flyfisher

Komer an på hva du definerer som småvilt, er det fugl, så er kuler i rundt 800 m/s å foretrekke. har dårlig erfaring med kuler i 900+ på fjærvilt, uansett FMJ eller BS

Øi! Hva skjedde med å oppsøke dyrlegen for en sprøyte?

 

For gjerrig, eller for lite karslig?

Ingen av delene, i dette tilfellet var det et småbruk med fritt ynglende katter som det etterhvert ble avlivet 40 til 50 katter på. Som sagt lite håndterlig å bringe til dyrlegen.

På bakgrunn av det fatalet skuddet ble jeg faktisk anmeldt og fikk mye pes med dette. Katten hadde jeg skutt på ca 1 meters hold med .22 LR rifle i bakhodet og kula gikk gjennom. Ergo hadde jeg oppfyllt forskriftens krav om skuddets plasering og påstanden fra politiet var om .22LR oppfyllte kravet ? vel etter mye om og men ble jeg drittlei og henviste saken til retten for vurdering av spørsmålet, og etter det hørte jeg ikke mer.

Har ikke problem med våpensøknader etterpå, men er glad jeg ikke brukte håndvåpen...det hadde nok blitt et tema i tingretten er jeg redd.

Katter er litt mer uhåndterlig enn hunder, så hagle er langt å foretrekke. Bruk av håndvåpen er ikke å anbefale.

Foe en del år siden var det krav om at dyret skulle være sikret dvs bånd, og at skuddet skulle rettes mot dyrets hjerne, vet ikke om dette står i loven nå, men det gjorde det før.

Har selv opplevd stygg episode med gjennomskyting av hodet til katt med .22LR og den levde flere dager etterpå .

Kun hagle som funker for meg...

Jeg vil heller svare på følgende spørsmål: Hvorfor skal en (relativt ny) tradisjon veie tyngre enn målet om å rette opp i en urett vi engang gjorde (av nødvendighet)?

 

Det man må forstå er at vi som nasjon har utviklet vårt syn på naturen, der hvor vi før kun så verdi i det vi kunne høste og utnytte ser vi nå en egenverdi utover dette. Dette er ikke et norsk fenomen, det er en trend man ser i de aller fleste land. Havet er ikke lenger en uendelig stor søppelfylling, atmosfæren tåler ikke å pumpes full av giftige kjemikalier, man kan ikke høste ukritisk av fiskebestander og naturen og artsmangfoldet har en egenverdi uavhengig av hvilken kortsiktig nytte vi ser i dag.

 

Man må alltid veie interesser mot hverandre og inngå kompromisser, men å fornekte den utviklingen vi har hatt i de siste tiårene er ikke bare naivt men direkte skadelig for ens interesser. Man kan enten bli med og prøve å påvirke kursen eller bli akterutseilt og miste all innflytelse.

 

For mange som er engasjert i dette forvaltningsapparatet er ulven en hellig ku. Det viser jo domstolene når folk kan dømmes til fengsel for å ha kjørt etter en ulveflokk med bil..

Jeg og mange fler har faktiskt kjørt ihjæl grevlig, rev og katter med bil, og blir ikke engang bøtlagt for forholdet..men er det ulv.... da er saken en annen.

Jeg vil ikke støtte noen forvaltning basert på at noen arter er mer hellige enn andre, men den andre siden er vel tidvis like ukritiske i sitt hat mot ulven. Når det gjelder å jage ville dyr med kjøretøy håper jeg at man får samme reaksjon om en skulle plage villrein med snøscooter eller med vilje kjøre på en katt eller rev.

Jeg vil understreke at jeg ikke har kjørt i hjæl grevlinger og katter med vilje, men det har skjedd at katter har hoppet rett foran bilen og ikke mulighet for å stoppe.

Vedkommende som ble dømt i bilforfulgnings saken filmet det hele og ut fra jeg kan se, var ikke disse ulvene særligt presset og langt fra å bli overkjørt.

