Raudnakke

"klø meg i hodet"...

Så da må du necke ned en hylse med .228 hals?

Joda Apelars....

Hvis du finleser beskrivelsen min , vil du se fremgangsmåten. Når hylsa kjøres opp i kalibreringsdien går ekspanderknappen uhindret ned i hylsekroppen. Halsen presses til en noe mindre diameter når hylsa forsvinner helt inn i dien. Når hylsa så trekkes ut av dien trekkes ekspanderknappen ut gjennom den underkalibrete hylsehalsen og gir denne sin innvendige diameter. Siden jeg har byttet ut denne knappen med en mindre en vil halsen nå passe til .224 prosjektiler

5.6x52R = .22Savage High Power.

Norma leverer to typer ammo: http://www.norma.cc/sortimentjakt.asp?Kaliber=4&Lang=1&Kalibernamn=5,6x52R

Ladeboken er fint å ha

-og begge med .228 kuler

Joda , har Ladeboken+ ymse annen ladelitteratur, Quickload, kronograf, mikrometer og noen tiår med ladeerfaring bak meg.....

Da er ammoprosjektet i gang og kan følges her : viewtopic.php?f=58&t=11602&p=118662#p118662

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg de siste to ukene drevet med et

lite "makeover-prosjekt" på en eldre Tikka M-07 Kombi. Dette prosjektet kan

du følge i denne tråden:

viewtopic.php?f=38&t=11275

Da denne kom med et noe uvanlig riflekaliber, ble dette også et eget

prosjekt.

Rifleløpet var i utgangspunktet kamret i .222Rem. Før børsa kom til meg var

imidlertid kammeret brotsjet om med en 5,6x52R brotsj. Nå er jeg av den

oppfatningen at en kombi skal ha kragepatron, så i utgangspunktet burde dette

være en klar forbedring....

Ser vi litt nøyere på dette oppdager vi dog at der .222Rem operer med .224" i

kulediameter så opererer 5,6x52R med .228"....

Vi har derfor en villkatt her. En periode med Googling og forespørsler på

diverse utenlandske forum om noen hadde gått denne løypa før meg var

resultatløs....

Det jeg imidlertid ble gjort oppmerksom på var at det en gang

i tiden eksisterte en fabrikkpatron fra Winchester som var svært lik denne katta.

Denne het .219 Zipper, var basert på den samme basishylsa og brukte .224 som

kulediameter. Den er imidletid 2 mm. kortere og har litt forskellig vinkel på

hylsebrystet. Patronen ble lansert på tredvetallet og forsvant igjen på

sekstitallet. Da denne ble kamret i bøylerifler var trykkstandarden satt til

2850 Bar der 5,6x52R opererer med 3300 Bar.

En annen sammenlignbar patron er 5,6x50R Magnum. Denne bruker også .224" og

har et tilsvarende hylsevolum som "min" patron og .219 Zipper.

Hadde "Piirka" blitt brotsjet om til dette kaliberet, hadde denne prosessen

blitt langt enklere....

Så langt om bakgrunnen. Nå er det på tide å oppsummere litt og se på fordeler

og ulemper. Man skal jo være positiv, så vi starter med fordelene:

- Kragepatron

- Større utvalg i kuler i .224 enn i .228

- Gode hylser tilgjengelig fra Norma, RWS osv.

- Bruker L.R. tennhetter som de større riflekalibrene.

Ulempene finnes jo de også:

- Fabrikkammo er ikke tilgjengelig

- Ladedata finnes ikke

- Diesett er ikke hyllevare

Nå er det på tide å overkomme ulempene og vi starter med diesettet. Man kan

selvsagt bestille et customsett, men jeg har en ide om at dette kan løses

langt enklere.

RCBS leverer et diesett i .22 Savage Hi Power. Dette er faktisk den originale

betegnelsen på 5,6x52R. I tillegg leverer de også løse

Expander/utstøterenheter i .224 og jeg kjøpte likegodt en slik enhet og

byttet dem rundt.

En rask test i ladepressa bekreftet at dette fungerte greit og kula fikk et

godt hold i hylsehalsen. Humøret sank imidlertid flere hakk da Piirka nektet

å kamre den helpressede Normahylsa. Jeg hadde noen få S&B-hylser liggende,

helpresset en av dem og vips; Den kamret...

