Castor

Da har man vært ute på revejakt igjen da dere.

Trodde egentlig at forrige månefase, var siste mulighet for revejakt nattestid, med snø på bakken, men der tok jeg (gledelig) feil gitt.

For ca 14 dager siden, eller noe sånt, fikk man plutselig ca 60 cm nysnø i hodet, i løpet av et par døgn. Nysnøen bremset snøsmeltingen, som allerede var godt i gang, såpass at man fikk trua på revejakt igjen. Jaggu ble det revejakt ut av det a gitt.

Pakket sekk og mann jeg vet dere og ut på post forleden natt. Hadde god tro på revepels i bakken, etter å ha observert nye revespor, riktignok sparsomt med revespor, på turene mine i det siste.

Med ca 80% nymåne.....eller er det 80% fullmåne, alt etter som, på himmelen, ga dette greie jaktfohold, men heller ikke mer, synes jeg.

Etter installasjon av mann og utstyr på post, var det til å løse verdensproblemer og filosofere i vårnatta. Fikk besøk av ei Kattugle på post, som synes lydene fra revelokken var svært så spennenede.

Hadde ikke løst veldig mange verdensproblemer, eller filosofert veldig lenge, før det var rev i farta..

Denne reven var såpass høflig oppdradd at den sa ifra om at den var i området, i form av revekauking....dere vet.

Noen få forsiktige modulerte musepip senere, sto det plutselig revefant i stram giv akt, utpå jordet kl 23.55

Lett match. KLAKK.....rett ned på stedet hvil, akkurat slik det skal være og akkurat iht VMAX reklamen.

Slik så denne reven ut

Rufsin og sleten pels på denne reven, så den gikk (desverre) til resirkulering.

Ung hannrev. Oi oi oi denne duftet det hannrev av ja.

Vekt: 7 kg

Avstand: Behagelige 70 meter

Ang skuddavstand....trodde egentlig at denne revepelsen la seg ned på 130 meters avstand.

Jeg ut for å inspisere og veie rev, men nei. Fant neigu ikke reven igjen. Hadde nesten gitt opp....nei da så man rett på en rev 70 meter unna posten, ikke 130 meter, som først antatt.

Etter 204, eller er det 205 revefall totalt i jegerkarrieren, lærer man fortsatt noe nytt. Lærdommen fra denne revejakta er at det ikke er lett å bedømme avstand nattestid dere.

Nå...nå er jeg helt sikker på at dette er nok siste revejakta nattestid med snø på bakken, men ikke siste revejakta, før det er slutt denne sesongen, om dere forstår

Kan godt hende det kommer ei revehistorie, eller to, fra denne kanten før 15.04

Har vært ute noen turer på jakt etter revepels siden siste oppdatering og kan informere om at den totale rødrevbestanden rundt omkring i verden teller minus 3 mikkler dere.

Ja det har også vært et par bomturer innimellom, uten rev i bakken, så vet dere det.

Merker at revekløa har roet seg betraktelig etter siste turen for et par netter siden, samtidig som skrivekløa kom tilbake, så om dere orker å henge med videre nedover i skribleriene, kan dere være "med ut" på revejakt.

Joa nå skal dere høre:

Måtte ut ei natt forleden det var supre forhold for revejakt, med lavt skydekke hengende over jordet. Bra med strølys i form av belysningen fra slalåmbakken inne byen gjorde sitt til at det var like lyst som midt på blanke formiddagen.

Er forresten sjeleglad jeg ikke betaler strømregningen for denne "åtebelysningen"

Må være Norges dyreste "åtebelysning"

Nuvel, nok om det.

Tiden kom og tiden gikk den, på post. Så plutselig var det bevegelse ute på jordet. 2 rådyr kom spankulerenes, samtidig som det åpenbarte seg en revepels utpå, et godt stykke unna.

Revetassen strøyk videre vestover og forsvant. Fikk litt puls ut av insidenten, så det var da noe.

Så kl 02.55 var det rev i farta igjen, på godt hold over det jeg setter som maxhold nattestid.

Prøvesiktet på revepelsen, men nei, fikk ikke nødvendig "kontakt" til at det ble grønt lys og klar til strid.

Tjangsen var i ferd med å glippe, så noe måtte gjøre og det på røde rappen.

Prøvde å lage musepip med leppene, om dere skjønner. Jøsses, det virket nok til at revepelsen etter hvert snirklet seg nærmere.

På 140 meters hold ble det brå-besøk av sinna VMAX

Rett ned på stedet hvil, akkurat slik man vil ha det.

