Hoffvoff

Kan vel i samme slengen nevne at noen kommuner har egne/utvidete båndtvangsbestemmelser, så folk må sjekke de lokale bestemmelsene for å være sikre. Men når det er sagt, gleder meg til søndag jeg og!

Så lenge du har grunneiers tillatelse til å slippe, vil ikke lokale båndtvangsregler være til hinder for å slippe jakthund på jakttrening eller jakt.

Ref. Hundeloven § 9, punkt f: http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-074-002.html#9"

Hvis du ikke har funnet noe enda, kan kanskje dette være noe:

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs ... e=29986994

Alle mine 3 Basseter er godkjente ettersøkshunder, og de brukes også på jakt. Jeg har aldri holdt igjen på skogstilvenning/innjaging med tanke på sporing, men tilfeldighetene ville at den yngste ikke har jaget før den ble godkjent. Jeg har imidlertid ikke merket noen spesiell forskjell på den og de to tidligere, som hadde flere loser på drøye timen før ettersøksgodkjenningen var i orden. Begge de 2 eldre har blitt bedre sporhunder ettersom erfaringen har økt, selv om de også brukes på jakt. Det viktigste er å kunne se om hunden går på blodsporet, eller om den slår over på ferskspor, og så å kunne ta den tilbake på blodsporet.

På et virkelig ettersøk etter et skadet dyr bør ikke dette være noe problem.

Gratulerer

Både utstillinger og sporprøver er greie aktiviteter i båndtvangtiden I tillegg til at det er aktivitet sammen med hunden, er det også en god muligheter til å treffe andre bikkjefolk, og dermed knytte kontakter med likesinnede De fleste PBGV-folk du møter på utstilling driver også jakt med hundene sine

Det ser ut til at hunden nå har funnet en ny eier, som har tid og mulighet til få den mere ut i skauen

Fikk en telefon i kveld fra en PBGV-eier som føler han ikke får gitt hunden tilstrekkelig oppmerksomhet og tid, og som derfor vurderer å omplassere hunden. Hunden er drøye 2 år gammel, og sosial og snill. Den jobber bra på fot, og har hatt en del korte loser. Kullsøsknene er alle gode jegere.

Hunden bor på Sørlandet.

Interesserte bes sende PM.

Hvor lenge kan dette henge før det blir ødelagt?

Vi pleier å tørke det til ønsket konsistens, og så legge det i fryseren. Da kan det holde seg svært lenge uten å tørke inn. Det vil ikke bli frossent, pga saltinnholdet, så det det kan taes opp og spises på kort varsel.

Jeg har brukt Scalibor flåtthalsbånd, på resept fra veterinær, på mine hunder i en god del år nå. Jeg pleier å sette dem på når de første flåttene dukker opp på våren, og da virker de normalt hele sesongen fram til september - oktober.

Det kan dukke opp 2 - 3 flått i løpet av sommeren, men siden normalen uten halsbånd er 2 - 3 flått pr. dag synes jeg dette er bra.

Det eneste problemet vi har hatt er at noen hunder har blitt irritert i huden på halsen når halsbåndet er nytt. Normalt har det da holdt å ta av halsbåndet ei ukes tid, og så sette det på igjen.

Jeg har lest igjennom heftet, og etter min mening er delen som omhandler veien fram til godkjenning grei nok, om enn atskillig mer omstendelig enn nødvendig. De fleste oppnår vel denne godkjenningen etter atskillig mindre omfattende opplegg enn det som er beskrevet her. Det som kanskje burde vært vektlagt mer, er hva en skuddplass kan si om hvordan ettersøket kan/bør legges opp, og nødvendigheten av jevnlig trening, og da spesielt nytten av å benytte enhver mulighet til å spore på felte dyr.

Den forholdsvis omfattende delen som behandler ID-søk er etter min mening litt "over the top" i denne sammenhengen, og kunne med fordel bli behandlet i et eget hefte. Det kunne heller vært en kort omtale om dette her, med henvisning til dette heftet for de som måtte være interessert.

Gratulerer med en flott prestasjon

Selv om en egenskap er i større eller mindre grad arvelig betinget, vil den også kunne påvirkes av miljøet, dvs f eks skogstilvenning, erfaring, opplæring osv. Den egen skapen som antagelig er minst påvirkbar, må vel være losmålet

Når det gjelder f eks søket og en del av de andre egenskapene, er det antakelig slik, at så lenge grunnlaget (arvbart) er til stede, kan det utvikles i større og mindre grad; eller ødelegges, ved påvirkning. Hvis ikke grunnlaget er der, spiller det ingen rolle hva man gjør, det blir likevel ikke bedre.

Cameron.

