Melvin

Fordi? Det er mye bedre og spesifisere hva du søker på og hva du skal bruke den til. Da er det lettere å få igjennom flere våpen. f.eks: Du trenger ikke to hagler til småviltjakt. men du trenger en o/u under til rype og fugl. Og en pumpe 12/89 til rev, rådyr og ettersøk.

Jeg har en fetter på 16 år som jeg har hatt med meg på en del jobber. Og pengene har han investert i våpne. På vånekortet hans står det En remington 700 i 308, Remington 870 12/89 og en Burno Varmint i 22.lr + pluss et gamo shadow 4.5. Så det er bare å søke. Lykke til

Har søkt på våpen to ganger etter jeg flytta til Arendal. Og det har gått på to dager. Rimelig digg. SLippe å vente i 4-5 uker

Hvis du er ute etter en god bandhund er det smart og starte med ei bikje som bruker overværet aktivt. Som går av sporet og følger overværet når men nærmer seg viltet. Vanskelig og komme innpå hjortevilt hvis du bare følger sporet. De har som regle go kontoll på baksporet sitt. Spisshundrasen er flinke på dette. De fleste bikjer har evnene som trengs for å bli Sporhunder, men det kreves mere av en Bandhund. En bandhund skal ikke bare bruke nesa. Men også hørsel og syn. Så jeg vil påstå at rasevalget er viktig for å få til en godbandhund. Ville prøvd meg på en Nes. De er jo spesialister på dette området. Ved inntrening av en bandhund er det mye det samme som ved blod/ferskspor. Men man må ikke gå for fort i skogen. Da blir bikja veldig for heit i båndet og trekker for mye. Gå sakte, bruk god tid og ta gjerne pauser underveis. I det bikja har sporselen på. Er det som gjelder. Ikke bruk sporselen under transport ut og inn av jakt terrenget før bikja skjønner hva det dreier seg om. Da er det lettere for bikja og skjønne hvilken jobb og hva som forventes når selen kommer på. Hvis det dyret som dere sporer på skytes av «postrekka» er det lett og øke hastigheten for å komme fortere fram til fallet. Men vilke signaler sender det ut til bikja? Hvis øker farten kommer vi fortere fram til en «Premien». Gå sakte, vær rolig, ta pauser og la bikja bruke alle sansene. Ikke bare nesa. .

Og ikke minst for jaktbuksa. Gikk ettersøk forrige helg og der måtte jeg krabbe over eks antal piggtråd gjerder. Og endte med 5 solide hull i skrittet på bergansbuksa mi. Så var ikke den vantett lenger.

Oh i like Bra jobba

For å kunne bruke bikja som ettersøkshund i egent lag må man gå fersksporprøve. Det er jo noe alle jakthunder burde greie. Men ved å ta snarveien er det mulighet for at du sliter med å få bikja til å følge gamle spor og innteressen til å følge blodet i sporet. Jo eldre vitringen av dyret er, jo bedre lukter blodet er i sporet. P.g.a at det ligger og råtner i sporet. Ragner, blodspor trening er en kjempe fin båndtvangs aktivitet. Og det er ikke noe problem og få godkjent bikja.

Selv moderering. Skjønner ikke hvorfor det er så mye som ikke er lov i Norge. I utgangspunktet er det jo viltet lidelser vi skal prøve og gjøre så kort som mulig.

Nei, nei men det hadde vært kult for oss andre landkrabbene og sett.

Gaupa skal ha klørne trukket tilbake. Med mindre den nettop har drept noe. Men jeg tror det varier litt fra individene. For en mnd siden fant jeg et i hjelslått rådyr som var tatt av gaupa. Og sporet det i 350 meter før den var ute og løp og vi slapp bikja på den. Hele tiden kunne vi se tydelig avtrykk etter klørne. Så jeg tror det varierer en del. Gaupa går mye lettere i snøen enn en ulven. Ulven tråkker nesten like dypt som et menneske. Pluss at det er 4 puter i sporet til gaupa og 5 i ulvens.

Du får de gratis i skauen. Bjørkestaur og sykkelslang f.eks. Ville heller brukt pengen mine på en tofot som du kan sitte og skyte med.

Eller så starter navnet til bikja på a,b,c,d,e,f,g,h ettersom hvilket kull det er oppdretteren har. Det er vel det mest vanlige.

Tror jeg hadde aventet det, og brukt det som siste utvei. Spesielt hvis man ikke bruker astro. Man skal kjenne bikja godt i såfall. Har man astro er det litt lettere og gå tilbake der bikja slapp og leite videre. I våre sydeliger naboland bruker to sett med hunder på ettersøk etter mindre vilt, gjerne samtidig. Sporhund og hetshund. Hetshund pleier som regel å være f.eks vorsther. I det de kommer inn på dyret, men ikke kommer til skudd. Slipper de hetshunden. Og den fikser gjerne resten. Eller holder fast til føreren kommer. Et ettersøk som du kommer til å huske en stund Swift. Bilder??? Konge du fikk tatt reven i samme slengen. Det er mest sansynlig det som har skjedd med det dyret jeg gikk etter også. Det lå solide pelsdotter i sporet. Fra jeg fant det første gangen til der dyret lå må det ha vært i hverrtfall 600 meter. Men jeg skjønner ikke hvordan dere tør å gå uten børse. Har allti med meg våpen. Selv om det er skytter med.