Neeei der kom jaggu revetassen seg på beina og ut på æresrunde. Er det mulig. Kjente jeg ble skikkelig forbanna på meg selv og dro rett hjem med sur hengeleppe. Jævla tulling. Ga meg selv en skikkelig reprimande.

Slik så det ut dagen etter, i området skuddplassen

Selv med manglende framdrift på ene forbeinet fikk denne reven karret seg ut på æresrunde.

Har skrevet det adskillige ganger før, men det må være mye livsgnist i en rev dere.

Hannrev

Vekt: 7,1 kg ferdig prutet

Avstand: 140 meter

Så var det helsvarte netter, for å si det slik. Ikke forhold for revejakt, før månefar begynte å vise seg fram igjen.

Da var det å pakke snippesken og ut på post.

Var brukbare jaktforhold, med ca 75% måne.

Helt dødt i ca 30 minutter før man hørte revekauking ikke veldig lang unna posten. Oi oi spennende vet dere.

Såpass nært at det var bare å få rifla opp i skuldra og gjøre seg klar til strid.

Etter et par spennende minutter, kl 23.45 kom revepelsen i lett trav bortetter jordet, med nesa godt plantet i snøen, ute på kveldens første markeringsrunde og ute på vift etter passende revefrøkner. Ser det på de at her er det bare en tanke i hodet

Prøvde et par grynt for å få stopp på reven, men nei. Denne tassen var innstilt på "feil frekvens"

Måtte ta skikkelig i før håndbrekket kom på.

KLAKK... revetassen bråla seg ned i snøen. stiv som en stokk. Helt perfekt. Akkurat slik det skal være.

Slik så det ut da.

Flott fullpelset og strøken rev dette, så denne ble med hjem for videre prekivering. Mørk variant som dere ser.

Fullvoksen hannrev, sjefen i området, tipper jeg.

Vekt: 7,1 kg

Avstand: 170 meter

Så var det tomt med rev i området i dagesvis, samtidig som månefar var på stigende kurs. Skikkelig krise. Skal si dere denne gutten ble glad da man endelig observerte nye revespor ja.

Rett ut på post igjen. For noen forhold det var, med 100% måne. Tid for å tenke store tanker OG løse verdensproblemer. Fikk ikke løst så veldig mange verdensproblemer før man observerte rev i godt driv 400 meter unna. På med den elektroniske revelokken. Noen få rodent distress lyder senere var reven på riktig vei. Så at den reagerte, men det var ingen selvmordskandidat som kom travenes. Litt mer lokking med den elektroniske revelokken, men nei. Revepelsen var søkk borte.

Lot den få 5 minutter. Byttet om til revekauking. Da var den på plass i løpet av ett minutt, på slaget 00.50

KLAKK...ned med den...neeei svarte h%%% te, denne ville heller ikke legger seg rett ned, men måtte ut på æresrunde denne også. Nesten så man hadde lyst til å slå seg selv i skallen med ett eller annet.

Slik så denne reven ut

For å gjenta meg selv, det er bare helt utrolig at denne reven kom seg så mye som en millimeter avgårde, med det treffet, men som allerede skrevet, det ble altså ei æresrunde ut av det, før den la seg ned for godt.

Hannrev

Rufsete og sliten pels

Vekt: 6,8 kg

Hold: 180 meter

Da var revejakta over. Håper dere overlevde skribleriene. Kjenner at både revekløa og ikke minst skrivekløa, har roet seg ned nå.

Var nok siste lokkeøkt nattestid, med snø på bakken, her i området. I går var det pinadø 20 varmegrader i solveggen. Bra at snøen tiner, men det blir fort fraværende revejaktforhold ut av det, hverfall nattestid, om dette fortsetter. Blir nok en stund til neste revehistorie fra denne kanten, men plutselig så skjer det.

Det er det som gjør livet så spennende å leve dere. Man vet aldri

Forutsatt rette parameter lagt inn og et funksjonelt batteri.

Litt vanskelig å plassere dette innlegget i en spesifikk fane, men denne fanen er nær nok synes jeg. Det handler om rovfugl. Følg med videre

Skulle ut på verandaen og videre ned i garasjen for å hente ved tidligere i dag......dere vet "fyrer med ved" osv

Veldig aktuelt nå, som det har vært svinkaldt i været en periode, hverfall her omkring.

Nuvel nok om det. Pleier bestandig å ta et overblikk utover verandaen, før jeg skræver over dørstokken, for å prøve å unngå overraskelser. Sitter liksom i ryggmargen det.

