SlAAnsky

Dette var ikke spor , men faktisk en observasjon av to dyr i følge ! Jeg vet ikke nøyaktig hvor mellom Vatland og Galdal de ble sett .

Har fått høre at det er observert 2 ulver mellom Galdal og Vatland . Ber folk være forsiktige å slippe hundene i nærområdene . Håper det samme teamet som tok ulven i Lyngdal , kan få felling på disse to !

De to kartene kan ikke sammeliknes ! Premium er utrolig mye bedre og detaljert .

Har hørt at eldre tisper kan utvikle dette ved bytting av for . Men om det stemmer vet ikke eg !

Er bra med rekyl i 9,3 x 62 . Jeg har flere ganger under jakt ved kjappe skudd vært utrolig nærme å få skikkelige smeller i panna . Og det har jeg sjelden med noen andre kalibre . Jeg løste dette enkelt med å kjøpe en lyddemper ( Hardcore 45 trur eg den heter ) Da er geværet blitt helt toppers , og nå velger jeg ofte å ta med " elgdødaren " på rådyrjakt .

Sauer 202 pga den fantastiske sikringen og løpsbytte !

Jeg skreiv vel de ti siste åra ! Sikkert de 15 siste og for den saks skyld har vel drevere dominert . Når det gjelder antallet påmeldte hunder til NM så er kravene det samme for Beagles og Drevere ! Der stiller de vel likt . !! Topphundene er meget bra uansett rase . Og vet at målet til Beagles er blitt bedre , men " ulerene " er langt fra borte enda ! Og skulle en være så uheldig at en sitter og river seg i håret av forergelse når bikkja uler etter rådyra , så finnes det heller sikre valg på mål og målbruk !

det er ingen fasit på hva som er den beste rasen. En Petit kan bli like hard som en drever. Når det gjelder Beagle så har de stor hareinteresse. Men det har også mange drevere. Men Beagle har ofte det ulende forferdelige målet, så ender valget på Beagle så undersøk om foreldre og besteforeldre jager med skikkelig mål. Til hare så har de få petit bassetene eg kjenner til vært alt for løse, men skal ikke dra alle under en kam. min mening er at skal du ha en kombihund så bør valget havne på drever. Da er sjansen størst for at du får en dugali jakthund. Det er lenger mellom en god Beagle og Petit enn for dreverrasen. De beste Beaglene og Petitene er på høyde med de beste dreverene. En hund blir som eieren. Er du jaktidiot så er sjansen stor for at hunden blir hard. Som familiehund er nok alle tre rasene uproblematiske å ha inne. Hvis du vil ha størst sjanse til å få en los som fryser ned over ryggen bør du velge drever. De siste 10 år på småhund NM viser uten tvil hvem som er den beste av Drever og Beagle iallefall, selv om noen skrev at Beagle har bedre statistikk.