Men hva skjer om bikja ikke får æljen til og stå, og den bare tar strake veien? Da får man vel et problem med å finne igjen det riktige dyret. Spesielt på barmark?

Hva med " Vi har tatt tak i saken" Jeg tror heller ikke han ringer media, men det er lett og slenge ut en kommentar. Uten å tenkte på at det er media man snakker med. Og man hvet ikke hvilken vinkling det får når det kommer på trykk. Jan Eriks komentar var ikke ille i det hele tatt. Men generelt tror jeg jegerstanden er tjent med at sånne saker tas på Kammerset. Har jo den idiot saken "4 hjort på 19 sekunder". Hvor ledern av viltnemda står og er storkar og kritiserer nor og ned skytteren i media. Det står det bare ikke respekt av. Og sånne saker er det mere enn nok eksempler av. Derfor tror jeg viltnemdene kunne vært tjent med et kurs i pressehåndtering.

Tror med fordel noen i Njff eller en annen instans kunne kurset lederne for viltnemdene rundt i landet i presse håndtrering. På tide med å ta ting på kammerset og HOLDE DET DER. Tror ikke de nødvendig hvis skjønner hva som skjer og hvilken effekt det har, når de slenger med kjeften til media.

Jeg har en O/U og en 870 pumpe med synth stokk. O/U har ikke fått bli med på jakt etter at 870 kom i hus. Remington 870 er et skikkelig arbeidsjern. Og spiser alt av ammo. Deilig med ei hagle du veit funker uansett. Ei hagle skal ikke henge på veggen den skal brukes. Sikkert fint med en S/S. Når jeg blir pensjonist, sitter på stolsekken min og hører på støverlosen. I skinn nikkers, sixpens, og hjemmelaget kniv med utskjæringer er nok det greit med en S/S. Men når jeg skal jakte foretrekker jeg pumpe, rem 870.

Jeg har ikke noe kjempe erfaring med forskjellige tofoter. Men er uforbeholden fan av harris. Selv om prisen kan være litt stiv i Norge. Det jeg liker med Harris er: - Enkel og ta av og på. Trenger ikke noe værktøy eller ekstra fester. - Tight og fin. Lite skrangling og løse deler. - Enkel justering av beina. Selv når du ligger bak børsa. - Solid. Tåler mye regn og dritt vær. Det jeg ikke liker: - Tung. - Lager lyd når du tar ut og inn beina. Spesielt hvis du ikke holder igjen når du løser ut beina etter bruk. - Mulighet for å klemme fingra hvis du er litt klumsete Startet med en uten vugge. Den kvitta jeg med rimelig fort. Vugge er et must hvis det skal funke greit. Men jeg har for øyeblikket to stk harris. En kort liten en som kun kan brukes til liggende skyting. Sitter til vanlig på salongen. Og en lang en. Som egner seg godt til liggende skyting i felten, men ikke på banen. Og er god og sitte og skyte med. Skal man ha en tofot til praktisk jakt i norge burde det være muligheter til å sitte og skyte. P.g.a mye kratt, underskog og vegitasjon. Har skutt en del vilt med det i skotland, er suverent hvis man får tid til å bruke det. Her i norge bruker jeg den til bever, rev og bukkejakt. Men har den stort sett alltid montert på en tikka t-3 synt. Synes ikk det er noe stress og bære på den ekstra vekta Greier man og bestille de fra statene kan du slippe unna med halve prisen.

Er klar over det ved reint beinskudd. Men her satt skuddet i bogen. Men for lavt til å ta vitale deler. Pluss at det var mye blod. Gikk etter en beinskutt elg i fjor. Skutt i høyre frambein, litt over kneet. Den fant jeg igjen morran etter. Død. Blødd i hjel.