Jeg sammenlignet derfor engangskutte upressa hylser fra de to produsentene og

oppdaget at på Normahylsene var brystet hele 2 mm. lengre fremme. En kjapp

kikk på C.I.P.-Spesifikasjonen viste at S&B hylsa var riktig. Det kammeret

som de Normahylsene var skutt i må ha vært sinnsykt langt og romt. Dien

klarte selv ikke med full kontakt med hylseholderen å presse Normahylsene

slik at de kamret.....

På dette bildet har jeg tusjet brystet på de to hylsene. Bildet er dårlig

,men det går an å se differansen:

Ved nærmere inspeksjon fant jeg med søkerblader ut at det var et spill på

0,25 mm. mellom hylsebunnen og bunnen av hylseholderen. Da jeg presset en

hylse med søkebladet som shims, kamret hylsa perfekt...

Som en konsekvens av dette slipte jeg derfor 0,35 mm. av bunnen på dien og nå

fungerte alt perfekt.

Siden hylsebrystet var blitt blåst såpass langt fremover var jeg en smule

bekymret for godstykkelsen ved trykkringen. Jeg tok derfor Dremelen og delte

en kalibrert hylse på langs. Jeg kunne ikke finne noen tegn på farlig tynnere

gods noe sted. Norma er og blir kvalitet...

Fortsettelse følger

Slikt likar me! Har du tenkt på optikk og montasje? Er det noko særleg ferdigsnikra å velja mellom? Har tenkt nokre gonger på ein slik hane-Tikka sjølv.

Vel, montasjer er ganske greit til denne siden den har 11mm spor. Finnes en del skinnemontasjer der Tikka's egen hurtigmontasje er den grommeste...

Har en montasje på vei i posten, men vet ikke ennå hva det er(fulgte med på handelen)

Har liggende ymse kikkerter i en skuff, og setter vel på en av dem til presisjonstestingen. Har i grunnen ikke fintenkt så mye på optikken, men i og med at denne primært skal brukes til fugl har jeg en ide om noe med litt forstørrelse. Dette krever dog en løsning som gjør det kjapt å ta den av og på Børsa har gode jernsikter med justeringsmuligheter på både skur og korn....

Da dumpet sannelig Die-settet ned i postkassa også i dag. Tror det kan bli en artig kveld ved ladebenken.......

Utviklingen av ladninger til denne vil jeg imidlertid beskrive i en egen tråd under ladekammeret.

Skal oppdatere denne posten med link så snart den tråden er opprettet.

Lørdag kom det en konvolutt i posten. Inni den fant jeg 100 engangsskutte Normahylser (pluss noen få "Selleri&Gulrot) så dermed skulle den biten være i orden. Helgen har stort sett gått med til hylserensing og litt mer olje på stokken. Fikk også polert opp utdrageren.

Håper nå på at diesettet ankommer denne uka, siden fruen og børnene skal til Oslo til helgen

I mellomtiden får jeg jobbe litt videre med ladedata.

Her et par bilder:

Og ser vi på dette nærmer vi oss topic igjen... :

De (i mine øyne) 4 store på optikk Kahles skulle vært nevnt i mellomklassen (egentlig litt flaut å glemme dem, for jeg har en Kahles sjøl )

Min subjektive mening er at du nedklassifiserer Kahles en smule her......

Hvordan fjerner du lakken på nettskjæringa? Er det ikke klin umulig å sikle av lakken der, uten å skade treverket? Har ei Beretta A390 som skulle fått lakken bort til fordel for olje...

Der har du to muligheter:

Enten kjemisk lakkfjerning med malingsfjerner og børste

Eller som jeg pleier å gjøre: Skjære opp nettskjæringen igjen....

Det har nå gått 8 dager siden jeg påbegynte dette prosjektet og det er på tide med en liten oppdatering.

Under prosjektets gang har desverre mitt trofaste gamle Powershotkamera valgt å kollapse slik at alle bildene jeg tok under reparasjon av sprekker o.l. muligens er gått tapt. Minnekortet er overlatt en venn av meg som har lovet å gjøre sitt beste for å berge det som berges kan. Skulle noen av bildene bli berget, skal jeg oppdatere denne postingen

Etter lakkfjerning og pussing fant jeg totalt 9 sprekker i treverket. 7 av disse var på sett og vis tidligere reparert. Det gjensto derfor bare to halvkompliserte sprekker som etter alle kunstens regler ble avfettet med Metyletylketon (MEK) og deretter presslimt med lamineringsepoxy. Sprekker er ofte vanskeligere å reparere enn rene brudd, da det blir vanskeligere å avfette og få limet på riktig plass. Jeg får derfor tåle litt skjeve blikk fra dama på apoteket når jeg handler engangssprøyter i forsjellige kalibre

Etter at reparasjonen var ferdig utherdet og fugene jevnet med overflaten, var det tid for oljebehandling.

