kneppern

Har ingen problemer med å være enig med deg her Sigurd Det er, for atter å peke på det estetiske og ansvaret kontra allmennheten, resultatet jeg sikter til, da på langt nær alle er like flinke til å plukke opp restene etter seg,...for å si det slik. Som jeger avveier jeg alltid alle kjente elementer før beslutning om jakt/skudd foretas. Like lite som jeg sender en haglsverm etter rype på 50 m, like lite skyter jeg med rifle på hold, og i situasjoner, jeg ikke behersker. Du har selvsagt helt rett i at "treffer du, så treffer du..." med V-max, men da er "gevinsten" mer omfattende å rydde med seg enn ved bruk av mer "rent-skytende" ammu. Selvsagt i begge tilfeller helt avhengig av et godt treff. Men bommer man....så er saken atter tilbake på problemstillingen "hvor havner kula, etter hvor lang flyvetid?"... Regner med at du skjønner poenget. Ser at jeg har vansker med å nå frem til endel her, akkurat hva det angår ...men du virker å være en tenkende kar

Som jeger, i den grad man fortjener betegnelsen, så gjelder alltid kombinasjonen human avlivning og etisk opptreden! Husk at områder man jakter oftest er i bruk av andre, til andre tider, i andre sammenheng, og det er svært dårlig reklame for jakt og jegeres opptreden å få referert (f.ks. i media) at rester etter fugl er funnet av barn som lekte i området senere. Jakt er, og har lenge vært, stemoderlig behandlet av almennheten generelt og media spesielt, så hvis man med våpen i hånd velger fremgangsmåter som stimulerer hetset, så ødelegger man for de som gjerne liker jegermessig fremtreden. Typisk er alltid at fåtallet ødelegger for flertallet,..så jeg liker å omgås flertallet...

Unødvendig sitering fjernet. Kjell Olav Misforstå meg rett... Det er i kråkejaktsammenheng jeg finner endel kalibere overproporsjonerte, da det tross alt er vesensforskjell på hvor langt en 22LR med V0-320-410 m/sek går...sammenlignet med en noe tyngre varmint-kule i f.eks. .222/223 med V0 godt opp mot/over V0 900 m/sek. Det er samtidig lite jaktmessig estetisk å "spre" et, for kaliberet underdimensjonert bytte, utover landskapet. Har selv en .222 Rem, og det jeg opplevde en gang for mange år siden ved forsøk og treff i ei gråmåke på drøye 100m var lite egnet til å plukke opp... Har opplevd "jegere" med 6,5x55, som etter "slakt" av kråke, knapt verdt å lete restene etter, ler så siklet renner over hvor hysterisk morsomt og voldsomt macho det var... Helt ærlig,..slike folk har null på jakt å gjøre. Faktisk har de ingenting med våpen å gjøre i det hele tatt. Min mening selvsagt.

