Snokum

Jeg er også sikker på at det vil løsne, og som jeg har nevnt tidligere - i år er det bare kos og trivsel. Vi får passe bålet litt, mens de andre gutta gjør unna selve jaktinga. På fredag starter det, da er det fri fra jobben! Men hva med motviljen til å gå ut på tur da? Ingen som har opplevd problemet?

Jada, vi koser oss i skauen begge to. Ikke noe stress der, alt er fokusert på kos og trivsel for oss begge. Det var mer et spørsmål om jeg bør prøve å slipe bort uvanen med å ikke ville gå, eller om dette kommer av seg selv. Har bare hatt valper jeg vettu, ingen av dem har hittil kommet over i kategoriene unghund og voksen. Hva Ulla har sagt om å slippe unghunder etter dyr? Tror ikke jeg har hørt noe om det altså..

Gratulerer så mye Ruger!! Jeg tror det er på tide å spørre ekspertene her inne om en sak. Ekspertene, det er i denne sammenhengen alle dere som har en BAN, enten den er ung eller gammel. Rolf og jeg har holdt på med skautrening i flere uker allerede. Han er nå snaue fire måneder gammel. Han trives i skauen, men det er stort sett kongler og kvist som er av interesse. Dette er noe han godt kan gnage på der jeg sitter, og sånn blir det gjerne også. Av og til tar han noen runder, men er aldri mer enn femti meter unna. Dette er helt greit for meg, jeg har ikke hastverk. Jakta denne høsten blir svært amputert uansett, jeg antar at min hovedoppgave stort sett blir å være bålvakt. Så får Rolf forhåpentligvis litt mer behov for å utforske større områder etterhvert. Nuvel. Vi er altså på tur 3-4-5 ganger i uka. Tusler noen hundre meter unna bilen, og setter oss til i noen timer. Problemet er at han ikke er interessert i å gå ut til posten. Eller til noen andre steder, for den sakens skyld. Han virker overhodet ikke opptatt av å finne ut hva som befinner seg rundt neste sving, derimot er han usedvanlig fokusert på veien vi nettopp har tilbakelagt. Hele tiden skal han tilbake dit vi kom fra, hvor enn det måtte være. Setter seg stadig ned midt i veien og bare glaner bakover dit vi kom fra. Får han det som han vil, da rykkes det tilbake til start på et blunk. En ting er dette med at han skal lukte på alt mulig til enhver tid, og at han foretrekker denslags aktiviteter fremfor å gå. Han har et ganske bestemt syn på når det skal luktes og når det til nød kan spaseres. Men er det normalt å helst ikke ville gå noe særlig da? Som nevnt, vi snakker om et begrenset antall hundre meter, dette er jo ingen avstander han vil bli sliten av. BAN-valpen jeg hadde i fjor drev med akkurat det samme, er dette normalt for rasen? Går det seg til når de blir eldre? Så, når det er på tide å gå hjem, da er det stram line forover igjen. Eller egentlig tilbake igjen da. Uansett hvor sliten han i utgangspunktet virker. Sånn er han når vi rusler en tur her hjemme også, registrerer han at kursen dreier hjemover, da er det full fart. Men ellers ikke. En kompis av meg har en dachsvalp, og den drar ham hele veien uansett hvor langt de går. Kommer ikke raskt nok fram. Så hva gjør jeg da? Slår jeg meg til ro med at interessen for turgåing tar seg opp når han blir noe eldre? Skal jeg vente helt til han har sitti midt i veien og sett seg tilbake i fem minutter, og så håpe at han vil gå litt av seg selv igjen? Skal jeg fortsette å gjøre som nå - gå i svært rolig tempo, og bare dra ham forsiktig men bestemt etter meg når han stopper? Må igjen understreke at dette bare er snakk om korte avstander, han er jo ikke gamle knøttet. Noen erfaringer/forslag? Her er forøvrig et par bilder av Rolf på tur nå i helga, han begynner å bli en kraftig plugg. Veier ti kilo nå:

Hvilken oppdretter er det snakk om, bella?