Tenkte jeg kunne opprette en tråd som omhandlet reelle ettersøk. Så kanskje vi kan lære litt av hverandre. Gøy om andre også bidrar med sine historier, bilder og erfaringer. På lørdagskvelden ringte telefonene. Nabo jaktlaget til en kompis hadde skutt på et rådyr. Skuddet hadde vist truffet bogen, men gått litt for lavt. Dratt igjennom bogen uten at det hadde truffet noe vitale deler. Høyre beinet var tydelig skadet og det slepte beinet etter seg. De hadde funnet en del blod. Men dyret var ikke så skadet at det ville legge seg ned i sårleiet. De hadde først prøvd med en hund uten at den ville. Så hadde de sporet etter med en ny en. Som de senere hadde slipt. Flere poster hadde sett dyret uten og få tak på det. Takket være astroen viste de hvor bikja hadde sluppet. De hadde skutt på det på formidagen og hadde jobbet hele dagen med å finne deg igjen. Ja ja, tenkte jeg. Med litt sporsnø og litt flaks finner vi det kanskje igjen. Så jeg sa at jeg kunne prøve. Strek i regninga var at det begynte og snø om natta, og det snødde helt til jeg troppet opp med basseten dagen etter. Heldigvis noen som hadde sett dyret ute på en åker kvelden før. Liggeplassen viste blod og sporene indikerte at det var beinskadd. Slepespor. Så jeg begynte der. Når vi begynte å spore var sporene 17-15 timer gamle. Siden den var blod i det tenkte jeg at det ikke skulle bli så vanskelig for bikja. Bikja tok sporet og fulgte det til en bekk som lå i ei steinrøys. Sleit litt med og finne igjen sporet på andre siden. Men etter litt runding var vi på sporet igjen. Fulgte det igjennom en hage over to store åkrer og inn i en heste og saue inngjering. I perioder var det ikke noe blod i sporet. Men med gjevne mellomrom fant vi liggeplasser med blod i. Så fikk bekreftelser på at vi var på riktig spor. Det som overasket meg. Var at et rådyr med den skaden og alt det blodet vi fant, ikke hadde gått i skikkelig sårleie og fått sårfeber og stivnet i løpet av natta. Og veivalget var ikke typisk for et skadet dyr. Bare holdt seg på åpne områder. Ikke noe særlig inni tettene. Mye ute på jorene. Og sporen tydet på at det hadde holdt godt fart. I område ved saue og heste inngjæring gikk bikja på et tap vi sleit med og utrede. Men en av postene hadde funnet en liggeplas med blod og PELS som han mente ikke var der dagen før. Så jeg tok sjansen, slapp inn sporet i inngjæringen og gikk bort til den "nye" liggeplassen. Der fant vi noen skikkelig solide pels dotter og en del blod. Skjønte ikke hvorfor det pluttselig ble pels i sporet. Bikja sleit litt med og følge sporet, men vi fant etterhvert ut av det og sporte videre. I sporet fant vi mere og mere hår dotter. Etterhvert økte blodmengden også. Og tilsutt fant vi rådyret midt ute på et jorde. Da gikk det plutselig opp et par lys for meg. Reven har vært på sporet av dette dyret. På første liggeplassen var det et revespor. Men siden det hadde snød. Var det vanskelig å avgjøre om det var ferskt eller ikke. Alle sporene var "gamle". Vi gikk bare etter det som det var blod i. Men det var nok det som gjorde at det hadde gått så langt og at det hadde valgt de åpne jordene i stede for å hjemme seg inn i tettene. Synes bikja sleit mer enn jag hadde trodd på et spor som var 17 timer gammelt. Men det er vel kanskje snøfallet sin skyld. Det var litt blaut isete snø. Er vel ikke helt idielt for vitringen. Men vi fant dyret igjen etter 4 timer og gutta var glade selv om det var uspiselig.

Grattis. Bra jobba. Lurer bare på en ting. Hva innebærer cacit?

Farfar hadde en grå elghund tispe som het trulte. Det er et konge navn på ei tispe. Ellers heter mine to Frida og pinky. Synes også pia er et bra nav på ei tispe. Skal jeg ha en han hund igjen skal den hete Clint eller Bill.

I starten var det alt av veier. Da ble jeg litt forbanna. Men nå er det kun trafikerte asfalt veier. Grus og skogsbilveier jager hun over. Synes i utgangspunktet det er en god egenskap.

Har litt lyst til å bumpe denne. Nå som garmin astro straks er allemans eie vi det være muligheter for å kunne lage drevprøver som definerer hvilke egenskaper en god hun skal ha, og kunne måle det ganske mere nøyaktig enn og måle alt etter los tid. En del momenter prøver man jo også på en vanlig drev prøve. Men nå har man jo muligheten til å se hvorfor det legger av. Og ikke bare at losen slapp etter 45 min. Basseten min kan jeg fint slippe i terreng hvor det grenser opp mot trafikerte veier. For hun stopper uten untak opp når dyra krysser "hovedveier". Noe jeg anser som en god egenskap. Men som sikkert vil gi trekk på dagens drevprøve.

Google er din venn. http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produ ... Id=2653731 Tviler på at du finner noen bok som omhandler bare drevere. Men det er ikke så stor forskjell på de forskjellige rasene når det gjelder rådyrjakt. Her er det en tråd som tar opp akkurat det du spør om. viewtopic.php?f=7&t=11293 Ellers så har du jo diverse tråder her inne som tar opp opptrening av rådyrhunder viewtopic.php?f=7&t=11904 viewtopic.php?f=7&t=10812