Noen avklaringer til oftest oppståtte misforståelser rundt kråkejakt og lokkemetoder: Ved bruk av rifle: Det er tull at spesielle "varmint-kuler" er å foretrekke. Kråke er et lite vilt, med liten kropp, og faller for hvilken kule som helst fra 22LR og oppover. Selv .22 luftgevær duger dersom holdet er kort. Ergo, det er holdet/skyteferdighetene som skal avgjøre, ikke tilfeldighetene kompensert med voldsom ammu. Selvsagt kan høyhastighetskalibre benyttes, noe som gjerne åpner ei kråke som en eksploderende ballong ved treff, men hva er poenget ved "å skyte spurv med kanoner"? Og da kommer vi gjerne til problemstilling nr 2: Ved bruk av endel eksemplifiserte høyhastighets-kalibere (skrytekalibere..) til kråkejakt, som .222 , .223 .22-250...osv...så øker faremomentet dramatisk. Under kråkejakt med rifle kan det friste å skyte sittende fugl i trær. Hva da med bakgrunn og kulebane? Faren for at prosjektilet kan treffe noe/noen, spesielt ved bom, men også ved treff, øker dramatisk ved bruk av tyngre raske kuler. Kråkejakt foregår ofte i tilknytning til jordbruk eller menneskers bosettinger/ferdsel, så husk bakgrunnen! 22-LR eller også 22-Short er mer enn nok til kråke forutsatt skyteavstand man føler seg sikker innenfor. Eksperimentell langholdsskyting med grøvre kaliber må man begrense til trakter der mennesker ikke ferdes innen mils radius omkring. Ved bruk av lokkeskrik: Mange benytter håndholdte lokker/fløyter, men noen benytter også innspilte skrik på kasett/dvd. Felles er at de fleste holder/har lokkeanretningen der de sitter. Husk at alle fugler, også kråke, er fabelaktig flinke til å "spotte" nøyaktig hvor en lyd kommer ifra. Det er grunnen til at kråkene gjerne flyr i ring rundt der jegeren sitter. I de tilfeller jeg benytter lokkeskrik (ikke så ofte..) så bruker jeg skrik på kasett, formidlet via en liten vanntett høytaler tilsluttet spilleren via en 30m lang og litt overdimensjonert 2-tråds ledning. Hvorfor overdimensjonert? Fordi lange strekk gir såpass motstand i kabelen at tynne tråder stjeler endel effekt. Vinterstid er kabelen hvit, ellers mørk. Høytaleren legger jeg skjult under eller inntil lokkefuglen, enten dette er lokkekråker eller utstoppet hønsehauk (jeg bruker ikke hubrobulvan) Hauken er gammel og pjuskete, men lettere å komme over for kjøp av noen som har enn f.eks. hubro...og kråker er minst like forbannet på/redd hauk. Når skrikelydene kommer fra et punkt omtrent på skyteavstand ifra deg, så sirkler kråkene lenger ute...ergo mer eller mindre rett over hodet på deg, og skuddsjansene øker

En annen måte å jakte kråkefugl på er som kjent ved bruk av åte. Åtejakt fungerer, innen jakttiden, best vinterstid har jeg erfart. Leser i en jakt-blogg referert her i tråden at kråker er minst aktive i kaldt vær... Det er bare tull. Faktum er at alle fugler, kråkefugl inkludert er nødt til å øke sin matsøk-aktivitet vinterstid, rett og slett for å finne nok føde som kompensasjon for økt forbrenning i kulden. Ergo leter kråker opp de steder de lettest og med minst energiforbuk kan tilegne seg føde vinterstid, forsåvidt ellers på året også ....fugler og dyr har generelt et liv basert på "høyest gevinst ved lavest mulig innsats". Ved disse tider er det over 20 kalde der jeg bor, faiktisk 25 kalde i dag morges. For noen dager siden la jeg ut en liten haug matavfall (fryservarer forlengst utgått på dato, brød, slums, dårlige epler fått hos kjøpmann, potetskall ..etc..) i snøen hos en gårdbruker jeg er så heldig å få jakte hos. Pøste kaldt vann over fra en medbrakt flaske, og sparket snø over før vannet frøs helt. Resultatet dagen etter var en stivtæla haug,...men DET forhindret ikke at bakken rundt åteklumpen allerede på kvelden var hardtrampet fast av utallige kråkefugl-føtter! Der åteklumpen før hadde ligget nesten skjult i snøen, stod den nå og tårnet..all snø omkring var trampet hard av ivrige kråkebein. Der sitter jeg nå.....med 22LR, demper og kikkertsikte m/mildot-retikkel, innskutt på 80m med god kjennskap til hvilke mellomliggende avstander mildot-punktene refererer til. Resultatet er kun til å smile av....

Kan også sees i drift på youtube :

