boganis
-
Posts
312 -
Joined
-
Last visited
Content Type
Profiles
Forums
Gallery
Downloads
Blogs
Events
Forum articles
Posts posted by boganis
-
-
26 minutter siden, boble skrev:
Oi, den var pen! Gratulerer!
De angir måned og år (men ikke tiår) for Beschuss. <A> er desember, (M) er 5.
Ah! Takk! Trykkgodkjent helt på tampen av -55.
-
@boble:
Takk.
Har du en oversiktstabell over dette? Måned/år?
-
Böhler Antinit NG og Dural (tror jeg), er nok det som gjør at den veier 2,79 uten Zeiss'n. Den tyske bøssemakeren laver en hakemontasje til Docter/Noblex-rødpunkt-sikter for meg. Hva mener forumet? Noblex III, eller Noblex C?
-
-
Men hva betyr stemplene <A> og (M)?
-
Hva betyr disse stemper på et Ferlach våpen?
<A>
og
(M)
Jeg vet at pipene er Böhler Antinit NG, at bössen er trykktestet for både svartkrutt og nitro i Ferlach, at den var det totusen-nihundre-og-trettiandre våpenet som blev trykkgodkjent i 1955 i Ferlach, og at Josef Winkler skapte vidunderet, men hva betyr <A> og (M) (M i sirkel/oval)?
-
Fortsett å drikke smeltevann direkte fra breen. Det har dere jo alltid gjort, de fem dagene dere er verdensmestere på Norges tak! Good riddance. Minnes nu så alt for vel hvorfor jeg sluttet å frekventere dette stedet. Jorden er vel flat, og Donald Trump er en grepa kar, ikke sant?
Farvel!
-
.png)
6
-
-
2 timer siden, ladebenken skrev:
En veldig bra sammenligning.
Så hvordan kan det forholde seg slik at latterliggjøring og "jeg-har-minsanten-aldri-opplevd-dette-under-min-levetid" er grundholdningen i dette forum?
Verden forandres, shit happens, kloden er ikke statisk! Et tidligere innlegg, i denne tråd, viste til giardia i Amerika og hvordan det hadde utviklet seg over tid...
Å løfte frem problematikken fører til herskerteknikker som "Håper ikke ditt engasjement, er i økonomisk egeninteresse. ", "jag är bara svensk". Med mer. For cerebrale mennesker er det åpenbart at svært få aktører i dette forum faktisk leser innleggene og referanser til videnskaplige artikler utenfor "menigheten" , og om noen skulle referere til videnskap og fakta blir man avspist med:
Alt du leser på wikipedia er ikke nødvendigvis sant.
Så les wikipedia, les de artiklene jeg refererer til. Gidd å klaske sammen de hjerneceller dere har og argumenter MOT meg, MOT videnskapelige artikler, og overtal meg med videnskapelige argument om at underbuksene kommer til å være tørre i fremtiden også.
Aaargh! Er så jævlig sliten og lei vedrørende "synsere" som bare henger i forum for å føle at de kan, på usaklig vis, som ikke vedrører saken, ødelegge for en reell diskusjon.
Eftersom dette er skrevet laaaangt ned i innlegget kanskje de fleste har gitt opp og vender tilbake til det forjettede land, der de til og med kan drikke smeltevann direkte fra breen uten noensinne å ha blitt syke. "Jeg gjorde det igår, og dagen før det, når jeg, som ferdes i slike fjell fem dager i året, aldri har blitt syk, så er jeg selvfølgelig en autoritet på temaet"
Toodle-oo!
-
2
-
-
Alle velger selv...
-
"Jeg har aldri benyttet hørselvern frem til nå! Har aldri merket noen problemer med det! Kommer til å fortsette uten hørselvern i framtiden!"
"Du behøver ikke skrike, jeg sitter rett ved siden av deg"
"Snakk høyere! Jeg hører ikke hva du sier!"
-
1
-
-
Vel, jeg frykter ikke for å dø av hverken vådeskudd eller dårlig vann når jeg går ut på jakt.
