Trond

Jeg har et, ikke helt ubetydelig, våpenbibliotek og i et hefte utgitt av Postmuseet står det en god del om Postens våpen gjennom tidene.

Her er det stedet jeg har funnet mest om postførervergen. Men, finleser man dette, for jeg det ikke til å bli mer enn 151 som ble levert til posten.

En annen litt morsom ting med dette pistolbildet til venstre. Dette er Marinens M1848 pistol, som også ble benyttet av posten. På bildet er dene utstyrt med forsikte. Men pistolen kommer i to varianter - med og uten dette forsiktet og det finnes antagelig 4-6 ganger så mange med, som uten. Dette har gort at jeg har trukket den konklusjon at posten brukte dem med taske og derfor ikke ville risikere at den ble hengende etter forsiktet, så postens var uten (det finnes ingen litteratur jeg kjenner til om dette). Dersom det jeg skriver her er riktig, sp er det en av marinens pistoler som er avbildet.

Den mer sjeldne varianten som jeg tror tilhører posten nederst og marinens variant øverst.

Men det er veldig greit når det som står også er korrekt, men her har det nok gått litt fort i svingene i teksten hos kvf. 10 cm (100 mm) kaliber???? Sorte balger? Serienummer 1-152 etc. Det er riktig at det antagelig er produsert 152 av disse kombinasjonspistolene på, men jeg har nr 13 fra 1848 og nr 1 fra 1854 (se øverst på parerstangen/hanen):

Det er tydelig at nummereringen begynte på 1 hvert år og nummer 152 er dermed særdeles usannsynlig.

Det ble levert 10 i 1846

35 i 1847

54 i 1848

18 i 1849

24 i 1850

7 i 1852

2 i 1853

1 i 1854 - hvilket tilsammen skulle bli 151 stk. Gikk den siste til Marcus Thrane????

Lakelander var litt for rask for meg, men det han skriver er helt riktig. Men hvor er de laget etc?

Det finnes "bøtter og spann" av tilsvarende kreasjoner, her er to andre.

Men det er de to i starten på tråden jeg vil høre mest mulig om.

Disse er temmelig forskjellige fra det meste av pistoler. Er det noen av dere som vet hva disse er, hvor gamle de er, hva slags ammunisjon de skyter, hvor de ble laget og til hvem, etc.

Jeg, for min del, har hatt Jarmennene mine leeeenge, veldig lenge - det er jeg overbevist om. Jeg har derfor ikke engang sjekket opp når de ble produsert.

Det var særdeles godt tippet! Det eneste jeg kan henge meg litt opp i, er at de nok er noe eldre. Christian IV kjøpte dem inn i perioden 1589-1608 (det ble visst også kjøpt inn noen så sent som 1617) og de fleste ble kjøpt brukt. G-tessaken er fra ca år 1600, de andre er endel eldre - fra siste halvpart av 1500-tallet. De ble solgt til bøndene for selvkost på tidlig 1600-tall og det ble i alt tatt inn ca 8000, hvorav det er kjent ca 450.

Nordiska museet i Stockholm har den største og flotteste samlingen. De sendte oppkjøpere rundt på gårdene i Norge på 1800-tallet og kjøpte inn ca 140 stk. Sandvigskesamlinger på Lillehammer, Folkemuseet og Forsvarsmuseet og også tilsammen ca 100 tessaker.

Uansett - en imponerende innertier!

Det kom en pakke med et vakkert firkløver til meg i dag:

Noen av dere som vet hva dette er, omtrent hvor gamle de er og hva de ble brukt til?

En viktig, liten digresjon her. Våpen som ikke var registreringspliktige iht. den gamle våpenforskriften trenger ikke å registreres av eieren, selv om de er registreringspliktige etter den nye. Det er kun våpen av denne type som bytter eier etter at den nye forskriften trådde i kraft som må registrere.

