Dadden

Se innom en forhandler som selger Jonsred motorsager og prøv deres hørselvern. Billige, behagelige å ha på og meget god demping.

Hør med Jaktdepotet på Fauske så får du hjelp. Det er også dyktig børsemaker i Leirfjord.

Flott at det nå igjen er bare 5 skudd på løpende elg pr serie. På det viset blir det lettere å få med vanlige jegere igjen på skyting. Jeg mener at mange datt av lasset da det kom to ganger 5 skudd på løpende elg.

Det neste som bør skje for å få med flere vanligere jegere, er at klassereglene endres, slik at jegerklassene bør forbeholdes jegere med vanlig jaktutstyr, så får skyttere som i dag skyter i jegerklassene med jaktmatchvåpen, kikkert med elgbaneretikkel, 1 kg avtrekksvekt og diverse skytterutstyr henvises til åpen klasse der de hører hjemme. Disse skytterne skyter gjerne dessuten så godt at de uten unntak vil være et friskt pust i åpen klasse.

Dersom dette blir gjennomført vil jegerklassen være en fantastisk fin skyteform for å bevisstgjøre vanlige jegere på egen og eget våpens begrensning i jaktsammenheng: Sittende går bra, stående er vanskelig, mens løpende elg er så vanskelig at slike skudd skyter vi ikke på friske dyr. Samtidig er det greit å ha prøvd såpass at vi vet hva det dreier seg om når vi må skyte oppfølgingsskudd på løpende vilt som er påskutt eller skadet på annet vis.

Muligens har Brusletto Falken et blad som heter Jerven. I så fall er det samme bladet som jeg har brukt i en jaktkniv jeg har lagd selv. Det ble akkurst passe alt og har vært med på å slakte over 50 elg.

Et fornuftig valg til elgrifla: Liten og lett, passe forstørrelse, stabil og pålitelig, kan monteres lavt og du slipper kolbekamforhøyer, god øyeavstand og ikke minst utrolig mye kikkert for pengene. Pga god tilpasning mellom bevegelige deler i zoomsystemet må du ikke dra for hardt til når du monterer kikkerten i ringene, da merker du at zoomringen går tregt. Jeg har brukt min i mange år og har sett utrolig mye elg gjennom den. Når jeg ikke ser å skyte pga denne kikkerten er det for mørkt til å skyte likevel. Så løp og kjøp.

Har brukt 50 grs Norma blyspiss på både rådyr og bever med godt resultat. Selvfølgelig har jeg måtte velge mine skudd med omhu på rådyr, men det gikk bra i alle år. Pipa mi liker ikke tyngre kuler enn 50 - 55 grs.

Til rev har jeg god erfaring med 30 grs Berger hullspiss.

Jeg tror det var Kjell Aukrust som lanserte noe han kalte Peter-prinsippet engang på 60-tallet: "I et hierarki vil enhver nå sitt inkompetansenivå"

Kanskje vi her ser at en minister har kommet dithen?

Anbefaler EKA Swingblade. Jaktdepotet har bra pris på denne. Jeg bruker aldri bukåpner for å åpne elgen, da snur jeg heller en vanlig kniv, slik at hånda med skaftet først presser vom og tarmer unna. Derimot for å ta de øvrige skinnsnitt langa lemmene og opp mot strupen er bukåpneren på Swingblade genial: Rene snitt med minimalt avskårne hår. Har prøvd Felleskjøpets Gerber med tapetknivblad. Ingen av disse tålte å bli dratt gjennom skinnet på en halv elg før de brakk.

Grovt sett: Med vekt på 500 g ukappet skalle, stenger over 26 cm, god vidde, perling opp til der taggene starter mørk farge, elfenbenfargede skarpe taggspisser og rosenkrans som ligger som ei tykk pølse rundt nederst på stengene kan det være håp. Finn deg et måleskjema på nett og prøv å måle selv så får du en pekepinn om hvor det ligger i løypa.

Bra.

Håper vi blir holdt orientert om hva som skjer videre i saken. Det har vært snakket om flere observasjoner i Brønnøy også, men såvidt jeg vet ikke siste året.

Kan vi få en link til fangstmann.no? Søkemotorene klarer ikke å finne tak i nettbutikken, sikkert fordi den er så ny.