Men, det jeg faktisk ikke ønsker er å pådra meg kraftig diaré som ødelegger de jaktdagene jeg har.
Enhver får vel bedømme selv hvor stor risiko for crypto, smågnagerårinfisert vann, med mer, man ønsker å ta (crypto er forventet å bli et større problem i en varmere framtid). Enhver får vurdere sårbarheten (kan jakten bli ødelagt? osv.). Og derefter treffe sine valg...
Unner dere alle tørre underbukser og skitt jakt!
-
1
-
1
-
-
Kan vel være greit å slippe rennaskit under jakten uansett hvor mye man "leker med livet"?
Årsaken til att jeg har kjøpt meg en slik:
er at jeg synes det skulle være trist å få ødelagt rypejakta av rennaskit.
Men, for all del, alle velger selv...
-
Nei, vannverket må ha UV-rensing for å ta Cryptosporidium. Så om ditt vannverk har det er du sikker.
27 000 i Östersund oppdaget, på en litt ubehagelig måte, at Östersunds kommune ikke hadde UV-anlegg...
-
Om du leser Folkehelseinstituttets tilldelingsbrev:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/om-fhi/tildelingsbrev-for-fhi.pdf
vil du se at folkehelseinstituttet har et ganske så bredt anlagt oppdrag som inneholder fokusområder som kan omhandle blandt annet reduksjon av vold og innspill til tobakksstrategi.
Folkehelseinstituttets råd til allmenheten i en enkeltsak som drikkevann og cryptosporidium behøver ikke nødvendigvis baseres på de seneste forskningsresultatene eller for den saks skyld eldre forskningsresultater. Deres råd skal samsvare med instituttets strategi og dets samfunnsoppdrag.
Her kan du lese deres strategi:
Jeg er av den oppfatning at aktive forskere innenfor mikrobiologi kan mer om cryptosporidium enn folkehelseinstituttet.
-
5 minutter siden, Nagant 762 skrev:
@Erlend Meyer : Jeg biter meg merke i formuleringen " kan også ". Den må i stor grad settes i sammenheng med hvem som er angitt å være de mest utsatte for smitte, i dette tilfellet de med dårlig immunforsvar i utgangspunktet.
@boganis : Wikipedia er ikke, selv om mange tror det, det mest pålitelige oppslagsverket. Uansett hvem som står oppgitt som artikkelforfatter eller hvem de henviser til.
Nei, ikke alt i wikipedia er sant.
Men om du hadde brydd deg med å:
1. Gidde å lese wikipediaartikkelen jeg henviste til - i stedet for å spørre hvor jeg har ting fra - så hadde du visst att det var Bouzid et al. og en artikkel i Clinical Microbiology Reviews.
2. Sjekke tidsskriftet det refereres til og vurdere dets såkalte "Impact Factor" (17.313, Researchgates egen RG Journal Impact er 13,71)
så hadde du visst at tidsskriftet utgis av American Society for Microbiology.
Du kan selvfølgelig påstå at eftersom ikke alt som står i wikipedia er sant, så må vitenskapelige artikler som refereres i wikipedia også være usanne.
Jeg er av den oppfatning at å avvise informasjon og dokumentasjon med henvisning til at vitenskapelige artikler i peer-review'ede vitenskapelige tidsskrifter er sitert i wikipedia er irrasjonelt.
Om du leser artikkelen til Bouzid et al., og finner feil, da kan du avfeie dem.
Om ikke du kan mikrobiologi så er det beste du kan gjøre å stole på de forskningsresultat som publiseres (og vær så snill, dra ikke i gang med eksempler på forfalskede forskningsresultat).
Noen ganger er det som står i Wikipedia sant.
