Ladden

Sikkert derfor den forsvant og, de kunne nok ikke så mye om det de som landet den der i første omgang.

Det tror jeg faktisk er helt riktig. Mosseflokken var et fullstendig feilslått ulveprosjekt.

 

Men etter fleire hjorefall er eg blitt meir og meir overbevist om at den største årsaka til knall fall er når hjorten ikkje er oppmerksom på deg når skotet inntreffer. Om han detter av sjokket eller andre ting, veit eg ikkje, men at den faller oftare da er ihvertfall min erfaring.

 

Spennande emne dette

Jeg har også erfart det samme.

Skjøt bl.a denne reinsbukken for noen år siden med bogtreff under senter. Knall og fall. Gikk ikke en centimeter.

Må si meg uenig med deg, om dyret får treff fra senter av bog og ned er det minnimal sjans for att dyret lever mer en ett minutt etter treffen. Om dyret mot formodning skulle gjøre det så har du sansynligvis ett ganske lett ettersøk. Skyter du av en framfot så har du sansynligvis ikke siktet midt i bogen

Enig med du der. Men nå spikker vi fliser og jeg snakket om høyt i bog kontra lavt i bog. Midt i bogen er perfekt. Men noen forfekter også å sikte litt lavt for å treffe hjertet. Jeg holder gjerne en tanke høyt når jeg kan. Men jeg er ikke bedre til å skyte enn at når jeg skyter stående på kort hold, eller sittende på litt lengre hold så er jeg fornøyd om kula treffer i vitalt område. Om den sitter litt høyt eller lavt i treffområde spiller ingen rolle. Poenget mitt er at det som oftest er lave skudd som gir skadeskyting. Sikter man konsekvent lavt så er det kort vei ned til frambeinet. Og kommer man bakover på dyret så er vomma mye lenger fremme lavt på dyret. Lenger opp strekker lungene og leveren seg lenger bakover. Sikter man litt over senter av bog kan man nesten skyte midt på elgen og alikevel treffe lever. Så min mening er at legger man siktepunktet litt høyt har man større marginer.

Hahaha. Nei. Tar den.

Ja og det er fordi disse skadene ikke er alvorlige. Det er ofte veldig mye blod et stykke før dette avtar.

Et avskutt frambein derimot er en betydelig skadeskyting.

Vil ikke på noen måte anbefale høye skudd. Dyret detter i smellen om ryggraden blir skadet ja, men sjansen for skadeskyting er mye høyere enn ved skudd plassert i bog.

Tja.........Jeg skjønner ikke helt sammenligningen din høye skudd kontra skudd plassert i bog. Jeg syns det er bedre å sikte høyt i bogen kontra lavt i bogen. Skudd høyt i bogen gir ofte en knall&fall-effekt ved at sjokkbølgene fra kula kan gi lammelser samt at lungene penetreres. Dette har jeg opplevd flere ganger selv. Og skulle man virkelig bomme i høyden så slår man av en ryggtagg og dyret stuper kråke før det forsvinner. Men det er ingen stygg skadeskyting.

Hjerteskudd er etter min mening et dårlig skudd da det sitter altfor lavt. Effekten av å treffe hjertet er solid, men det er et skummelt siktepunkt. Marginene ned til å skyte av frambeinet er fryktelig små. Og å skyte av frambeinet er betydelig styggere enn å skyte av en ryggtagg.

 

Det er også gledelig at det åpnes for jakt, slik at ulven forhåpentligvis blir mer menneske sky.

Dette er det desidert mest positive med jakten. Hvis man leser litt om ulvens habitueringsprosess ovenfor mennesker som ulveforsker Mech har skrevet mye om så skjønner man at det er på høy tid med ulvejakt.

Tror du misforstår meg, Ladden. JEg formulerte meg krast og uklart.

 

Folk som ikke klarer å holde hodet kaldt, eller som er så spente at hundefører oppfatter det som et problem bør selvsagt ikke gå noe ettersøk. JEg spør om de bør være på jakt med våpen i det hele tatt (mens de er så "høye").

JEg er endel sjokkert, ja, over at folk "ikke klarer å holde hodet kaldt" eller blir så spente at det er et problem for sikkerheten. Hadde ikke falt meg inn at det var et problem. Man blir "heit" når det smeller og blodet spruter, og noen ganger kan det gå for fort og gæli til at ettersøket blir optimalt. MEn derfra til at det er farlig? Kanske et tegn på at generell våpentrening/håndtering ikke sitter godt nok?

