Toxophilos

Bra tilbud, skal ha det i bakhodet hvis jeg skal sydover

 

Edit: Jeg sliter litt med å få pil med knivspiss like stabil som vanlig spiss, har du noen tips? Evnt bruker du de som slår seg ut?

Hei Mats i skogen.

Jeg uttrykte meg kanskje litt uklart. Jeg er ikke selv medlem i denne foreningen, så invitasjonen var ment som en mulighet for deg til å ta kontakt med klubben. Jeg bor lenger oppe i Danmark i nærheten av Hjørring, men kommer likevel til å melde meg inn i klubben nettopp for å få mulighet til å kjøpe armbrøst. Jeg har kjøpt en landeiendom her nede med rike muligheter til bueskyting og jakt. Jeg er selv hovedsakelig bueskytter, men også buejeger, selv om jeg enda ikke har fått det danske buejegerserterfikatet.

Jeg har ikke erfaring med armbrøst, så jeg vet ikke hvordan du skal stabilisere jaktpilene på det våpenet. På jaktpiler til bue pleier vi å bruke store fjærer som overstyrer jaktspissenes egne styreegenskaper. imidlertid er utslagsbare spisser en god løsning. For det første så flyr de likt med treningspissene og for det andre trenger man ikke så store fjærer som bremser pilas flukt.

T

Fasan idag. Vanskelig skudd, fin ungfugl. Dessverre av hunkjønn, dog lovlig, men den var vanskelig å skille fra hanene mot skumringshimmelen.

Skjøt den kl. 16.00, i siste kvarter av lovlig jakttid her i Danmark. Forbudt å jakte før soloppgang og etter solnedgang. Må følge godt med på almanakken.

T

http://home.comcast.net/~archery/Pages/Crossbows/HortonCrossbows/HunterExpressSL175/hortonsl.htm

 

Hei, jeg kjøpte denne etter de nye reglene, tror det var i år 2000. Jeg meldte meg inn i Svenska Armbörstunion, nevnte at jeg skulle på skytestevner i Europa og jakte i USA, dette godkjente da Oslo Politikammer. Vet ikke om det blir foretatt andre lovtolkinger nå, men jeg tror dette skal gjelde fortsatt, med andre ord en enkel prosess

 

 

Har du deltatt på skytestevner i Europa og jaktet med det i USA?

He,he... høres ut som et kontrollspørsmål.

Imidlertid er du hjertelig velkommen til å enten melde deg inn, delta på stevne eller besøkstrene på 300 meter skytebanen til Midsjællands Nyjægerforening. Det er lov med armbrøst her i Danmark til treningsbruk og konkurranse, forutsatt at man er medlem i klubb som har det på programmet. Foreløpig er det kun nevnte forening, og det er ikke lov å jakte med våpenet (enda, men det jobbes med saken). Buejakt er lov.

Jfr.

http://www.nyjaegerforeningen.dk/side2.html" target="_blank

T

Den siste delen av strengen, som ruller innpå hjulene er vel servet og trenger ikke voks. Iallefall på min bue.

T

Litt gammel tråd å svare i, men pytt,pytt...

Kjøpte nettopp en identisk sliper hos Aldi i Danmark for kr. 300,- Har ikke pakket den opp enda.

Hadde en slik for noen år siden, kjøpt i Norge (om enn i en grønnfarge) som jeg var meget godt fornøyd med. Imidlertid er motoren litt svak for smergelskiven, men til gjengjeld tvinges man til å benytte den forsiktig slik at man ikke brenner stålet. Motoren på den gamle maskinen min røyk etter en god stund. Beholdt likevel maskinen, plukket vekk smergelen slik at jeg kunne koble drillen til drivhjulet. På den måten kunne jeg fremdeles benytte slipesteinen og tilogmed velge hvilken fart og retning den skulle dreie. Litt tungvint, så jeg var glad for å finne en ny maskin til en hyggelig pris. Savnet den gamle.

Edit: God ide å bytte ut smergelskiva med en polerskive. Det er som slipestein at denne maskinen egner seg best og i den forbindelse vil det være ypperlig å ha et ekstra verktøy til den siste finishen.

T

Bra skrevet.

Balansert og informativt.

Forteller vettugt om hva buejakt går ut på.

