phoines

Ser min tikka t3 har 57cm løp, men er det et fornuftig hastighetstap fra 62cm til 57cm mtp ladetabeller. Noen som vet?

Bruker NCC 115grs og N150, men får ikke hastigheter i nærheten av det VV oppgir i sine ladedata på 115grs SMK som jeg tenker vil være ett godt omtrentlig utgangspunkt for NCC 115grs. Jeg nærmer meg maks lading, men hastigheten tilsvarer den hastigheten som VV oppgir på min lading. Noen som har en god forklaring på dette (kronografen jeg bruker er brukt på andre kaliber/ladinger som stemmer omtrentlig med forventet hastigheter ut ifra gitte ladetabeller)? Våpenet er Tikka T3, som har original løpslengde. Kruttmengden er dobbeltsjekket mot to forskjellige ladevekter, som begge oppgir korrekt vekt.

På hjemmesiden til Vertebrae står det at de har tatt ferie og at e-post blir lest og telefoner besvart innimellom, og at ingen forsendelser blir ekspedert før 25. juli. I tillegg som det blir nevnt har de holdt på med å flytte til nye kontorer.

Grattis med ny valp ! Valpetiden er travel, men samtidig også den morsomste og viktigste synes jeg. Det er nå de er supermottakelige for læring, og du bør begynne å trene inn øvelser med valpen din så fort du får den i hus. Så du kan fint begynne den å lære sitt nå, men husk valpen er i innlæringsfasen og du kan ikke sette noe krav bak øvelsene. Jeg startet selv med å trene sitt ved døren og matskålen til å begynne med, to-tre repetisjoner dann og wann i løpet av dagen klarer de helt fint. Anbefaler deg å se dvd'en til Anders Landin, så trenar jag min valp, dersom du ikke allerede har den. Her gjør han ett kjempepoeng med at han trener valpen kanskje en time i løpet av døgn, de neste 23 timene får de lov til å være valp! Ikke for mye forlangt i det hele tatt så lenge man bruker hodet . Ellers lot jeg ikke min valp få lov til å gå og gnage på alt mulig i heimen, det var for slitsomt (blir unødvendig masing på valpen)og ikke minst dyrt, så det var tidlig avvenning med å gnage på ting som den ikke fikk lov til. Så da ryddet jeg vekk det meste fra gulvet som valpen kunne gnage på, samt tok en "skjennepreken" hvis den prøvde seg på møblene . Noen casulties må en regne med å avskrive, hehe. Uansett har du skaffet deg moro i mange, mange år fremover . Blir spennende å følge med utviklingen til valpen. Og du har helt rett i at jo mer hunden jaktes med jo bedre blir den .

Virker lovende, da håper jeg bare at JD sender avgårde ett eksemplar asap .

Og da er det vel en god grunn til å kjøpe noe som kan lette arbeidet ? Er det samme typen HP'en har eller?

Er det noen som har erfaring med denne? Har vurdert å bestille meg en slik, men tar gjerne i mot brukererfaringer før jeg gjør det.

Da er spm mitt, hva legger du i å "jobbe"? Er det kondisjon du tenker på, så ville jeg ha trent denne opp med f.eks. å sykle med bikkjen, svømming er også god trening for hundene mtp å bygge opp muskelmasse og utholdenhet. Jeg er litt usikker på hvor "hardt" du kan trene en så ung hund, men begynn forsiktig og øk mengde og intensitet etterhvert. Bruk hodet og sunn fornuft, du vet sikkert best hvor god kondisjonen til hunden din er, og legg opp et treningsopplegg ifht den. Utenom det så vil jeg si at grunndressur er kanskje en like viktig faktor å trene på- alle mine bikkjer kan løpe, men dressur der kan de aldri bli gode nok ! Det er terping, terping og enda mer terping. Skynd deg langsomt, er viktig stikkord når du trener grunndressur. Ellers vil jeg råde deg til å ta kontakt med fuglehundmiljø(er) i nærheten der hvor du bor. De vil kunne hjelpe deg masse med tips og triks ifht å trene opp hunden din slik den blir klar til høstens jakt .

Hvordan er presisjonen i de kulene? Jeg har selv fått tilsendt 500 stk, men ikke fått anledning til å lade opp noe enda .