Sitter ofte katter og gnager seg gjennom plastavfalls-sekken. Dufter vel Torsk og Hyse av plastavfallet, vil jeg tro. Fordømrade kryp. Har skremt livskiten av meg flere ganger, da de skyter seg avgårde. Spesielt på kveldstid.

Jaggu titta jeg rett ned på denne karen, som satt så pent på dørmatta og fortærte frokosten, i form av en spurv, eller noe sånt.

Ville ikke forstyrre midt i frokosten, så det ble forsiktig retrett, for å hente mobiltelefonen, for å knipse bilde, gjennom ruta. Spurvehauken satt pal den. Ville ikke gi slipp på frokosten sin. Se på det killer-blikket da dere. En skikkelig tøffing dette. Jeg hadde det ikke travelt jeg, så lot den sitte i fred.

Jeg titta i stedet ut av stuevinduet og på VM i parallell-slalom på TV'n innimellom.

Ute i hagen ruslet det to rådyr, sammen med småfuglende. Forer småfugler vet dere.

Da fikk jeg plutselig følelsen av at man av og til bor midt i en dyrehage gitt.

En artig opplevelse. Neste gang jeg tittet ut på verandaen, var Spurvehauken borte. Frokosten var grundig fortært den. Kun fjær igjen på dørmatta. Hode og føtter var vekk. Han hadde nok fått i seg det meste, da dette bildet ble tatt.

Nok en påminnelse om at naturen er nådeløs. Spis eller bli spist, passer bra for å beskrive denne opplevelsen.

Om dere orker, kommer det muligens en revehistorie, eller flere etter hvert, plassert i korrekt fane. Har vært ute på revejakt igjen jeg vet dere.

Vel....det  var det, i denne omgang.

Oppskriften din og fremgangsmåten ser veldig bra ut den znopi, så innlegget ditt fikk umiddelbart tommel opp fra denne kanten.

Gravet kjøtt generelt er skikkelig namnam.

Tillater meg å supplere litt. Håper du synes det er OK znopi?

Om man synes at knuste einerbær (litt avhengig av tilsatt mengde) gir litt for mye viltsmak i kombinasjon med whisky'en, kan man erstatte einerbærene med rosmarin, for eksempel......og kutte ut whisky'en...

MEN....det er smak og behag som avgjør.

Kjøttsaften i kombinasjon med salt/sukker vil da utgjøre laken, i stedet for whisky'en 

Gravet kjøtt kan spises umidddelbart etter gravingen. 

Og som allerede nevnt......det er skikkelig namnam.

Anbefales

Hva skal man si jaktkompis.....du slutter aldri å overaske

Her er det bare å ta av seg lua og balaclava'en og bøye hodet dypt og ærbødig, som allerede nevnt av Brubakken og gratulere med hele 6 revepelser i snøen i løpet av samme økta. Dette er saker.

Utrolig rett og slett. Ikke mer å tilføye i sakens anledning som det vel heter, på litt mer byråkratisk språk

Om du skulle finne på å legge flere revepelser flate løpet av sesongen, settes det stor pris på om du tar en tur innom dette forumet og gir oss en oppdatering

On 3/12/2020 at 2:51 PM, Torf said:

Hvis du har mulighet til å teste riflene på bane så velg den du skyter best med ut fra dine forutsetniger.

For meg er det et av de viktigste kriteriene for valg av rifle.

Funksjon og presisjon og i den rekkefølgen i jaktsammenheng.

Bare lurte på om dere har lyst til å være med på bukkejakt.

Hadde griseflaks rett og slett

https://youtu.be/iQJS4EhSvvM

1 hour ago, Bly said:

Like fult utnytter de ikke potensialet i løpet og til ammoen fult ut.

Nå føler jeg at du troller litt Bly, i tillegg til å provosere

Alternativt en god omgang med permitrin, om man har tilgang på det.

Likbrenning er avleggs føler jeg

Så kan man la revepelsen ligge i søplesekken natta over, om det er kuldegrader.

Om det ikke er kuldegrader ute, putter man søplesekken i fryseboksen natta over.

Permitrin kombinert med noen kuldegrader, er god medisin for å ta livet av skabbmidd. Fungerer helt utmerket.

Så kan man avhende revepelsen på vanlig måte.

1 hour ago, Bly said:

Stående skyting har nå fint lite med presisjon å gjøre

 

Mjaa.....kommer an på hvilken "divisjon" man er i.

Min påstand er at om man behersker stående skyting, behersker man også de andre skytestillingene.