Viser ved reisebeskrivelsen hvordan jakta foregår.

Rakker på ingen måte ned på mostanderne, men tar deres argumenter opp til diskusjon og tilbakeviser dem på saklig vis.

T

Takker for gratulasjoner.

Nei, skal du få med familien så må du nok konstruere noen mer vektige argumenter enn bueskyting, selv om jeg ikke kommer på noen i farta.

Men uansett. Indrefilet av rådyr er sabla godt (rap). Hadde meg en tur for å se etter fasaner mens kona lagde fileten. Tror du jaggumeg ikke at jeg klarte å bomme på en fasanhane. Han fløy opp ca. 30 meter unna (litt drøyt hold) jeg kastet opp kombien, fulgte på, dro forran og "pang" skuddet gikk akkurat da han kom i dekning bak en trekrone. Heldige jævelen. Ja,ja... neste gang skjer det. Spennende var det iallefall.

T

Har ikke fått ordnet meg med buejegersertefikat enda, men skytebanen er ferdig. Eksklusivt, under halvtak, rett utenfor stuedøra.

Har fått jagttegn (ikke for bue enda) og vært og jaktet flere ganger. Området er lite men er et oppholds- og trekkområde for rådyr og fasaner. Har ikke fått skikkelig skuddsjanse på fasanene enda, men det er bare et tidsspørsmål. Fasanhøner har jeg hatt flere sjanser på, men jeg har fredet dem her hjemme. Igår fikk jeg lønn for strevet (strev og strev fru Blom) og skjøt en geitekilling. Hadde flere ganger sett ei geit med killing i nærområdet, ute på (nabo) jordene og bestemt meg for å skyte killingen om sjansen bød seg, hvilket den altså gjorde. I det siste hadde de to i tillegg slått seg sammen med en fin sekstagger, så det kan by seg nye sjanser.

T

Jeg er igrunnen av den andre skolen, jeg.

Jeg vil anbefaler bruk av sikte nettopp for å innarbeide riktig fokus, teknikk, linjering og muskelbruk, og å kunne repetere dette automatisk. Når disse grunnleggende elementene sitter kan man ta av siktet og forsøke å skyte instinktivt. Da er disse nødvendige tingene såpass innarbeidet (forhåpentligvis) at man kan konsentrere seg fullt ut om de andre utfordringene som ligger i det å skyte instinktivt.

T

Ja, der kan man se hvorfor god kamuflasje er alfa og omega under jakta. God og skarp kikkert også. Hirr, hirr...

T

Beklager ot.

Har selv opplevd å sitte i riktig speideende av kikkerten når uvanlige ting oppstår. Var på jakt i et område som sporadisk ble brukt som turområde av de lokalkjente. Ligger et idyllisk vann der inne, langt fra folk. Under bukkejakta i august var det to damer som svette og rødsprengte fant ut at de ville ta seg en dukkert i det flotte været. De kikket seg skyndsomt omkring, så ingen mennesker (iallefall ikke meg som lå godt kamuflert ca. 50-60m unna) hvorpå de vrengte av seg alt tøyet og hoppet netto ut i vannet. Etterpå la de seg på en solvarm flat stein for å tørke seg med godsakene vendt riktig vei (mot meg altså). I en sådan stund er det vel forståelig at håndkikkerten ble for svak så jeg brukte kikkertsiktet med 10gangers forstørrelse for å sjekke tilstanden hos den enkelte. Den ene var rødhåret og den andre en falsk blondine, såpass kan jeg med sikkerhet si.

T

Vil bare si meg helt enig, slik alle andre.