Det er de rareste ting som kommer ramlende inn om dagen, i går formiddag kom dette (beklager rotet):

To Lundskarabiner M1865/69/77 "farm fresh" og i nesten god stand. Disse karabinene så en masse action og ble brukt og brukt og deretter brukt litt til. De fleste er dermed temmelig slitne. Den ene av disse har ikke engang sprekker i skjeftet bak låskassen, den andre bare litt sprekkdannelse. Med noen timer TLC kan disse faktisk bli veldig fine, ok - temmelig fine, da.

Noen som har noe gøy å bytte med?

Da er riktig modellbetegnelse omsider kunnet bli bestemt - det er en M1755/1841/51. Sideblikket til M1785 er veldig likt dette, men endel kraftigere. Begge disse to jegerriflevariantene er relativt sjeldne.

Kanskje Trond nå burde få laget en bok om våpen før 1860 etter hvert, helst også sivile helt fram til 1.VK. Han har jo materiale til dette og han vet vel mye om hva han mangler og hvor det eventuelt finnes.

Jeg kan hjelpe ham litt med patronene til nevnte våpen, særlig de sivile.

Jeg takker for tilliten, men det er nok vesentlig dyktigere og grundigere folk enn meg der ute, som også har erfaring med å skrive våpenbøker. Jeg håper derfor at de følger opp dette innspillet ditt. Jeg skal heller prøve å ta meg sammen og gjøre litt mer med nettsiden min over vinteren.

Hvis man leser innledningen i boka, vil man se at boka skal ha med alle våpen med metallpatroner (derfor er ingen kammerladere med) og vi har begrenset boka til maks kaliber .50 fordi dette er de tradisjonelle "soldatvåpnene". 20mm og oppover anses som tyngre skyts.

Ut fra dette burde jo ikke det 18 lødige Lunds-geværet ha blitt tatt med, det er vesentlig grovere enn cal .50. Eller er dette en sånn "ingen regel uten unntak" og derfor denne supersjeldne varianten til hæren i sted for de noe mindre sjeldne fra marinen?

Det er så avgjort mye bra, veldig bra her, men hadde det ikke vært bedre da å sette tittelen til noe i likhet av "Patronskytevåpen benyttet av Forsvaret i Norge"? Det virker som om inkonsekvensene florerer en smule - Alfabetisk sortering av pistoler etc. og historisk sortering av geværer etc. Kun opp til kaliber .50, dog med unntak for hærens 18 lødige Lund.

Dersom boken skal revideres i forbindelse med et nytt opplag, foreslår jeg at tittel sette til "Skytevåpen benyttet av det norske Forsvar etter 1842". Da vil igjen kammerladerinformasjon bli tilgjengelig, sogar med marinekammerladerne og marinepistolene. Dette er et område jeg tror virkelig savnes på litteratursiden i dag. Det eneste "uheldige" med dette årstallet er at Krigsskolegeværene og blir med, enda de egentlig tilhører en annen tid.

Jeg leser ordet "skytevåpen" som håndholdte våpen og ikke "små kanoner".

Noe jeg derimot reagerer på, er at det står skytevåpen fra 1859 og så er ikke 1860 4'' kammerladermodellene tatt med overhode. Det burde har stått "fra 1867". Jeg savner også marninens M1845, M1849 (ok, den er jo nesten lik) og M1852 i Landmarkutgave.

Det er en ny bok på markedet og den er bra, skikkelig bra, ut fra det jeg har sett så langt. Med Harald Sundes bok om kammerladerne (dessverre bare hærens), Haneviks bok "Norsk militærvåpen etter 1867" (frem tom. Kragen) og denne, er man sikret intelektuell kontinuitet fra 1842 frem til vår tid. Ved første gjennomgang ser det ut til at boken omtaler samtlige modeller brukt av det norske forsvar frem til dato. Det er en bøtte med bidragsytere, hvorav det riktignok er minst én jeg stiller meg noe usikker til den reelle graden av kompetansen hos. Men helhetsinntrykket er likevel glitrende!