Jeg gjør vanligvis bare tradisjonelle "Best Gun Old English" finisher, men siden dette skjeftet kun skal tjenestegjøre som venteskjefte valgte jeg å gjøre en Express-finish.

Stokken ble først sauset vått-i-vått med RR-13 (Raudnakkes Remedier no.13) som er en blanding av 2 deler bleket kokt linolje, 1 del vegetabilsk terpentin og 2 dråper alkannarotekstrakt for fargens skyld. I løpet av 12 timer klarte Piirka å sluke nesten en desiliter av brygget "Perrkele, vad den kan suupa..."

Etter et døgns tid ble stokken tørket ren, og deretter innsatt med et tørkemiddel eller herder om du vil. Dette kalles på fagspråket et Sikativ. Den herderen som du finner i settene fra CCL er et slikt koboltbasert sikativ. Den fikk deretter tørke nok et døgn.

Nå fulgte en lett pussing med 600-korning og inngnidning med kokt linolje tilsatt 1-2% sikativ. Denne blandingen tørker på 12-16 timer, så du bør absolutt ikke sause på for mye av gangen her.

4-5 behandlinger senere med 12 timer i mellom er resultatet blitt slik:

Bildene er tatt med ungenes billigkamera. Fargen er mye mørkere i virkeligheten.....

Børsa er nå klar til testing, men siden die-settet er litt forsinket kan det ta litt tid før jeg har nye oppdateringer å komme med.

Stay tuned

Da jeg kjoepte d samme ladesettet fikk jeg med hylseholdere til de fleste kaliber. Betalte vel d samme ogsa, 1100.

Du forveksler ikke dette med det settet som tihører den håndholdte hetteisetteren da?

-og skulle du trenge hjelp til innleggingen i stokken kan du sikkert sende meg en PM når den tid kommer.....

Er sørlending sjøl....

Du kan jo ta en titt på trykknormene fra SAAMI(us) og C.I.P.(Eur) her :

http://kwk.us/pressures.html

Hvorfor ikke kalle kaliberet for 5.56x52R? .224"-piper har jo 5.56mm boringsdiameter, og .223Rem heter 5.56x45 på metrisk

Absolutt verdt å tenke over. Avgjørelsen trengs ikke å tas før stålet skal få sin makeover på vårparten. Først da skal nye kaliberbetegnelser graveres inn i låskasse og pipe.....

Winchester hadde forøvrig en fabrikkpatron på -30 tallet som var svært lik; .219 Zipper. Denne har 50 mm hylselengde og har litt forskjellig brystvinkel. Hylsevolumet er dog ganske likt og jeg har litt ladedata for denne til referansebruk.

Ser ut som om XXL har oppdaget dette:

"Fant ikke produktet

Produktet ser etter finnes ikke lenger i vårt sortiment

Vi beklager ulempen dette medfører, og ønsker deg velkommen tilbake. "

er det jeg fikk når jeg prøvde

Nå kommer vinteren og jeg er av helsemessige grunner nødt til å tilbringe en del tid innendørs. Kanskje jeg skulle sette i gang med et nytt prosjekt.....

Vel, tanke ble handling og ei hagle som ikke ble mye brukt ble annonsert som bytteobjekt her på forumet. Det kom faktisk en del respons, og etter litt tenkning og prat falt valget på en gammel Tikka M07 Kombi. Jeg har fra før null erfaring med kombier, så dette blir også en måte å lære meg litt om optimale stokkmål på kombinerte våpen.

Etter en snartur ned til "Tante Blå" som samme dag utstyrte meg med en innvilget ervervtillatelse, ble hagle og papirmølle skipet avgårde og ventetiden begynte.

Etter en ukes tid dumpet det ned en avlang pakke og ut kom dette:

En sliten Finsk konstruksjon fra slutten av -60/begynnelsen av -70 tallet.....

Medtatt men med stoltheten i behold... Just som....PIIRKA

Stokken var både sprukket flere steder og sliten, men mekanismen var tight og fin og løpene var fine innvendig. Bortsett fra at blåneringen var slitt var stålet i førsteklasses stand.

