Snapphane

Da vil jeg våge påstanden at når en pipe har en så alvorlig munningskrok at kula vil nærme seg kanten av en lyddemper for det angjeldende kaliber, da vil ikke et rettmontert kikkersikte ha knepp eller stillingsmuligheter nok for å kompensere feilen.

Med omsyn til denne tapen på et vindu, eller på en lyskasse : I gamle dager brukte de en bue med en tynn tråd som ble strammet gjennom pipa. Da kunne pipa rettes etter skyggene som denne tråden la.

Dette er et marginalt problem, og ingen bør skylde på pipa om demperen er skjevt montert. En visuell kontroll av lyddempermonteringen gjøres ved å se forfra og bevege "nord, øst, syd og vest". Da skal boringen hele tiden synes å være midt i, med samme avstand til kanten av utgangshullet på demperen.

Det som leses i denne tråden er en verden jeg ikke har opplevd. Selvfølglig finnes det pipekrok, og eksentrisk munning. Men at en knapt kan se gjennom pipa har jeg aldri opplevd, eksentrisitet så mye som 0,5 mm, har jeg vel sett.

For å kontrollere om ei pipe er rett, så ta et stykke ( 500 mm ) svart elektrikertape og lim den horisontalt på ei vindusrute. Når en ser gjennom pipa på 5 til 6 meters hold mot denne stripa, får en to skygger som skarpe linjer i perspektiv. Er det en konvekse buer, så snu pipa 180 grader, og skyggene vil bli konkave. Da er det langkrok. Småkroker vil avtegne seg som uryddige linjer. Å se munningskrok og mindre avvik krever litt trening.

Douglas hadde i allefall før i verden to kvaliteter, x og xx. Den beste var urettede piper, selv om det kunne finnes antydning til krok. Retting medfører at en tilfører visse spenninger.

Når det gjelder montering av lyddempere så må det selvfølgelig spennes mot spiss. Og like selvfølgelig, krones etterpå. Gjengesnitt bør etter min mening ikke brukes, selv til finkuttet.

Takk for det, Dr. Balder. Men det finnes nok flere som har timer bak skrustikka med Kragen som objekt. Jeg kan jo nevne litt om mitt siste prosjekt. Jeg har boret opp en M94 pipe til 14 mm, og er på jakt etter et emne for å lage en "liner" som er lang nok til å lime inn så det hele blir "originalt". Og det emnet må være minst 770 mm for å ha litt å gå på. Og finne noe med venstrevridde rifler er nok helt håpløst. Ellers er originalen blitt ganske lett da, bare en halv mm gods i munningspartiet. Ellers har jeg "linet" en M.12 pipe på denne måten, og det funker bra. Men den er jo mye kortere.

Den siste ideen er å ta to korte løp og skjøte de på midten. Litt moro må en jo ha også

Kort om montering av Weaver: Separate baser må avrettes i tre plan ved hjelp av en og to linjaler. To linjaler legges oppå respektive baser, og skal flukte. En linjal legges aksialt oppå basene, og skal flukte i plan med begge. En linjal legges på siden av basene, og skal flukte i plan med begge.

Undre del av festet legges oppi basene og skrus godt til. K.siktet legges oppi. Er det et tungt sikte, så lønner det seg å skave litt harpiks oppi skålene. Det originale Weaver-festet har skruer på den ene siden. Dette medfører at en må ta litt monn for dette ved tilskruing, for en drar gjerne hele røret sirkulært når en skrur til. Husk tilskruing a la topplokk for bil: Litt framme og litt bak litt framme og litt bak. Skruer en kun ene del fast, får en et stort vridningsmoment på røret ved neste tilstramming.

Ellers er Weaver noe av det beste etter mitt skjønn, enkelt, greit - og rimelig.

Når en skrur bakre basen ned på en M98, så er det ofte at de originale skruene er litt for lange, slik at de låser sluttstykket. Da må en file skruene fra undersiden, slik at det hele glir fritt. En kan naturligvis file eller slipe ned skruene på forhånd, men godstykkelsen i hullene er så liten at en trenger hver tiendedel.

Det er ikke noe av det samme som skjer for deg ? At du på en måte bender låskassa har jeg liten tro på. Eller kanskje jeg har misforstått fremstillingen din.

Hei !

Snakk med ei "snikkarbod" eller ein bonde som kanskje har nokre gamle 2" bjørkeplankar liggjande. Slike var vanleg å ha på varastyret før i tida, til reparasjonar og nybygg av hestereidskap. Var planken esla til meiar, har du rette bøygen for kolbehalsen også. Er du ny i bransjen så bør du ikkje satsa på for dyrt emne i starten av karriera. Er du heldig finn du kansje en plank som er runnen, , den gjev resultatet fin struktur etter beising og sluttbehandling. Bøk er også brukbart, men det finns det vel lite av på dine kantar. Svartor er sjølve tingen, men meir sjeldan å finna enn bjørk.