Det jeg ikke likte: Våpnene er sortet alfabetisk innen kategori - jeg hadde foretrukket historisk. Det er tatt med endel uhyre sære spesialmodeller som neppe noen av oss noen gang kommer til å se og i hvert fall ikke kommer til å få registrert. Men boken gir et gjennomgående inntrykk av kompetanse og godt håndverk og det er ikke vanskelig for meg å utrope den til det beste av sitt slag. Sundes kammerladerbok, Haneviks "etter 1867" og denne er et must for interesserte i norske militærvåpen. Bare så det er sagt, den holder ikke helt Haneviks standard, men det er (nesten) greit.

Anbefales! Det kommer neppe noe bedre de neste 20-50 år! Løp og kjøp!

Det er en ny bok på markedet og den er bra, skikkelig bra, ut fra det jeg har sett så langt. Med Harald Sundes bok om kammerladerne (dessverre bare hærens), Haneviks bok "Norsk militærvåpen etter 1867" (frem tom. Kragen) og denne, er man sikret intelektuell kontinuitet fra 1842 frem til vår tid. Ved første gjennomgang ser det ut til at boken omtaler samtlige modeller brukt av det norske forsvar frem til dato. Det er en bøtte med bidragsytere, hvorav det riktignok er minst én jeg stiller meg noe usikker til den reelle graden av kompetansen hos. Men helhetsinntrykket er likevel glitrende!

Det jeg ikke likte: Våpnene er sortet alfabetisk innen kategori - jeg hadde foretrukket historisk. Det er tatt med endel uhyre sære spesialmodeller som neppe noen av oss noen gang kommer til å se og i hvert fall ikke kommer til å få registrert. Men boken gir et gjennomgående inntrykk av kompetanse og godt håndverk og det er ikke vanskelig for meg å utrope den til det beste av sitt slag. Sundes kammerladerbok, Haneviks "etter 1867" og denne er et must for interesserte i norske militærvåpen. Bare så det er sagt, den holder ikke helt Haneviks standard, men det er (nesten) greit.

Anbefales! Det kommer neppe noe bedre de neste 20-50 år! Løp og kjøp!

Jeg kom i skade for å skrive en feil nederst i tredje avsnitt i første innlegg - der står det at "norske den gangen bare var ca 160 cm høye". Dette stemmer for midten av 1700 tallet, men på tidlig 1600-tall var normalhøyden for norske menn bare ca 145-150 cm i følge professor Arne Emil Christiansen. En klingelengde på 101 cm må da har vært enda mer besværlig.

Den lange er temmelig sikkert produsert slik originalt, noe som egentlig er litt fascinerende. Jeg er helt enig i at dette minner om en litt lang rapirklinge, men den ligger nok nærmere 30-50 år før de første rapirene.

Ordet tessak er antagelig bare en forvanskning av det tyske ordet Düsagge. Det antas at disse sverdene ble produsert i daværende Bøhmen. Etter slaget på Kringen ble tessakene gjerne kalt Sinclairsabler på folkemunne, da man trodde at dette var våper erobret fra Skottene i 1612 - dette var skjedde særlig på 1800-tallet.

Det eneste som er skikkelig dumt med tessaker er at markedskreftene rår og de dermed er blitt skikkelig dyre med tiden. Originale tessaker begynner i dag på ca kr 35 000 og de litt sjeldne variantene i god stand koster fort det dobbelte eller mer. Kanskje ikke så rart, egentlig...