Husker da jeg trente på det værste....trente kun ståskyting. Det andre kom av seg selv. Innimellom var det smått utrolig hvilke samlinger man fikk til. Andre ganger var det helt motsatt

Et annet moment er at om man konkurrerer eller jakter med ei presis rifle, påvirker det skytingen/jakta positivt. Man konkurrerer/jakter ikke med ei rifle med ræva presisjon. Hvertfall ikke jeg. 

Når det er skrevet, er det veldig individuelt hva den enkelte definerer som akseptabel presisjon. Presisjonspotensialet i rifla har ofte sammenheng med oppmøte på skytebanen har jeg sett. Gud vet hvor mange ganger man har fått rifler i hendene for å teste med "dårlig presisjon"

Neeei rifla går som en strek den. Ser det med en gang man får den i hendene.

Som flere allerede har påpekt, øvelse gjør mester og ikke glem at skyteferdigheter er ferskvare, samt at 95% av skyteferdighetene sitter mellom ørene. 

3 hours ago, bardp said:

 

Men det er faktisk bare en treningssak. 

Støtter overstående. Så enkelt og så vanskelig.

Minner meg om en omskyting i jaktfelt NM i Rendalen var det vel, for en del år siden.

I den omskytingen var sjefen på Jaktdepotet i omskyting, om NM tittelelen.

Jeg har møtt mange aktive skyttere opp gjennom årene, både i konkurranse sammenheng og utenom på trening. Ikke mange har imponert meg til tross for et stort markeringsbehov, men i denne finaleskytingen da så man enkelt forskjell på snørr og barter.

En av få ganger man har  blitt omponert av rå skyting rett og slett. 

7 hours ago, bardp said:

Holder du deg i svarten på stående skyting er slett ikke det så ille for en nybegynner. 

Det er ganske bra for en som har trent og skutt en del å det da.

Jeg kjenner ikke veldig mange som holder konsekvent gruppestørreslse innenfor svarten på 100meters skiva.

Litt avhengig om man skyter på strak arm, i krøkkestilling eller iført Donald Duck skyedress selvfølgelig.

Om du gjør det bardp, er det veldig bra.

1 hour ago, Hognajegern said:

 

Akkurat kommet inn igjen etter en times gåtur i motbakke med sekk og bildekk på slep. 

Med planlagte motbakke økter og med bildekk i sekken jevnt og trutt fram mot reinsjakta, så trenger du nok ikke være veldig bekymret for noen ekstra gram her og der.

Kan godt hende en helt plain Tikka T3 hadde vært et utmerket valg for deg.

Om tiloversblivende kronasjer brenner i lommeboka etter å bli brukt opp, kan du bruke det på et bukkeløyve i Hogna da vet du

Igjen......uansett valg av rifle......lykke til og skit jakt når du kommer så langt.

3 minutes ago, Hognajegern said:

 

Men gram blir til kilo og kilo blir til slit. 

Alternativt kan man legge inn noen treningsøkter i forkant av jakta, om man ikke føler seg fit for fight. Kiloene blir uansett lettere bære, for ikke å si grammene, med eller uten bør.

Så kan jeg anbefale størst mulig kaliber, om man er opptatt av vekt på rifla. Med lik pipeprofil gir større kaliber minst vekt, for å si det slik.

Utskjelte og kjedelige kaliber 308 synes jeg virker bra og kan anbefale det. Virker utmerket innenfor hold anbefalt i jegerprøveboka. Reinsdyra merker ingen forskjell. Resultatet er gitt, forutsatt riktig skuddplassering.

På min reinsrifle sitter det et Leupold sikte uten parallallakse-justering og uten rødprikk. Enkelt å forholde seg til i stressede situasjoner, som det fort kan bli i reinsfjellet, når det koker i knolllen.

Om man sikler og glyser på ei custom rifle, er det feil utgangspunkt å være gnien på kronasjene. Da må man bare betale det.......det koster......og som regel blør man skikkelig, er min erfaring.

Det viktigste er at man blir fornøyd med kjøpet og ikke tenker alt for mye på innkjøpskostnader.

Uansett lykke til videre i funderingene og etter hvert innkjøp av ny reinsrifle.

Det settes stor pris på om du gir tilbakemelding ang fabrikat og kalibervalg, når du har kommet så langt Hognajegeren.

Steike hakke ta. Den var grov Ehymaiin

Ærbødige gratulasjoner herfra.

Dette geviret må du definitivt ta godt vare på og få bedømt. 

Holder til gull garantert.

Han var nok ett hakk grøvre i knollen for ett år siden, for å si det slik, men igjen, dette var geviret sitt.