Mvh - snapphane

Jeg er så frekk at jeg henger meg på. Noen tips om sliping, bryning og vedlikehold vil dere kanskje finne. Gjør oppmerksom på at min sannhet slik jeg har funnet den ikke nødvendigvis er hele sannheten. www.nisi.no

Snakker vi her om gjengetapp med en diameter på ca 16,5 mm og 40 gj. pr. tomme ? Jeg kjenner ikke dimensjonen.

Til en gangs bruk, hvis ikke produktet fordrer høy grad av presisjon, så går det an å lage en tapp nokså enkelt: Man tager et stykke rundt verktøystål, gjenger en skrue bitte litt større enn den skruen som til slutt skal skrus inn. Denne tappen kones eller forsynes med entring foran , herdes og anløpes. Så slipes gjengepartiet ned til det står igjen litt over halve diameteren. Pass på så ikke gjengene blir blå ! Husk også å lage en firkant bak for svingjernet. Bak bør den også sentres.

Jeg har laget flere slike tapper til bruk ved restaurering av gamle munnlaninger med ukurante gjenger. Men med noe mindre dimensjoner enn det som trådstarter spør etter. Dette var gamlekaras måte å lage gjengetapper på.

"Tar i mot all lærdom om Mauser med åpne armer" . Så leste jeg det jeg mente trådstarter skrev på slutten av innlegget. Beklager til alle som er djupt såra og vonbrotne, jeg må visst få meg nye briller så jeg slipper å være med på å ødelegge trådene for folk.

En generell betenkning rundt problemet :

En gang drev jeg mye med Sellier & Bellot patroner. Folk ville gjerne lade hylsene, som for så vidt var helt greie. Men hettelommene var for "grunne", så resultatet ble slik som trådstarter nevner. Melding ble sendt, og korrespondanse fulgte. Det viste seg at S & B fulgte CIP-normene til punkt og prikke. Det gjør ikke mere kjente merker, nettopp av hensyn til hjemmeladere. S & B satte hettene inn med litt ekstra trykk, og innmaten, tennsatsen er litt plastisk, så det gikk fint. Men hettemonteringen ble neppe gjort som siste operasjon i prosessen !

Den børse makeren jeg bruker til gjengejobber og lignende (en eldre og dyktig kar) sa faktisk at mauseren laget i krigstiden er noen av di våpnene som pr.dags dato muligens har den beste stålkvaliteten.

Stålkvaliteten tør ikke jeg si noe om, men jeg vet at de senere krigsutgaver ofte hadde tykkere herdesjikt, og var følgelig stivere. Selv om de nok kunne være litt mere rufsete i toleransen og styggere å se på, var de bedre som grunnlag for presisjonsvåpen, grunnet stivheten. -37 - 38 kassene er jo pene å se på, men forholdsvis bløte. Mange av KV59 modellene ble bygget på Gewehr 98 fra første verdenskrig. De var bløte tvers igjennom, egentlig lite egnet til formålet.

Hei

Det går fint slik du har tenkt. Riv ei stripe av et gammelt frotte-håndkle, det suger og holder godt på vannet. Varm med autogen og slå med et litt tungt trestykke, det setter ikke merker.

Varrm godt inn mot "rota" ellers kan det hende du ender opp med en S.

Du fjerner selvfølgelig ekstraktoren, den kan fort bli anløpt og ødelagt.

Mvh - snapphane

Nå får dere lytte, for her taler en mann med erfaring når det gjelder kaldrøyking ! Også annen røyking dessverre, men har nå slutta med det.

Jeg har en gammel dass som jeg røyker kjøtt og fisk i. I hvertfall er det sikkert at det er et gammelt skott av stål som i sin tid sto på en av Tinnsjøbåtene. Nei, ikke "Hydro", den ligger på 400 meters dyp med tungtvann i lasta.

Man trenger: Tett dør. Råte® til å henge varene på. Tørr granved som hogges i spiler. Bitte litt tyri til opptenning. Finhogd briskebar, ikke for tørt !

Prosess: I en romslig eise av stein legges granspilene sammen med tyrifliser og påtennes.

Bygg opp et lite bål av granspiler under tommen tykke. La det brenne en god stund til mesteparten av spilene har gått over i kull. Kvel varmen med en haug av finhakket briskebar og lukk døra. Dette vil nå gløde og utvikle en voldsom røyk. Surstoffet brukes opp, så det vil ikke ta fyr. Gjenta prosessen to tre ganger over to tre dager. For å oppnå kaldrøykingseffekt bør varene henges meteren over arnestedet.

God jul !