Christian IV kjøpte inn 8000 brukte tessaker i perioden 1589-1617 for videresalg til de norske bøndene. Dette var våpen som var gått av moten i mellom-Europa og kunne dermed kjøpes billig. I følge hans lov av 1604 pliktet bøndene å bevæpne seg og å vise at de hadde våpnene intakte på et årlig våpenting. Våpnene det stort sett dreiet seg om kunne være gevær, tessak, bondeøks eller pike (langt stang med spydblad). Mens de norske bøndene kunne bøtlegges for ikke ha våpen, forbød danskenes tilsvarende lov de danske bøndene å besitte våpen - med trussel om strenge straffer. Interessant, eller?.

Samlingen min begynner med tessaken, da dette er det eldste DkN-våpenet som er tatt inn av "øvrigheten" i betydelige antall for å utstyre en, riktignok, bondehær. Tessakene kommer i en rekke forskjellige varianter med forskjellige grep og klinger. Her er litt om de forskjellige hovedtypene: http://norskevaapen.no/?p=1776.

Så til det overskriften omtaler. Bildet viser to tessak vrak (de to korteste) og to tessaker. G-tessaken til høyre har en relativt vanlig tessak klingelengde på ca 75 cm. Tessaker kan ha klinger opp til ca 83 cm. Lengre enn det er ytterst uvanlig og klingelengder er ofte på snaue 70 cm. Tessak nr 2 fra venstre har en klingelengde på hele 101 cm, noe som må ha gjort den temmelig uhåndterlig i betraktning av at norske menn den gangen bare var ca 160 cm høye. Men gøy for oss samlere som får fatt på noe som ikke burde ha eksistert.

Så noen ord om de to tessak vrakene. Våpenpliktene for de norske bøndene ble opphevet på midten av 1700, etter hva jeg tror. Bonden kunne da gjøre hva han ville med disse våpnene og mange ble nok bygget om til ljåer, sigder o.l.. Men noen ble tydeligvis kortet ned og forenklet for fortsatt å bli brukt som våpen, som disse to. Jeg har fått dem fra privatsamlingen til antikvitetshandleren Bjørn Smith, som døde for noen år siden og de er faktisk veldig interessante.

Den til venstre har utvilsomt vært en A-tessak, hvor ribbene er skåret ut, grep og knapp byttet ut, parerstangen avkortet i begge ender og klingen nedkortet. Men det er gjort skikkelig og uten skarpe kanter annet enn eggen på klingen. Tombøylen og klingefangeren er beholdt. Et skikkelig nødvåpen for nærkamp!

Den til høyre har antagelig vært en g-tessak, maken til den ved siden av. Her er selve grepet byttet ut med et "nytt", den opprinnerig oppovervendte delen av parerstangen er byttet ut mot en som er festet til grepet for å gjøre dette mer robust og den nedovervendte er avkortet og rullet pent inn under parerplaten. Her er også klingen nedkortet og det ser for meg ut som om dette er gjort fra tangen og ikke fra spissen. Det slipehjulet må ha blitt flere cm mindre. Dette er også blitt et lett og farlig nødvåpen.

Dette er, etter all sannsynlighet, våpen som er blitt modifisert etter 1750 og før 1814. Det kan ha vært gjort i forbindelse med kapervirksomheten etter flåteranet i 1807. Til sjøs skulle våpen være korte. Men det kan også ha vært gjort for å sikre gårdens evne til beskyttelse (ikke helt logisk å forandre et fullgodt våpen slik). Det er uansett nedlagt et betydelig arbeide i å få dem små og lette. Jeg velger derfor å tro at begge disse har vært med på kapervirksomhet, men har selvfølgelig ingen muligheter til å dokumentere dette.

Det ble ialt importert ca 8000 tessaker. Nordiska Museet i Stockholm trålet Norge på 1800-tallet og kjøpte ca 140 av de beste. Men fortsatt finnes det vel 300 i behold her i Norge, de fleste på museer som Sandvigske samlinger, Folkemuseet, Forsvarsmuseet m.m.fl. Og det er bra at såvidt mye fra denne delen av vår kulturarv igjen - drøye 5 % av noe som har tilhørt tildels fattige, norske bønder over en periode på mer enn 400 år. Jeg vet ikke om noe annet fra den tiden som det fortsatt er like mye igjen i behold av.