Da har man vært hos preparant og hentet geviret fra bukken knertet i bukkejakta i høst.

Slik så den ut, rett etter felling. En flott og staselig bukk var det, med prektig gevir.

Fikk samtidig bedømt geviret. Det gikk svært så bra det. Hadde tippet at det lå på grensa mellom sølv og gull, men jaggu ble det gull ut av det gitt, med god margin.

134,3 poeng ble det ut av det til slutt, etter forskriftsmessig bedømning av preparant, som allerede skrevet.

Slik ser det ut nå.

En skikkelig revirhevdende skogsbukk dette og veldig synd at den hadde prestert å brekke av den ene bakre gevirtappen som dere ser. Hadde muligens blitt litt mer poeng ut av det, om geviret hadde vært intakt, men spist er spist og gjort er gjort, sa Nasse Nøff, eller var det Ole Brum.

Uansett henger dette geviret sammen med "topp 3" på veggen på gutterommet nå. Gjør seg veldig bra der synes jeg

Har kommet inn en 4 tagger i området nå. Har opptak av den på viltkamera. Får håpe den holder seg der og at den unngår å bli gaupemat. Blir nok en flott 6 tagger dette etter hvert. Kan evt holde dere oppdatert jeg vet dere.

10 hours ago, FreeSkier said:

Fikk betydelig lavere trykk med COL på 79-81mm ja. Nede på ca trykkstandard igjen med 54.5grs.

 

Uansett, alltid morro lære noe nytt 

Høres heftig ut den ladningen der vel FreeSkieer. 54.5 grs

Man skal komprimere en del for å få såpass m krutt nedi ei 308 evt 6,5x55 hylse, holdt på å skrive uansett kuttsort.

Jeg mener at det ikke har noe for seg å bruke saktebrennende krutt så som N530 i kombinasjon med 110 grs VMAX

Gå heller for N140. Spot on for å lade hissigpropper som 110 grs.

Uansett valg av krutt/kulekombinasjon lykke til videre jsven.

Bruk sunt bondevett, så går dette bra.

Hadde det vært en tanke å legge åta et annet sted, slik at du får et mer egnet sted å skyte fra?

Synes det vi ser på bildet ser litt anstrengt ut og vil garantert skremme rev før eller siden og fører til unødvendig bannskap. 

Du har sikkert tenkt over "problemstillingen" for lenge siden, så dette finner du ut av. Det gjelder å tilpasse og innrette seg som best man kan.

Lykke til videre i sesongen vux.......og hold oss oppdatert 

Ja da har man vært ute på revejakt igjen dere, etter akutt og vedvarende angrep av revekløe.

Det roet seg veldig etter forrige revefall, rett før jul, men så kom jaggu revekløa tilbake med fullt trykk gitt.

Bare en måte å kurere revekløa på vet dere og det var ut på post med hovedfokus revepels, på første mulighet, etter julefredningen.

Som skrevet, så gjort. Hadde observert ferske revespor på turene mine i romjula, så det var definitivt rev i teigen, som det vel heter på militært språk. Spørsmålet var.....hvor mange rever var det igjen i området??

Holder med en rev for å kurere revekløe vet dere.

Joda nå skal dere høre. Etter innstallasjon på post av mann og utstyr var det å vente.....og vente.

På slaget 00.30 var det plutselig revepels på jordet, 500 meter unna, ute på matsøk.

På med den elektroniske revelokken, men nei......denne reven ville ikke leke. Holdt på med sitt og forsvant ut av syne etter hvert.

Så klokken 01.00  ca var det bevegelse ute på jordet igjen. Rådyr i farta.

Hyggelig selskap. Tiden gikk fort. Må innrømme at jeg prøvesiktet på rådyret. Hadde vært lett match på det holdet, men siden rådyr-jakta nettopp er avsluttet og rådyrjakta ikke er i nærheten av å begynne igjen inneværende år, om dere skjønner, slapp rådyret unna, med prøvesiktingen. En vinn vinn situasjon for både rådyr og jeger. Begge overlevde

Nuvel....nok om det og tilbake til revejakt.

02.10 var det plutselig bevegelse rett nedenfor posten, på skogsbilveien 30 meter unna.

Oi oi oi......hvilepulsen gikk rett opp i hyperventilering i løpet av et nanosekund gitt. Opp med rifla og KLAKK ned med revepelsen som strakk seg ut i snøen, dønn stiv som en stokk. Leet ikke på et værhår engang. Akkurat slik dere ser på diverse YT videosnutter, og akkurat slik man vil at VMAX skal virke.