Tja, jeg jobber selv i forsikring, spørsmålet her blir ville kravet blitt avslått uavhengig av om kravet var forhåndsmeldt eller ikke? Hadde kravet blitt dekket dersom det var forhåndsmeldt, vil jeg påstå at det ville være "paragrafrytteri" å ikke kunne saksbehandle det manuelt i ettertid dersom veterinæren tok kontakt med Agria og sa at tabben skyldtes forhold på deres side. Men, ifht til den berømte "lille" skriften til forsikringsselskapene, så har jo Agria alt på sitt tørre, og de bruker det for det er verdt. Hvorvidt det er kundevennlig å være så rigide ifht til vilkårene må jo hver enkelt selv ta stilling til . Det kaller jeg hvertfall kundevennlig, for jeg er ikke sikker på om veterinæren hadde vært pliktig til det, her er det goodwill som skinner gjennom . Uansett, tråden gikk på valg av forsikringsselskaper, og mitt poeng er at vilkår og kundevennlighet er en like stor faktor å sjekke ut som pris, til syvende og sist .

Har hatt to forsikringstilfeller hos Agria, og de var utrolig trege med utbetalingen, 3 måneder saksbehandlingstid begge gangene før vi fikk oppgjøret. Hver gang jeg har rådspurt saksbehandler, har de enten ikke svart eller svart så vagt at jeg har bedt om å få snakke med en annen saksbehandler og fått helt forskjellige svar på samme spørsmål. Også prøvd å få tak ombudet deres, heller aldri fått svar. Agria, er billig, men makan til dårlig oppgjørsrutine og saksbehandlere skal man lete lenge etter. Til og med veterinæren min nevnte at Agria kunne være til tider ekstra vanskelige på oppgjør kontra andre forsikringsselskap...Så jeg kommer aldri til å anbefale de til noen !

Hei Oggy007, som du sier, ikke la deg blende av prisen, alene. Sjekk opp i vilkårene, egenandeler osv osv. Det er store forskjeller i saksbehandlingstid, "vilkårs- og paragrafrytteri", priser, dekningsgrader, noen forsikringsselskaper tilbyr dyreforsikring "bare" for å tilby det, som en pakkeløsning osv. Jeg har hatt dårlig erfaring med Agria (vet at mange andre lovpriser de), men jeg kommer ikke til å bruke de igjen på nye hunder (gamlefar skal få bli ut tiden sin der). Fikk nettopp ny valp for noen uker siden og den ble ikke forsikret der for å si det slik. Det som ble avgjørende da jeg byttet til nytt forsikringsselskap var hvor "vilkårs-og paragrafryttere" de fremsto, de som kun henviste til vilkår og paragrafer uten videre seremoni, ble luket bort. De selskapene som var åpne for å vurdere skadetilfeller, basert på epikrise/veterinærattester fikk i pluss i margen hos meg. Det er ikke dermed sagt at for det om man får en veterinærattest så godtar forsikringsselskapet det, men de er hvertfall åpne for å vurdere det, og det er vesentlig for min del. Glem heller ikke at det er en egen jakthundforsikring som NJFF og IF tilbyr sine medlemmer, den er rimelig og skal være grei, har jeg hørt. Lykke til med valg av forsikring til din dachs .

@SlAAnsky: det er omtrent samme tiden mitt våpen har vært inne også, men nå håper jeg det løser seg .

Da har jeg fått svar fra Vatland, etter at en kunde hadde tipset han om tråden . Det var en veldig utfyllende e-post, og det er godt å se at han er tilbake i jobb etter lengre tids sykemelding. At det har vært manglende svar på de siste e-postene jeg har sendt han har ikke vært intensjonen hans, og det har han beklaget. Utenom det kan jeg bare si at all tidligere kommunikasjon med Børsemaker Vatland har vært upåklagelig! Håper med dette at Vatland er tilbake for fullt så snart han kan .

Ja, er ikke akkurat en "drømmesituasjon", verken for meg eller børsemaker, men på et eller annet vis må jeg få våpenet tilbake, og når vedkommende børsemaker ikke sender børsa tilbake etter x-antall purringer, da har man ikke så mange alternativene igjen. Dessverre . Jeg får prøve å ringe han igjen nå som påsken er over og gi han en siste mulighet til å sende børsen i retur...

