slb

Skjønner. Gode tips, men er det ikke en overhengende fare for at det kan bli for mye olje rundt og nedi hakemontasjen? Kan det hende at klørne på kikkerten blit for glatte eller glir ved avfyring eller av/påmontering? En annen ting jeg tenkte på, som er litt off-topic, er hvordan dere med hakemontasje monterer/knepper på kikkerten? Smetter dere den rett nedi bakerste base ved å trykke ned kikkerten? Eller holder dere låsen på montasjen i bakre stilling, knepper på kikkerten, for så å slippe låsen frem igjen? Hva er riktig eller feil måte å montere/kneppe/sette kikkertsiktet på?

Hei, Etter å ha brukt drillingen, med hakemontasje, i regnvær og snø osv, blir jeg sittende å pusse børsa med den tanken at hakemontasjen (basen) også burde ha seg en puss på noe vis. Siden drillingen også blir mye brukt uten kikkertsikte på, vil hakemontasjebasen samle en del fukt og fremmedlegemer. Dette kan jo ikke være bra i lengden, da smågrus kan legge seg nede i basene. Noen som har tips? Er det noen "riktig" eller "feil" måte å vedlikeholde en hakemontasje på?

Takk Simplex! 3148 bar skal være helt fint det. Stemmer godt med mine antagelser og observasjoner rundt trykktegn. Noe jeg har utelatt eller glemt mtp. trykk? Trykkring har jeg bevisst ikke målt, blir ikke helt klok på den. slb