Å bruke kikkertsiktet som kikkert er en uting. Opplevde en identisk situasjon for noen år siden. Var på kombinert småvilt- og rådyrjakt sammen med dreveren min, da jeg i håndkikkerten ser en annen jeger som nærmet seg på ca 200m hold. Jeg selv var godt skjult, men reiste meg for å gi meg til kjenne for at han skulle skjønne (og ikke skyte) at det rødbrune dyret som løp rundt meg var ei bikkje og ingen rev. Idet han får øye på meg tar han raskt opp rifla til skuldra og sikter på meg. Jeg ble rett og slett redd for å bli skutt, så i ren refleks fyrte jeg av et hagleskudd i lufta for å gi meg til kjenne og samtidig gi ham en korreks. Fly forbanna var jeg og gikk ham i møte for å fortelle ham hva jeg syntes om oppførselen hans, samtidig som jeg lurte på hvem han var. Det var bare grunneierne og jeg som hadde adgang til å jakte i dette området. Jeg ble høylig forbauset over å se at det var en av grunneierne, en sindig kar, skogsvant og våpenvant. Aldri, aldri, hadde jeg tiltrodd den karen en slik oppførsel. Riktignok unnskyldte han seg med at han ikke hadde repetert patron i kammeret, men likevel.... Hvem faen liker å kikke inn i et rifleløp... Jeg dempet meg og vi fikk etterhvert forstått hverandre med velvilje, så situasjonen ble nok en tankevekker for ham om at oppdragende og grunnleggende våpenhåndtering gjelder i etthvert sammenheng, også når du tror at du er alene.

T

Sletter da straks alle film, det der åbenbart er nogle der mener det kan skade buejagten i Norge

 

Mener nu ikke dem der kritisere mine film har meget begreb om jagt, men sådan er det bare......

 

Og uha hvor den buk så stresset ud efter den var ramt af en pil, det var meget værre end med en riffel kugle

 

Men held og lykke med jeres buejagt

Hei Olsen 71.

Jeg hadde gleden av å se dine filmsnutter før du slettet dem. Det filmtekniske var så som så, men jeg levde meg med letthet inn i jaktopplevelsene dine og kunne på et vis føle dine hjerteslag i jaktsituasjonene. Jeg kjente meg selv i de intense øyeblikksbildene som du delte med oss. Jeg så igrunnen ingen grunn til å kritisere verken det jaktmessige eller det etiske i å legge ut filmene.

Ser frem til flere jaktfilmer fra deg og gleder meg oppriktig over dine jaktopplevelser.

Beste hilsener

T

Eg brukte samme pila både med lang bue og compound buen på denne turen. Tuna dei til å fly bra fra begge buene ved å bruke forskjellig spissvekt (lett spiss med compound og tung med langbue). Eg har også 30" dralengde

oK. x-Force. He,he...

Takk for svaret, men jeg tror du tuller med meg. Denne pila som du er avbildet med er minst 1,5meter lang (60 tommer). Har vel ingenting med 30 tommers dralengde å gjøre.

Ja, nå har du riktig ødelagt nattesøvnen min. Også jeg som skulle opp grytidlig imorgen for å jakte fasan og rådyr. (nei og nei...)

(ikke pent å gjøre slikt blant venner)

T

Litt ot. Sorry...

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og jeg lurer svært på hva slags pil x-force har brukt på den antilopen som han er avbildet med. Den er jo så lang. Ser nesten ut som et lite spyd (ser egentlig ut som om pila er satt inni et rør, men hvorfor).

Kan du oppklare dette, X-force så jeg får nattesøvnen tilbake.

T

Ja, tja... godt skudd eller bare velplassert skudd, eller kanskje ingen av delene.

Det er tydelig at skytteren venter på at kalven skal senke farten i og med at han lar være å skyte mens kalven er i åpent lende. Først når kalven begynner å bevege seg inn i tettere vegetasjon er det at skytteren bestemmer seg for å løsne skudd, kanskje fordi det er siste mulighet for å løsne skudd i det hele tatt. Alt dette er vel og bra, også vurderingen for å skyte dyret i bevegelse. MEN skuddet avgis mens kalven er dekket av et bjørketre, og det vil si at kula kan treffe kvist. Sånn sett er skuddet slettes ikke bra, han skyter når dyret er i bevegelse samtidig som at han skyter gjennom kvist. Egentlig en lykke at det går bra i det hele tatt. Vi ser jo også at kalven reiser seg igjen og halter bort, så skuddet er kanskje ikke så velplassert og/eller så effektivt likevel (kanskje nettopp pga. de overnevnte faktorene).

T

Sitering fjernet jmonsen

Dette er ingen selvfølgelighet.

I høringen er det kun tatt med søknad om buejakt. For øyeblikket finnes ingen interesseorganisasjoner for armbrøst som kan håndheve en slik søknad. Armbrøst er jo også behandlet anderledes i lovgivningen da den er ulovlig, hvilket ikke er tilfelle med bue.