Jeg er ikke ulvehater, jeg hater faktisk ikke noen dyr bortsett fra mygg på finnmarksvidda... nå er det jeg som har valgt å oppsøke denne myggen, så da får jeg ta det på kjøpet.

Ulv derimot, har vi ikke hatt på gud veit så lenge og svært få her jeg bor savner ulv... vi har det helt fint uten. jeg har heller ingen slektinger eller andre som husker å ha hatt ulv her.. jeg tror vi må et par- trehunde år for å kunne si at det var gråbein her.

Men når den var her, så er det et minnesmerke ute på Røyselandet i Hole kommune etter en liten gutt som måtte bøte med livet til en ulveflokk.

Ulv forandre ikke personlighet på to-tre hundre år, de er rov dyr og oppurtunister og de kvier ikke for å ta skoleunger til frokost om situasjonen skulle tilsi det. Dette er jo verst tenkelig scenario, men dog.

Når det gjelder denne etableringen av ulv og oppfølging av denne stammen som utvilsomt er av Russisk herkomst på Norskt territorium, er jeg veldig imponert over hvilke resursser som settes inn...

Det er såpass at enhver med litt IQ mellom øra skjønner at dette ikke er tilfeldig.. For mange som er engasjert i dette forvaltningsapparatet er ulven en hellig ku. Det viser jo domstolene når folk kan dømmes til fengsel for å ha kjørt etter en ulveflokk med bil..

Jeg og mange fler har faktiskt kjørt ihjæl grevlig, rev og katter med bil, og blir ikke engang bøtlagt for forholdet..men er det ulv.... da er saken en annen.

Denne ulvestammen i Norge (og Sverige) har fått god hjelp til å etablere seg, hvor mye og hva hjelpen består av er ikke sikkert jeg vet, men jeg vet såpass mye at respekten for dette "prosjektet" med ulvestamme i Norge ikke har veldig stor respekt hos meg og mange med meg.

Nå har vi vel drevet med "løs, på drevet losende hund" i noen år... min bestefar hadde rev og harehunder lenge før krigen...

Jeg ser at de som er "pro" ulv setter på seg "rosa briller" og maler tilværlsen med ulv som problemfri.. der går dere skoa av dere, helt sikkert.

I mitt yrke er jeg nærmest daglig i kontakt med Svensk byggningsarbeidere og en god del av disse er jegere; uten untak er responsen derfra " fy faen for noget skit med varg"

nei, det er ikke at hunder ikke kan slippes... det er ikke et tema engang...! det er når vargen står og eter opp bikkja di på gårdsplassen at de fleste får kaffen i vrangen..latte eller ei !

Til nå er alt vel, det er vel ikke særligt merkbart med de to ulvene som har etablert seg, med untak av en episode hvor en fuglehund nesten gikk fløyten.

Neste jaktsesong kan gi en pekepinne på hva som er i vente.. glem alt som heter løshund det være seg elg eller rådyr/harejakt. det er noe vi drev med før ulven kom.

Konsekvensene på sikt kan bli veldig interessant å følge med på; kan det være slik at det er vi; som er i mot ulvestamme i Norge som tar feil; eller har vi rett i vårt syn på at ulv i Norge har for små områder å boltre seg på og det vil koste. Hva det koster skal jeg ikke skrive her, men oppgående mennesker kan jo tenke seg hvor dette bærer hen.

Spennende, berikende og naturmangfold sier proulv befolkningen; jeg er faktisk enig, men jeg mener fortsatt at vi ikke har villmark nok til å huse en ulveflokk og definetivt ikke i østmarka som er et microområde for ulveflokk. Det behøver man ikke flere år på Evenstad for å kunne stadfeste...

De fleste som blir født i dette reviret kommer ganske sikkert til å trekke ut mot nordmarka ( hvor de vil bli skutt) eller kjørt i hjæl på E6 eller E18.