Nei, det har ingenting med våpenhåndtering å gjøre. Det er ingen artig situasjon å gå ettersøk. Vi går tross alt etter et skadet vilt og vi har et stort ønske om å avslutte dennes lidelser. Går man to stk med hund i band blir det mange faktorer å tenke på når man kommer innpå det skadede viltet. Som våpenbærer må man tenke på hund og hundefører. Først og fremst for ikke å gjøre noen av de døve . Og man må ha fokus på dyret man skal avlive. Og som sagt så er dette ofte ganske spente situasjoner hvor man går med alle sanser åpne.

Mitt poeng er at den som har skadeskutt i tillegg til alt dette går med ønske om å rette opp etter seg. Mulig denne da vil benytte seg av dårligere skuddsituasjoner enn optimalt, og ikke være fokusert nok på hund og hundefører. Jeg har aldri opplevd det selv, men vil ikke av overnevnte årsaker ha med meg den som har skadeskutt. Kall det en forhåndsregel.

Jeg har opplevd "knall og fall" en gang, men dette var pga som tidligere nevnt i tråden at kula traff såpass høyt/vinklet opp etter inngang at den traff ryggraden. Bortsett fra dette har jeg ikke opplevd "knall og fall" i mine 7 år og ca 25 elger (på laget) på elgjakt. Min erfaring tilsier at det som er normalt er at dyret raser ut eller blir stående i noen sekunder før det ramler.

Har skutt flere rådyr med rifle som har gitt knall&fall-effekt med treff i bog. Tror knall&fall-effekten avtar drastisk når vi snakker om hjortevilt på størrelse med elg. Da må det skytes i ryggrad.

Tror nok mange opplever knall og fall effekt ved høyt plasserte skudd og bruk av kuler som avgir fragmenter. Det er svært lite som skal opp i nervesystemet langs rygg (trykkbølge ved ekspansjon) før dyrene får en svai og ofte er nede en tur. Ergo, hold høyt

Veldig enig i dette. Har skutt 4 reinsdyr i år. Liggende med tofot har man god kontroll og jeg har plassert kula opp mot pukkelen på alle 4 dyrene. Knall og fall på samtlige.

ekstra adrenalin. I slike situasjoner er det ikke sikkert skytter klarer å holde hodet kaldt

, min utheving.

 

Jesus Maria! Synes dette er skremmende lesing, "tungt bevæpnede" folk som ikke klarer å holde hodet kaldt. Skjønner jeg har vært for lite på storviltjakt, det er der det går for seg..*

 

Disse situasjonene er ofte litt spente og derfor vil jeg ikke ha med meg skytter på ettersøk

Jeg kunne ikke begripe hva en snakket om når en ikke ville ha med skytter på ettersøk, men om det er slik som du sier over så skjønner jeg det litt bedre. Hårreisende, spør du meg.

 

K

 

*Når jeg nå så smått har begynt å tukle med storviltjakt, så ser jeg jo ikke bare at flere av mytene rundt det er skremmende sanne, jeg har jo også fått delta i grunnlaget for et par av disse mer eller mindre hårreisende mytene What have I become?

Du imponerer ikke veldig med din konklusjon. Leser du fare for menneskers liv eller noe i mitt innlegg? Kan nesten virke sånn. Under ettersøk har vi èn oppgave. Spore opp det skadde dyret, vurdere det og avlive det. Hvis du fortsatt syns det virker hårreisende så deg om det.

At "mitt rot, mitt ansvar" bugner for stygge situasjoner ser eg ikkje.

 

........................... Men kor vanleg er det at ein, på ettersøk, skyt mot dyr som er som skugger i busker og kratt, og som ein derfor ikkje kan være 100% sikker på er riktig dyr?

Det jeg mener med at det bugner for stygge situasjoner er at skytter gjerne har et veldig stort ønske om å rette opp etter seg. Litt ekstra tent og litt ekstra adrenalin. I slike situasjoner er det ikke sikkert skytter klarer å holde hodet kaldt. Og da kan man nettopp få situasjoner som du spør om er vanlig.

Går man to på ettersøk med hund i band er det ihvertfall for meg klare retningslinjer om at hundefører trekker hund litt tilbake og skytter går FORAN når man ser dyret. Disse situasjonene er ofte litt spente og derfor vil jeg ikke ha med meg skytter på ettersøk.

Eg meiner det er skadeskyters ansvar å bli med på ettersøket, og ha fokuset på å avslutte jobben rett og slett. Resten, som sjekk av siktet, bekymring over jaktlagets oppfatning etc, får vente til seinare. "Mitt rot, mitt ansvar, eg rydder."