I Danmark er buejakt lovlig mens arbrøst er/var ulovlig frem til nylig. Det er nå åpnet adgang til å eie og skyte med armbrøst forutsatt medlemskap i egnet skyteklubb, men jakt med armbrøst er fremdeles forbudt. Interesseorganisasjonen for armbrøst i Danmark jobber aktivt for å få tillatelse også for armbrøst. Så i den grad man ønsker armbrøst for lovlig skyting og til eventuelt jakt i Norge så må man danne en interesseorganisasjon/klubb/forening som kan ivareta medlemmenes interesser.

Når det er sagt, så vil en positiv behandling av buejakt åpne dørene lettere for arbrøstskytterne/jegerne i forbindelse med deres eventuelle senere søknader.

T

Kontakt Zeiss Norge så ordner det seg sikkert

Akkurat det tviler.jeg på... men det kan kø blø artig å høre.

råd? Kjøpe kikkert i norge!

Øh... kanskje ikke så borti staur og vegger likevel.

Så vidt jeg erindrer har Zeiss livstidsgaranti (og verdensgaranti) på sine kikkerter. Forutsatt at kikkerten ikke er blitt utsatt for skade (som kanskje kan dekkes av annen forsikring), så vil kikkerten være beskyttet av garantien så lenge den er kjøpt hos en autorisert forhandler.

I denne annonsen kan man lese følgende:

Zeiss livstidsgaranti beskytter din kikkert på livstid så lenge den er kjøpt hos en autorisert forhandler.

T

Merkelig. Hva begrunner viltnemnda dette med da?

Gjør heller som danskene; Bukkejakt fra 16. mai til 15. juli og ordinær rådyrjakt fra 1. oktober til 31. januar. Og de dropper det tullet med helligdagsfredning i juletiden.

T

Er vel mer Snaro Bird Point dere tenker på egentlig

Nei, det var judopoints jeg mente. Ser at flere afrikasafarier anbefaler blunts eller judopoint for fuglejakt. Men selvfølgelig, i den grad det finnes spesialspisser for fugl, så ville jeg nok ha brukt dem. Judopoints er jo treningsspisser med andre egenskaper enn jaktspisser (selv om man nok likevel kan bruke dem til jakt).

G

Går det ikke an å bruke en vanlig judopoint?

T

Jeg har en dansk venn som nå ønsker å ta jegerprøven. Er det noen som vet hvordan norsk jegerprøve gjelder i Danmark? En ting er som gjestejeger en ukes tid, men jeg tenker mer på om den er gyldig på permanent basis.

Mikkel

Norsk jegerprøve godkjennes i Danmark som likestilt med den danske. Iallefall for nordmenn som bosetter seg der. Jeg vil tro at det samme gjelder for dansker også.

Jeg har nettopp flyttet til Danmark og i den forbindelse ønsket jeg å få dansk jagttegn, og da aller helst uten å måtte ta den danske jegerprøven. Jeg ringte til Jagttegnsekspedisjonen v/Naturstyrelsen og fikk særdeles god hjelp der. For å kunne løse jagttegn i Danmark måtte jeg fremlegge dokumentasjon på bestått, norsk jaktprøve, og dansk personnummer (CPR-nr.).

Jeg fikk mitt jagttegn til tross for at jeg ikke kunne skaffe en slik bekreftelse på bestått jegerprøve fordi obligatorisk jegerprøve for førstegangsjegere ble innført i Norge fra 1. april 1986. Jegere som hadde løst vilttrygdeavgift og dermed var registrert i jegerregisteret noe tid forut for dette året ble ikke regnet som førstegangsjegere og var dermed fritatt den obligatoriske jegerprøven (meg selv inkludert). Man anså dem som erfarne nok i sin jaktutøvelse til å kunne jakte videre uten jegerprøve. Dette ble akseptert av Naturstyrelsen forutsatt at jeg fikk bekreftet fra Brønnøysundregisteret på at jeg hadde løst vilttrygdeavgift forut for denne bestemmelsen. Det var bare å ta en telefon til Brønnøysundregisteret og bekreftelsen kom to dager etterpå. Jeg sendte bekreftelsen inn til Naturstyrelsen og fikk mitt Jagttegn to dager senere.