Da kan man lure på hvorfor dette har noen mening..

Hun har ikke vært i skogen med meg løs mer enn tre ganger, første gangen tok hun ut rådyr og loste friskt..men pga av kulde kobblet jeg så for jeg kunne. Slipp nr to søkte bra ut i fine søksrunder på opp mot 200 meter, jobbet metodisk. fant ikke dyr på denne turen som varte i 3,5 time. hun var innom meg fire ganger i løpet av turen.

slipp tre; slapp rett utenfor bilen og dro rett ut, mest sansynlig på overvær tok ut råbukk etter 10 min og drev denne til jeg kobblet under mye protester fra den lille...dvs keeper reddning.

Samme saken med Drever`n min ; første slipp var han eldre enn 14 mnd, drev i øverste hylle....så ikke losdyret, men antar det var rev pga snevre bukter, mest sannsynlig 1 pr. om drevdyr ble sett.

Jeg har ikke greie på harehunder.

 

Men når jeg leser trådstarters innlegg, får jeg inntrykk av at dere har prioritert ekstremt mange turer i skogen - uten fokus på hare.

Hva har hunden erfart på disse turene ? At dere skal gå tur - og at du blir utolmodig og leken (når du sier finn pus) etter en viss tid.

Jeg tror hunden har erfart at tur er gøy - hare har den ennå ikke noe forhold til.

 

Målet må bli å få hunden til å erfare at tur er kjedelig, samtidig som han skal få positiv erfaring på hare.

 

Jeg ville droppet å slippe hunden uten at det finnes en meget god grunn for å slippe hunden.

 

Hold hunden i bånd på eventuelle turer til dere kommer over en hare, eller en fot, slik at hunden ber om å komme løs - da vil antakeligvis hunden ha riktig fokus når han slippes.

Om du har god innkalling på hunden, ville jeg kalt hunden inn og avsluttet jaget mens lysten var på topp.

 

Sporsnø gjør slik tankegang enklere.

Til ikke å ha greie på harehunder synes jeg du har ganske mye innsikt i hvordan en hund er snekret ihop...

Jeg er, og kommer til å bli like forundret over folk som skal prøve å få drivende hunder til å (jage) ved 6 mnd alder.. det de ikke tenker på at ved denne alderen er de ganske barnslige og når du da tar krabaten ut i skogen for å gjøre den "skogsvant" som forøvrig ar det største sludderet jeg hører, så kan du ikke forvente annet enn lek pinner og spas og gøy.

I min verden får valpen drive med det andre steder enn skogen, for når jeg slipper en hund i skogen, forventer jeg en annen adferd enn spas og gøy pinner og kongler, ergo jeg venter til hunden er ferdig med dette FØR jeg slipper og forventer.

En hund som knekker sammen psykisk fordi den ikke er "skogsvant" er i utgangspunktet ikke egnet til jakt og innehar desverre ikke de egenskaper som jeg ser etter i en hund.

En hund som aldri har vært i skogen, men på bakgrunn av jaktlige egenskaper skulle forventes å vise frem jaktlige egenskaper på første slippet ved 9-14 mnd, før denne tiden ville jeg preget hunden på alt annet enn den egentlig oppgaven; skogen, jakta.

Jeg sitter med ei dachstispe som i mitt eie som er fra desember, fyllte 3 år i april jeg har to turer i skogen med henne og tviler på at hun er noe videre jakttrenet før jeg overtok, men jeg ser hjemme at her bor det mye jaktlyst og maser ikke om noe preging på denne hunden før 20.08. Da skal hun slippes og jeg forventer at det gnistrer mye.

Kan ikke tenke meg at denne hunden har blitt gjordt skogsvant og det ser ut som hun gir en god dag i den saken også.