Siden denne linken tross alt angår metoder og teknikker.. ... så skal jeg komme med et par tips: Det er oftest helt unødvendig å benytte hubro eller lyd for å lokke kråke innenfor skuddhold. Jeg benytter bl.a. en remedie innkjøpt fra US, på dette nettstedet: www.rchuntingstore.com (søk etter CROW, og bla til en "triple play motion crow decoy..." dukker opp. Fin kråke-"karusell" som imiterer mat-søkende kråker. Rett nok svart-kråker, men med litt hvit/svart/grå akrylfarge, fantasi (og ei fuglebok for rett fargesetting..) så omskapes de lett til nordiske kråker , eller "hooded crow" som US/UK -folket kaller det . Sitt stille i skjul, med hagle/salong, og noe matavfall, brød etc rundt om "karusellen"....men for all del...noen få lokkeskrik hjelper jo (bare husk å kutt ut lokkingen når innkommende kråker..) ..så byr skuddsjansene seg fort, spesielt om dere også "mater" litt innimellom på plassen når dere ikke sitter der, det venner fuglene til å komme innom Kan ikke nekte for at det også her er lettere å lure ung(yngre)kråker, men den bevegelige effekten er svært effektiv, da kråkefugl generelt er svært nysgjerrige...ikke kun vare... Har selv to varianter av denne, en med hvit-lakkerte motorboks/stag for vinterbruk, og en i "åker"-farge, til bruk kombinert under due-jakta. Når ikke snø er det tross alt ingen vits i å farge enheten... Kan også sees i drift på youtube :

Vel, som sagt,...jula er blitt en utvannet "tradisjon" med tvilsomt fortegn. Det er nok av tilfeller i samfunnet der den ene tvilsomheten forsvares med den andre...så der julefredningsmotstandere spør hvorfor, der kan man like gjerne spørre hvorfor ikke.. Norge stopper opp dersom alle setter seg på rompa og pimper juleøl og slafser ribbe ei hel uke (noen jobber i "fellesferien" også..sant?..og grunnene er åpenbare..) så hvorfor overraskes over at noen gjør noe annet enn å ete/drikke (eller jakte) i jula?? Det er ingen menenskerett å eie våpen, ei heller å få jakte...så vi bør gledes over de 5-8 månedene ellers i året vi er så heldige å få utøve.

Det er egentlig merkelig hvor mange med jakt som hobby som har en tendens til å uttale seg kategorisk navlebeskuende så fort det er snakk om retten til jakt, eller manglende sådan. Har det falt noen inn at julefredning IKKE er til for dyrenes/fuglenes skyld, derimot for menneskets??.. Jula er en "tradisjons-tid", etterhvert utvannet som kommersiell status-tid, men allikevel en høytid, og hadde den ikke vært det hadde de av oss som kan godte seg med romsjulsfri antagelig ikke hatt fri i det hele tatt. Høytiden befester seg i det religiøse, og uten hensynet til den religiøse høytiden vil vi ikke ha dette hensynet heller. Ergo,..det er for å kunne vise respekt for høytiden og de mennesker som ønsker fred og ro og kunne holde denne ukestiden reservert til høytidelige og fredelige kristenopprinnelige ting, at julefredning er et "haleheng" til denne tiden. Det er håpløst egennyttig og respektløst å kalle seg jeger (vilforvalter pr lisens i kraft av avlagt forståelse for vilt og dets egenverd) og samtidig ikke fatte at andre enn folk med våpen/jakt-interresse har behov utover det å fly på jakt og drepe i en kristen høytid Noen har faktisk interresser i å kunne bevege seg utendørs også i romjula, uten våpen, uten å forstyrres av skudd og/eller los-glamm, uten frykt for rikosjetter eller vådeskudd...og heller la stillheten og en fredelig høytid senke seg i sinnet. Ble veldig malende og billedlig dette... men det synker nok inn hos de med kapasitet i tråd med mangfold og andres behov

I utgangspunktet ganske enig, men vil bare poengtere at det er kombinasjonen prosjektil(haglstørrelse)/hastighet som gir den nødvendige anslagsenergien som dreper eller ikke, innen en gitt avstand. Ergo, er holder kort (sagt på en annen måte: velger man å skyte på korte avstander) så kan man selvsagt velge enten små hagl og/eller svake ladninger/hastigheter. Personlig skyter jeg helst på "sikre" hold, så patronvalget føler jeg underordnet så lenge effekten blir den ønskede