Takk Vestman,

Dette var et kulturhistorisk dokument av beste kvalitet. Uhyre verdifullt at noen skriver noe som dette før den gamle kunnskapen om revefangst med åtesaks går i glemmeboken. Det du har skrevet virker alt meget kjent fra den gang jeg holdt på med dette på 1970-tallet.

Sender deg en mail.

Godt nyttår,

Jeg har ladet 222 Rem fra midten av 1970-tallet, og har brukt Norma 200 bak Normas 50 grs blyspiss og helmantel. Blyspissen har vært brukt på vilt opp til bever og rådyr med godt resultat. De siste årene har jeg også brukt Vithavuori N 130 bak 55 grs kuler.

Syntes Raudnakke hadde et hjertesukk i midten av november om hvorvidt NJFF ville legge seg i selene for å følge opp vedtaket om omkamp i blysaken. I dag sjekket jeg NJFF sine sider, og jeg kunne ha forventet i det minste noen ord om landsmøtetevedtaket 09 under "NJFF mener" "Jakt- og fiskeutøvelse" "Jaktammunisjon og skytetrening". Håper At NJFF legger seg i selene over nyttår slik at vi ser resultat av vedtaket.

Tjälknölen ble meget vellykket.

Her er oppskriften jeg brukte:

Tjälknöl (tjälknul) - grundrecept

Ingredienser Antal portioner

Älgstek (fryst) 1,0 styck

el. annan viltstek

Lag:

Vatten 1,0 liter

Salt 1,0 dl

Strösocker 1,0 msk

Svartpeppar (hel) 7,0 styck

Enbär 5,0 styck

Lagerblad 2,0 blad

Lägg i meny | Lägg i inköpslistan

Tillagning

1. Ugnslaga: Sätt ugnen på 75°C.

Lägg den frysta steken i en ugnsfast form. Låt steken stå i ugnen 8-10 timmar.

En köttermometer kan stickas in efter cirka 2 timmar, när köttet har tinat.

När termometern visar 60°C är köttet rött inuti, vid 70°C är köttet rosa och vid 75°C helt genomstekt.

2. Lag till tjälknöl: Blanda ingredienser till saltlagen i en kastrull och låt det koka upp.

Låt kallna.

3. Lägg den varma steken i den kalla lagen när den är klar. Låt köttet ligga i lagen i kylskåpet i 4-5 timmar. Om köttet ligger längre i lagen blir köttet alldeles för salt.

Kommentar

Tjälknöl är fryst kött som steks otinat i låg ugnsvärme och därefter läggs i en kryddad saltlag. Köttet blir extra mört. Tjälknöl kan tillagas av nöt- eller viltkött.

Tjälknöl: På min dialekt har vi noe som heter "holksvoll". Det er en liten, gjerne litt opphøyd flekk med is på marka, gjerne med et tynt snølag over så det blir ekstra glatt for den som trør på noe slikt. En knøl er en bit, og tele er frossent, så derfor: Et frossent stykke kjøtt, og det henspeiler nok på tilstanden på kjøttet når det settes i ovnen.

I alle fall: Mange slags takk til dere som fikk penset meg inn på denne måten å tilberede viltkjøtt på.

Der lærte jeg noe nytt i dag også: "tjelknøl". Hentet omgående opp ei steik fra fryseren og satte i ovnen, har kokt lake som står til kjøling. I morgen tidlig er kjøttet steikt og så i laken noen timer. Men dette likner på oppskriften på urtekrydret elgsteik som man finner i Kåre Vidar Pedersens bok "Elgjeger". En forskjell er at han bruker flere kryddersorter og høyere steiketemperatur. En annen forskjell er at kjøttet steikes direkte fra dypfryst tilstand. Jeg har i årevis langtidssteikt kjøttet før det ble lagt i laken. Dette skal bli spennende.

Sele laget av belte er genial. Laget en slik til min unghund i vår og har brukt den mye over 500 timer i skogen i allslags vær. Jeg trer hunden mothårs gjennom den bakre delen av sela uten å ta lina ut av bakre gjennomgang. Det ser sikkert litt komisk ut når jeg trer sela på armen min, tar tak i bakbeina på hunden og løfter opp og trer sela fremover mot bogen før fremre delen kommer på plass etter først å ha løftet hundens ene forbein mellom halsdelen og lina. Jeg ser heller ikke at lærsela sliter på pelsen slik det blir fortalt at en liknende sele av gummi gjorde.