Det er bra at slike tips viderefomidles; selv har jeg leid terreng av statsskog og det ble med det ene året, jeg hadde trodd at en slik utleie aktør hadde opptredd på en mer seriøs måte enn den jeg erfarte.

Husk at det ikke er bare prisen som er avgjørende, for mange er en fri uke verdifull og bruke denne i terreng som er kjemisk fri for dyr, og det faktum at utleier vet dette er ganske utrolig og ergelig for den det gjelder.

I det aktuelle terrenget jeg leide viste "sett elg" og "sett hjort" skjema de senste årene en sørgelig lesing; og jeg tok dette opp med statsskog som erkjente at dette var skikkelig dårlig, men de kjører på..leier ut til neste ...siste idioten er ikke født ennå.

jeg er ferdig med statskog, kommer aldri til å ha noe med en sånn aktør igjen.

Både ja og nei, multizero er forøvrig utgått av tilbudet til Kahles.

De har funnet ut at den ble litt vel avansert for brukerne, da man må bruke et verktøy for å justere innskytingen.

Ideen med multizero var å ha et target tårn med 5 klikk (valgfri innskyting) og ingen posisjon i mellom de valgte innstillingene.

Jeg har et 3-12x56 CB som jeg skal sende til østerike om ikke lenge og vil i den anledningen spørre om de har et liggende og evt hvor mye de vil koste å montere dette.

Flyfisher

Behovet for mørning inntrer etter at rigor mortis (dødsstivhet inntreffer).

Det beste og møreste kjøttet er nyskutt.

 

Jeg bruker alltid å pakke fugl inn i avis, for så å legge den i sekken, slik at den beholder kroppstemperatur lengst mulig.

Da "kjøper man seg noen ekstra timer" før dødsstivheten inntreffer.

Takker for tipset !

Det skal prøves, jeg har (i de seinere år) latt vilt henge ...godt og lenge for å få max mørhet i kjøttet

Slike TV produksjoner kan nok ha elementer av "fiction" pga tid osv. Det jeg lurer på; om de tilberede denne jerpen uten å la den henge til mørning først ? og hvis ja; smakte det godt ?

Ingerid Espelid Haavig hadde jo "juksa lite" og hadde fedige løsninger der tidslinja ville blitt lang.

Har noen her inne smakt fugl, rykende fersk ?

I tillegg til de gode rådene du har fått over, kan det være verdt å få hunden undersøkt med tanke på infeksjoner eller andre problemer i nesen. Kjenner til en annen hund som hadde samme losmønster som du beskriver, korte loser og ga seg fort. Ved en grundig veterinærundersøkelse fant man at hunden hadde en infeksjon i nesen, som gjorde at luktesansen var sterkt nedsatt.

 

Er ny på forumet og fant plutselig denne tråden som er høyst interessant for mitt vedkommende. Jeg har ei Fauve tispe som fyller to år i august 2013. I høst har jeg brukt mye tid med henne i skogen (2-3 ganger i uka har vi vært ute). Hun var fra første stund fullstendig uinteressert og trang som pokker, skikkelig skopusser. Har hatt flere hunder av andre raser tidligere og vet at dette er normalt så stresset ikke med det. Jeg ble imidlertid litt bekymret når vi krysset helt ferske spor av både hare og rådyr uten at hun slo nesa i bakken en gang. Dette i tillegg til nysing og kløing på nesa gjorde at jeg mistenkte nesemidd. Gikk så til lokal veterinær av gamle skolen og fikk sprøyte mot dette. To dager etter sprøyta hadde hun sin første lille los og det var som å ha med en ny hund i skogen ift lyst og iver. Det var også slutt på nysing og kløe.