Hei! Det er i prinsippet uten unntak KUN lov å jakte kråke i dens, for arten, ordinære jakttid, dvs fra 15.7 til 1.4. Også kråka er pr definisjon yngletidsfredet, men skadefellingstillatelse KAN gis dersom kråka beviselig gjør skade av økonomisk betydning lokalt, f.eks. ved vern av ærfugl og deres dunvær dersom grunneier har økonomiske interesser i dette. Slik tillatelse kan KUN gis av Fylkesmannen eller kommunen dersom slik myndighet er gitt kommunen av Fylkesmannen. Lokalt politi eller lensmenn kan IKKE gi slik tillatelse. Dette har jeg sjekket med både Direktoratet for Naturforvalting, og for ordens skyld i området Herøy i Nordland som nevnt herover har jeg også kontaktet Fylkesmannen i Nordland samt Herøy kommmunes Landbrukskontor som er delegert slik myndighet. INGEN av dem har gitt slik tillatelse for Herøy/Dønna, ergo overprøver lensmannen for Herøy/Dønna sitt mandat. En annen ting,...Direktoratet og Fylkesmannen presiserer begge at skuddpremie i kombinasjon med skadefellingstillatelser IKKE er tillatt. Skuddpremie kan KUN utbetales ifm ordinær jakt i ordinær jakttid for en art. Forøvrig er en helt ny viltlov under høring, men pr dd i påvente av juridisk behandling, som fratar kommunene(derunder også lokalt politi/lensmenn) myndigheten til å gi slike tillatelser. All behandling vil legges under Fylkesmannen og Direktoratet. Det er verdt å merke seg at man som jeger uansett må kontakte kommunen som laveste instans vedr jakt og fellingstillatelser. Lokalt politi eller lensmenn har ikke, og har aldri hatt, slik myndighet. Dette bør jo, dersom ikke allerede poengtert, innfelles i Jegerprøven, slik at den enkelte jeger slipper å tippe og tro hvor myndigheten hører hjemme

Slike utsagn kommer gjerne fra de med liten erfaring. Har jaktet i 36 år, så tør påberope meg endel erfaring, men allikevel er det relativt godt kjent at det er jegeren og ikke utstyret som avgjør. På samme måte er det ingen begrensninger i en 24grams trap/skeet-patron for å felle ei kråke ut mot 35m (som forøvrig er generell anbefalt max-skuddhold på vilt mindre enn gås,rev og rådyr) Det er haglas trangborring i samsvar med patronvalg som avgjør. Full choke og 24gr trap funker fint selv til tiur så lenge skytteren er god. Bommer man så bommer man, uansett hold og ladning. Erfaringsmessig er relativt grove hagl kombinert med tette skuddbilder (halv/full choke) mer enn godt nok så lenge skytteren er god og holdet innenfor 35/40m på kråke. Skal man forsøke å kompensere manglende skyteferdigheter/avstandsbedømninger med tunge ladninger, så er man på villspor.

Dumme fugler dere har;) Her kan du ikke vise ditt nærvær uten at de forsvinner på ubestemt tid. Nok litt tilfeldig for dere dette. Bare til de blir vant med at de forbinder stedet med fare så stikker de fort og forblir vekke. Lønner seg å være litt mindre bombastisk i uttalelser rundt jakterfaringer.. Har jaktet kråke i mange år, både med hubro, utstoppet hønsehauk, både med og uten kråkeskrik på kasett, og uten lokk i det hele tatt...da med beveglige lokkekråker og matavfall. I alle tilfeller er det de minst erfarne kråkene som oftest går på "limpinnen", men også de gamle erfarne innimellom. Selvsagt fordufter de tilstedeværende kråkene når man viser seg ved å hente død fugl, men nye kommer alltid til, og selv de skremte vender tilbake etter noen dager. Kråkefugl har riktignok en bedre utviklet ressoneringsevne enn mange andre fugler, men de opererer alltid etter et kalkulert risikomønster når det gjelder å skaffe seg føde, ...så dersom bulvan-jakten går i stampe, så gå over til for-jakt en periode, det er den monotone jaktformen som "lærer opp" kråkene, ikke nødvendigvis måten den utføres på. Døde kråker (helst da med buken i været) kan faktisk være effektive "magneter" på andre kråker, men de ankomne må da skytes relativt kjapt (med hagle) da de stort sett bare flyr skrikende rundt noen ganger før de fordufter, så 22LR gir heller få sjanser da. "For-jakt" (matavfall/døde dyr etc) fungerer fint hvis utført ved nærstående hvile/sitte-trær, da kråkene gjerne setter seg der først/etter, og kan plukkes med 22LR.