Dette er utdrag fra felleskjøpet sine sider . Arealer til viltåker kan være tidligere dyrket mark i skogsområder, i skogkanter på dyrket mark, seterløkker, traktorveger i skogen, kraftgater og åpne flater i skog. Små skifter som er gått ut av jordbruksproduksjon passer spesielt godt til viltåker og det er viktig å holde disse arealene fri for kratt og hindre gjenvoksing. Sørg for avtale med grunneier om å bruke disse arealene for viltstellformål. Åker i skogen Er det funnet plass for en åker i skogen, bør en observere om det er lys nok for plantene som skal vokse der. Minimum 3-4 timer sol om dagen bør det nok være. Er en i tvil, kan en så noen få kvadratmeter første året for å se om en får godt nok tilslag. Jordarbeiding Tilberedning av et godt såbed er av stor betydning for et godt resultat. En god pløying med påfølgende jordpakking er å anbefale på dyrka jord eller tidligere dyrka jord. På udyrket mark eller overflatedyrka mark kan en jordfres lage et brukbart såbed. Hensikten er å lage et såbed slik at flest mulig av frøene får gode spirevilkår. Ugrasbehandling Er arealet befengt med kveke og andre uønska planter, vil det lønne seg med en Roundupbehandling og foreta jordarbeiding når sprøytingen har fått noen dager å virke på. På forsommeren trenger en ikke vente mer enn 3-4 dager etter sprøyting før en kan pløye/frese. Tromling Der det er utført en god pløying med etterfølgende tromling, trengs bare en lett harving for å få et godt såbed. Bruker en fres i stedet for plog kan det lett bli for løst og små frø kan komme for dypt til å klare seg. Tromling før såing kan derfor også være en løsning. Kalking og gjødsling Dyrket mark kan være godt oppgjødslet og med god kalktilstand. Jordprøver med analyser vil være en god informasjon. Udyrket mark og overflatedyrket mark vil som regel ha for lav pH (være for sur). En del kalk vil derfor være nødvendig for et godt resultat. Bruk av 150-200 kg/dekar granulert dolomitt vil hjelpe, men en bør tilføre denne mengden også året etter for at jorda på viltåkeren skal komme i ”hevd”. Viltåkeren kan godt gjødsles med husdyrgjødsel, men i de fleste tilfeller vil mineralgjødsel (fullgjødsel®) være det greieste. Såtid og såing SPIRE Vilt frøblandinger skal såes når jordtemperaturen er så høy at frøene spirer optimalt. De fleste frø som brukes i SPIRE Vilt, spirer best ved jordtemperatur på 8-10 grader C eller høyere. Det har derfor liten hensikt å være for tidlig ute med såingen om våren. Ved lavere temperaturer spirer frøene først etter 3-4 uker. Ugrasfrø spirer ofte ved lavere temperatur og får dermed et forsprang på de vekstene vi ønsker. Bruk såmaskin Det beste er å bruke en såmaskin når en sår, etterfulgt av tromling. På små viltåkre eller der en ikke kommer fram med traktor og såmaskin til åkeren, kan frøet såes for hånd. Det anbefales å dele frømengden som skal brukes i 2 og forsøke å komme over hele arealet med halv mengde først. Ved å satse på å så ut hele mengden med en gang vil mange oppleve at det ikke blir nok frø til hele arealet. Etter såing for hånd, bør frøene harves eller rakes ned i en dybde på et par cm og jorda tromles eller tråkkes sammen til slutt. Plantevern Normalt vil det være lite behov for kjemisk bekjempelse av ugras, skadeinsekter og soppsjukdommer på viltåker. Som nevnt over, vil det være unntak der arealet viltåkeren skal anlegges har mye busker eller ugras (kveke m. flere). Vær klar over at det kun er personer med sprøytesertifikat som kan bruke plantevernmidler. Pussing av beitet Dersom frøugras ser ut til å ta overhånd, kan en pussing/slått av åkeren foretas. Frøugraset blir da kuttet og kulturplantene får mulighet til å overta. Er det flerårig ugras som kveke som tar overhånd, er eneste rådet å alliere seg med noen som har sprøytesertifikat og foreta en sprøyting med Roundup. Etter 3-4 dager kan en så på nytt etter nødvendig harving/fresing. Tilsyn i sesongen En må ikke glemme viltåkeren etter såing. Inspeksjon av åkeren med jevne mellomrom er nødvendig, både for å lære av feil som kan være gjort ved anlegg, men også for å registrere besøk av vilt eller husdyr (sportegn). Senere når en ser at vilt har beitet, vil det være interessant å se hvilke arter som foretrekkes. Hvis det virker som næringstilgangen er dårlig for plantene, kan det bli aktuelt med litt mer gjødsel (kalksalpeter). Frøblandinger fra Felleskjøpet Felleskjøpet har flere frøblandinger og sorter som er velegnet til hjortevilt og hare. Disse er listet opp under. Frøblandingene er normalt ikke lagerført på de enkelte FK butikker og må derfor bestilles. Finn din nærmeste FK butikk. 1. SPIRE Vilt ettårig Innhold: Havre, fôrmargkål, fôrraps, italiensk raigras, hvitkløver og perserkløver Såmengde: 5-8 kg per dekar Emballasje: 10 kg sekk 2. SPIRE Vilt flerårig Innhold: Havre, fôrmargkål, fôrraps, timotei, flerårig raigras, engrapp, hvitkløver og rødkløver Såmengde: 4-6 kg per dekar Emballasje: 10 kg sekk 3. Havre Relativt nøysom kornart, tåler lavere pH enn bygg og hvete Velegnet til hjortevilt og hare Spirer raskt og vil dermed konkurrere bedre mot ugras enn de andre artene i blandingen Virker på en måte som en dekkvekst For stort tilslag av havre gjør det aktuelt å kutte ned havren ut på sommeren 4. Fôrmargkål Egentlig en toårig plante, men dyrkes som ettårig i Norge Trenger lang veksttid for å gi stor avling Meget ettertraktet som beiteplante Er den ikke beitet helt ned senhøstes, tåler plantene en god del frost og kan gi næring framover mot jul 5. Fôrraps Egentlig en toårig plante, men dyrkes som ettårig i Norge Kortere veksttid enn fôrmargkål og tåler frost dårligere Meget ettertraktet beiteplante for hjortevilt og hare Brukbar gjenvekst etter beiting 6. Italiensk raigras Toårig plante som brukes som ettårig i Norge Tåler en del frost og vokser bra utover høsten selv om det blir noen frostnetter innimellom Sorten i blandingene gir stort sett bare blad første året og regnes som velegnet for hjortevilt og hare 7. Flerårig (engelsk) raigras Et strågras som danner løse, åpne tuer Meget god gjenvekstevne etter beiting eller pussing Velegnet som beiteplante for hjortevilt og hare Kan ha problem med overvintringen i innlandet 8. Timotei Flerårig gras som er meget smakelig for viltet God gjenvekst etter beiting eller avpussing Ønskelig med brukbar pH og næringstilgang for å trives 9. Engrapp Meget hardfør og varig art på jord som har brukbar pH og som ikke er for vassjuk Tåler tråkk godt og passer godt til beiting Bør pusses en gang per sommer fra året etter såing 10. Hvitkløver Flerårig belgvekst som lever i symbiose med bakterier som fikserer nitrogen fra lufta Alle belgvekster lever i symbiose med bakterier som skaffer noe nitrogen også for øvrige plantearter. Meget god smakelighet for hjortevilt og hare Høyt protein- og mineralinnhold 11. Rødkløver Flerårig og vår viktigste belgvekst Kraftig pålerot med en del siderøtter Kravfull til jorda og pH bør være over 6,0 for at den skal trives Bør ikke såes senere enn juli for at den skal få en vellykket etablering Meget smakelig for viltet 12. Perserkløver En ettårig belgvekst med pålerot Mindre kravfull enn hvit- og rødkløver Kan dyrkes på de fleste jordtyper Har den raskeste etableringen av kløverartene Regnes som velegnet til hjortevilt og hare