 

Men de gode tidene varte ikke mer enn i en uke og så var det tilbake til start og elendighet. Pratet så med min faste veterinær og fikk en kur med interceptor tabletter mot nesemidd.Gikk på dette i foreskrevet tid, tror det var 3 uker, uten at det hjalp en dritt. Deretter tok jeg røntgen av nese og bihuler samt test av nese for infeksjoner uten funn. Det veterinæren imidlertid sa var at bikkja hadde veldig hovne slimhinner i nesa. Faktisk så hovne at hun slet med å få inn en q-tips for å få tatt prøver. I tillegg sa hun at en bivirkning av sprøyte mot nesemidd er at slimhinnene i blant annet nesa trekker seg sammen og dermed var det ikke rart at hun fungerte godt i en uke etter denne sprøyta.

 

Så med infeksjoner og nesemidd utelukket står jeg tilbake med at bikkja trolig er allergisk mot et eller annet. Hun går nå på sensitiv hundefor uten at jeg egentlig tror at dette har noe for seg. Det merkelige er at hun har gode og dårlige dager både når det gjelder jakt og nysing/kløe hjemme og jeg klarer ikke se noe mønster i det.

 

Det har jo vært en viss bedring ila høsten så jeg vet ikke hvor mye jeg skal tilskrive manglende modenhet og hva som er trøbbel med nesa.

 

Hun jager elg som en gal, men denne ser hun jo og trenger ikke bruke nesa til, så jaktlysten er til stede.

 

I sum så er jeg vel kommet til at jeg pokker ikke vet hva jeg skal gjøre annet enn å vente å se til høsten.

 

Noen som har vært borti lignende tilfeller eller har synspunkter?

Denne hunden ville jeg ha prøvd å ha utelukkende i hundehus ute med tanke på allergi etc. det er hvertfall en billig og enkel måte å teste ut om den reagerer på husstøv etc.

Min erfaring med fjærvilt er at hastighet ødelegger, dvs selv med spiss helmantel går fuglen i en sky av fjør når hastigheten er over 900 m/s med .224 kuler.

Etter noen år duejakt har mitt valg blitt .222 rem ladet ned til ca 800 m/s med 40 grs kule, kanskje litt lavere hastighet også.

Men, det funker såfremt du skyter fuglen forfra, aldri bakfra ...- da går det til hel...te

Her på denne youtube videoen skyter jeg ei due på ganske nøyaktig 100 meters hold og den ble veldig fin til mat;

Jeg har selv skadeskutt hjort så det er sagt, den hjorten jeg skjøt traff kula rett over høyre frambein og utgang rett foran venstre frambein, stort blodspor til å begynne med etter 600 meter ingenting...

Jeg felte rett nok kolla dagen etterpå med et godt skudd. Men friskmelde dyret pga manglende blodspor kommer jeg aldri å gjøre etter den erfaringen.

På dette tv programmet er ikke jeg veldig imponert over skytingen, såframt børsa går der den skal. Jeg må si at holdningen til jegeren som skyter ikke samsvarer med hva jeg kaller "dedikert" -på min skadeskyting så var ikke latter/glede fremtredene. på dette programmet viser litt påfallende likegylidighet til påskutt vilt.

Kjøkkenbilen var jo i sin orginalitet et svært prisverdig, lurer litt på overnattingsmulighetente når nordvesten står på.. med regn osv.. litt rått og kaldt ?

Kokken har solid ballast og jeg ser mer enn gjerne mer av disse programmene pga han..

Ser noe reagerer på tre skudd; jeg har drilling....har jeg en patron for mye.. ?

Har hatt Krieghoff,men byttet den ut til ein std. Merkel.....Angrar ikkje eit sekund på det

Det skal seiast at dette var ein Krieghof Plus,den hadde oppspenner og ein løpsvelger....altså,eg måtte velge,på førehand, om eg skulle bruke rifleløpet....

Dette kostet meg nokre skuddsjanser.

 

På Trumph modellen er det visstnok eit mykje betre system

 

Veit ikkje om Plus mod. blir produsert lenger,men styr unna den hvis du velger å gå for Krieghoff

Nå har jeg en Krieghoff Plus, og jeg kan ikke se noe forskjell på denne og andre drillinger med hensyn til løpsvelger...