 

Kanskje det er bedre, enn å ha ein frå viltnemda som har gjort dette 1000 gangar før og kanskje ikkje er fokusert nok på jobben?

Definitivt ikke enig i det hele tatt. Overlat ettersøksbiten til de som kan det. Det ansvaret skadeskyter har er å bli sittende i ro og melde i fra. Jeg syns det er en særs skummel holdning med "mitt rot, mitt ansvar, eg rydder". Det bugner for stygge situasjoner med en slik holdning.

En kul sekvens som brutter filmet for noen år tilbake.

http://www.mojff.net/Elglokk.mpg

No tykkjer eg diskusjonen nærmar seg problematikken eg er oppteken av: Korleis få ein best muleg ettersøkshund/-spesialist, mellom anna på gamle spor.

 

Ladden nemner avskoten (fram)fot. Tillet meg også å nemna avskoten underkjeve. Mi erfaring tilseier at då er forpost eller å sleppa ein hund som kan stoppa dyret det einaste som nyttar. Å sleppa ein skarp hund som riv ned og avliver dyret er ikkje lov, her til lands (endå...)

Jeg er helt enig. På elgen er dette ikke noe problem da man har hunder som stiller elg. På rådyr og hjort blir det brått vanskeligere.

Min mening er at spesialister egner seg bedre til rådyr og hjort. Spesielt hjort hvor det fort kan være flere dyr og mange spor.

Og jeg er helt overbevist om at de aller fleste jakthunder som brukes til ettersøk får problemer på gamle spor hvor fersk fot har krysset.

Du har eit ettersøksjobb på eit 24t eller 48t gamalt hjorte-spor. Det er så godt som ikkje blod i sporet, men du veit at dyret er skada. Så kjem ekvipasjen inn i eit område med "rykande" ferske hjortespor som har kryssa sporet etter den skada hjorten, fleire gonger.

 

Dette kan vera ei svært krevjande oppgåve. Enkelte ettersøksjegerar påstår at ein hund som ikkje har vore brukt til drivjakt, han kan takla denne oppgåva betre.

 

Dette er spørsmålet mitt. Eg har absolutt ikkje noko fasitsvar som eg skal forsvara med nebb og klør, har aldri hatt det heller.

 

Det vil jeg nok tro er riktig. En spesialist vil nok være bedre i en slik situasjon. Jeg var på et ettersøksseminar på Honne for noen år siden og ble imponert over hva spesialister fra Danmark og Sverige fikk til av ettersøk. De brukte i hovedsak Bayersk viltsporhund. Men de har en mye tettere viltbestand enn oss og har større muligheter for å få til en skikkelig spesialist.

Men hvis vi tar et annet eksempel med en rykende fersk påskytning av elg. Avskutt bein. Kaller man da inn en spesialist? F.eks en bayersk viltsporhund eller en dachs? Eller slipper man elghunden som kan stille elgen?

Det er ytterst få i Norge som kun har ren ettersøkshund. Man bedriver ikke jakt med ettersøkshund, snarere ettersøk med jakthunden er min mening.

Og rent praktisk vil jeg mye heller bruke en ikke-godkjent elghund til ettersøk på elg kontra en "fantastisk-premiert" dachs.

Og etter det jeg har hørt av Klokkerengen-brødrene så har de ikke kun en ren ettersøkshund. De har flere forskjellige hunder de bruker avhengig av ettersøkets art. Men de har èn hund i bakhånda som aldri blir brukt på jakt. Tror de kaller denne for fasiten .

For å utdype: Hvis det er et tilbakevendende problem at bikkja loser på annenmanns terreng, virker det for meg som om hundeeieren ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at han skal tilstrebe at jakta skjer på eget terreng.

Har du en formel på hvordan man skal fortelle losdyret hvor grensene i går? For det er ingen fasit på hvor dyrene turer uavhengig av uttak.

Man kan få støkket losen slik at det drar ut. Ofte passerer det en post, blir var posten og drar ut. Er man en større gjeng sammen på jakt er dette et tilbakevennende fenomen.

Hvor dyrene hører "hjemme" virker for meg også å spille inn. Som nevnt i en tidligere tråd har jeg mange ganger opplevd at losdyret drar i en rett strek ut og turer hos naboen. Eller "hjemme".

Så det er ikke så svart på hvitt for oss hundejegere, som noen later til å tro. Hvem ønsker vel å finne dyr hos naboen, eller at turingen skal foregå hos naboen. Det er ikke mindre irriterende for oss med hund enn det er for de som har plages av los i terrenget sitt.