Jeg ville for sikkerhets skyld likevel tatt en telefon til Naturstyrelsen, dens Jagttegnsekspedisjon. Jeg snakket med flere folk der, men de beste opplysningene fikk jeg av vedkommende:

Christina Edelmark

Kontorfuldmægtig

Jagttegnsekspeditionen

Tlf.: (+45) 72 54 24 24 (9-12)

Fax.: (+45) 39 27 39 29

jagttegn@nst.dk

http://www.jagttegn.dk" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

Lykke til.

T

Forsvarets blyfrie ammunisjon inneholder en todelt stålkjerne, denne er langt mer torsjonstiv en en konvensjonell blykule. Kulen er kvalifisert for riflingsprofilen i forsvarets våpen med Nato standard kammer, og er ikke testet i særlig mange andre konfigurasjoner. Kulen er følsom for endringer og gir f eks overtrykk i polygonpiper.

Et annet usikkerhetmoment er adskillelse av mantel og kjerne. Kruttgasser kan trenge inn mellom kjerne og mantel, noe som kan føre til separasjon og avbrekking av mantel biter. Dette gir ikke sikkerhetproblemer, bare presisjonsproblemer i 7,62 Nato kammer, men dersom de skytes i 30-06 kammer kan det skje flere ting som kan skade løp og våpen. Derfor ser jeg på det som risikabelt å skyte denne ammunisjonen i feil type kammer.

Forsvarets blyfri ammo er selfølgelig ladd til samme makstrykk som annen 7,62 Nato.

Innledningsvis vil jeg uttale at i denne diskusjonen, frem til nå, har jeg tatt til meg en del, svelge en del mer og forkaste noe. Forhåpentligvis vil det danne grunnlag til videre, konstruktive diskusjoner. Jeg er nysgjerrig av natur, samtidig som jeg er en skeptiker, så jeg svelger ikk så veldig mye uten at det kan dokumenteres.

Var slettes ikke klar over at festet mellom mantel og kjerne var så svak i den type ammo. Hvor svak er den og hvorfor er det ikke tatt høyde for det av fabrikken? De snekrer vel ikke sammen en patron sånn over natta uten grundige tester? Og de har vel mer enn nok ekspertise for dette sette hen til konvensjonell ammo og panserbrytende ammo. Skjønner også godt at avbrekking av mantelbiter ikke utgjør noe særlig risiko i et konvensjonelt (lukket) kammer (alt kommer jo ut i riktig ende likevel og mantelbitene sist), annet enn presisjonsproblemer. Høres fornuftig ut.

Hvis jeg da forstår en eventuell problemstilling mht. denne type ammunisjon i et 30 06 kammer, så er det disse mantelbitene og mulige manteløsning inni et åpent kammer som vil føre til den nå så famøse "proppdannelsen".

Forstår jeg da rett i at denne uttalelsen til Stykkjunkeren slettes ikke er helt korrekt i forhold til denne problemstillingen:

Jfr.

"Kanskje fordi disse har en kjerne som ikke er like lett å bearbeide (komprimere) som en blykjerne, samt at de er lengre og gir høyere trykk i utgangspunktet..."

Jeg mener ikke å henge ham ut, men han har jo ikke tatt høyde for disse mantelavrivningene, kun for stivere/hardere kjerne og ditto høyere trykk? Eller er dette også faktorer som kommer inn i bildet. Altså at kjernen likevel holder sammen men at den stive/harde kjernen og det høye trykket likevel kan skape problemer i overgangen til rillene i form av en (nå så utskjelt og latterliggjort) "proppdannelse".

Forøvrig, er det så vidt jeg har klart å oppdrive, svært få om ingen spesifikke og seriøse tester mht. 308 i et 30 06 kammer, kun observasjoner og opplevelser. Diskusjonen blir da akademisk og kun sammenliknet i forhold til kunnskap om liknende temaer. Friflukt er den ene av dem. Imidlertid skiller frifluktforskningen inni et lukket kammer der kula er innekapslet og beskyttet inni løpet seg fra dette siden dette ikke er tilfelle ift. 308/30 06. Der er kula helt eksponert/ikke beskyttet, og resultatene er derfor ikke direkte sammenliknbare, kun analogiske.