Slik ser denne reven ut.

Ei fjong revefrøken. Årgang 2020. Vekt 5,3 kg Prima pels og kritthvite tenner. 

Apropos vekt.....har kjøpt meg fiskevekt dere.

Kan anbefale denne. Kjøpt på Biltema, eller var det Clas Ohlson. Husker ikke i farta.

Til den prisen man ga for denne vekta, er det løp og kjøp. Spesielt når man sammenlikner prisen på andre vekter med samme "løftekapasitet" God å holde i og grei og veie med.

Holder opp til 40 kg som dere ser. Burde holde til å veie en god del med pels og en god del med skinn.

Da var denne revehistorien over. Kommer nok flere fra denne kanten, i løpet av sesongen, om dere orker.

Revelokken på bildet over, har jeg aldri sett ellert hørt om, men den er sikkert grei.

Det vil du snart finne ut av vux

Det er to momenter man må vektlegge ved bruk av elektronisk revelokk....og det er:

- Rekkevidde. Ut fra min erfaring med elektronisk revelokk.......ca 100 meters rekkevidde, eller mer.

- Lydgjengivelse. Aner ikke hvordan lokken på bildet over gjengir lyd, men om det høres ok ut, uten "blikklyd" da er det bra. Om revepelsen bryr seg om blikklyd vites ikke, men som nevnt, det finner du snart ut av vux

Ang hvilke lyder som fungerer på revepels har jeg kommet fram til de dere ser på bildet under

Lyd nr 2 Rodent distress fungerer helt topp. Har knertet 1 rev denne sesongen på den av totalt 3 på bakken så langt.

Rodent Distress er en lyd jeg ikke tror eksisterer i virkligheten, men reven er helt ørsken etter denne lyden. Er i all hovedsak en høyfrekvent lyd, som tydligvis bærer et stykke.

Virker hverfall på 500 meters avstand har jeg sett. Revepelsen kom som en rakett den.

Lyd nr 1 - 9 fungerer alle mer eller mindre bra på rev, inkludert fuglelydene. Man må se ann den enkelte situasjon og hvilken lyd man går for. Man kan også bytte lokkelyd i løpet av lokkeøkta.

Lavt lyd-volum virker bedre enn høyt lyd-volum, er min erfaring. Begynne med lavt volum og øke forsiktig.

Om disse lydene finnes i Western Rivers sitt lydbibliotek vites ikke , men det finner du ut av.

Elektronisk revlokk virker ikke bare på rev, men også på

- Bikkjer (spesielt Jämthund)

- Rådyr

- Elg

- Hauk

- Ugle

- Ørn

- Fruen i huset

- Turgåere

- Gaupe

- Grevling

- Kråkefugler

 er noe av det som har kommet på elektronisk revelokk

Lykke til videre vux og hold oss gjerne oppdatert på framdriften.

Først, gratulerer med revepels i bakken T3 V

Jeg pleier å flå de så fort som råd er, om pelsen er noe å ta vare på. Man kan tillate seg å være kritisk i så måte. Kun prima kvalitet "teller" her i huset.

Det første man ser det på, når man flår rev er at hudsiden av skinnet blir grønt i buken.

Da er skinnet allerede i ferd med å bli forringet. Det tar ikke lang tid og det er kun snakk om timer.

Er det lysegrønn farge, kan det være værd å tane skinnet. Er skinnet mørkegrønt......vel da er det bare å kassere, litt avhengig av tiltenkt bruksområde.

Ser man for seg å stoppe ut reven, evt bogmontasje, putt den i fryseboksen umiddelbart, så unngår man stort sett at skinnet surner.

Er det pelsverk det er snakk om, er det bare å finne fram skarp kniv, tålmodighet, sagflis, salt, tane, stifter og gå igang umiddelbart

Om man skal garve skinnet, er det ikke nødvendig å tane skinnet. Salt og rull sammen det ferdig flådde skinnet og putt det i fryseboksen.

Husk som allerede skrevet......skarp kniv og tålmodighet, samt å flå ørene helt ut, da går det bra.

Lykke til.....

Alle gode ting er 3 med det 4rde  skal det skje. Ja det er kortversjonen av revejakta siden forrige revefall dere. Har vært ute 3 ganger i det siste, for om mulig å kurere massiv og vedvarende revekløe.

Jada har kommet rev på lokk hver gang, men har man fått lagt ned rev....neeei.