Jeg har også tmd 45 på min sauer 9,3 x 62 Løpslengden min er 51 cm .

Hehehheeh ! AØ ! Reinsdyrjeger ! Fikk d ikke til å stemme ! På jobb snakka du om 275 eller 6 ! Så trudde eg hadde målt helt feil ! Ja plinger på , så kan du vise meg åssen en lader " høl i høl "

Takker for flotte svar !

Kan noen hjelpe meg med å si hvilken størrelse på bushing jeg trenger for å lade patroner . Evt til både norma og lapuahylser hvis det er forskjell på størrelsen .

Eg ville gått for et grovt kaliber . Selv har jeg jaktet med 6,5 x 55 og kal 308 win . Etter å ha skutt noen elger uten å se skuddtegn , byttet jeg til 9,3 x 62 og har aldri vurdert andre kaliber igjen .

Så vidt jeg husker går du inn der du ser på batterikapasitet igjen og signalkvalitet mellom sender og mottaker . Trykk så meny Scroll ned til der det står oppgradere hundeenhet og dermed oppdateres den . Min var koplet i usb kabelen og pc `en ( Håndenheten ) . Men vet ikke om det er nødvendig da . Lykke til !

Ja det er likt på drever og beagle og . Kun en tellende premielos pr dag . Og de må være ute 5 timer i skogen !

De dommerene bør miste lisensen !

Men han skriver jo han med Basset at han hadde 1. rå og 1. hare . Ergo er det akkurat likt som en hvilken som helst åpen prøve og småhundprøve til drever og beagle . Men unntaket er NM og landskamp da vinner kåres ved antall poeng ut ifra antall loser . Men de får uansett bare en tellende premie til registrering . Men basseten trenger jo bare jage 60 min for en første så vidt eg kjenner til . Men tydelig avslutter de ikke prøven med en tellende premie der heller . Det er diskusjon nå om dette . De ønsker at ved mesterskap og prøver generellt skal det kun være to tellende loserpr dag . Så hvis hunder står likt får egenskapspoengene avgjøre . Dette vil spare mange dommere for et stort slit .

Det er det samme med jaktprøver for drever og beagle . De blir kun innstilt til ei premiering pr dag . Om det er stress eller ikke kan jo diskuteres . Men bra for avlen er det etter min mening . Da blir de mest drevsikre bikkjene , og de som har bevist at dem er bra hunder avlet på . Når det gjelder å få en dachs jaktchampion er min mening at det er alt for lett . Har hørt mye om championer der som ikke er brukandes på jakt . Har selv hørt en dachs på toppnivå i Norge , som ikke presterte 20 % av det min normale drever gjør .

Ja har prøvd inatur ! Mye bra der , men det står ikke akkurat åssen bestanden er og slikt .