Helt uten forskning i temaet er vi likevel ikke. Med litt bruddstykker her og der har jeg klart å finne ut at på 50-60-tallet foretok det amerikanske forsvaret slike tester i sine Garanger. Bakgrunnen var at de hadde utviklet innsatser i 30 06-kammerene sine for at de kunne skyte med 308 ammunisjon. I den forbindelse ønsket de å teste ut fasremomentet ved å putte feil kaliber i identisk utseende børser der det i i vanvare ikke var innsats for 308. Hva slags tester de utførte er usikkert, men det antydes at det i første omgang var overfladiske praktiske skytetester, slik man nok ser skjer her (i vanvare). De har også helt sikkert utført trykktester i tillegg og siden begge resultatene var relativt betryggende så ble ikke testene trukket videre.

Resultatet var at de på grunnlag av disse testene fant risikoen relativt liten men at frarådet en slik handlemåte meget på grunn av forskjellen i hylseformen som kunne føre til forkilinger, hetteløsninger og hylseseparasjon.

Så vidt jeg har forstått videre finnes det ingen spesifikke tester mht. indrebalistikken i kammeret i slike tilfeller. Altså hvordan oppfører kula seg inni et åpent kammer. Fremdeles blir da diskusjonen akademisk-analogisk i forhold til denne spesifikke problemstillingen. Mye erfaring, og mange kloke hoder – selvfølgelig, men heller ikke noe definitivt svar. Kanskje mest fordi det har liten matnyttig verdi, enn så lenge. Etter å ha lest litt mer rundt omkring dette, ser jeg at det i flere amerikanske forum fremkommer beskrivelser/opplevelser om nettopp denne type negative opplevelser. Har liten grunn til å tvile på debatantenes troverdighet i så måte, og det setter da dette forumets (enkelte) debattanter i et underlig lys når de anbefaler (eller iallefall ikke fraråder) denne type handling, med henvisning til at dette stort sett går greit og at det ikke er rapportert om skader, som de kjenner til. Det fortelle derimot lite om hvor ofte disse ladningene fører til vanskelig og tungt hevearmsløft. Ei heller om hvilke synlige observasjoner som er blitt gjort av hylsa mht. overtrykk.

Kanskje det vil bli foretatt nye tester i forbindelse med den nye miljøammunisjonen (hvis det ikke allerede er gjort) for å finne ut om hvordan denne type kuler oppfører seg i et åpent kammer, ikke nødvendigvis i et 308-kammer. Altså tester for spesifikt å finne ut hvordan kula separer seg og hvorfor. Hvordan den oppfører seg når den ikke er omsluttet av trygge løp/kammervegger og hvorfor. Tester som kan gi mer spesifikke svar på vår problemstilling. Hvem vet.

Vedlegger et bilde fra et amerikansk forum der debattanten opplevde fastklemt hylse og utskutt tennhette. Dessverre har jeg mistet selve kilden, kun tatt vare på bildet.

T

Kanskje fordi disse har en kjerne som ikke er like lett å bearbeide (komprimere) som en blykjerne, samt at de er lengre og gir høyere trykk i utgangspunktet...

Javel, øh..ok...?

Men iflg informerte og svært pålitelige kilder: "Dersom kulen har friflukt vil den akselrere og få en hastighet når den treffer riflingen. Da vil tregheten i kulens masse bidra til at deformeringen går mye lettere, og med mindre belastning. Jo høyere hastigheten er jo lettere går kulen gjennom overgangen. Med 308 i 30-06 vil kulen ha så mye hastighet at innpressingen går svært lett."

Så en kule som i utgangspunktet hadde høyt gasstrykk (miljøammunisjon, panserbrytende etc.) vil få et lavere trykk samtidig som farta vil lette intrengningen/deformeringen med mindre belastning, og dette spesielt når det gjelder 308 i et 30 06 kammer.

I mitt hode vil selv disse kulene være trygge til tross for at de er hardere. Så hvorfor denne advarselen?

T

Det jeg skriver nå gjelder vanlige kuler med blykjerne, dersom forsvarets panserbrytende eller miljøammunisjon med stålkjerne brukes oppstår noen muligheter for komplikasjoner som potensielt kan gi høyere trykk. Derfor, ikke prøv.

Hvorfor ikke?

T