Det har rett og slett vært for dårlige jaktforhold dvs for dårlig kontrast på bakken pga for lite snø. For å kunne legge ned rev, bør man nødvendigvis se at det er en rev man har i siktet. Så bør man vite hvilken ende av reven man skal forholde seg, for å kunne avgi et forsvarlig og humant skudd. Alt det har vært på plass når man glyser gjennom håndkikkerten, men i siktet...neigu.

Har ikke fått nødvendig kontakt med revepels dere. Frustrerende og er definitivt ikke med på å dempe revekløa.

På turene mine har jeg kommet over sylferske revespor, som dere ser. Reven er på plass den.

Oi oi saker vet dere

Noe måtte forandres, skulle det bli rev i bakken. Det var å skifte post. Som sagt, så gjort.

Hadde sett revespor i et åpent område uten nevneverdig vegitasjon og med hvit og fin snø på bakken. Der måtte det bli.

En meget klok avgjørelse å skifte post. Revepelsen kom den, i lett trav. Mao en avslappet rev ute på matsøk. Hadde ikke med lokk denne gangen. Kun postering, så det ble en tålmodighetsprøve ut av det egentlig. På slaget 00.54 var det revetass på plass, som allerede skrevet.

KLAKK.....ned med den på behagelig hold. Ca 70 meter. Neeei det var da som svarte....denne ville heller ikke legge seg ned på stedet hvil slik man vil ha det, men la i vei på en liten æresrunde med halen rett opp, før det var bråstopp.

Den hadde fått det litt for langt bak så jeg. Midtskips rett og slett. Da blir det æresrunde ut av det, uten unntak. VMAX'en er imidlertid grei slik at den gir en godt hørbar signatur ved solid treff. Så også denne gangen.

Når man så hva slags skade VMAX'en hadde forårsaket på denne reven, er det bare et under at den kunne bevege seg så mye som en millimeter. I dette tilfellet ble det flerfoldige titalls meter æresrunde ut av det. Nuvel.....nok om det Slik ser denne reven ut dere.

En litt pjuskin rev. Fullvoksen tispe. Ikke veid.

Var forresten et helt forferdelig vær i natt. Vedvarende sluddbyger. Akkurat nok sluddbyger til at man ble gjennomvåt rett og slett, så nå tørker mann og utstyr opp i stua

Vel tilbake til denne reven på bildet over. Et bilde av en helt vanlig rev, men ikke for meg.

Det er nemlig rev nr 200 av de offisielt loggførte. Har nok gått med flere har jeg på følelsen av, men så er det å huske å loggføre de.

Da stiller man seg spørsmålet......blir det 400 loggførte revepelser, før slørene trekkes for, for alvor. Nei definitivt ikke.

Blir det 300 revepelser ut av det, før det går i svart? Neimjamm.....vi får se.

Uansett antall loggførte revepelser er det bare helt utrolig spennende å jakte rev dere.

Denne milestone'n må markers. Blir juletallerken med tilbehør til helga

Etter å ha lest seg igjennom revehistoriene i denne tråden, kjente jeg revekløa komme sigende gitt.

Til slutt ble revekløa uutholdelig og man måtte bare ut i "vinter" natta og ut på post. Vel vinter er det vel ikke mye av her på mine kanter. Har derimot vært noen få forsiktige kuldegrader noen døgn i det siste, nok til at det ble rim på bakken ut av det til slutt. Passet godt egentlig da månefar er på stigende kurs....og nå er den full.

Nok om det. Jeg pakka snippesken og ut på revejakt forleden kveld. Hadde observert revespor langsmed skogbilveien før på dagtid. oi oi oi....det klødde skikkelig. Man fikk umiddelbart trua på revefall.

Godt innarbeidet post dette. Har knertet mange rev her før. Noen meter overhøyde og behagelig skuddhold. Helt toppers.

Var på plass tidlig. Eneste "negative" var at kulegradene kom snikende ettersom tiden gikk på post.

Da så det slik ut etter hvert. 8 kalde grader utenfor nesetippen.

Ingen fare for forfrysninger inni soveposen derimot, med varmevesten på svakeste lunk og diverse ullplagg utenpå, var det svært så levelige forhold. Sydentemperatur var det rett og slett. 

Hørte revekauking umiddelbart etter innstallasjon i soveposen forresten.

Hadde man ikke hatt skikkelig trua fra før, så fikk man det hvertfall nå

Plasserte den elektroniske revelokken ca 40 meter rett vest, for å si det slik.