På oppfording av Skaubjønn legger jeg ut en PM mellom meg og ham: "Hei! 154 Grain Interbond er en bondet kule, direkte konkurrent til Accubond med omtrentlig samme konstruksjon mtp lodding og polymertipp. Jeg tipper det er denne kula eller en konvensjonell SP (softpoint) som blir brukt i ladeboken utgave 6 på side 209, der de opplyser ladedata for 139 grain Hornady. vs Nosler Accubond: Sierra Matchking har du rett i er en hullspisskule, beregnet til trening, og av erfaring så er denne omtrentlig like hard som Lapua Scenar mtp. fugl. Denne tror jeg kan brukes på fuglejakt. Hadde Lapua produsert sin Scenar-kule i 7mm hadde saken vært enkel Jeg har gjort meg en viktig erfaring med matchkuler på fugl, aldri skyt bakfra. Da går kula gjennombrystplata/beinet og det blir en splinteffekt som drar med seg hele eller store deler av brystdelen på fuglen, nesten samme regelen gjelder på skudd i vingeknoke (skulder). Det blir ikke noe å koke suppe på engang. Hardheten på på kula spiller da en viktig rolle, mener jeg. Nolser Cusom Competition er også en matchkule med hullspiss, men denne er for myk etter min mening, til jakt på fulg. Kråkene ser ikke bra ut etter skyting med denne. Kjenner jeg blir litt spent på hvordan børsa di håndterer min ladning, men jeg tror det skal gå veldig bra. Har aldri delt data før, men har skutt etter loggen rundt 20 av Accubond 140 grain, 53,0 grain N160, med en patrolengde 84,0. Etterladeboken tipper jeg at denne ladningen holder ca 760 m/sek V0. Jeg kjøpte Winchester 7x65R hylser av Trond Alvestad på http://www.hjemmelading.no" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank, til denne ladningen. Disse hylsene er produsert av Norma. Litt stive hylser som ikke blir noe særlig lengre ved skyting , virker det som. Den Norma-kula på 9,7 gram finner du her: http://www.hjemmelading.no/produkter/11" target="_blank ... 1213105176" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank Det er denne kula Norma bruker når de lader sine fabrikkladde 7x65R helmantel. Den skal vist være helt suveren til fuglejakt, men det er to ankepunkter: 1: Den skal visst (har ikke prøvd den selv) være litt knotete å få god presisjon på. 2: Den er dyr. Men derimot så har vi ikke billige våpen heller. Det er bare kjedelig å kjøpe en pakke på 100 for så å finne ut at den kanskje ikke passer børsa. Mvh: Sigurd" Samtidig ba Skaubjønn meg legge ved min refleksjon rundt trykkvurdering av denne ladningen Vurdering av trykk: Uten kronograf kan mange føle at de famler litt i mørket mtp. vurdering av trykk. Jeg har ikke kronograf og jeg forholder meg til ladeboken når det handler om vurdering av trykk. Når det gjelder valg av kule til våpen med lodda piper, er det mange som følger kjøreregelen om bonda eller moderne kulekonstruksjoner som Swift, Interbond og Accubond kan være litt risky. Løp der loddinga har gått opp i skjøtene har da vært manges store skrekk. For stive kuler? Eller kanskje de fremprovoserer svingninger i pipa som er farlig nær egenfrekvensen til den aktuelle pipa. Tilbake til vurdering av trykk. Hette med krater?: De ser runde og fine ut, uten kratring eller flatpressing. De sitter også godt, de faller ikke ut. Tennhetter brukt: Remington 9 ½ Large Rifle Primers. Merker på hylsebunn?: Ingen som ikke var der fra før. Diameteren er den samme og skriften på fabrikant Winchester (Norma har laget disse hylsene) er uten træler. Hard ekstrasjon?: Nei, silkeglatt åpning uten unormal motstand når jeg bruker topleveren og knekker våpenet. Det eneste som er ”bøjgen” med drillingen min er at tennåla til rifleløpet er litt for lang. Den skraper litt mot hylsebunnen, men det er så lite at det bryr jeg meg ikke om. Nedfiling kan være en løsning, men ikke for min del enda. Hettelekasje?: Nei, ikke som jeg kan se eller mtp. misfarging eller skjeve tennhetter er ikke til stede. Sprukne hylser?: Nei, gode hylser dette, lite sink i dem tror jeg, ikke like sprø som Sellier & Bellot sine. Litt stivere enn Geco sine, som igjen blir litt lengre for hver avfyring enn Winchester/Norma sine. Halsen ser fin ut. De blir omtrent 0,02 mm lengre for hver gang jeg skyter dem. Hylser som buler?: Nei, det gjør de ikke. Har målt med skyvelær langs hylsekroppen. En annen metode kan være å ta ut hylsa, rotere den 90 grader, sette den inn igjen. For så å se om den passer. Gjør dette til 360 grader er fullført. Du kan da også finne ut om du har et ovalt kammer, hylsa passer den ene veien, men ikke ved å rotere den i ev viss retning. Løse hettelommer?: Nei, tennhettene settes inn med like stor kraft som da de var nye. Hettelomma er like stor som før. For lavt trykk?: Nei, sotingen er bare av liten grad rundt hylsehalen, hylsekroppen er ren som snø. Hettene står heller ikke ut av hettelomma, selv om patronspillet i dette kaliberet er stort. S.E.E (Secondary explosion effect)?: Nei, selv om dette (53,0 grain) er minimumsladningen i Ladeboken utgave 6, har jeg ikke mistanke om S.E.E. Jeg har til ettertanke bare avfyrt patronene i denne ladningen i minusgrader. Dette er mine tanker rundt trykkvurdering av denne ladningen, i dette våpenet, i disse temperaturkondisjonene. Jeg er som sagt ny hjemmelader, ny eier av dette våpenet og har ikke ladet eller skutt 7x65R før dette våpenet. Jeg er ydmyk ovenfor alle innspill rundt mine refleksjoner rundt mine vurderinger av trykk og ladning generelt. Om noen har QL hadde det vært veldig behjelpelig om noen tok på seg en rask simulering. Samtidig mener jeg at skytteren kan merke i det skuddet går av at noe er galt eller ikke. Nesten på samme måte som en dreven skytter kjenner at han skuddet han/hun slapp, var godt. NB: Jeg tar ikke ansvar for andres bruk av mine ladedata. Dette er ladedata som passer i mitt våpen, men trenger ikke å passe i andres. Bruk vett og vær forsiktig. slb Referanser: Bilde av Interbond og Accubond er hentet fra http://www.google.com" target="_blank Ladeboken Utgave 6 Egne bilder av Winchester 7x65R hylse