-
3 minutter siden, Nagant 762 skrev:
@boganis : Hvor har du det fra at kryptosporidiose kan bli kronisk ? Ikke engang Folkehelseinstituttet nevner noe om det.
https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kryptosporidiose---veileder-for-hel/
Jeg har det fra Cryptosporidium-artikkelen i svensk wikipedia (som jeg lenket till i mitt første inlegg), som igjen siterer:
Bouzid, M., Hunter, P. R., Chalmers, R. M. & Tyler, K. M. (2013). ”Cryptosporidium Pathogenicity and Virulence”. Clinical Microbiology Reviews, 26 (1): sid. 115–134. doi:10.1128/CMR.00076-12
Ifølge svensk wikipedia viser Bouzid et al. at:
"Sjukdomen kan även bli kronisk då Cryptosporidium, till skillnad från andra parasiter, kan återinfektera värden genom occystor med tunna väggar.[16] Occystor med tunna väggar genomgår excystation, vilket leder till att occystornas cykel påbörjas igen. Det blir en så kallad autoinfektion som leder till kronisk (långvarig) infektion.[16] Occystor med tjockare väggar går genom lumen i tarmarna hos värden och utsöndras därefter via avföringen. Den infekterade avföringen kan då smitta andra möjliga värdar."
-
Hmm, nå er det slik at jeg tenkte meg på rypejakt den 25. august.
Jeg er norsk innvandrer i Sverige, og har nyligen flyttet til Östersund.
I Östersund var det for åtte år siden cryptosporidium i det kommunale drikkevannet, og mange blev syke:
"Ett av de mest kända utbrotten av infektion med Cryptosporidium i Sverige, inträffade i Östersund år 2010. Utbrottet var orsakat av förorenat dricksvatten och totalt smittades 27 000 människor. Invånarna i kommunen fick koka sitt dricksvatten i tre månader och incidenten uppskattades kosta kommunen 220 miljoner kronor"
https://sv.wikipedia.org/wiki/Cryptosporidium
Drikkevannet (fra Storsjön) måtte renses på en annen måte enn tidligere, og nytt UV-anlegg blev anskaffet.
Så er da spörsmålet til de ihuga "drikk i fjellbekker, for det har jeg alltid gjort!"-tilhengerne:
Hvor kom cryptosporidiumen fra? Og - om den plutselig kan dukke opp i Storsjön, hvorfor kan ikke tamrein, mennesker med mer spre dette til fjellheimen?
Selv om jeg i brorparten av mitt liv har drukket fra fjellbekker, i Norge, er jeg ikke særlig entusiastisk vedrørende muligheter for kronisk Cryptosporidium-infeksjon under fjelljakten, for den kan faktisk bli kronisk...
-
1
-
-
Forøvrig:
fin kniv!
-
"Fargen falmer en del etter det er tørket, så kommer til å lete etter en bedre olje. Tips? "
Rødrotolje med påfølgende linolje/sikkativ-behandling er tingen.
Bor i Sverige, men et kjapt søk ledet til:
https://www.beverensport.no/products/ccl-gunstock-oil-finishing-kit-3x50-ml
Clou'et er at du fremhever ådring og mønster med rødrotsolje for derefter å skape en vakker og blank oljeoverflate ved å "håndbakspolere" linolje og sikkativ.
Raudnakke på dette forum pleide å selge egenprodusert rødrotsolje (for å fremheve ådring).
Linolje og sikkativ finnes litt overalt.
Lenken ovenfor gir deg alt...
-
Jeg har laget veipunktsymboler til bruk i Alpha 100 og BaseCamp (fungerer trolig i mange Garmin GPS'er med farveskjerm).
Symbolene kan lastes ned her
Toodle oo!
-
1
-
-
Tror egentlig vi er enige om det meste, men vi har nok forskjellig utgangspunkt når det gjelder preferanser vedrørende tilvirkningsmetodikk. Jeg har til nå ikke anvendt hverken klinking eller presstilpasning, derfor er nok det mye av årsaken til de ulike erfaringer vi har gjort oss. Om jeg kommer over en leverandør som potensielt egner seg for mer "røff" behandling tipser jeg deg, Metallurgen
-
Siden jeg er fornøyd med de egenskaper "vanlige" stabiliserte trebiter har, har jeg dessverre ikke vært spesifikt på utkikk etter stabiliserte materialer som er seigere enn det jeg vanligvis benytter, men heretter skal jeg ha øyne og ører oppe etter stabilisering som er ekstra seig og sterk.