Å si at alle er blitt gode jagere, kan jeg nok ikke gå god for. Er jo noen som jeg ikke har å mye kontakt med selvfølgelig. Men jevnt over har jeg fått veldig mye bra tilbakemeldinger på avkom etter han. Er jo å håpe at fler vil starte hundene sine på jaktprøver, først da kan en vel føre en statetikk. Og en må ikke glømme at tispene som Viggo er sluppet til er veldig bra hunder og som alle er jaktpremiert. Min mening er, at ofte blir hannen den som får både risen og roen på avkom, en glemmer fort tispen .

Har selv tispe etter Viggo og Bøjentan's Tussi, som ble årets drev-petit 2009, født i mai i fjor. Kommer til å stille på drevprøver til høsten Du får følge med da

Takker for gratulasjoner

Har gått bevegelig blodsporprøve med Milla i dag. Siden junior på to og et halvt ikke var helt samarbeidsvillig ble jeg nødt til å gå sporet med ham på skuldrene, men vi klarte likevel å få til en gjennomføring som ble verdsatt til en 1. premie.

Milla er dermed Norsk ViltsporCHampion, i en alder av 2 år og 2 måneder, og som den andre i sitt kull.

Kan vel si at oppdretter er ganske fornøyd så langt. Får håpe de gjør det like bra på jaktprøver til høsten. Første sjanse for Milla til å vise hva hun duger til der blir Vegaprøven i begynnelsen av september, vi gleder oss.

Hunden blir tatt ut av registeret etter at den har blitt 12 år (kalenderåret etter). Ekvipasjer der hunden er død eller solgt, eller som av andre grunner ikke kan fungere vil stå der til eier avregistrerer den. Derfor er det, som jaktlykke skriver, mange spøkelseshunder i registeret. I vår kommune gjelder det over halvparten av hundene på lista

Ligger i hardtrening her, tenkte å stille begge unghundene på blodsporprøva

Jeg er absolutt for rett til nødverge for hund. Om det hadde gjort noen forskjell for lysten til å slippe drivende hund i et område med stor sjanse for å treffe på ulv er vel heller tvilsomt. Spørsmålet om nødvergerett for hund er mest av symbolsk betydning, fordi det viser i hvilken grad samfunnet har respekt for hunder og ikke minst deres eiere. Erfaringene fra Sverige, hvor man har slik rett viser at avgangen i denne sammenhengen er max 1 - 2 ulver pr år.

Det som forbauser meg litt i sammenhengen er at de som kjemper mot nødvergeretten ikke forstår at en slik rett antakelig til en viss grad vil øke aksepten for å ha ulv i norsk natur, fordi folk vil se at de ikke er totalt maktesløse og ignorert, men får lov til å forsvare hunden sin på linje med sau og andre husdyr.

Kurset er fulltegnet.

På Facebook

Har et par ledige plasser på blodsporkurs med start 27/4. Send PM ved interesse.

Hold deg unna asfaltveier, eller få bikkja til å løpe utenfor asfalten, så bør potene klare seg bra. Likevel bør ikke de første turene være for lange, slik at potene får mulighet til å herdes før de blir utsatt for altfor stor belastning. Du bør minimum sjekke potene etter hver tur, i tillegg bør potene vaskes hvis bikkja har løpt på saltet vei.

Hvor ofte du sykler vil selvfølgelig avhenge av hvor lange turene er, og tildels hvilken type hund du har. Mine eksempler her refererer til min egen Gordon Setter. Sykler du kortere turer, opp til ei mil, bør du etter litt trening kunne ta en sånn tur hver dag om du ønsker det. Sykler du lange turer bør vel kanskje 3 ganger i uka være max.

Edit: Så etterpå at har Svarthund. Da bør nok turlengden reduseres noe i forhold til det jeg skrev. En annen ting du må passe på er temperatur. Blir det over 20 grader er risikoen for overoppheting stor. Hvis man skal sykle da, bør man legge opp turen slik at hunden kan bade underveis, for å kjøle seg ned.

Det står i terminlista til NKK, under "Ordinære blodsporprøver" Regner med vi sees der

I løpet av den første uka bør du ha fått beskjed om du får kjøpe valp, og også hvilket valg du får. Selve valget av individ derimot, gjøres gjerne i løpet av de siste ukene før overlevering. En del oppdrettere velger også hvilken valp hver kjøper får.

Hovedargumentene var økonomi og tvil om tilstrekkelig dommerkapasitet.

Det ble fra en del uttrykt frykt for at klubben ville utsette seg for en for stor økonomisk risiko ved å ta på seg et slikt arrangement.

Angående dommerkapasitet ble det uttrykt frykt for at med dagens forholdsvis begrensede antall dommere, ville et NM dra så store veksler på kapasiteten at det kunne bli vanskelig å avvikle andre prøver.