Hei Skaubjønn! Jeg har ikke all verdens erfaringsgrunnlag med 7x65R, men dette blir mitt bidrag. Jeg kjøpte min første drilling, en Fortuna Suhl, fra Tyskland i oktober 2011. Haglekaliberet er kanskje ikke helt riktig mtp. klassiske drillingkaliber, men er hhv. i 12/70 og riflepipa er i 7x65R. Da jaktsesongen var på hell på denne tiden av året, fikk jeg ikke all verdens tid til å tråle markedet for gode jaktkuler i 7mm. Valget falt på Nosler Accubond 140 grain. Etter å ha lest litt om fabrikkinnskyting av drillinger i 7x65R, har jeg forstått det slik at de fleste drillingpiper har en stigning som favoriserer tunge kuler. Dette gjorde meg litt skeptisk på hva jeg kunne forvente meg av presisjon i min drilling, med denne ”lette” 140 grain kula. Etter mange timers leting på internett, fant jeg ingen gode eller relevante ladedata for denne kula i dette kaliberet. Jeg slo opp i ladebibelen (les. Ladeboken utgave 6), der en kule fra Hornady på 139 grain var oppgitt med Vihtavuori N160 krutt. Jeg vet at det er fy fy å modifisere disse dataene, mtp å forandre til andre kuler av omtrentlig samme vekt, men tidsnød og ladekløe forandret min holding raskt. Ladestige på 53,0 – 53,5 – 54,0 – 54,5 -55,0 grain N160, derav 6 patroner av hver kruttvekt ble ladet. Jeg satte patronlengde på mine patroner ved 84,0mm, mot ladebokens 84,5mm, da jeg av erfaring med N160 i 6.5x55 der patronene soter nedover halsen om patronlengden blir for lang. Friflukt ble da hele 11mm, men dette er visst ikke uvanlig i brytevåpen i dette kaliberet. En eske med Sellier & Bellot SPCE med 173 grain kule ble kjøpt inn for kontrollskyting av kikkertsikte, da dette ble første gang jeg skulle skyte med børsa i det hele tatt. Jeg rigget meg til på skytebanen, en lørdags morgen i slutten av oktober. Temperaturen var -15 C og lufttrykket lå på omtrent 980 hg. Kikkerten som fulgte med fra Tyskland er en Zeiss 6x42 Diatal Z retikkel 1, uten T* coating, men med justering i høyde- og sideretning. Første våpenet mitt med hakemontasje, meget pent og praktisk mener jeg. Utrolig god optikk mtp. Alderen. Jeg la meg ned og avfyrte de første 3 skuddene med Sellier & Bellot på 100m, med 10 min ventetid mellom hvert skudd. Svinerygg på kolben, kaliber 7x65R og liggende stilling; mer rekyl enn det jeg er vant til. Skuddene ble avfyrt med snellerten aktivert. Uten kryp og en avtrekksvekt mellom 100 og 200 gram tipper jeg. Disse tre første skuddene satt rundt 9-tallet på undersiden av innersirkelen, med en ”samling” på 50mm. Ja ja tenkte jeg, godt nok til rådyr på 100 meter, men ikke til rypa. Litt skuffet luntet jeg tilbake til standplass for å gjøre meg klar til å avfyre mine første hjemmeladete skudd i 7x65R. Fersk hjemmelader som jeg er, må jeg innrømme at jeg var veldig spent, både mtp. trykktegn og presisjon. De tre første skuddene ble avfyrt. Merbart mindre rekyl enn foregående patron(er). Alle hylsene så plettfrie ut. Ingen kratring av hette ei heller synbar trykkring. Hylsehalsen så også uberørt ut. Alt dette uten soting i det hele tatt. Drillingen var heller ikke tung å bryte/knekke. Den kjentes helt vanlig ut. Bra tenkte jeg og luntet frem til skive på 100 meter. På 90 meter kunne gliset bre seg, da jeg så samlingen. 18mm fra senter til senter. Ikke ille og godt nok til rypa! De andre kulevektene samlet dårligere og dårligere ved økning av kruttmengde: 53,0 grain: 18 mm 53,5 grain: 19 mm 54,0 grain: 25 mm 54,5 grain: 32 mm 55,0 grain: 38 mm Jeg har endt opp med å lade Nolser Accubond 140 grain med 53,0 grain N 160 med en patronlengde på 84,0 mm. Rådyr blei det også. Den 19. desember 2011 falt det et rådyr for drillingen. Accubonden gjorde jobben sin. Under smygjakt på ”potetgullføre” støkket jeg ut et rådyr på 20 meter. Jeg fikk stoppa det med litt plystring, avstanden var da 80 meter og stilte seg opp med breisida til. Jeg kastet meg ned, aktiverte kuleløpet, fant bogen i kikkerten, spente opp snellerten, av med sikringen, to pust og lot skuddet falle. Rådyret spratt i været, et godt skuddtegn i min bok, og hadde et 10 meters utras før det lå dødt i bakken. Jeg knota noe helt forferdelig med å få ladet om på nytt rett etter skuddet, men dette kjenner nok flere nye drillingeiere seg igjen i. Treffet var rett bak bogen, i riktig høyde. Lungetreff etter boka. Inngangshull med en diameter som en blyant (7mm sikkert  ) og utganghull med en diameter på 2-3 cm, tellys-størrelse. På innsiden av dyret så det veldig bra ut. Lungene var gjennomskutt. Jeg endte opp med å skjære bort 100-150 gram kjøtt. Slaktevekten var 17 kg, mye fett på kroppen. Våpenet er jeg meget fornøyd med. Q1 stempel, pen mørk stokk med mye liv i, 64 cm piper, flammeherdet kasse og metall under forskjeftet, og vekten på 3,5 kg uten kikkert gjør meg ikke noe. Vekten spiller på mitt lag når jeg skyter med rifleløpet og hagleløpet. ½ og 1/1 choke. Mye bedre balanse enn det mange her inne mener om drillinger i kaliber 12. God sving og faller lett til skuldra. Drillingen har også blitt påspandert en Varipoint 1,1-4x24 med retikkel 0. Denne skal prøves og innskytes nå til helga. Vågsland har laget ringene til denne. Drillingen har jeg nå skutt 47 skudd med, og samlingen er rundt 20 mm enda. Lykke til med ladingen og jakta med Sulfina, Skaubjønn. Den ser helt fantastisk ut! Håper dette var litt til hjelp til andre som lader 7x65R og/eller Nosler Accubond til rådyr. NB: Jeg tar ikke ansvar for andres bruk av mine ladedata. Dette er ladedata som passer i mitt våpen, men trenger ikke å passe i andres. Bruk vett og vær forsiktig. Mvh: slb