Jeg trodde jeg hadde spart på et bokmerke til et amerikansk nettsted (ikke en av de store), som hadde noe som kunne vært interessant (epoxy-basert), men jeg finner ikke bokmerket (byttet PC nylig, så det kan ligge på fil i eksporterte bokmerker, skal lete litt på en ekstern hard-disk). Fant heller ikke nettstedet når jeg søkte nå, men jeg fant en lenke til en som har stabilisert med polyuretan. Formoder at det ikke er like sprøtt som akryl? Her er i alle fall lenken:
http://content.penturners.org/articles/2004/polyurethane1.pdf
Kanskje det kan være noe for deg?
-
Nå er akryl og de fleste epoxyer ganske sprø.
Nei, en slik genralisering kan du ikke gjøre. Det blir som så si at de fleste ståltyper er seige, eller at de fleste ståltyper er sprø...
-
At trebiten blir hardere (eller rettere sagt får høyere densitet) når den er mettet med epoxy eller akryl er også min erfaring, men trevirket er ikke lenger bare trevirke. Det er en kombinasjon resin og tre. Emnet blir ikke sprøere enn epoxyen eller akrylen er, så trevirkets sprøhet der det ligger omsluttet av resin burde kun være av akademisk interesse. Min erfaring er at kombinasjonens sprøhet (resinen og trevirkets) ikke øker.
Jeg lager ikke kniver med gjennomgående klinket tange (kun kniver hvor tangens ende er skjult i skaftet, fastlimt med epoxy), derfor ville jeg aldri ha forsøkt meg på skaft laget av ubehandlet tverrved (kanskje med unntak av visse treslag). Har lest andres erfaringer med dette, hvor resultatet av sideslag eller sidekrefter mot skaftet, er at skaftet brytes der hvor tangen ikke lenger avstiver trevirket. Men jeg har aldri opplevd at press fra tangen (limt med epoxy) i et stabilisert knivskaft har sprukket skaftet. Det kan selvfølgelig skje med stabilisert trevirke også, men som du beskriver over er porene fylt med akryl eller epoxy, om tangen er fastlimt med epoxy er det sprøheten på stabiliseringsresin og epoxylim som eventuelt må overkommes.
Stabiliseringgjennomtrengning/kvalitet varierer veldig med henblikk på hvor gjennomstabilisert og mettet produktet blir, og dette beror nok mye på resinviskositet og trykk/vakuumkammer som benyttes (hvor sterkt trykk og vakuum man klarer å fremstille), samt fuktigheten i emnet (hvor mye fuktighet som må fortrenges i virket).
Er det mange lufthull i materialet (porøst treverk, f.eks hardt røtet virke), eller sprekker i treverket kan det være behov for å fylle ekstra akryl eller epoxy i emnene. Sort & Schou i Danmark kaller dette dobbeltstabilisering (har ingen tilknytning til nevnte virksomhet).
Ved å fylle luftlommer i strukturelt svakt trevirke vil det oppnå tilstrekkelig stivhet til å benyttes som skaftmateriale, men dette gjør ikke nødvendigvis skaftemnet sprøtt, det er resinegenskapene som avgjør dette. Sprø resin, sprøtt stabilisert emne.
Resinene kan lages slik at de er fleksible eller stive, og de stiveste kan sikkert oppfattes som sprøe, men jeg har ikke kommet over slike enda.
Må likevel innrømme at jeg er svak for "varmen" og "livet" i ustabilisert materiale...
.png)
Stempler på Ferlach-våpen
in Kombinasjonsvåpen
Posted
Spennende når jeg får den i hende. Men antinitstål regnes jo for å være bra...
Böhler Antinit produseres ikke lenger, men italienske Beretta har et restlager som de benytter i sine fineste haglegevær. Berettas SO-modeller benytter Antinit, og deres ASE Gold skal visstnok ha enten: Antinit eller: Excelsior stål. Antinit-pipene koster rundt 20 000, det dobbelte av hva Excelsior-pipesett koster.