Hehe, at han driver med konas sykler er en forklaring det også . Blir nok ikke til at jeg bruker han som børsemaker igjen på noe dersom ting ikke endrer seg litt kjapt. @thunderbrd: takk for pm, fikk den e-posten av han, og jeg ba han sende meg børsen i retur slik at han slapp å ha den liggende å "gnage" på samvittigheten hvertfall. Som mange ganger før, fikk jeg svar at det skulle han gjøre så snart han gikk i verkstedet, det var i okt/nov i fjor. Etter det har jeg sendt to-tre nye e-poster hvor jeg har bedt han sende børsen i retur, uten noe svar. Synes det er drastisk å involvere politiet, men det er snart den eneste løsningen jeg sitter igjen med... .

Noen som får kontakt med han? Jeg har hatt ett våpen inne hos han i årevis, har purret på både per telefon og mail flere ganger og fått lovnad at han skal sende det, men ingenting skjer ! Siste mail, skrevet i begynnelsen av mars, har han ikke svart på i det hele tatt. Fint om noen her har vært i kontakt med han i det siste, hvis ikke må jeg nesten vurdere å få hjelp av politiet til å få våpenet mitt tilbake, noe jeg håper å unngå.

@Maggi83, det har vært manko på valpekull i det siste, men det er en del kull på Breton-sidene nå, og det vil nok komme flere utover. Tidligere hadde Breton-klubben en valpeformidler, men finner ikke igjen den personen på sidene deres lenger (jeg har ikke brukt søkefunksjonen deres ), men uansett, send en mail til distriktskontakten i ditt fylke, og spør om de kan være behjelpelige med å finne valp til deg. Det er heller ikke dumt å være aktiv i Breton-miljøet da salg av valper ofte går på bekjentskap, eller at noen "vet" hvem du er . Nå kjenner jeg ikke til den hunden som Ko-stens henviser til, men hunder har forskjellige jaktlyst, disse er ofte basert på en indeks. Det vil du se, hvis du går inn på Breton.no, og ser på kullene som er annonsert der. Noen liker hunder som går stort som er greit på høyfjellet hvor det som regel er oversiktelig, mens andre som jakter hovedsakelig skogsfugl vil ha en hund som jakter trangt eller "smått". Så hvis grunnen til selger i den annonsen er riktig, så vil dette være en hund som ikke slår langt nok ut i fjellet. Jakter du skogsfugl, så kan det godt hende at dette er en "super-hund"! Ellers er det helt riktig som også blir nevnt kjøper du en omplasseringshund så får du med en del "bagasje" på godt og vondt, samt du mister sjarmen med valpetiden. Uansett, lykke til med valpekjøp! Det ordner seg nok, men ta kontakt med klubben og vis interesse .

Her er en kommune som virkelig ser viktigheten av å redusere minkebestanden som et ledd for å få økt sjøfuglbestanden igjen. Nå øker de skuddpremien fra 150 til 200 for å ta ut enda mer mink . http://www.h-avis.no/nyheter/oker-skudd ... -1.6722077

Så bra at du fikk bra inntrykk, det som fremdeles kan være greit er å vite hva som finnes av evt. dokumenterte "skavanker" bakover i linjene, både hos din egen hund og hos den tispen du så på. Normalt er det få som oppgir "skavanker" til NBK, så det er ikke sikkert man blir noe klokere, men det er likevel verdt å snøre opp i. Skulle det f.eks. vise seg at det finnes individer på begge sider bakover i linjene som har hatt aggressiv adferd, sykdomshistorikk, mye bjeffing etc etc. kan det kanskje være noe å tenke på at disse egenskapene kan ende opp i deres kull. Ikke sikkert at det skjer i det hele tatt, men en betraktning å ta med seg dersom man skal drive oppdrett, kanskje ? Sikkert ikke dumt av deg/dere å se det an litt, prøv å få hunden din jaktpremiert, finn noen anbefalte tisper senere så skal du se at det blir riktig så fine valper ut av det .