Så har valpen vært i hus i noen dager! Hentet ham nedenfor Linkjøping i Sverige sist helg, det ble 54 mil hver vei. Han var vant til å få mat ganske ofte, og turen hjem tok ni timer med noen stopp. Antok at han kom til å bli temmelig sulten, og ga ham litegrann å spise etter ca. 20 mil. Tabbe. Han ble fryktelig dårlig rett etter han hadde spist, og hadde en lei kjøretur fra det øyeblikket. Jeg burde visst bedre, men så lenge vi lærer av våre feil.. Uansett - stamtavla forteller at han heter Motvindens Ville, men her kalles han bare Rolf. Rolf er den snilleste valpen jeg noen gang har møtt, han er et utrolig mildt vesen. Oppdretteren holdt ham som en soleklar favoritt i kullet også, og mener at han blir usedvanlig flott hvis han fortsetter utviklingen. Sånt har en naturligvis ingen garantier for, men utgangspunktet er ihvertfall det aller beste. Vel, nok skryt om den unge, lovende. Jeg legger ved et par bilder, her har Rolf mast seg til et superheltkostyme. Barn og tegneserier...

Gratulerer så mye med valp! Drøye to uker nå, så reiser jeg til Sverige og henter en selv..

Til å være en stolsekk er Dovrefjell Utsikten 40L bra. http://www.magasinet.no/display.aspx?me ... rodid=2358 (her er den visst i 35L) Selv har jeg gått med en sånn de siste tre årene. Men nå er det over, i høst blir det nok en Bergans Tuva jaktsekk, med klappstol oppi..

Den er go'! Jeg så at du var en populær mann på plassen der, og ville ikke gå inn og forstyrre noe. Nå har jeg forstått det sånn at du har noen tanker rundt hva som kan gjøres for å holde rasen mest mulig sunn og problemfri, og dette skulle jeg gjerne hørt litt mer om. Ruger var så snill og videresendte en mail han hadde fått av deg, den tok for seg bassethalten. Interessant lesning. Det kommer sikkert flere anledninger, så vi får prates da.

Etter timer med trasking på utstilling i Drammen i går, og etter beundring av en rekke flotte basset'er i Hokksund i dag, kom endelig gladmeldingen i kveld - det blir valp fra Motvindens i Sverige! Seks tisper og tre hanner, der jeg har andrevalget. En rimelig grei avrunding på en fin hundehelg...

Så planen er da å kjøpe kikkertsikte, type Zeiss, Docter eller liknende. 3-9/10x50. Nå er det vel sånn at en kan spare relativt mye penger på å handle på nettet, jeg tenker da på utlandet. Jeg regner med å legge 4-6500 kroner i kikkerten, enten jeg kjøper her eller der. Etter det jeg forstår vil jeg for den summen få en bedre kikkert hvis jeg ser utenfor landegrensene enn hvis jeg handler i den lokale sjappa. En Docter i nevnte størrelse er jo uansett uaktuell her i landet til den prisen.. Men hvordan er det f.eks med garanti når en handler utenlands, må jeg ved eventuelle feil sende siktet tilbake til nettbutikken jeg kjøpte det i, eller kan jeg levere det til en norsk forhandler uten at det blir noe fjas og sure miner? Er det noen som kan anbefale noen seriøse utenlandske nettbutikker? Og er det ellers noe jeg må tenke på, bortsett fra mva. osv? Jeg ser forøvrig at Jaktfall har Zeiss Conquest 3-9x50 til 4390,- og 3,5-10x50 til 5690,-. Har noen erfaringer med disse kikkertene generellt, dette er jo budsjettutgaven til Zeiss.. Er sistnevnte såpass bra at prisforskjellen mellom disse kan forsvares? Ble visst mange spørsmål dette, men sånn er det jo gjerne. Er temmelig uerfaren når det gjelder kikkerter..

