I dag er det slik her, som ellers rundt omkring i verden, at det er de kapitalistiske kreftene som oftest vinner. Eller med andre ord, den presidentkandidaten i USA som har størst budsjett har større sannsynlighet for å vinne.
Overfører vi dette til vår hverdag, så kunne vi nok endret alle sin mening hvis vi rådde over en enorm pengesekk, siden vi da kunne leid all ekspertise, og kjøpt all den beste reklameplassen i radio, tv og aviser. Slik har vi det dessverre ikke, så vi må nok være litt smartere og mer taktisk enn den gemene hopen i vårt samfunn.
Med ca 150 - 200 000 jegere og skyttere i dette landet kan vi nok klare å uttrykke oss godt og saklig, og det på en slik måte at det blir en økt generell aksept å drive med skyting. Men, det fordrer selvfølgelig at denne gjengen med skyttere og jegere står sammen med en felles strategi og besluttsomhet.
Uheldigvis for alle oss, så har den norske stat i årevis brukt både splitt og hersk teknikker sammen med frykten for det ukjente til å holde folket engasjert i mer banale ting enn det som faktisk burde angå dem. Vi blir for eksempel hver dag spydd trynet fullt av mislykket propaganda gjennom media, hvor vi ser eller hører om flere drap på mennesker hver eneste dag. Er det da ikke et paradoks at når jegere og skyttere prøver å få generell aksept for sine aktiviteter så blir vi snudd ryggen til? Eller er dette det vi kaller dobbelmoral?
Fra en ting til en annen; Homsene er våre venner, siden de fjerner konkurrenter for oss, slik at vi får færre konkurrenter når det gjelder kvinner!
Og over til storpolitikken igjen; De som er redd for det som skjer øst for oss, i Russland, så sier jeg; Russerne trenger vi ikke frykte. Skulle de angripe oss, så har vi våpen til å forsvare oss. Da vil jeg heller være på vakt mot de som her i landet vil hindre meg i å få innsikt i "forbudte" kunnskaper, de som ikke vil at jeg skal ha våpen, og de som har evne til å få bermen til å gå i mot oss. Det er et værre scenario å forholde seg til enn at Russerne skulle invadere oss.
Dessuten, skulle først Russerne angripe oss, så kriges det på noen få prinsipper; erobring eller straffing. Det tyskerne gjorde i 1940 var å erobre, det som russerne og amerikanerne gjorde i samme krig var å straffe. Det sistnevnte har foreløpig ingen noen grunn til å gjøre mot oss.
Jeg mener det er uansett politisk korrekt å være forberedt på det verste, men la oss håpe det beste. Hvis noen ønsker å være ekstra godt forberedt - så kan noen opphold i krigssoner være til stor nytte, foruten å ha kunnskapen og utstyret i orden hjemme.
Nå skal jeg ikke bli for fanatisk, men de fleste i Norge har vel egentlig glemt hva det betyr å kjempe for egen eksistens (utenom kapitalismen da).
Stå for dine meninger, men fortell dem med omhu.