På de fleste drillinger har du to avtrekkere, noen har kun 1 stk.. veldig skjelden tre....og da bør du ha en løpsvelger som skjalter mellom hagle/rifle.

Det som er litt spesiellt med Plus modellen er at den har to slaglåser og ikke tre som andre har. dette gjør børsa lett og en svært enkel mekanisme, som igjen gir bra avtrekk og ikke så tungt oppspenner motstand.

Noen libehabere ser nok med avsky på en driling med to slaglåser, men alt til sitt bruk. For min egen del så jakter jeg stort sett kun med drivende hund og som regel er det Hare, rådyr eller en skjelden gang en rødrev som kommer foran hunden.

Med drivende hund er det skjelden at losdyret kommer som en overraskelse, du har stått i åndeløs spenning lenge før og for min del er løpsvelgeren alltid på "S" dvs hagle, for hvis behovet for rifleskyting skulle melde seg, har jeg som regel meget god tid til det..

En trist dag i dag. NSJ(D)CH Kløyfallets Agresso er gått over i de evige jaktmarker. Han ble utrolige 16 år og 47 dager, jeg var så heldig å dele 13 år sammen med han.

Et ufattelig mange minner står igjen, et utall jakt og treningsturer i skogen så mange at ord blir fattige.

Hvil i fred min venn.

Hvor langt unna hjemstedet ble hunden funnet ?

Mye teori ute og går...

En rev vil alltid se seg om etter et måltid, som meg er`n alltid litt sulten...naturen har utrusta reven slik at risiko og fortjeneste alltid vurderes opp i mot hverandre.

Er risikoen for skader sansynelig vil reven skygge unna og se seg om etter lettere måltider ( feks mus eller høne) rev og menn liker begge deler...

Selv har jeg sett flere ganger at rev har målt katter opp mot et måltid.. det har som regel endt med uforettet sak for reven, men en gang så jeg rev og katt i full "infight" og jeg vil anta reven angret seg bittert på den besluttningen om "sautert brindlet gårdskatt på en seng av spinat og smørdampede grønnsaker" det gikk forferdelig dårlig for reven..den fikk ekstraordinær juling..

Men at rådyr er en trussel for reven er hevet over enhver tvil, et friskt rådyr har ingen problemer med å jule opp en rev.

Et rådyr som er svekket av for lavt energiinntak og jeg har også sett rådyr på ettervinteren som raver rundt apatisk og er tydelig svekket, disse vil kunne representere et solid måltid forenhver rev som vil opp og frem her i verden og tro meg, han vil prøve..

Hvis han da ikke ender sine dager på åta mi da...jeg er klar...

Etter mange og kalde minusgrader har nyanskaffelsen stukket bustebarten ut av gangdøra her..Dachser har en forkjærlighet for vedfyring i vinterhalvåret og har tilbrakt adskillige timer foran peisen i stua, men nå har vinteren snudd retrett og tiden er inne for mer humane forhold, både for to og relativt korte firefotinger.

Ghera har stort sett vært med meg på jobb og liknende, noe skogstrening har ikke vært aktuellt, mye på grunn av kulde og snø, men også med hensyn til at viltet har en streng periode med høyt energiforbrenning så har jeg ikke sluppet hunder på trening.

Hun har vist svært høy interesse på elg, den har vi i hagen min for jeg har 6 epletrær og et pæretre som elgen er veldig hissig på.

Jeg håper denne interessen for skogens konge skal avta etterhvert, som det er nå, kvier hun seg ikke overhodet for å ta et oppgjør med 500 kg elg..