Jeg har en drilling i 7x65R der jeg har funnet en meget presis ladning med Nosler Accubond 140 grain, ved hjelp av Vihtavuori N160, som jeg bruker på rådyr. Det jeg nå er på utkikk etter er å matche denne ladningen med en helmantelkule til fuglejakta. Ser på Norma side sider at de har en ladning med 150 grain helmantel og MRP. Fins det et alternativ til denne ladningen fra Norma, som er utprøvd av noen her inne på kammeret? Evt. er det noen som har prøvd accubond på fugl?

Bumper denne tråden litt. Noen som har en Blaser R8 med Zeiss Compact point? Evt. hvordan kan dette løses?

Jeg har nå et lite dilemma. Ny kikkert til drillingen skal kjøpes, og valget har falt på en Zeiss Varipoint 1,1-4x24. Grunnet plasseringen av basene til hakemontasjen, er det noe uvisst om jeg får tilpasset nye ringer, uten å gå veien om ringer med «extension» eller forlenget plate under ringfestet, da justeringstårn vil gå i konflikt med bakerste base. Vil det være hensiktsmessig å velge Zeiss Varipoint med skinne fremfor et tradisjonelt rør med «extension» mtp. lavest mulig byggehøyde? Hvor lavt kommer en med skinne kontra uten skinne, med et Zeiss Varipoint 1,1-4x24 kikkertsikte?