Jeg var faktisk med en kompis og henta dachsvalp i Kristiansand forrige helg. En herlig, liten tass. Valpen altså. Både kompisen min og oppdretteren der satt og rista på hodet da disse historiene igjen kom fram. De mente at jeg skulle ha honnør for utholdenheten, men at det nå var på tide for meg å prøve strihår. Ikke et vondt ord om dachs, men jeg har funnet min rase. Og sånn er det bare. Ja jeg blir nok å finne på treff rundt omkring, ingen tvil om det. Vi får ta en prat i Hokksund, det blir vel første mulighet.

Hei Bullstaff! Joda, jeg ser lyst på det nå. Det kullet jeg nevnte for deg i den siste mailen gikk forøvrig til he***te, åtte av ti valper gikk føyka hos Kennel Wildbasen. Keisersnitt, samme historien som hos de andre. Dette kan ikke lenger være en tilfeldighet, tre av de fire kullene jeg har vært borti nå har hatt en dødelighetsprosent på 50 eller høyere. Samme problem, tispa klarer ikke å presse ut valpene. Kanskje er dette noe raseklubben skulle hatt snusen i, for det blir muligens registrert et sted hvis det er mistanke om en rasesvakhet man tidligere ikke har vært helt klar over? Vet ikke om det finnes en statistikk på sånt... Det er vel en mening med alt, så nå går jeg bare og venter på beskjed om at de tispene som nå er aktuelle er igang og eser. Jeg er også svak for Motvindens produkter, kraftige plugger akkurat som jeg liker dem. Vijaga er sikkert ikke noe dårligere, tispa der har jo vært kåret til Vestsveriges beste rådyrhund. Har også gjort det skarpt under SM, forteller ryktene. For ikke å snakke om utstillinger. Har en god følelse når det gjelder begge leire, og jubler den dagen jeg blir lovet valp hos en av dem. Antar at det blir Motvinden som ringer først hvis alt går bra, de har en ukes forsprang har jeg forstått. Ønsker deg lykke til med kullet! Skal på ingen måte belære deg om hvordan ting skal gjøres, for dette kan du godt. Det var jo deg som i sin tid overbeviste meg om at BAN var rasen som passet meg. Men bare ha en ting litt i bakhodet - begynner det å ta litt tid før den første valpen kommer til syne, da kan det være greit å kontakte veterinær framfor å bare vente. Nå ønsker jeg på ingen måte å stresse opp folk som har kull på gang da, jeg har nok blitt litt paranoid etter alt dette som har skjedd. Men som du skriver - tråden kan fungere som en liten oppslagsbok, og da kan det være greit å nevne sånne ting. Av og til er det bedre å handle enn å vente på at naturen skal løse floken...

Jeg ser forøvrig at det er endel bilder her, og det krydrer det hele. Får legge inn et elmerbilde også da. Var så pen atte!!

Jeg ba kirurgen ringe meg hvis det var dårlige prognoser, og det gjorde han. Elmer hadde problemet i begge forbeina, det hadde brukket av beinsplinter osv i albuene. En stygg sak. Det ville blitt to kompliserte operasjoner, senskadene ville begynne å melde seg relativt raskt. Ingen ville vite hvor vondt han egentlig hadde det (han var forøvrig knallhard, viste nesten ingen tegn til smerte), og han ville kun få være med på korte turer rundt i nabolaget resten av livet. Ikke jakt, ikke skauturer. Da var valget enkelt. En trist og negativ historie, men sånn skal ikke denne tråden utvikle seg. Det gledelige er at dette er en relativt sjelden sykdom tross alt. Og dette er noe som kan skje alle kortbeinte raser, så det er ikke noe definert bassetproblem. Jeg er i kontakt med bla. Motvindens kennel i Sverige, og de har opplevd dette to ganger på alle de årene de har holdt på. Så sjansen for at vi som valpekjøpere skal oppleve dette er heldigvis ganske liten. Livet går videre, og i sommer blir det høyst sannsynlig en ny småtting i heimen. Mye er usikkert enda, men jeg ligger bra an på et par svenske kull. Her er det bare å krumme nakken og stupe på, lykken er en BAN-valp!!