Idag tok vi en liten tur i mitt jaktterreng for å sjekke status, snøen har blitt veldig hard i den seinere tiden og bærer godt en liten dachstispe, jeg var klar over en relativ bra bestand av rådyr her og vi gikk kun 60 meter fra bilen før jeg så at Ghera fikk godlukt i nesa. Med knaseføre stod jeg helt stille og lot henne drive på å utrede foten og et par runder i "racerbiltempo" hadde hun kontroll på rettning og hun tok ut los et par hundre meter unna meg, jeg stod forsatt som ei saltstøtte og etter 6-7 mnutter kom en fin sekstagger bukk luntende, stoppet og lyttet, og hoppet ut av hoggsflaten. Ghera på sin side hadde økt losfrekvensen såpass at jeg stod og bare gliste...makan til tett losføring er det lenge siden jeg har hørt..

Hun kom greit i sporstrengen og jeg måtte ta en keeperredning på henne, for innkalling gjaldt visst ikke i dag

En kort men fin los, - tegner svært godt for framtiden med en ny hund å jobbe med.

Avtrekket på foxen er delt i to deler, den delen på avtrekkerplaten overfører bevegelsen til den delen som sitter fast på låskassen..

Nå er stokken i mellom...og treverk er jo ikke så veldigt stabilt, sånn avtrekksmessig hvertfall.

Den beste løsningen er nok og lage ny avtrekker med lang momentstang for å få avtrekket lettere, jeg vil tippe at det blir vanskelig å få dette til uten å ha et kryp på en halvmeter eller så..

Min far har rundet 80 år og har i hele sitt yrkesaktive liv vært i forsvaret, hans arbeidsoppgaver var foruten å se hele den etterkrigsperioden i form av oppbygging av hæren til omstruktureringen som kom på 90 tallet som idag utgjør innsatshæren anno 2013.

Hans virke var hovedsaklig å ha kontroll over våpen, og utstyr på regimentsnivå.

Idag hadde far og jeg en fin samtale om mye og mangt, på et tidspunkt kom han på at han haddde et dokument jeg muligens hadde interesse av, for jeg vokste opp på trekkfulle våpendepoter med skatter som de færreste visste eksisterte...

Jeg kan huske på slutten av 70 talet var en god del mennesker som samlet på norsk militæria og min far ble ofte kontaktet med spørsmål om identifisering og demontering/montering denne hobbyen økte opp igjennom 80 tallet og hadde vel sin topp på begynnelsen av 90 tallet.

Dokumentet som jeg fikk idag viser hvilke og i avdelinger som hadde forskjellige våpen ( rifler, håndvåpen, maskingevær..)

Denne interessen for Norsk militæria har vel sin menighet idag, selv om jeg har inntrykket av at det har blitt redusert, men uansett legger jeg ut denne oversikten som jeg vil tro er litt unik, for jeg har ikke sett noe som likner.

Hadde ikke latt hunden løpe fritt hvis det var fare for ulv.

Østmarka ulvene vil bli et interessant prosjekt når disse yngler og blir flere, la oss se på saken om 5-6 år....da har nok smilet stivnet og Disney fantasien har spillt falitt..

Ulver dreper for å leve, hva de dreper er litt tilfeldig... at det får relativt ubehaglige konskvenser ....behøver ikke å ha mastergrad i biologi for å forstå dette, relativt åpenbart

Virker som om en del mennesker som favner ulven og denns eksistens i disse microområdene ikke forstår at når disse ulvene blir flere, blir de samtidig mer vant til mennesker og den naturlige skyheten blir borte...da blir dette litt farligt...en ulv frykter man ikke selv om den har mer enn nok kapasitet til å drepe et menneske

6-7 ulver i flokk er noe helt annet.. alle som har noe erfaring med hund, ser disse egenskapene og forstår mekanismen.

Vi har sikkert et godt klima for sibirsk tiger...vel, alle kan vel tenke seg Nordmarka uten disse dyrene..? jeg savner ikke ulv heller..

Fortsatt lov å jakte gjedde med bue i kongeriket....og veldig morro