Poenget: Hvis man lager en pipe som passer akkurat til 9 mm Luger så vil den bli 0.09 mm for trang til .357. Eller omvendt. hvis en lager en pipe for .357 Mag., med rifledybde 9.12 bli temmelig rom for en 9 mm kule med dia. 9.03. Men SAAMI opererer altså med tilnærmet samme mål, riflediameter 9.02 for begge.

Dette kan også ha interesse for pistolskyttere som har problemer med presisjonen med de ymse fabrikata av våpen og dertil beregnede kuler. Nå er det slik at Vithavouri sier max kulediameter, men likevel.

Jeg er primært opptatt av ikke å lage noe som skaper farlig høyt trykk.

SAAMI er den standard amerikanske våpen- og ammunisjonsprodusenter opererer etter med hensyn til vitale mål for kammer- piper og patroner. Her i Europa er normene underlagt noe som heter CIP.

9mm Luger - .357 Mag.

SAAMI's datablad med tegninger opererer med så og si identiske mål på kaliber, rifledybde og tverrsnittsareal for de to nevnte patroner. Ifølge Vithavouris ladebok har .357 hele 0.09 mm større kulediameter. Og det er temmelig mye når en skal ta hensyn til trykket og dermed til sikkerheten.

Er det noen som har erfaringer å dele med meg ?

kanskje. Send meg en skisse. (Prøvde å sende e-post men nådde ikke fram)

Jeg hadde en slik rettegreie en gang. Men etter at mange klagde på at siktet var skjevt påskrudd, kastet jeg den. Det går på feelingen, eller hva en selv eller folk synes er rett.

Ja, svenskemauseren har vel en dia på 25.4 mm, samme som G33/40 eller Small Ring Mauser 98. Kragen er rundt 28 (etter husk). Om ikke overskuddslager av ferdige piper for svensk mauser, så kunne fabrikken Husqvarna eller FFV ha hatt en god del emner av en diameter som var for liten til å lage gjengeparti av "hel ved". Men som sagt jeg er på litt tynn is. Det har jo vært så mildt i høst )

Men sjekk i allefall det med spiralen. Svenskepipene ble gjerne festet med et lite sveisepunkt eller en innboret stift på undersiden for at de ikke skulle skru seg ut under skyting.

Jeg mener å ha vært borti et par slike piper en gang. Lurer på om det er piper av svensk fabrikat ? Er det venstre- eller høyrevridde rifler ? Er det høyrevridde kan det tyde på at pipa er produsert i utlandet.

Hei !

jeg forstår at dette er en litt grovere sak, men er den plastbelagt ? Da finner jeg det betimelig å dele noen erfaringer fra min tid ved KV, da vi lagde AG3. Vi fikk inn disse militære plastpussesokkene som kunne kveiles, men den nyvinningen ble ikke gammel hos oss.

Spon eller andre harde urenheter la seg inn i plasten og virket som en plog i ei fin og blank hamret pipe. Skal lure på hvor mange AG3 piper som gjennom tidene er blitt herpesert med det utstyret.

Det samme svakheten gjelder nok for reine aluminiumsstokker også. Det beste er snor (brukt fornuftig) eller en full og helt og ikke stykkevis og delt pussestokk av stål - jo hardere jo bedre ! Da kan den holdes rein.

Dette er dansk ammunisjon, laget av AMA. Jeg mener at fabrikken ligger i nærheten av Fredrikshavn.

Man tager.............................. et stykke bløtt (!) stål, gjerne av den valsede blanke typen. Dimensjon ca 50 x 20 eller deromkring. Kapper en bit på ca 60 mm. I den ene enden bores et hull som tilvarer pipediameteren som det skal spennes på. Det bores i dreibenk, ved å spenne i 3 bakke chuck blir hullet "offset" av seg sjøl. Er pipa konisk, må en prøve å dreie hullet tilsvarende. Deretter tager man en liten vinkelsliper med tynn kappeskive og splitter klossen fra den lange enden.

Når dette vektøyet spennes i skustikka med pipa inni vil det sitte som veggen. Vil en være helt sikker på at det ikke blir merker på pipa, kan en gjøre hullet bitte litt større, og legge papir i mellom før en drar til. Er hullet litt trangt kan en kile det opp med en skrutrekker eller lignende.

Er klikkpatron bare tull, kan en like godt bare klikke på tomt kammer????

 

Grunnen til at jeg lurer er at jeg i alle år har tørrtrent med tomt kammer uten at noe har tatt skade, har jeg bare hatt flaks????

Salongrifler bør ikke klikkes med på tomt kammer. Selv om de fleste er justert fra fabrikk, så kan slitasje gjøre at nåla når fram til pipa. Haglgevær, især brekkvåpen bør ikke klikkes med uten klikkpatroner. Sjokket når nåla møter anslaget kan gjøre at den brekker. Dette er eksempler der jeg har sett reparasjonsbehov etter klikking.

For alle andre våpen vil jeg si - tja ........ . Hvis da ikke produsenten garanterer selvfølgelig