Hvorfor alt dette pratet om å bevisst slippe nær grensen??

Losdyret går akkurat dit det vil. Uansett om du slipper her eller der. Har mange ganger opplevd å ta ut dyr godt inne i mitt eget terreng hvor dyret går i en rett strek ut til naboen og turer der.

Som tidligere nevnt så er det ytterst få hundeeiere som slipper nær grensen for at bikkja skal hente dyr hos naboen og ture der. Kanskje er man så heldig at det sveiper innom.

Personlig går jeg der hvor det erfaringsmessig står dyr. Om det er på grensen eller ikke spiller ingen rolle. Men så har vi som sagt gode naboforhold, og vi har vett nok i skallen til å skjønne det at vi jakter på de samme dyrene.

Og jeg er en av de hundejegerne som syns det er stas hvis andre skyter for hunden min. Vi skyter ikke så mye rådyr i løpet av høsten at det ikke er positivt med at det ligger noe i enden på sporet for hunden. De 8-15 kiloene med rådyrkjøtt serverer jeg gjerne naboen min hvis bikkja får litt belønning.

Syns det er tragisk med MITT og DITT dyr holdning.

At hunden er inne på terrenget ser jeg ikke på som et brudd, men hvis hunden tar ut dyr og

losen går inn på ditt terreng så lar man være å skyte er min mening.

Astro blir sikkert lovpålagt snart for å kunne føre bevis i alle disse sakene

 

Så vil jeg nevne litt om disse kodeksene som finnes hundejegere mellom. Skjønner godt at utenforstående

ikke er inneforstått med disse. Men alle disse uskrevne regler er kommet til fordi man er avhengig av dem

for å få til gode hunder og ha gode dager i skogen.

Når jeg leser sånn som dette er jeg glad jeg har gode naboforhold og at vi er fornuftige nok til å skjønne at vi jakter på stort sett de samme rådyrene og ikke ser på de som DINE og MINE. Om bikkja tar ut her eller der en en drit for oss. Om vi skyter i hverandres los er også ett fett.

Den dagen jeg må hente frem sporloggen på astroen som bevis for at hunden min ikke tok ut dyr hos naboen...........ja da slutter jeg å jakte rådyr med drivende hund.

Da er vel siste skrik etter elgen unnagjort for i år. Hadde med meg ungdommer på opplæringsjakt i Nord-Odal i helgen. Ikke mye elg i området, men vi hadde da noen på bena og fikk også skutt en.

Ku og kvige kom på post hvor jeg satt med ei ung jente. Dessverre fikk hun ikke helt taket på situasjonen slik at jeg felte kviga. Ei ungtispa kom på sporet av disse og fikk rægget sin første elg. Det var stor stas, men hadde vært enda stasere hvis ungdommen hadde fått skutt sin første elg.

Flere bilder på www.ungdomsgruppa.net

9,3x62. Perfekt til hjorteviltjakt i Norge.

Leser jeg det rett når jeg forstår at hundejegere synes det er greit at hunden henter et losdyr på annen manns jaktområde, tar det dyret tilbake til eget jaktområde, det losdyret skyter de?

Men det er ikke ok om naboen skyter det dyret mens det er på hans jaktområde?

 

Men om hunden finner et losdyr i eget jaktområde, det går over i naboens jaktområde, er det ikke greit om naboen skyter losdyret?

Nå var det jeg som trakk frem dette, og nei du leser meg absolutt ikke rett.

Enig med Sako 30.06

 

haren/rådyr eller hva det måtte være behøvde nødvendigvis ikke være losdyr, kunne jo være et dyr som ble støkt ut av dagleie av losen som passerte.

Og hvis det så viser seg å være en langbeint "harejeger" som kommer i los på det rådyret man skjøt så kan man i hvertfall vise den gesten ovenfor hundeeier at man jager den bikkja pokkerivold før den får kontakt med losdyret.

Hadde jeg sett på Peilern at min hund hadde tatt ut dyr inne på ulovlig terreng så hadde jeg nok ikke skutt dyret nei

Ikke enig. Det er de samme dyrene som vandrer frem og tilbake over grensene. Om det står her eller der spiller ingen rolle. Ville du heller ikke skutt hvis dyret sto inne hos deg i uttaket og tok seg en runde innom naboen før det kom tilbake?

Eller hva hvis hunden din fant foten hos naboen, reklet den opp, men hadde uttak i ditt eget terreng? Eller motsatt, hvis dyret hadde beitet hos deg på morgenen, hunden din fant foten der, men fotet over grensen før det fant dyret? Ville du ikke skutt da heller?