Tjære tynnes med terpentin.

Du sa ingenting om kulevekt heller.

I et jaktblad, tror det var i Jakt, var det en skribent som skrev om Berger 30 grs hullspiss i bl.a. 223 Rem. Kan sikkert finne artikkelen om du er interessert.

Har selv brukt denne kula på rev i 222 Rem.

Bare lag leverpostei av elglever, men helst bare fra kalv. Dyr som har gått et eller flere år på vinterbeite kan ha fått i seg for mye tungmetaller til at det kan være helsesamt å spise. Det er vel også slik at høyt innhold av kadmium gjør at det lettere taes opp og lagres cesium i levra.

Jeg husker gangen i dette med lever og nyrer fra elg: Midt på 1970-tallet fikk vi beskjed om å være forsiktig med å spise nyrer av elg, men lever kunne vi bare bruke. 10 år senere fikk vi beskjed om ikke å spise nyrer, men lever kunne vi spise om så en gang i uken. Etter 1986 og Tsjernobylulykken var det helt slutt på å bruke elglever. Nå snart 25 år etter tillater vi oss å bruke litt kalvlever til leverpostei. Men godt blir det, bevares.

Godt jobbet Mauser! Du inspirerte meg til å lage sylteflesk til jul. Har akkurat prøvesmakt: Den ble god, men kanskje litt lite salt. Derfor skal jeg prøve med saltlake, kanskje med et laurbærblad oppi før det skal serveres. Flott tråd dette her, takk skal du ha.

Jeg har bruksanvisning til trådløs revevarsler "Mikkel".

På printplaten er det en venderblokk med 4 skyvevendere.

Vender 1 og 2 bestemmer reaksjonstiden ved bevegelser. Ved levering står nr 1 på on og nr 2 off.

Vender nr 3 skal stå on.

Nr 4 er inn- og utkopling av LED-indikator på sensoren, bare sett denne off.

Dersom nr 2 settes på on, blir reaksjonstiden lengre.

Ikke rør IR-elementet på printplaten med fingrene, det kan da skades.

Gå inn på Lovdata. Der finner du "Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever." Der finner du svar på mange av de spørsmålene du helt sikkert har. På kommunen er det sannsynlig skog eller landbruk som har ansvar for vilt. Der kan du henvende deg for å få hjelp.

Dersom dere er flere grunneiere som går sammen om å få til elgvald, er det et godt tips å få formalisert alle avtaler i en skriftlig avtale.

Ellers er det å fylle ut et skjema som heter "Søknad om godkjenning av vald" og sende dette til kommunen. Vær obs på frister, så få dette gjort i løpet av vinteren. Frister for nye vald eller endringer av vald er som regel tidlig på våren en gang.

Lykke til.

Jeg har heller ikke hørt noe om moment ved tiltrekking av skruer i kikkertmontasje. Jeg har derimot et eksempel på hva som skjedde da jeg monterte et Leupold VX l på et av mine våpen. Jeg satte til skruene så jeg var rimelig sikker på at siktet ikke skulle bevege seg i montasjen. Det gjorde det heller ikke, men zoomringen satt fast. Vår lokale børsemaker sa at dette skyldes det toleransene som Leupold på frigang mellom rørene som beveger seg inne i kikkerten ved zooming. Da jeg løsnet litt på trykket, fungerte siktet utmerket igjen.

Så tilbake til spørsmålet: Uten at jeg vet om det er sånn, vil jeg tro at det kan varierere fra merke til merke hvor hardt det tåles å dra til disse skruene. Materiale i kikkertrør vil kunne ha noe å si, og som børsemakeren var inne på, ulike toleranser hva angår frigang mellom rørene inne i kikkerten.

Gjennom årene har jeg montert mange kikkerter av ulike merker, men den nevnte Leupolden er det eneste jeg har merket dette på.

Du må vel være tilsluttet en av NJFFs foreninger. Du kan sikkert få tatt jegerprøveinstruktørkurset som direktemedlem i NJFF, men det er greit å ha flere støttespillere når det skal avholdes kurs.