L. Eriksen var en av de litt mer kjente Kristiania-børsemakerne fra midten av 1800-tallet. Sideblikkene hans hadde ofte form av en fugl, noen ganger litt forenklet, og han benyttet mye flammebjerk i skjeftene. Det meste jeg har sett av produksjonen hans har vært relativt tradisjonelle rifler (som jeg antar din har vært).

Jeg har vært så heldig å få fatt på noe av det særeste jeg tror han har laget - et hyperspesialisert krypskytter gevær, som jeg dessverre mangler bakkolben til.

Det spesielle med denne er bl.a. at pipen er en gammel kassepipe fra sent 1600- eller tidlig 1700-tall. Denne er skåret over, gjenget opp og kan skrus tilbake og låses med en "skyver" som låser den i riktig vinkel hvor riflingen stemmer 100 % når den låses på plass med skyveren. Man sitter dermed med en perkusjonspistol eller en perkusjonsrifle (om de sammenmonteres og jeg får laget en bakkolbe) og ingen del er mer enn ca 40-45 cm lange. Genialt!

Bakkolben glir inn i en temmelig dyp kon nederst på pistolskjeftet og låses antagelig med en haspelignende greie til ringen under pistolkolben. Provinniensen på denne krypskytterriflen er fullstendig udokumentarbar, men det påstås at den ble laget for en kar som bodde i Lommedalen i perioden 1845-1850 for krypskytterjakt i Vestmarka. Ta dette med en stor klype av ett eller annet. Eieren skulle visstnok ha hatt tre "lommer" i foret på frakken/jakken til å gjemme delene i og klarte å demontere den på bare et par titalls sekunder. Igjen klypen med...

Det hadde utvilsomt hjulpet med et bilde. Gå inn på photobucket.com, lag en konto der og legg så inn bildene. Det er temmelig selvinstruerende derfra. For øvrig M1774 har rund pipe hele veien.

Såvidt jeg har funnet ut, ble Bentley & Playfair Ltd etablert i år 1845 av Thomas Bentley og Charles Playfair med adresse 56 Summer Lane, Birmingham. De utvidet virksomheten i 1860 og flyttet da til 315/66 Summer Lane. På ett eller annet tidspunkt tok de opp nok en partner (antagelig i år 1900) og byttet da navn til Hollis, Bentley & Playfair Ltd. Virksomheten ble avviklet i 12.4.2002, men jeg er usikker på når driften ble avsluttet. Adressen ved avvikling var HOLLIS, BENTLEY & PLAYFAIR LTD., Toweridge Farm House, Toweridge Lane, West Wycombe, High Wycombe HP14 3AT. Den siste ansatte i selskapet var antagelig "Lisa Marie Butler is the Company Secretary of Hollis Bentley & Playfair Limited. Given that none of her companies are active, she is most likely retired.".

Børsene de produserte har jeg derimot ikke klart å finne frem til noe særlig relevant informasjon om. Kanskje du skulle prøve å finne frem til Fr. Butler og spørre henne?

Dette er nok uansett ikke noe våpen å skyte med, dette er an altfor ukurrant ammunisjen og jeg ser ikke helt for meg at folk sitter hjemme og lader opp 17,5 mm/16,7 mm rimfire patroner. Velg deg heller en av hærens kammerladere med åpent kammerstykke. Billigere og enklere.

Om den er skikkelig fin - ja.

Nummerlik bajonett øker, etter min mening, verdien med ca kr 3000 under forutsetning av at begge deler er i samlerkvalitet. Dersom ikke kvaliteten er god nok - minimalt utover verdien på bajonetten - ca kr 1000,- (men igjen avhengig av stand). Send meg litt bedre bilder på trondwi@online.no og jeg kan gi deg et mer presist svar.