Dersom du absolutt skal parre hannhunden din så hør med NBK først, det er mange i foreningen som legger ned masse innsats for å fremme rasen, og da er det dumt som noen allerede har påpekt dersom det foregår "bakgårdsavl". Er hunden din god nok for parringer og du ønsker å stille han til disposisjon for dette så kan det jo hende at NBK har forslag til tisper som er "godkjent" til avl og som kanskje matcher med utgangspunkt i hvilke linjer din hund har bakgrunn i fra. En annen ting som jeg har hørt i forhold hannhunder og parring, så er det en del som venter til hannhundene er blitt noen år, pga har de først fått "smaken" på tisper, så risikerer man at hunden blir helt tussete rundt tisper etterpå. Og det er ikke sikkert det er alltid like kult eller passende, f.eks. hvis du skal delta på jaktprøver, utstillinger m.m. og hunden din er mer interessert i løpe etter tispene enn å gjøre en god jobb for "far" . Jeg har en Breton nå, og skal ha en til om et års tid eller noe (håper jeg ) , og jeg vet at jeg kommer aldri til å gå for en valp som jeg ikke kjenner linjene og bakgrunnen til, det vil gjelde uansett hvilken rase jeg måtte evt. gå for (hvis det ikke blir en Breton til). Uansett, skal bli spennende å høre hva du kommer frem til .

Her har HighPower virkelig lykkes med å bygge et prima våpen ! Takk skal du ha HighPower for at jeg fikk bli blant de første til å skyte med saligheten! Gleder meg allerede til neste mandag

Fant ut av problemet, så fjernet spørsmålet mitt . Det var magasinfjæren som var litt skjev, som gjorde at magasinet virket for langt og bred i min predator Seven . Godt det ikke var verre .

Lurte på om noen av kammerets medlemmer har noen erfaringer med rype- og skogsfugljakt i disse traktene? Hvordan er bestanden, tips til hvor man kan få kjøpt jaktkort etc. Hvis noen har noen gode tips og råd og komme med så hadde jeg satt veldig pris på det . På forhånd takk for svar . PS! Er i Sverige for de som lurte på det...

Har samme problem med min hund at den går veldig langt ut, har klart å kneppe dette inn litt med iherdig innsats og lineføring. Dette er med å skape kontakt mellom hund og fører. Siden du fremdeles har en ung hund, ville jeg hatt veldig fokus på akkurat denne biten. Det blir ikke bedre med årene med mindre du setter inn tiltak så tidlig som mulig. Igjen er det mange meninger om hva som er langt, men jeg gidder ikke å ha bikkje som er fire-fem hundre meter fra meg i skogen eller en mil på fjellet, hvis det er standarden liksom. Jeg fikk beskjed om å ha hunden i langline, ikke la den få løpe fritt rundt, trene innkalling m.m. Vi overtok hunden som omplasseringshund og den hadde ingen respekt for meg/oss i det hele tatt da vi overtok den i fjor. På fjellet løp den fort en mil, og i skogen fire-fem hundre meter som sagt. Helt håpløst . I helgen slapp jeg bikkjen i et treningsterreng her i nærheten og det lengste han tok ut på fjellet var ca. 250-300 meter, i tillegg så stoppet godgutten og så seg tilbake for å se hvor jeg var. Noe han ikke gjorde én enste gang i fjor! I skogen gikk han 80-130meter. Tror ikke du skal bekymre deg for at hunden din går 100-150 ut i skogen, men er det noe lenger enn det ville jeg ha obset, men som Dagl sier, alt er relativt. Her må du nesten gjøre deg opp din egen mening. Kjempebra at du fikk fuglearbeid for hunden din i tillegg til å stoppe han . Om det er stopp eller sitt, er ofte ikke så nøye, så lenge han ikke løper etter fuglen. La han få lukte litt på setet hvor fuglen fløy opp og klapp og prat rolig med hunden etterpå er ofte bra, så han forbinder fuglearbeidet med "ro og harmoni". At Bretoner liker lemen er visst veldig kjent, i fjor på fjellet kunne jeg bare glemme han, han stoppet annenhver meter for å leke og spise lemen. Her kan munnkurv være et tips. Han lekte i liene med lemen, mens jeg gikk på fjelltoppene og jaktet fjellryper i stedet, hehe. Hva hekkingen skyldes har jeg fått høre så mye forskjellig om, men her er det bare til å slå hardt ned på det. Noen synes det er OK at hunden sin hekker, men jeg vil verken at min hund skal gjøre det eller at andre sine hunder hekker på min hund. Da pælmer jeg de vekk . Uansett dominans eller ikke, du er sjefen . Du har fått deg en livlig krabat og det krever sin mann , men så lenge du trives med det og er innstilt å jobbe med hunden, så vil dette ordne seg, selv om det helt sikkert til tider kan føles håpløst ut. Ha en flott høst og lykke til med både jakt og hund!