak huset. Jeg er sikkert for forsiktig, ,en jeg tror det er de som kanskje drar strikken for mye andre veien. Det er også et tegn i tida. Før hadde folk mindre fritid men de starta ikke opp sin JoBu Tiger på søndagen. Nå gir en del folk blaffen i andre og durer i vei med skamfilt kjede både i påska og pinsa. Jeg vet ikke om det er mer psyikatridiagnoser nå enn før, men det aner meg. Behandlingsopplegget er annerledes med mer frigang. Narkotika har mildt sagt blitt mer vanlig på 50 år. Vinningskriminaliteten har endra seg, voldskriminaliteten hr endra seg. Rus og psykiatri er ugrei kombinasjon sammen med våpen. Det er ikke lenger bare Krag og sauer sideliggere i de tusen hjem, men det er krav til våpenskap. Terrortrusselen er også totalt annerledes enn tidligere. Potensialet summen av avvikere utgjør er samlet sett større enn en lystig drukkenbolt fra Gvarv anno 1960. Vi er altså der, etter mitt syn, at det er flere galninger, det er flere som ikke har begrep om jakt og våpen og deler av jakta har endra seg i en retning som kanskje i større grad enn tidligere kan skape misforståelser og skepsis. Derfor er det vilktig å opptre hensynsfult, varsomt og aktpågivende uten å la seg få sin trygge og lovlige jakt innskrenket. Det er forøvrig et paradoks at folk flest som spankulerte forbi domkirkeplassen under Nokas-ranet angivelig trodde det var øvelse.

     

    Når det gjelder politiet er det sikkert mange eksempler vi kan le av. Men det er forskjell på å ha en versjon av historien i ettertid, som regel forvridd av en journalist, enn å være politimann og ta i mot meldinga. Det er vel en klisje, men det er vel bedre å undersøke saken 10 ganger for mye enn ei gang for lite. Det er nok ikke slik at de alltid rykker ut med UEH. Jeg tror det er mange sindige lensmannsbetjenter som sjekker ut meldinger i minnelighet mens du og jeg sover og uten at Vg slår det opp.

  9. Teorien er ganske greit beskrevet i hjorteviltforskriften. Der brukes begrepet vald. Et vald kan være en (stor) eiendom eller som oftest flere grunneiere som tilsammen danner et vald. Valdet skal godkjennes av kommunen. (Areal og hvilke eiendommen som er med) Valdet søker om årlig tildeling av kvote fra kommunen ut fra den enkelte kommunes forskrift om minsteareal. Er valdets areal 20 x minsteareal kan det godkjennes flerårig bestandsplan. I ditt tilfelle bør du finne ut av om svigers eiendom er med i et vald, (grunneierlag). Så et det opp til valdet å lage regler om hvem som skal være med, men det vil jo være snodig å nekte å ha representanter fra noen av eiendommene i valdet. Det vil være urimelig å stille eiendommen til disp for valdet uten å få lov å være med på jakta eller å få sin andel kjøtt. I så fall et det jo bare å trekke seg ut om man vil. Da sitter man igjen med null jakt og null kjøtt. Men jeg tror så gjerne det finnes grunneiere som er glad til for å slippe å bli tvunget til å jakte, men gjerne stiller gård og grunn til disp. Fordeling av kjøtt er et kapittel for seg. På nivå med arveoppgjør. Noen deler pr areal. Noen krever en eller flere mann pr eiendom hver jaktdag og deler likt, og andre maler alt til kjøttdeig for å hindre at naboen får ytrefilet.

  10. Men husk at de slikker vel så mye på stammen steinen er festa på, som direkte på steinen. (.. :shock: ...) Mange bruker å barke stammen slik at den blir glatt og grei å slikke på når salt/mineraler renner nedover. En form for lokk over vil drøye avrenninga.

  11. Jeg har lyst på ei Harrington & Richardson pardner youth 20/70. Så vidt jeg husker var det Våpnsøilen som hadde agenturet på H&R. Finnes det våpenhandlere som kan importere noe utenom standarden for kunder? Vil påslaget i såfall bli hinsides?

  12. Jeg har handla ganske mye på jakt og friluft siden 1990- tallet. Iallfall 10 børser jeg kommer på i farta, samt optikk, støvler, bekledning, peiler, radio, div utstyr og ikke minst ammunisjon. Med andre ord et 6 sifret beløp. Inntrykket er variabelt og har dalt med årene. Har opplevd veldig god service fra Are Venemyr og Øivind Froland (som har slutta) og flere andre, og det stikk motsatte med andre. Unge folk har oddsene mot seg og blir fort stempla som jypliger. Har opplevd begge deler. Ei gang stod jeg lenge ved disken og ufrivillig hørte på den der og da eneste ekspeditøren som ÅPENBART prata med en kompis i telefonen uten at det hadde noe som helst med selger/service-kunde å gjøre. Etter lang nok tid ringte jeg jakt og friluft og sa at jeg stod i våpenavdelingen og ønsket ekspedering. Det hjalp for å si det sånn. Har også flere ganger opplevd fravær av svar på e-post men akseptabel service ved oppmøte i butikken. Siste våpenervervelse gjorde jeg på Lyngdal jakt og fiskesenter. Jeg har ikke opplevd maken til service. Eksempel til etterfølgelse.

  13. Får kanskje vurdere å bruke det en plass det er minimalt med vegetasjon som beveger seg i vinden hvis ikke tiltakene hjelper. Som nevnt lenger oppe hadde jeg et annet kamera på nøyaktig samme plass i fjor som ikke hadde mer enn noen få bomskudd. Det er jo mye bra med følsom utløser for jeg mistenker et annet kamera for å være litt kresent når jeg har testa med å gå forbi selv i ulik fart og vinkel.

×
×
  • Create New...