To lokkesekvenser senere, med forsiktig modulerte musepip, kom det jaggu slarkenes revefant langsmed skogsbilveien. kl 23.05 var den på plass dere. Rifla var nogenlunde siktet inn og i vater fra før den. Bare ørlite finjustering og KLAKK.....a piece of cake. Revefanten rett ned på stedet hvil.....trodde man. Neida denne reven hadde heeelt andre planer og dro igang en rakettspurt med halen rett opp og vekk var'n.

Jeg ble ikke så veldig urolig kjente jeg. Ut fra skuddreaksjon kunne denne revetassen umulig komme spesielt langt inne i krattet. Var forresten min egen feil at det ikke ble knall og fall ut av det. Hadde ikke ro i ræva til å vente til at revefanten sto med bredsiden til, slik at den fikk det inn 60 grader bakfra. Grant kaliber i kombinsjon med lett kulevekt, var i dette tilfellet ikke nok til å legge revetassen flat. Fordømrade stut. Drive på slik. Amatørtakter var det rett og slett. Kjente jeg ble skikkelig forbannet på meg selv.

Vel...jeg hadde det ikke travelt med å komme hjem jeg. Hørte fremdeles revekauking ikke langt unna. Veldig motiverende forresten, men da klokka nærmet seg 02.00 slaget og med ditto tresmak i analen, var det tid for hjemreise heimen. Først på med hodelykt og ut på ettersøk for å finne rev. Etter 6 meters ettersøk langsmed skogsbilveien så man rett på rev.

Slik så den ut.

Fullpelset hannrev 6,2 kg med en aldri så liten synsfeil. Blind på det ene øyet så det ut som.

Muligens 1,5 år gammel vil jeg tro.

Etter denne tildragelsen roet revekløa seg litt, men ikke helt, slik at det ble ny tur ut på jakt etter revefant kvelden etter.

Ny post (samme område) og nye muligheter. Hørte også nå revekauking umidddelbart etter klargjøring av mann, utstyr og innstallasjon i soveposen. Oooo.....saker vet dere.

Hadde ikke med den elektroniske revelokken denne gangen, kun postering.

Etter kun 20 minutter på post, kl 22.30 var det rev på plass dere. Hvor denne reven kom fra, aner ikke jeg, men nå var den der. Mørk rev på hvit bakke. Det er saker. En litt rastløs rev var det jeg observerte, men med stø kurs mot posten. På 70 meters hold slakket den av og KLAKK...ned med den. Neeeei denne ville heller ikke legge seg rett ned. Jaggu måtte den ut på en liten joggetur denne også, før den la seg til for godt.. Nesten ikke til å tro med et treffet. Dønn i senter og iht jegerprøveboka. Det må være mye livsgnist i en rev dere.

Nuvel, slik så denne reven ut.

Kjempeflott, fullpelset og fullvoksen hannrev, 6,3 kg, med hvit haletipp og hvit i bringa, akkurat slik en staselig rev skal se ut.

Flott pels som allerde skrevet, så denne ble med hjem for videre prekivering

Tipper at dette var selveste revebossen i området.

Det var det jeg hadde å bidra med på denne månefasen. Nå har de få kuldegradene som var, byttet plass med varmegrader og regn, mao brått fraværende jaktforhold nattestid, hverfall her i området.

Blir nok flere revehistorier fra denne kanten, bare det blir jaktforhold igjen

Flotte bilder og "jaktskrøner"

Mer av dette gutter og jenter.

Får bidra med ei "jaktskrøne" jeg også da.

Fikk en sms forleden, fra en av gutta jeg jakter villerein sammen med.

Han hadde vært på elgjakt og så dukket denne karen dere ser bilde av opp på post a gitt.

Da måtte jeg pusse brillene to ganger, ta et ekstra magadrag og titte litt ekstra nøye dere

Close up av den ene krona.

Jeg kan videre informere om at jeg har sett en god del hjortegevir hengene på vegger, oppunder møner og liggende under låvebruer rundt omkring i kongeriket. Det henger forresten et par på gutterommet her i huset også, men det er jo flere titalls mil fra det vi ser bilder av over her.

Dette er nok det råeste jeg har sett noen gang.....og kan det være det råeste lagt i bakken i norges land, de siste årene?

Hvor i landet er denne lagt ned tro?

Vel, jeg hadde umiddelbart tippet i Kaptein Sabeltann land, men denne er lagt ned dønn midt i Vaselina Bilopphøggers land dere.

Ærbødige gratulasjoner til en usedvanlig griseheldig jeger.

Denne jakthistorien får man nok høre mer om på den årlige reinsjakta vår.....og det må være lov, med et så gilt et hjortegevir og underbygge jaktskrøna med