Børsa var opprinnelig i kalibrene 12/.222 men riflekammeret var blitt rensket opp med en 5,6x52R-brotsj.

Nå har jo dette kaliberet en riflingsdiameter på .228, så vi har med andre ord en vilkatt her. Jeg velger derfor å kalle dette kaliberet for .224x52R. Egnet die-sett fulgte med på handelen, men ingen ladedata så dette blir også et paralellt prosjekt utover vinteren.

Planen er å lage ny stokk til børsa, men for å ha noe å teste ladninger med samt å jakte litt etter vinterrypa valgte jeg å lappe sammen originalstokken og når jeg først skulle gjøre det tenkte jeg at jeg likegodt kunne vise hvordan jeg pleier å gå frem når jeg overhaler stokker.

Stokken er originalt lakkert, og første post er å få fjernet denne lakken. Jeg er ikke særlig glad i kjemisk lakkfjerning og pussing blir ofte veldig ujevnt, så jeg pleier å bruke den gamle teknikken med å fjerne lakken ved sikling.

Sikling er ganske enkelt å skrape lakken av med en skarp egg som holdes 90 grader eller mindre på arbeidsstykket.

Fordelen er at du har en veldig god kontroll, kan bevare konturer skarpe og det går faktisk ganske fort.

En annen fordel er at det er lettere å holde overflaten plan der vi har forskjellige materialer:

På pistolgrepsavslutningen har Tikka laget en morsom geometri som de så har pakket inn i en tykk svart lakk. Her kommer siklingen virkelig til sin rett når denne skal tas vare på:

Nå er det på tide å pusse litt. 240 er en grei startkorning, men husk å bruke pussekloss. Jeg bruker alt mulig; tre, gummi, til og med store viskelær fordi de kan formes til konturene jeg skal pusse. Pusseklossen på bildet nedenfor er et dørhengsel som i tillegg til riktig radius også har håndtak....

Her er hele greia ferdig nedpusset, vannbeiset for å reise busta og pusset lett over igjen :

Du ser kanskje hva jeg mener med å ta vare på konturene i stokken?

Treverket hadde en meget lys farge; faktisk like lys som bjørka som pistolgrepsavslutningen var laget av. Mange liker fargen mørkere, og siden stokken også hadde sprekker som må repareres velger jeg å beise den på dette stadiet. Reparasjonene vil da bli mindre synlige.

Det er mange år siden jeg kokte min siste pose Herdins.... Jeg foretrekker i stedet en spritbasert beis, og bruker Narvsverte.

Denne trekker lengre inn, er lysekte og fås i en del egnede farger som også kan blandes. Her har jeg brukt "Rødbrun".

Nettskjæringen har jeg ikke tenkt å gjøre noe med på denne stokken, men jeg har skåret opp enkelte linjer for at beisen skal trekke inn i treverket :

og her er treverket ferdig beiset:

Stokken skal nå få tørke før reparasjonen av sprekkene.

forsettelse følger.

Quicktarget er yttreballistikkdelen til Quickload...

Å lime sammen en knekt stokk trenger nødvendigvis ikke bli " so som so"......

Det hele er avhengig av en del faktorer, samt en smule kunnskap og erfaring. For å illustrere dette en smule legger jeg ved noen bilder. Denne Winchesterstokken kom i to deler. Bruddet er i magasinområdet mellom rekylboltene. Prøv å finne bruddet....

Du vil ikke ha den reparert da?

Får vel hyle litt med i koret:

1: Retttrekkerrifler(for mye leamikk)

2: Pumpe og halvautomathagler(for mye leamikk)

3: Halvautomatiske rifler(for mye leamikk)

Men så er jeg vel også kjent som en halvgretten halvgammel gubbe med en velutviklet sans for klassiske og velutprøvde løsninger og da.....

Så vidt jeg husker begynte Baikal ganske tidlig med hardforkromming inni pipene, så sånn sett skulle det vel være et egnet sjøvåpen....

Fjern den....

Du kan jo starte med å kjøpe denne : http://www.finn.no/finn/bap/object?finn ... T.svl=Link

-og en kanne kokt linolje samt et par liter terpentin. Da skulle du være 15-1600,- fattigere og kan legge alt treverket i "marinade" mens du grubler videre på prosjektet

Får man noe sånt til en 700 kasse?

http://www.magnumhansen.com/M70%20sikringer.htm