Jeg lurer på om noen kan anbefale ei bra harejakt med hund et eller annet sted i landet . Jeg bor i Vest Agder , og jo nærmere jeg kan får ei brukbar jakt jo bedre . Jeg har ei 5 år gammel drevertispe og en valp som jeg vil dra med . Noen forslag på jaktturer der hytte og alt ligger i terrenget mottaes med takk !

Jeg er helt enig med kompisen din . Hvis en ser historisk sett på hvem som avler dem beste jakthundene finnes det ofte noen som visstnok skal ha "lungeødem " . Men er det arv eller er det overivrige eiere som " sprenger " bikkja si med alt for hardt kjør i valpealder. Mange som får symptomer , og da blir konklusjoen lungeødem . Men som du ser med din egen hund så var det noe helt annet . Hvis en studerer de fleste stamtavlene så vil en sannsyligvis finne hunder som skal nedarve denne sykdommen . Men tenke seg til alle dreverene som automatisk får konklusjonen " ødem " , mens det i realiteten er noe helt annet . I tillegg har eg hørt historier om kenneler som har gitt valpekjøperene nye valp mot at de " holder kjeft " om sykdommen . Så hvor god er egentlig statistikken ? Nei mitt tips er ! Fortsett å kjøpe valper etter de hundene som avler super jaktlyst . Og hvis valpen tegner bra , så bruk fornuften under innjaging . Hvis en mistenker ødem så få dette bekreftet av en skikkelig dyrlege . Ikke en som drar konklusjonen basert på symptomer .

hvor holder den opdreteren til? Stakkelias Kennel holder til i Kvinesdal , Vest Agder

Hei Gunder ! En som skrev dette i gjesteboka på www.drever.no ang. temaet om ødem på drevere ! Siteterer : " Om du har spørsmål ang ødem vil jeg anbefale deg og kontakte Jeløy dyreklinikk i Moss og snakke med Haldor. Han har forsket på dette med lungeødem på drevere,og forskningen konkluderer med at de fleste hundene som får diagnosen lungeødem ikke har dette. De har derimot et problem med litt for lang gane,og dette ordnes enkelt med en liten operasjon,de bruker laser til å fjerne den biten av ganen som ikke skulle vært der. faktisk så ser det ut til at de aller,aller fleste småhunder (ifølge Haldor) har litt for lang og bløt gane,dette er ikke farlig,men for de hunder som får puste besvær så er det veldig ubehagelig. Så jeg vil anbefale deg å kontakte Jelæy Dyreklinikk og ta en prat med Haldor, nr dit er 69911090 Bare et tips ! Mulig han kan hjelpe din gamle drever også . Hvis du vil prøve dette , så hold forumet her oppdatert ! Kondolerer Grevlingen ! Forferdelig synd med Akira ! Det talentet !

Hallo godtfolk,. Min drevervalp er nå straks 6 mnd og skogstilvenningen i full gang. Har hatt 3-4 korte loser med han på hare og rådyr. Han kommer tilbake til meg og er kjempeblid, Alt vel så langt. Det jeg ville lufte litt her er deres meninger om innjagingsperioden. Når jeg bare sitter stille kan han ligge og gnage på en rot i timesvis, noe som jeg finner som helt verdiløs jakttrening. Er det galt å bevege seg sakte rundt i skogen slik at han kan finne fersk fot. Vil dette føre til dårlig søk, eller få litt fart på utviklingen. Vurderer også å ta en tur i harehegn for å gire han litt ekstra. Hva mener dere om dette. Mvh. Kimber Utvilsomt ja er min mening til spørsmålet ditt . Den verste synda en kan gjør i forhold til å få søk i bikkja er slik du forklarer. Du må regne med titalls turer i skogen før valpen tar ut litt . Du er for utålmodig slik du beskriver deg selv . Det du kan gjøre når han tygger på kvister er å si NEI til bikkja og ta pinnen ifra den . Å trene søk kan være en vanvittig tålmodighetspøve . Men hvis du tenker at du skal ha en jaktkamerat i ca 10 år er det vel verdt å legge tid i dette . Prøv å sett deg ca 200 meter fra der du vet det finnesfot . Før eller siden drar hunden ut og begynner nøste . Hvis det ender med uttak så skjønner hunden etter hvert at den må bort fra " Husse " for å finne pus ! Søk er en meget meget meget viktig egenskap i forhold til å felle dyr og ha flotte loser i nærområde . Derfor aldri ta snarveier etter at du har konstatert at hunden jager . Men på ei anna side hvis du kan leve med en skopusser som jager bra er all trening bedre enn ingen ! Harehegn er bra så lenge en føler at hunden jobber riktig Lykke til !