Jeg er ny her på kammeret, og synes dette er en veldig fin tråd. Særlig artig er det å lese om dette spesielle kullet, da jeg hadde hannhunden i fjor sommer. Samtidig stikker det litt, for Elmer måtte avlives i en alder av fem måneder. Han hadde en beinsykdom som av og til kan ramme kortbeinte hunder, kalt Short Ulna Syndrome. Så det gikk helt galt, men det gleder meg å se at det har blitt bra hunder av søsknene hans. Det visste jeg egentlig fra før, i vinter hadde jeg en prat med eieren av ei annen "elmersøster". De hadde da skutt tre rådyr for henne i en alder av sju måneder. Han hadde blitt tilbudt dobbel valpepris for henne, men var ikke interessert i å selge. Hadde jakta i alle år, sa han, hovedsaklig med dachs og drever. Men en sånn hund hadde han aldri opplevd.

"hvem er det som lager amerikansk bil (GM/chevy) i dag? jo japsene bilene er ikke blitt bedre fordi, bare holdt seg i pris eller blitt rimeligere (utenom i norge selsagt)." Eh.. Eksempel på Chevrolet som er laget i Japan?

Takker så mye for engasjementet, folkens! Jeg ser nå at det muligens vil bli enda litt vanskeligere å bestemme seg enn antatt. Interessant at så mange har så positive følelser rundt Remingtons produkter, det var jeg egentlig ikke helt forberedt på.. Heldigvis er jeg ikke forutinntatt hva merker angår, jeg er åpen for alt. Det betyr at jeg f.eks ikke ekskluderer Howa utelukkende på grunn av at den produseres i Japan, som en lenger opp i tråden anbefalte. Sånne argumenter betyr lite for meg, kvalitet og presisjon er det jeg ser etter. Stålende respons her, fortsett gjerne diskusjonen!!

Men hva med dette som Tools beskriver litt lengre opp i tråden da, med klikk og knekte tennstifter på Remington? Og hvilken Remington er best? De har jo et enormt utvalg av 700 varianter...

Men lyddemper og kikkert kommer utenom, da jeg skrev 8000 kroner så mente jeg at det var max pris for våpenet alene.

Veldig bra, det er nettopp dette jeg er ute etter. Å høre litt for og imot de forskjellige typene. R

Takker for gode råd, det ser ut til at det bare er deg som er våken her i kveld..

På tide å høre med ekspertene.. Jeg kommer iløpet av sommeren til å kjøpe min første rifle, i kaliber 308. Har kompiser som vet hva de prater om, som mener mye og som mener vel. Men det skader aldri å få flere meninger om temaet. Jeg skal ha lyddemper på, og sånn sett bør ikke våpenet være blandt de aller tyngste i utgangspunktet. Rifla bør ikke koste allverden, både Howa og Remington er prisgunstige. Men hva er best i forhold til kvalitet og presisjon? Howa har sin 1500, Remington har 700, begge i utallige varianter. Hva bør man gå for av de respektive modeller? Er det noen utgaver jeg bør styre klar av? Jeg har f.eks lest av Howa Hogue har en litt myk stokk hvis en skal bruke tofot? Jaktdepotet kjører for tiden kampanje på både Tikka T3 Light og Hunter, og sånn sett vil også disse såvidt smette under pristaket. La oss si at øvre grense for rifla uten ekstrautstyr er 8000 kroner. Jeg leser her inne at T3 Light har i overkant mye plast, gjelder dette også Hunter? Hva er forskjellen bortsett fra syntet/trestokk? Regner med at det finnes like mange forskjellige meninger som det finnes brukere her inne, og her setter jeg muligens i tillegg merkefantastene opp mot hverandre... Men kan noen hjelpe?